Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til Dokument 8:65 S (2013–2014), fremsatt
av representantene Terje Breivik, Pål Farstad og Iselin Nybø om
å innføre skjønn ved håndheving av regelbrudd ved skjemautfylling
hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.
Komiteen vil bemerke at næringsdrivende
og privatpersoner hvert år fyller ut et betydelig antall skjemaer.
Feil begått ved slikt administrativt arbeid kan potensielt sett
føre til store økonomiske sanksjoner, også i tilfeller der det fremstår
som åpenbart at feilen ikke har vært tilsiktet eller for øvrig er
unnskyldelig. Dette skyldes ofte at den private part holdes objektivt
ansvarlig for slike feil.
Komiteen viser til at det er
et hevdvunnent prinsipp at man ikke kan straffes uten å ha utvist skyld
i form av uaktsomhet eller forsett. Mange av de samme hensynene
gjør seg gjeldende i tilfeller for administrativt ilagte sanksjoner.
Objektivt ansvar for feil bør bare forekomme unntaksvis, og da i
tilfeller hvor det er uforholdsmessig tyngende å fastslå hvorvidt
det foreligger uaktsomhet eller forsett. Det vises til NOU: 2003
15 «Fra bot til bedring», hvor dette anbefales som en hovedregel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Dokument 8:70 S (2011–2012), hvor et likelydende forslag
ble fremsatt av representantene Arve Kambe, Eli Skogland, Svein
Flåtten og Lars Myraune. Under behandlingen av dette forslaget var
det klart at det var bred enighet på Stortinget om nødvendigheten
for å åpne for skjønnsutøvelse ved sanksjoner mot feil begått ved
innrapportering og skjemautfylling.
Komiteen viser til brev fra statsråd
Anundsen til Stortingets justiskomité datert 20. oktober 2014 (vedlagt),
hvor det varsles at det i løpet av 2015 vil fremmes en proposisjon
som tar opp i seg forslag 1 og 3 fremsatt i Dokument 8:65 S (2013–2014). Komiteen imøteser
denne med interesse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til regjeringens uttalte mål om færre og enklere
skjemaer. Dette vil redusere risikoen for feilutfylling, og forhåpentligvis
redusere omfanget av administrativt ilagte sanksjoner.
Komiteen mener det er viktig
at den varslede proposisjonen i brev fra statsråd Anundsen til Stortingets
justiskomité datert 20. oktober 2014 (vedlagt), følger opp NOU 2003:15
om hvordan forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn slik at sanksjonene
står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet og forslag
til hvorledes lovbestemmelser med hjemmel for administrative sanksjoner
bør utformes.
Komiteen er også opptatt av å
gjøre noe med regelverket slik at næringsdrivende som har gjort
feil ved skjemautfylling som ikke medfører personlig vinning, unngår
urimelig straff. Det har vært flere eksempler på at man har fått
krav mot seg i millionklassen på grunn av feil som det er rimelig
åpenbart at er uten personlig vinning. Derfor mener komiteen at man
også må gå gjennom bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge
av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig
vinning.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest og senest innen
utgangen av 2015 fremme forslag om oppfølging av NOU 2003:15 om
hvordan lovbestemmelser med hjemmel administrative sanksjoner bør
utformes.»
«Stortinget ber regjeringen gå gjennom bruken av
sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved utfylling av skjema,
hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.»
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015
fremme forslag som innebærer at forvaltningen kan utøve et rimelig
skjønn slik at sanksjonene står i et rimelig forhold til alvoret
i regelbruddet.»