4. Skatter på formue og inntekt (kap. 5501), skatt og avgift på utvinning av petroleum (kap. 5507) og folketrygdens inntekter (kap. 5700)
- 4.1 Formuesskatt
- 4.2 Minstefradrag
- 4.3 Toppskatt
- 4.4 Personfradrag
- 4.5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
- 4.6 Skatteklasse 2 for ektepar
- 4.7 Rimelige lån i arbeidsforhold (normrenten)
- 4.8 Skattefri kilometergodtgjørelse
- 4.9 Skattører og fellesskatt
- 4.10 Andre satser, grenser og fradrag
- 4.11 Enøk-støtte for private husholdninger
- 4.12 Arbeidsgiveravgift
- 4.13 Trygdeavgift
- 4.14 Produktavgift
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar), jf. proposisjonens punkt 3.1 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 kapittel 2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å redusere den statlige satsen i formuesskatten med 0,25 prosentenheter slik at samlet formuesskattesats (inkludert den kommunale satsen) blir 0,75 pst., jf. proposisjonens punkt 3.1 og forslag til skattevedtak kapittel 2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke den statlige satsen med 0,1 prosentenhet sammenlignet med regjeringens forslag, til 0,85 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2015 med følgende endringer:
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 200 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 400 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å reversere den foreslåtte reduksjonen i satsen for formuesskatt, men i stedet øke innslagspunktet fra regjeringens forslag på 1,2 mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Dette ville ha medført at om lag 270 000 færre ville ha betalt formuesskatt i 2015, deriblant et betydelig antall selvstendig næringsdrivende og eiere av mindre bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder formuesskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om redusert formuesskatt, og den massive kritikken forslaget har fått i offentligheten. Formuesskatten er en viktig del av skattesystemets omfordelende egenskaper. En svekkelse av denne vil medføre at noen av de rikeste menneskene i landet får svært store skattelettelser, noe som vil føre til ytterligere økte økonomiske forskjeller mellom folk. Selv etter mange forsøk har regjeringen ikke klart å rettferdiggjøre lettelser i formuesskatten, verken med eksempler eller med forskning. Dette medlem viser i denne sammenheng til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 12 om statsbudsjettet fra Sosialistisk Venstreparti, hvor Finansdepartementet svarer at:
«[…]formuesskatten i første rekke vil påvirke sparingen. Det antas følgelig at eventuelle virkninger på sysselsettingen vil være relativt beskjedne.»
Dette medlem peker på at for mange utgjør formuesskatten mesteparten av det de betaler i skatt. En fjerning av formuesskatten vil dermed medføre at flere personer blir nullskattytere, eller tilnærmet nullskattytere. Dette medlem viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti. Der spørres det om hvor mange flere som vil bli nullskattytere, her definert som personer som betaler mindre enn 5 pst. av inntekten i skatt, om formuesskatten hadde blitt fjernet helt. Et slikt grep ville, sammenlignet med reglene for 2014, ført til at om lag 60 000 flere personer ville blitt nullskattytere eller tilnærmet nullskattytere. Endringen regjeringen foreslår for 2015 vil alene føre til at 44 000 nye personer blir nullskattytere eller tilnærmet nullskattytere. Dette medlem peker på at skattesystemets legitimitet er avhengig av at alle betaler inn til fellesskapet. Denne legitimiteten blir nå utfordret av regjeringen.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Der foreslås det at formuesskatten økes tilbake til nivået i 2013 med en samlet sats på 1,1 pst. og bunnfradrag på 1 mill. kroner. I tillegg foreslås det at verdsettingsrabattene for sekundærbolig og næringseiendom reduseres til 10 pst. Det foreslås også at formuesskatten i større grad skal bli progressiv, ved at det innføres en ny sats på formue over 20 mill. kroner med en tilleggssats på 0,2 pst.
Formuesverdsetting behandles i Innst. 4 L (2014–2015).
Nedre grense i minstefradragene foreslås holdt nominelt uendret, jf. punkt 3.8 i proposisjonen og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt i takt med veksten i pensjonsinntekt til 72 200 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke det maksimale nivået i minstefradraget for lønn og trygd med om lag 1 000 kroner utover lønnsjustering til 87 950 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.1 og forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke den øvre grensen i minstefradraget fra regjeringens forslag på 87 950 kroner til 89 050 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2015 med følgende endringer:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 89 050 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 200 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å øke minstefradraget i lønnsinntekten til 94 000 kroner og øke prosentsatsen til 47 pst. Dette må sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen der både personfradrag og innslagspunkt for toppskatt også ble økt, mot en økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg, mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse. Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til at Venstre også foreslo å heve minstefradraget i pensjonsinntekt til 74 000 kroner og øke prosentsatsen til 30 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Der foreslås det å øke satsen i minstefradraget til 48 pst., øke øvre grense i sjømannsfradraget til 82 640 kroner, øke sats i fiskerfradraget til 35 pst. og øke øvre grense i fiskerfradraget til 154 950 kroner. I særskilt fradrag for næringsinntekt i jordbruk mv. foreslås det å øke inntektsuavhengig fradrag til 65 596 kroner, øke sats utover inntektsuavhengig fradrag til 42 pst. og øke maksimalt samlet fradrag til 171 891 kroner. Dette har gunstige fordelingsvirkninger og vil gi rom for den grønne skattevekslingen i vårt alternative statsbudsjett. Minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt til 34 pst.
Minstefradragssats pensjon behandles i Innst. 4 L (2014–2015).
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten med 7 500 kroner utover lønnsjustering til 552 300 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.2 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å justere ned regjeringens forslag til økning av innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten fra 552 300 kroner til 550 550 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2015 med følgende endringer:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å heve innslagspunktet i toppskatten til 560 000 kroner. Dette må sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen der både personfradrag og minstefradrag også ble økt, mot en økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg, mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse. Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling vedrørende detaljer knyttet til dette.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder toppskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Der foreslås det å beholde innslagspunktene i toppskatten nominelt uendret, øke satsen i trinn 1 til 12 pst. og øke satsen i trinn 2 til 15 pst. I tillegg foreslås det å innføre et nytt trinn 3 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på 25 pst.
Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten foreslås justert med anslått lønnsvekst til 885 600 kroner, se proposisjonens punkt 3.2.2 og 3.2.4. jf. forslag skattevedtak § 3-1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å justere personfradraget i klasse 1 med anslått lønnsvekst i 2015 på 3,3 pst. til 50 400 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å heve personfradrag i skatteklasse 1 til 52 000 kroner. Dette må sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen der både minstefradrag og innslagspunkt for toppskatt også ble økt, mot en økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg, mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse. Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til at Venstre også foreslo å øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder personfradrag eller fradrag for enslige forsørgere i denne innstilling.
Regjeringen foreslår å øke det særskilte skattefradraget for pensjonister i takt med veksten i minste pensjonsnivå, jf. § 6-5 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015, jf. proposisjonens punkt 3.4. Dette behandles i Innst. 4 L (2014–2015) punkt 3.5.
Forslaget forutsetter også tilpasninger i Stortingets skattevedtak § 3-1 om toppskatt og § 6-3 om personfradrag som behandles i denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, som innebærer at skatteklasse 2 for ektepar ikke oppheves.
Flertallet viser til at nødvendige endringer i skattevedtaket § 3-1 om toppskatt er foreslått under punkt 4.3 i denne innstillingen.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2015 med følgende endringer:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 400 kroner i klasse 1 og 74 250 kroner i klasse 2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i utgangspunktet støtter regjeringens forslag om å avvikle skatteklasse 2, men at dette som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre videreføres.
Dette medlem fremmer således ikke alternative forslag når det gjelder skatteklasse 2 i denne innstilling.
Regjeringen vil øke påslaget i normrenten med 0,25 prosentenheter til 1,5 prosentenheter, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.
Økningen av påslaget gjennomføres ved endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven med virkning fra 1. mars 2015.
Se proposisjonens punkt 3.7.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der påslaget i normrenten foreslås økt med 0,15 prosentenheter ut over regjeringens forslag. Økningen av påslaget i normrenten gjennomføres ved endring av Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-12 A Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil økes til 4,10 kroner per km for reiser inntil 10 000 km, og at satsen for reiser utover 10 000 km holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km.
Se proposisjonens punkt 3.8.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å senke den skattefrie kilometergodtgjørelsen til 2012-nivå. Dette må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder skattefri kilometergodtgjørelse i denne innstilling.
De kommunale skattørene foreslås redusert med 0,15 prosentenheter fra 2014 til 2015, mens de fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere foreslås redusert med 0,05 prosentenheter. Skatteinntektene anslås da å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2015.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 12,95 pst. i 2014 til 13,15 pst. i 2015, dvs. en økning med 0,2 prosentenheter. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 27 pst.
Se proposisjonens punkt 3.9 og forslag til § 3-2 og § 3-8 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.
Flertallet viser til at budsjettavtalen bidrar til å øke overføringene til kommuneforvaltningen med drøyt 1 1/2 mrd. kroner. Skatteandelen til kommunesektoren bringes dermed isolert sett noe under 40 pst. av sektorens samlede inntekter. Skattørene for kommunene foreslås økt med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget i Prop. 1 LS (2014–2015) slik at skatteandelen fortsatt blir 40 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2015 med følgende endringer:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,60 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,35 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens varslede omlegging av kommunenes inntektssystem hvor det hevdes at målet er at «kommunene skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter». Disse medlemmer peker på at dette er en opplegg som vil svekke omfordelingen mellom kommunene, og føre til at distriktskommuner, med unntak av enkelte kommuner med vannkraftverk, vil tape store beløp. Dette vil svekke velferden og lokaldemokratiet i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at regjeringen så langt har satt disse endringene på vent.
Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å senke skatt på alminnelig inntekt for personer og bedrifter til 26 pst. Det forutsettes at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2015.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige og gifte under skattebegrensningsregelen foreslås lønnsjustert, jf. § 6-4 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 foreslås uendret for skatt til staten i §§ 3-3 – 3-6, skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo i § 3-7, skatt etter petroleumsskatteloven i kapittel 4, tonnasjeskatt i § 5-1, grensene i foreldrefradraget i § 6-2 og særfradrag for enslige forsørgere i § 6-6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å endre en rekke satser, grenser og fradrag. Dette gjelder bl.a. følgende:
Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 16 800 til 25 000 kroner.
Samlet sparebeløp i BSU-ordningen økes fra 200 000 til 300 000 kroner.
Det skattefrie beløpet knyttet til kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 500 til 5 000 kroner.
Det innføres et eget skattefradrag på 6 000 kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som kun mottar lønnsinntekt.
Beløpsgrensen for skattefri inntekt (oppgavepliktig) økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.
Det innføres et skattefradrag på inntil 50 000 kroner / 27 pst. for energieffektiviseringstiltak i egen bolig
Det innføres skattefritak for arbeidsgiverfinansiert måneds-/årskort på kollektivtransport til og fra arbeidsplass.
Fradrag for fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå, tilsvarende 1 800 kroner.
Foreldrefradraget endres slik at det blir 20 000 per barn.
Firmabilbeskatningen for plug-in hybridbiler gjøres lik som for elbiler (halv skatt)
Avskrivningssatsene i saldogruppe c og d økes med 5 pst., og ytterligere 5 pst. i gruppe d ved påvist miljø- og/eller energiøkonomiseringseffekt.
Det innføres rett til minstefradrag på 75 000 kroner som erstatning for fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende.
Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner til 175 000 kroner.
Det innføres et ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for økologisk produksjon.
Det innføres en Kapitalfunn-ordning som innebærer 20 pst. skattefradrag for investeringer i mindre selskaper gitt at investeringen blir i selskapet i minimum 3 år.
Fjerne ordningen med maksimal timesats og begrensningene på antall timer egne ansatte kan godskrive Skattefunn-ordningen og innføre et ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for egenutført FoU og 4 mill. kroner for ekstern FoU.
Heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende ordninger for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder disse endringene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Her foreslås det å øke fagforeningsfradraget til 4 000 kroner.
Dette medlem merker seg Finansdepartementets vurdering av spørsmålet om man i reisefradragsordningen mellom hjem og arbeid kan innføre en fradragssats på 10 kr per km reise med sykkel eller gange for de første 1850 km. Finansdepartementet legger skjønnsmessig til grunn at antallet gående og syklende øker med 25 pst. som følge av et slikt forslag. Skulle det stemme, ville virkemidlet hatt svært stor samfunnsmessig gevinst i form av mindre trafikkbelastning, bedre luftkvalitet og bedret folkehelse for befolkningen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede innretning på og konsekvenser av et mulig særskilt fradrag for arbeidsreiser gjennomført med sykkel eller til fots.»
Dette medlem viser videre til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å senke den generelle skattesatsen til 26 pst. For at samlet beskatning i petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon ikke skal endres, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å øke grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon og særskattesats for petroleumsvirksomhet til henholdsvis 32 pst. og 52 pst.
Se omtale i proposisjonens punkt 3.10.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, som bidrar til å øke rammen for støtte til Enøk-tiltak i hjemmet med 40 mill. kroner i 2015, jf. økning av kap. 1825 post 50 på Olje- og energidepartementets budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til omtalen om Enøk-støtte for private husholdninger. Dette medlem mener fortsatt det ville være en mer målrettet og bedre ordning å innføre et skattefradrag for enøktiltak i private husholdninger slik det framgår av samarbeidsavtalen, uten å gå omveien om en tilskuddsordning via Enova. Dette medlem viser i så måte til Venstres budsjettforslag for 2015 hvor det ble foreslått å innføre en ordning med maksimalt skattefradrag på 50 000 kroner / 27 pst. for nettopp slike enøkinvesteringer. Dette medlem viser videre til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor støtten til Enova blir økt med 40 mill. kroner for å øke rammene for støtteordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 500 mill. kroner til en rettighetsbasert støtteordning i Enova for klimatiltak og solceller i husholdningene.
Se omtale i proposisjonens punkt 5.1 om anmodningsvedtak.
Når det gjelder fribeløpsordningen, foreslår regjeringen at fribeløpet økes fra 450 000 kroner til 500 000 kroner, mens fribeløpet for godstransport på vei foreslås økt fra 225 000 kroner til 250 000 kroner.
Se proposisjonens punkt 5.1 og forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015 §§ 1 – 5 om arbeidsgiveravgift.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, hvor grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes til 50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for de første tre årene for nystartede foretak med mindre enn fem ansatte. Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes til 50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder arbeidsgiveravgift i denne innstilling.
Regjeringen foreslår uendret trygdeavgiftssats for pensjon med 5,1 pst. og reduksjon i trygdeavgiftene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til hhv. 8,1 pst. og 11,3 pst.
Se proposisjonens punkt 3.2.3 og forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015 §§ 6 – 8 om trygdeavgift.
Komiteen viser til at den nedre grensen for å betale trygdeavgift behandles i Innst. 4 L (2014–2015) punkt 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om at trygdeavgift av lønnsinntekt mv. blir stående på 8,2 pst., og at trygdeavgift av næringsinntekt mv. blir stående på 11,4 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015 med følgende endringer:
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,4 pst.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å øke trygdeavgiften til 8,5 pst. Dette må sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen der både minstefradrag, personfradrag og innslagspunkt for toppskatt også er økt, mot en økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg, mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse. Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til at Venstre i sitt budsjettforslag for 2015 foreslo å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister fra 5,1 til 6 pst. og samtidig innføre et skattefradrag på 6 000 kroner for lønnstakere mellom 62–67 år for å stimulere flere til å stå lenger i arbeid.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder trygdeavgift i denne innstilling.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen foreslås redusert fra 3,3 pst. til 3,1 pst. fra 2015.
Trygdeavgiftssatsen foreslås redusert fra 8,2 pst. til 8,1 pst. for fiske og fangst fra 2015.
Se proposisjonens punkt 5.3 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og flertallets forslag om at trygdeavgift av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, skal beregnes med 8,2 pst.
For øvrig slutter flertallet seg til regjeringens forslag om at produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen reduseres til 3,1 pst. fra 2015.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2015 med følgende endring:
I nr. 1 skal lyde:
Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.