Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er
omtalt i proposisjonens del I.
Komiteen viser til
fraksjonenes respektive merknader nedenfor i denne innstillingen
og i Innst. 2 S med tillegg og 4 L for 2014–2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket av 21. november 2014 mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet viser til at forhold
i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet
er:
økt bunnfradrag
i reisefradraget,
omdisponering av lettelse i vektårsavgiften
for tyngre kjøretøy,
innføre veibruksavgift på naturgass og
LPG,
økt avgift på elektrisk kraft,
økt CO2-avgift
på mineralolje til innenriks luftfart,
økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PKF),
økt avgift på utslipp av NOX, samt
avgift på plastposer og papirposer.
Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte-
og avgiftsreduksjoner gjennom:
økt avskrivningssats
for lastebil, vogntog og busser,
fjerning av laveste oppnåelige engangsavgift
på ladbare hybridbiler,
økt fratrekk i vektkomponenten i engangsavgiften
for ladbare hybridbiler,
økning i CO2-fradragene
i engangsavgiften,
halv veibruksavgift på bioetanol,
økt omsetningspåbud for biodrivstoff,
fjerning av veibruksavgift på biodiesel,
samt å
beholde avgiftsfritaket for spillolje
m.m.
Flertallet viser til at endringer
innenfor andre skatter og avgifter er:
endringer i formuesskatten
og verdsettelsesrabatten,
økt påslag i normrenten,
ny grense for avgiftsfri import,
endret innslagspunkt i toppskatten,
omdisponering av lettelse i trygdeavgift
på lønn/trygd, fiske, fangst og barnepass samt omdisponering av
trygdeavgiften på næringsinntekt.
Flertallet viser i tillegg til
skatte- og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen hvor:
skatteklasse 2 for
ektepar beholdes,
grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige
organisasjoner heves,
gavefradraget økes,
grensen for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift økes,
grensen i minstefradraget økes,
maksimalt skattefradrag i overgangsordningen
til ny uføretrygd økes, samt at
omsetningsgrensen for registreringspliktige
i Merverdiavgiftsregisteret beholdes på dagens nivå.
Lovendringer som følger av disse endringene
behandles i Innst. 4 L (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet baserer sin skatte- og avgiftspolitikk
på at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre
av 30. september 2013 og Sundvolden-plattformen. Disse medlemmer viser
til at hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre
økonomien mer produktiv. Det private eierskapet skal styrkes.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem
og understreker betydningen av at det skal lønne seg mer å jobbe,
spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk
vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer lettelser
som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget
for velferd også i fremtiden. Regjeringen løser viktige oppgaver
i dag og ruster Norge for fremtiden. En reduksjon av det samlede
skatte- og avgiftsnivået bidrar til å spre makt, øke verdiskapingen
og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.
Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer
nye skatte- og avgiftslettelser på nesten 8,3 mrd. kroner påløpt
og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten står for
om lag halvparten av dette beløpet gjennom å redusere skattesatsen
på formue til 0,75 pst. og øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner.
For å redusere den skattemessige favoriseringen av investering i
eiendom, foreslås det også å øke verdsettingen av sekundærboliger
utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien.
Disse medlemmer har merket seg
at det er store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget øker
for lønn, trygd og pensjon. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet
økes. Redusert toppskatt gjør at det i større grad lønner seg å
arbeide. Det er viktig at vårt skattenivå stimulerer til arbeidslinjen og
et økt arbeidstilbud.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at de offentlige midlene skal forvaltes effektivt
for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser
respekt for skattebetalernes penger.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det foreslås omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene
på kjøretøy gis betydelige lettelser blant annet gjennom at avgiften
for omregistrering i gjennomsnitt reduseres med 35 pst. Drivstoffavgiften
på bensin og diesel prisjusteres ikke, og vektårsavgiften halveres
som et viktig tiltak for folk i distriktene og for transportnæringen.
Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst.,
og for campingvogner fjernes årsavgiften. Disse medlemmer viser
til at merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet
foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik
at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse
oppgaver for fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at to sentrale kjennetegn ved den norske velferdsmodellen er
høy deltakelse i arbeidslivet og et skattesystem som finansierer
vår felles velferd. Skattesystemet må derfor innrettes på en måte som
bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter tilpasset omfanget
og kvaliteten på de offentlige tjenestene vi ønsker. I tillegg skal
skatte- og avgiftssystemet være med på å redusere forskjeller i
samfunnet og til å vri forbruket i bærekraftig retning. Disse medlemmer ønsker
et skattesystem som er effektivt, enkelt og forutsigbart, rettferdig
og omfordelende. I dette ligger at bedriftene skal ha gode og forutsigbare
rammevilkår, at lønnstakerne stimuleres til å jobbe, at alle skal
bidra til spleiselaget og at de med sterkest rygg skal bære den
tyngste børa. Skattesystemet bør være tuftet på brede grunnlag og
lave satser, færrest mulig unntak og hull, og det bør være progressivt.
Disse medlemmer mener Norge har
større utfordringer enn at landets rikeste betaler for mye skatt.
Regjeringens største enkeltsatsning, kutt i formuesskatten, er en
lite treffsikker måte å styrke norsk næringsliv på, men et svært
treffsikkert virkemiddel for å øke forskjellene. Regjeringens egne
beregninger viser at de 15 pst. rikeste i landet mottar mer enn 90
pst. av skatteletten, mens de 85 prosentene med lavest formue får
i underkant av 10 pst. Den rikeste prosenten får alene mer enn halvparten
av formuesskatteletten med regjeringens forslag.
Regjeringen viste i budsjettforslaget for 2014
at de vil ta Norge i en retning mot økte forskjeller. Med budsjettforslaget
for 2015 tar de nye, lengre steg i denne retningen. Med regjeringens
forslag ville de fem pst. rikeste av oss få nesten halvparten av
den totale skatteletten, mens de 85 prosentene med lavest formue
ville fått i underkant av 40 pst. Dette står i skarp kontrast til
lovnadene om skattekutt til «folk flest». Siden regjeringen tiltrådte
er skatteletten for en familie med gjennomsnittlig inntekt, uten
formue, med to barn i barnehage mindre enn den økte barnehageregningen
familien får med regjeringens samlede økning i barnehagepriser.
Når regjeringens skatteletter til landets rikeste ble foreslått
motsvart av kutt til arbeidsledige, syke, uføre og funksjonshemmede, rører
regjeringen ved bredt forankrede verdier i Norge. Analysen synes
å være at de rikeste motiveres av å få mer, mens de fattige motiveres
av å få mindre.
Disse medlemmer mener regjeringen
heller ikke evner å sannsynliggjøre at de foreslåtte grepene fremmer
vekst. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen at:
«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske
effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer».
I nasjonalbudsjettet skriver regjeringen at:
«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele
fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke
sparingen».
Går du til landets fremste eksperter på området svarer
de at:
«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser
i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å
tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man
igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen,
NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre
vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse» (professor Knut
Røed, UiO).
Regjeringens forslag til skatteopplegg mangler dermed
forankring både i folket og i forskning og framstår som utelukkende
ideologisk begrunnet. Disse medlemmer mener regjeringen
med sitt forslag setter legitimiteten og tilliten til skattesystemet
i spill. Det er alvorlig.
Den andre store retningsendringen som avtegner seg
med regjeringens forslag til skatte- og avgiftssystem er at man
går bort fra et godt forankret prinsipp om at forurenseren skal
betale. De første stegene ble tatt i tilleggsproposisjonen for 2014
der regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette å vri bilavgiftene
i mer miljøvennlig retning ble delvis reversert. Med budsjettforslaget
for 2015 tar regjeringen grep som gjør det billigere å forurense.
Konvensjonell bilbruk blir billigere og det foreslås ingen grep
for å gjøre lavutslippsbiler mer attraktive. Disse medlemmer mener
regjeringen sender et feil signal når vi vet at veitrafikk er den
største kilden til utslipp av klimagasser fra transportsektoren.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har gått til valg på å beholde skattenivået fra
2013. Det innebærer at Arbeiderpartiet for 2015 foreslår å tilbakeføre
samme samlede skatte- og avgiftsnivå som regjeringen Stoltenberg
II styrte etter i 8 år. Påstanden fra finansminister Siv Jensen
om at «skattene økte hvert år med Arbeiderpartiet i regjering» er
beviselig feil.
Det fins ingen fasit for hva som er det perfekte skattenivå,
men det veier tungt at det ble skapt 350 000 nye jobber, to av tre
utenfor offentlig sektor, og tusenvis av nye bedrifter i perioden
2005–2013 med regjeringen Stoltenberg II, med uendret skattenivå
og et progressivt skattesystem. I Verdensbankens «Ease of doing
business»-indeks kommer Norge ut som det 6. beste landet i verden
å drive næringsvirksomhet i. På parameteret «paying taxes» er Norge
rangert som nr. 3 i Europa. Disse medlemmer mener
dette sannsynliggjør at skattenivået ikke er for høyt, men deltar
gjerne i diskusjoner om hvordan innretningen av skattesystemet kan
bli bedre med utgangspunkt i nevnte kriterier. Det var for eksempel regjeringen
Stoltenberg II som nedsatte Scheel-utvalget og foreslo å redusere
selskapsskattesatsen. Den brede debatten om skattesystemet bør vente
til Scheel-utvalget har lagt frem sin rapport i desember i år. Disse
medlemmer vil avvente rapporten og anbefalingene fra utvalget
og mener regjeringen gjør uklokt i å foreslå store endringer i skattesystemet
få uker før rapporten foreligger.
Disse medlemmer ønsker en helt
annen retning for skattepolitikken i Norge enn den regjeringen står
for og går imot regjeringens skjevfordelte skattekutt og de usosiale
kuttene som foreslås i ytelser til syke, bevegelseshemmede, enslige
forsørgere, arbeidsledige og uføre. De få skatteendringene som har
sosial profil foreslås beholdt i Arbeiderpartiets skatteopplegg.
Disse medlemmer legger ikke opp
til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende
i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og
ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det er likevel et åpenbart
behov for en bredere debatt om arv som en stadig viktigere driver
for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren Pikettys forskning
viser blant annet at når man lar den aller rikeste delen av samfunnet
få en stadig større andel av rikdommen, så undergraver det verdien
av egen innsats fordi arv blir viktigere enn verdien av det du skaper
selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre arveavgiften. Det samme
gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Finansminister Siv Jensen
har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige
endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser».
På spørsmål om hvilke effekter arveavgiften har, svarer Finansdepartementet
likevel at departementet antar at «fjerning av arveavgiften i liten
grad har dynamiske virkninger».
For å kompensere for bortfallet av arveavgift foreslår disse
medlemmer at formuesskatten skjerpes slik at formue samlet
sett skattlegges på om lag samme nivå som i 2013. Ved å redusere
skattefordelen for sekundærbolig og næringseiendom følger disse
medlemmer opp tidligere grep for å redusere forskjellen
i skattlegging av ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger
fra et samlet økonomisk fagmiljø. Grepet vil isolert sett gjøre
det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og
næringseiendom foran å investere i eksempelvis en maskinpark, og
bidra til et mer effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for
sekundærbolig som investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon
og på sikt være med på å dempe boligprisveksten og dermed lette
inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge.
Disse medlemmer ønsker velkommen
en helhetlig gjennomgang av skattesystemet der selskapsbeskatningen,
inntektsbeskatningen og beskatning av formue, herunder formuesskatt
og arveavgift inngår, i etterkant av Scheel-utvalgets rapport. En slik
gjennomgang må samtidig bidra til å tette hull i skattesystemet
som i dag benyttes av flernasjonale selskaper, for å sikre et bredt
skattegrunnlag og rettferdig skattlegging.
Disse medlemmer foreslår å prisjustere
fagforeningsfradraget. Hensikten med ordningen med skattefradrag
for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske
og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering
og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller.
Med denne begrunnelsen vil fagforeningsfradraget med Arbeiderpartiets
opplegg gjelde for fagorganiserte etter samme regelverk som med
regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til at
vi gjennom el-sertifikatsystemet har startet en dugnad for å øke
produksjonen av fornybar energi. Nå må vi også sørge for at flere
av de viktige investeringene kommer i Norge. Forskjellen mellom
norske og svenske skatteregler gjør at det er utfordrende for norske
aktører å tiltrekke seg investeringer innenfor sertifikatsystemet.
For å utjevne forskjellene i konkurransevilkår mellom Norge og Sverige
mener disse medlemmer at en teknologinøytral ordning
for «Grønne meravskrivninger» for fornybar energi bør innføres fra
1. januar 2015. En teknologinøytral ordning vil redusere mulighetene
for at ordningen må godkjennes av ESA.
Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge
for økt omsetning av skogeiendom. Disse medlemmer har
sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen
og foreslår at gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom beskattes
med 27 pst. Med dagens skatteregime vil det trolig være meget begrenset
omsetning av landbrukseiendom. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets
forslag til gevinstbeskatning. Følgelig antas provenyet ved en slik
endring å øke. Den totale effekten er imidlertid beheftet med stor
usikkerhet. Disse medlemmer tar derfor utgangspunkt i
at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.
Disse medlemmer foreslår å reversere
de samlede skatte- og avgiftene tilbake til 2013-nivå.
| Beløp mill. kroner
bokført |
| |
Formuesskatt | 5100 |
Øke formuesskattesatsen til 1,1 pst.
Øke ligningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom til 80 pst.
av markedsverdi Beholde dagens bunnfradrag på 1,0 mill. kroner | |
Skattesats alminnelig inntekt økes til
27,6 pst. og trygdeavgiftssatsen senkes til 7,8 pst. for lønnsinntekt,
7,08 pst. for fiske, fangst og barnepass, 10,28 pst. for annen næringsinntekt
og 4,7 pst. for pensjonsinntekt mv. | 2062 |
Holde innslagspunkt 1 i toppskatten
nominelt uendret | 500 |
Holde nedre grense for trygdeavgift
nominelt uendret | 120 |
Holde redusert trygdeavgift næringsinntekt
nominelt uendret | 80 |
Prisjustere fagforeningsfradraget | -15 |
Reversere regjeringens endring i hvem
som kan motta fagforeningsfradrag | 3 |
Teknologinøytral ordning for «grønne
meravskrivinger» for fornybar energi | 0* |
Skattlegge gevinst ved salg av landbrukseiendom
med 27 pst. | 0 |
*Ingen provenyeffekt i 2015 | |
Sum | 7850 |
Disse medlemmer legger opp til
en skatte- og avgiftsprofil som underbygger viktige satsninger på
budsjettets utgiftsside; på arbeidsplasser, rettferdig fordeling,
klima/miljø og folkehelse.
Disse medlemmer mener det er
et stort paradoks at regjeringen velger å redusere kapitaleiernes private
skattebetaling ved kutt i formuesskatten, samtidig som mange bedrifter
påføres en betydelig konkurranseulempe ved endringer i momssystemet med
regjeringens forslag. Forslaget ville trolig gitt større, profesjonelle
selskaper tøffere konkurranse fra useriøse aktører. NHO skriver
i sin høringsuttalelse at forslaget vil svekke kampen mot svart
økonomi. Disse medlemmer mener det er positivt at
regjeringen ikke ser ut til å få flertall for forslaget.
Regjeringen foreslår samtidig å øke grensen
for avgiftsfri netthandel fra 200 til 500 kroner, noe som i praksis
fungerer som en subsidiering av utenlandske nettbutikker. Reaksjonene
fra næringslivet og fagforeningene er verdt å lytte til. Harald
Andersen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke uttaler at «dette er det
mest næringsfiendtlige forslaget jeg kan huske». Virke anslår at
10 000 arbeidsplasser i varehandelen kan gå tapt. Komplett.no skrinlegger
planene om et nytt næringsbygg til 300 mill. kroner. Turtøyprodusenten
Stormberg vurderer å flagge ut 70 pst. av nettsalget. Kosmetikk-kjeden
Vita sier de vil skrinlegge planene om å åpne 100 nye butikker i
Norge dersom forslaget blir vedtatt. Forbundsleder i Handel og Kontor,
Trine Lise Sundnes, sier i en pressemelding at «å heve tollgrensa
er i praksis å sende penger ut av det norske spleiselaget til utlandet».
Regjeringens næringsfiendtlige forslag til endringer
i momssystemet er i sum en langt større trussel mot norske bedrifter
og arbeidsplasser enn formuesskatten noen gang har vært. Disse
medlemmer foreslår å reversere regjeringens forslag og er
glad for at regjeringen ikke ser ut til å få flertall for forslagene.
Med budsjettforliket vil grensen for avgiftsfri netthandel økes
til 350 kroner. Det vil skape problemer for norske bedrifter, men
i mindre omfang enn med regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det kan
forsvares å redusere avgifter for å stimulere til å skifte ut forurensende
biler med mindre forurensende biler, men mener regjeringen sender
feil signal når dette kombineres med å redusere prisen på forurensning
fra bilbruk. Disse medlemmer foreslår en omlegging av
bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp,
på bekostning av biler med høyere utslipp. Med disse endringene
følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften
opp. CO2-utslippene fra nye biler ble
redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er
i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet
for å nå målsettingen fra klimaforliket. Med Arbeiderpartiets forslag
til omlegging vil biler med utslipp på inntil 50 gram CO2 per km bli mer konkurransedyktige med
konvensjonelle biler. Per i dag vil forslaget omfatte ladbare hybridbiler.
En familiebil med denne teknologien vil bli inntil 100 000 kroner
billigere med Arbeiderpartiets forslag. Forslaget antas å mangedoble
salget av ladbare hybridbiler til 10 000 solgte biler i 2015. Disse medlemmer mener
ladbare hybridbiler er en del av løsningen på å få ned klimautslippene
fra transportsektoren. Siden bilene ikke har begrensning på rekkevidde
vil de i større grad enn elbiler kunne erstatte konvensjonelle biler
i hele landet i stedet for å være et supplement. Målsettingen må
være å få en grønnere bilpark uten at antallet biler øker. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere innslagspunktet for CO2-fradrag
i engangsavgiften til 95 gram/km og å øke satsene i CO2-komponenten. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om å redusere omregistreringsavgiften. Dette
er i tråd med regjeringen Stoltenberg IIs politikk for omlegging
av bilavgiftene.
Disse medlemmer mener Norge er
i en unik posisjon for å etablere en betydelig næring innen drift av
grønne datasentre på grunn av vårt kjølige klima, rene energi, gode
infrastruktur og høye kompetanse. Disse medlemmer mener
regjeringens passive næringspolitikk er feilslått og ønsker å ta
grep for å fremme grønne arbeidsplasser som kan nyttiggjøre seg
av vår rene energi og framtidig kraftoverskudd. Disse medlemmer foreslår
å endre elavgiften, slik at det blir mer attraktivt å etablere datasentre
i Norge (tilsvarende sats for datasentre som for industri).
Den største helsemessige utfordringen vi står overfor
er ikke lenger smittsomme sykdommer, men livsstilssykdommer. Risikofaktorene
heter alkohol, tobakk, sukker, salt, fett og stillesitting. Disse medlemmer foreslår
en moderat økning i alkohol- og tobakksavgiftene og på alkoholfrie
drikkevarer (eksempelvis brus). Disse avgiftene har en klar helsemessig
begrunnelse.
Disse medlemmer foreslår å reversere
de samlede skatte- og avgiftene tilbake til 2013-nivå.
| Beløp mill. kroner bokført |
| |
Gå imot økt registreringsgrense for
merverdiavgift | -100 |
Gå imot fjerning av unntak for forretningsførsel
for borettslag | -40 |
Gå imot økt grense for avgiftsfri import
til 500 kroner | 150 |
Prisjustere drivstoffavgiftene | 290* |
Gå imot fjerning av årsavgift for campingtilhengere | 70 |
Gå imot redusert vektårsavgift for tyngre
kjøretøy | 200 |
Gå imot redusert engangsavgift for motorsykler
og snøscootere | 90 |
Grønn omlegging av engangsavgiften | 810 |
Redusert innslagspunkt CO2-fradrag til 95 gram, økning i CO2-komponenten | |
Innføre fritak for effektavgift i engangsavgiften
for alle biler med CO2-utslipp under
50 g/km | |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | |
Redusert elavgift for datasentre | -23 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
5 pst. | 80 |
Øke CO2-avgift
mineralolje generell sats med 3 pst. | 140 |
Øke avgift på HFK/PFK (pr tonn CO2-ekvivalent) med 5 pst. | 18 |
Gå imot å oppheve fritak for spillolje | -62 |
Gå imot fjerning av deponeringsavgift | 30 |
Gå imot reduserte gebyrer Luftfartstilsynet | 16 |
Gå imot reduksjon engangsavgift eksport
av kjøretøy | 9 |
Gjeninnføre HK-avgift påhengsmotorer | 215 |
| |
Øke alkoholavgiftene med 3 pst. | 210 |
10 pst. reduksjon i alkoholavgiftene
for øl, klasse D for volum < 400 000 liter | -2 |
Øke tobakksavgiften med 5 pst. | 230 |
Øke avgift på alkoholfrie drikkevarer
med 5 pst. | 80 |
*Prisjustering. Går utenfor skatteløftet | |
Sum | 2121 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil ha et skattesystem som legger til
rette for verdiskaping, sysselsetting og frivillighet, og som bidrar
til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Dette
medlem viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettforliket
for inneværende år ble enige om samlede skatte- og avgiftsreduksjoner
på 7,3 mrd. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår ytterligere lettelser på 8,3 mrd.
kroner, hvorav reduksjoner i formuesskatten utgjør nesten halvparten.
I stedet å kutte formuesskatten på arbeidende kapital investert
i bedriftene, slik Kristelig Folkeparti ønsker, foreslår regjeringen generelle
lettelser som kommer både næringslivet og velstående privatpersoner
og pensjonister til gode. Dette medlem viser til
at en slik innretning har en mindre treffsikker effekt med tanke
på å stimulere verdiskapingen.
Dette medlem viser til at endringene
i skatte- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015 gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens
forslag på om lag 8 mrd. kroner bokført og vel 9 mrd. kroner påløpt.
Dette gir handlingsrom for å løfte kunnskap og familie i større
grad enn det regjeringen har gjort, samtidig som det gir en mulighet
til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag.
Sammenliknet med dagens skattenivå, innebærer Kristelig Folkepartis
skatteopplegg en moderat skatteøkning på om lag 1 mrd. kroner, hovedsakelig
på grunn av grønne skatteforslag.
Dette medlem viser til at Scheel-utvalget skal
legge frem sin innstilling 2. desember 2014. Utvalget skal særlig
se på selskapsskatten og avskrivningsreglene, men også vurdere systemet
under ett. Dette medlem mener det er ønskelig å avvente store
skatteendringer med betydning for det økonomiske handlingsrommet
inntil utvalget har presentert sitt arbeid.
Dette medlem mener det er viktig
å ta inn over seg endringene i verdensøkonomien. Globalisering og
ny teknologi har gjort fattige land rikere, mens rike land har blitt
mer ulike. Det er en voksende erkjennelse blant økonomer om at store
ulikheter er et problem. Arbeidskraften er et lands viktigste økonomiske
ressurs, og menneskelige ressurser blir ikke fullt ut realisert
i forskjellssamfunn der deler av befolkningen har mangelfull tilgang
til skole- og helsetjenester. Dette medlem mener
utviklingen forsterker argumentene for den nordiske velferdsmodellen
med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester. Slik
kan alle få muligheter og hele arbeidsstyrkens kunnskapspotensial
kan realiseres.
Dette medlem mener et viktig
spørsmål fremover er hvordan velferden i Norge skal finansieres når oljeinntektene
avtar og befolkningen eldes. Selskapsskatten må trolig reduseres,
hvis ikke risikerer vi at bedrifter flytter ut. I stedet må vi i
større grad vektlegge skatt på konsum og visse former for eiendom.
Grønne skatter på miljø- og klimaskadelig forbruk må utvides.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjettforslag, hvor vi avviser regjeringens
foreslåtte lettelser i formuesskatten. Kristelig Folkeparti vil
gi rom for de mer betydningsfulle lettelsene for norsk verdiskaping
som Scheel-utvalget trolig foreslår når det gjelder selskapsskatten.
Dette er i tråd med det regjeringen skriver i skatte- og avgiftsproposisjonen,
om at «generelle satsreduksjoner i inntektsskatten for personer
og selskaper er normalt det beste virkemiddelet for å stimulere
til økonomisk vekst».
Av samme grunn støtter Kristelig Folkeparti
regjeringens forslag til reduksjoner i inntektsskatten for personer,
gjennom redusert trygdeavgift og økt minstefradrag. Dette er sosiale
og effektive skattelettelser som kommer vanlige lønnsmottakere til
gode og som støtter opp om målet om at flest mulig er i arbeid.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås lettelser for forskning
i bedriftene gjennom å fjerne maksimal timesats i Skattefunn-ordningen.
Vi øker gavefradraget for frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor
fjerner vi gevinstbeskatningen for salg av skogeiendom og øker fiskerfradraget.
Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om å øke registreringsgrensen
for merverdiavgift. Forslaget ville betydd en skatteskjerpelse for
mange gårdsbruk og småbedrifter og ville vanskeliggjøre kampen mot
svart arbeid.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil gi en betydelig skatteskjerpelse
til mange lavinntektsfamilier. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å opprettholde skatteklasse 2.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti går imot forslaget om økt grense for avgiftsfri import fra
200 koner til 500 kroner, av hensyn til norsk verdiskaping og sysselsetting.
Konsekvensene av forslaget er ikke grundig nok utredet. Hvis utenlandske
aktører skal slippe merverdiavgift helt opp til 500 kroner, gir
det en vesentlig konkurranseulempe for norsk varehandel, i en tid
da netthandelen vokser. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i vårt alternative budsjett foreslår momsfritak
for e-aviser, som et grep for å sikre en mangfoldig og robust presse
i en mer nettbasert fremtid.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk
skal gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor forslår vi å øke
avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. I Kristelig
Folkepartis alternative budsjett reverseres også endringen i tax-free-kvoten som
i praksis har medført et betydelig økt tax-free-salg av alkohol,
på bekostning av Vinmonopolet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker å gjøre det enklere og billigere for folk å gjøre miljøvennlige
valg. Det skal lønne seg å velge grønt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å kutte i vektkomponenten i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, redusere
elavgiften for grønne datasentre og beholde avgiftsfritaket for
spillolje. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
går imot regjeringens forslag om reduksjon i vektårsavgiften for
tyngre kjøretøy og lettelsene i engangsavgiften for motorsykler og
snøscootere og i drivstoffavgiftene. Kristelig Folkeparti foreslår
å øke CO2-avgiftene for flyreiser og biler
med høyt klimautslipp, og øke elavgiften noe. I Kristelig Folkepartis
alternative budsjett økes miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK,
og det innføres en ny miljøavgift på plast- og papirposer.
Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg
2015:
Skatte- og avgiftslettelser | Bokført
(mill. kr) | Påløpt
(mill. kr) |
| | |
Skattefunn: Fjerne maksimal timesats
på 600 kr | 0 | -270 |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til
frivillige organisasjoner til 30.000 kr for privatpersoner og 100.000
kr for bedrifter | -26 | -85 |
Innlemme mindre tros- og livssynssamfunn
fra gavefradragsordningen | -3,0 | -10,0 |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige org til 8000 kr | -8 | -10 |
Økt fiskerfradrag fra 150 000 kr til
170 000 kr | -17 | -21 |
Redusert vektavgift i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | -275 | -300 |
Fjerne gevinstbeskatning skogeiendom | -145 | -185 |
Øke grensen for når frivillige org.
må betale arbeidsgiveravgift til 50 000
per ansatt / 500 000 per org. | -8 | -10 |
Redusert sats i elavgiften for datasentre
med uttak over 5 MWh | -23 | -30 |
Beholde avgiftsfritak for spillolje | -65 | -70 |
Nullmoms digitalt redaksjonelt innhold
fra 1.7.2015 | -62,5 | -75 |
Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse
for småbedrifter og bønder som rammer særlig hardt i distriktene
og som vil svekke kampen mot svart
arbeid (beholde dagens registreringsgrense for mva. på 50 000 kroner) | -100,0 | -125,0 |
Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse
for éninntektsfamilier
(beholde skatteklasse 2) | -250,0 | -310,0 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -982,5 | -1501 |
Skatte- og avgiftsøkninger | Bokført
(mill. kr) | Påløpt
(mill. kr) |
| | |
Gå imot regjeringens forslag til generelle
lettelser i formuesskattens sats
og innslagspunkt. Støtte økningen i likningsverdiene for næringseiendom
og
sekundærbolig ut over først anskaffede sekundærbolig | 4010 | 5130 |
Gå imot regjeringens forslag til lettelse
i toppskatten | 500 | 630 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kr | 150 | 180 |
Reversere muligheten til å gjøre om
tobakk til alkohol i tax-free-kvoten – økte inntekter alkoholavgift,
reduserte inntekter tobakk (180 mill. kr bokført; 200 mill. kr påløpt);
Økte alkoholavgifter 5 pst. (340 mill. kr bokført, 370 mill. kr påløpt) | 520,0 | 570,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. | 460,0 | 500,0 |
Gå imot regjeringens forslag om reduksjon
av engangsavgiften for snøscootere og motorsykler | 90 | 100 |
Økt CO2-komponent
engangsavgiften | 550,0 | 600,0 |
Gå imot regjeringens forslag om reduksjon
av vektårsavgiften for tyngre
kjøretøy | 200 | 200 |
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff
(bensin) | 90 | 95 |
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff
(autodiesel) | 200 | 215 |
Økt El-avgift 1 øre | 480,0 | 640,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1,5 kr | 540,0 | 590,0 |
Økt miljøavgift på klimagassene HFK
og PFK med 30 kr/tonn CO2-ekvivalenter | 33,0 | 36,0 |
Miljøavgift plastposer 1,50 kr pr stk. | 1080,0 | 1180,0 |
Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk. | 130,0 | 140,0 |
Sum skatte- og avgiftsøkninger | 9033,0 | 10806,0 |
Sum skatt/avgift | 8050,5 | 9305 |
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 2 S (2014–2015), rammeområde 21 og Innst. 4 L (2014–2015)
for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag
til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil ha et skattesystem som fremmer verdiskapning,
sysselsetting og geografisk og sosial utjevning.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget
for næringsutvikling og bosetting i hele landet. Den geografiske
omfordelingen skal blant annet skje gjennom målrettede skatte- og
avgiftsendringer.
Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk skal
bidra til å:
Styrke næringsliv
og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger
det mest.
Utjevne sosiale og geografiske forskjeller
ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og
gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer
til fellesskapet.
Dreie skatter og avgifter i en retning
som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene
for samfunnet.
Dette medlem vil redusere den
altfor sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser
og bosetting i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om
en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom
landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad
i de store byene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår endringer i formuesskatten som gir 3,9 mrd. kroner påløpt
i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig
som vårt forslag medfører en langt større utjevning. Senterpartiet
prioriterer å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kroner
per skattyter (3 mill. kroner for ektepar). Satsen økes med 0,1
pst. poeng til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret
2013. Senterpartiet ønsker å holde fast ved en likestilling i verdifastsettelsen
av alle sekundærboliger samtidig som vi støtter regjeringens forslag
om å øke ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I likhet med
regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien av
næringseiendom til 80 pst. Dette medlem mener at
dette samlet sett gir en innretning på formuesskatten som bevarer
omfordelingsegenskapene ved skatten, i motsetning til hva som er
tilfellet med regjeringens forslag som forsterker de sosiale og
geografiske forskjellene. Dette medlem vil vise til
at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom
budsjettavtalen gir sin tilslutning til hovedelementene i regjeringens
forslag, noe som innebærer at folk flest må betale skattelettelsene
for de rikeste.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig
som partiet gir skattelette med en klar sosial og geografisk profil.
Senterpartiet øker nedre grense for betaling av trygdeavgift (fribeløpet)
til 59 650 kroner. Dette gjør at flere med lav inntekt slipper å
betale skatt. Partiet øker satsen i minstefradraget for lønnstakere
til 44 pst. og øker samtidig øvre grense i minstefradraget til 92 000
kroner. Dette gir isolert sett en lettelse på mer enn 2,3 mrd. kroner.
Senterpartiet øker personfradraget med 2 000 kroner sammenlignet
med regjeringens forslag og viderefører skatteklasse 2. Partiet
øker også det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med
10 000 kroner til 25 500 kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har unnlatt å lønnsjustere en rekke ordninger som tilgodeser lavinntektsgrupper
samtidig som man lønnsjusterer satsene for toppskatt, og i tillegg
øker trinn 1 i toppskatten ytterligere utover lønnsjustering. Dette
viser etter dette medlems syn at regjeringens skatteendringer
har en usosial profil som øker inntektsforskjellene. Senterpartiet
foreslår derfor å lønnsjustere det særskilte fradraget i lønnsinntekt,
foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av
barn og særfradraget for enslige forsørgere. Senterpartiet foreslår
også å øke minstefradraget i pensjonsinntekt så vel som satsen.
BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til
30 000 kroner og samlet sparebeløp til 250 000 kroner. Dette
medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen opprettholder regjeringens
usosiale profil på disse områdene.
På inntektssiden øker Senterpartiet pst.-satsen
i skatt på alminnelig inntekt for personer tilbake til 28 pst. samtidig
som partiet beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Senterpartiet
viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.
Dette medlem viser til at Statistisk
sentralbyrå på oppdrag fra Senterpartiet beregnet virkningene av
de endringene vi foretar i skatt på inntekt og formue (eksl. særskilte
fradrag/regler for bestemte grupper), sett i forhold til regjeringens
opplegg. Sammenstilling av tall som Senterpartiet har foretatt,
basert på tabell 1.4. i «Prop. 1 S (2014–2015) Skatter, avgifter
og toll 2015» og SSB-beregningene, fremkommer i tabell 1 under.
Disse viser at personer med inntekt lavere enn 350 000 kroner med
Senterpartiets forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i 2014. Dette
utgjør nesten 1,9 millioner personer. I tillegg vil en rekke skattytere
med inntekt mellom 350 000 kroner og 600 000 kroner få skattelettelser
gjennom de målrettede endringer i fradrag/regler som ligger i dette
opplegget. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært
om reversering av skattelettelser som regjeringen Solberg gjennom
budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor høst
har gitt for inntektsåret 2014.
Tabell 1: Gjennomsnittlig
endring i skatt fra 2014 til 2015 for alle personer 17 år og eldre,
med Senterpartiets alternative budsjett.
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser | Antall personer | Endring i kroner |
| | |
0 - 149 999 kroner | 551 100 | -700 |
150 000 - 199 999 kroner | 256 900 | -600 |
200 000 - 249 999 kroner | 334 700 | -1 200 |
250 000 - 299 999 kroner | 357 100 | -700 |
300 000 - 349 999 kroner | 369 000 | -300 |
350 000 - 399 999 kroner | 356 400 | 100 |
400 000 - 449 999 kroner | 350 900 | 400 |
450 000 - 499 999 kroner | 321 700 | 800 |
500 000 - 599 999 kroner | 487 000 | 2 100 |
600 000 - 749 999 kroner | 370 100 | 4 100 |
750 000 - 999 999 kroner | 245 300 | 6 300 |
1 000 000 - 1 999 999 kroner | 171 000 | 11 500 |
2 000 000 kroner og over | 28 300 | 47 900 |
I ALT | 4 199 500 | 1 600 |
Kilde: Sammenstilte tall basert på tabell 1.4.
i «Prop 1 S (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015» og SSB-beregninger
av Senterpartiets alternative budsjett.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake
til ca. 2013-nivå påløpt. Samtidig innebærer Senterpartiets alternative
budsjett en omfordeling innenfor skatt, som gir personer med lavere
inntekt enn 500 000 kroner lavere skatt enn de hadde i 2013. Det
tilsvarer nesten 2,9 millioner skattytere. Personer med inntekt
over 2 mill. kroner vil i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25
pst. i forhold til 2013.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker å innføre et ROT-fradrag etter svensk modell fra 1. juli
2015. ROT-fradraget gir skattelettelser for kjøp av håndverkstjenester
knyttet til rehabilitering, oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom. Fradragsgrensene
settes til 50 pst. av arbeidskostnader begrenset oppad til 30 000
kroner Det betyr at kunden betaler halve arbeidskostnaden og at
utfører får utbetalt den andre halvparten, opp til 30 000 kroner
fra skatteetaten. Dette gir en lettere kontroll av ordningen ettersom
utfører ikke får full betaling for oppholdet før det er innmeldt
til skattemyndighetene. Dette medlem viser til at
forslaget er etterspurt av næringslivet, senest under budsjetthøringene,
og at det vil medvirke til at en større del av arbeid knyttet til
rehabilitering, oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom blir
hvitvasket. Forslaget er anslått å gi en skattelette på 1,5 mrd.
kroner i 2015. Dette medlem viser også til at skatteetaten
i en ny rapport anslår at hele 30 pst. av omsetningen i byggebransjen er
svart og at problemene vokser raskt. Det er derfor ingen grunn til
at regjeringen skal la denne nødvendige reformen trekke ut i tid.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med
å etablere et ROT-fradrag for å bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet
i byggebransjen.»
Dette medlem viser til at Senterpartiet
gjennom endringer i næringsbeskatningen gir en rekke skattelettelser
til en rekke næringer, blant annet skog, jordbruk og fiske. Senterpartiet
fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og øker både fiskerfradraget
og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir pst.-satsen økt til
34 pst. og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget
økt med om lag 50 pst. til 100 000 kroner. Dette medlem vil videre
vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å
lønnsjustere både sjømannsfradraget, økt føringstilskudd og nettolønnsordningen,
24 mill. kroner i redusert totalisatoravgift og 30 mill. kroner
i redusert kjøttkontrollgebyr. Senterpartiet gir en rekke målrettede
skatte- og avgiftslettelser til næringslivet. Forslagene styrker
næringslivet i Norge. Dette medlem har merket seg
at budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ikke innebærer lettelser for næringsdrivende på
noen av disse områdene.
Dette medlem viser særlig til
at Senterpartiet innfører grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
for å redusere den usikkerheten som knytter seg til den ordningen
regjeringen foreslår å innføre for vindkraftnæringen. Ordningen
med grønne sertifikater kan være grunnlaget for en storstilt utbygging
av fornybar energi frem til 2020. Hittil har vi imidlertid sett
en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen
innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få
støtte. Dette medlem viser til at det derfor haster
for aktørene å få fattet investeringsbeslutninger for nye prosjekter.
Dette medlem vil peke på at en
av årsakene til at investorene er avventende på norsk side kan være
at rammebetingelsene for utbygging er bedre i Sverige enn i Norge. Dette
medlem mener at vilkårene for fornybarinvesteringer må forbedres
slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for ny sertifikatkraft.
Regjeringens foreslår i statsbudsjettet for 2015 en forbedret ordning
med meravskrivinger kun for vindkraft. I forslaget er det store
forbehold knyttet til om ordningen må notifiseres til ESA. Dersom dette
innebærer at det blir åpnet formell undersøkelse, er dette en prosess
som kan ta opp mot to år. Dette medlem vil understreke
at regjeringen med dette står i fare for å bidra til at norske forbrukere
subsidierer fram en omfattende svensk næringsutvikling.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt budsjettalternativ øker avskrivningssatsene i saldogruppe
c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) fra 20 til 25 pst.
Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Dette medlem viser
videre til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe
d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant
annet gir bedre vilkår for industrien.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt budsjettforslag fritar saft (definert som i forskrift for vegetabilske
konserver, paragraf 11,1) for avgift på alkoholfrie drikkevarer,
noe som gir bedrede rammevilkår for saftprodusentene.
Dette medlem viser videre til
at en rekke småskalaprodusenter har særlige kostnader bl.a. knyttet
til emballasje. Det er ønskelig at denne småskalaproduksjonen får
bedre rammebetingelser.
Dette medlem fremmer med bakgrunn
i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for
innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje
for drikkevarer.»
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk med
en nedre grense/bunnfradrag for sjokolade- og sukkeravgiften, tilsvarende
et forbruk på 3000 kg per år.»
Dette medlem viser til at Senterpartiets
til sammen gir målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet
på brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår skattelettelser
for pendlere på 235 mill. kroner, gjennom økning i skattefradraget til
1,60 kr/km uavhengig av reiseavstand. Dette medlem merker seg at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i stedet
forverrer vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på
110 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett til sammen gjør flere endringer for
å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark.
I engangsavgiften økes CO2-komponenten,
slik at satsene i trinnene øker med 20 pst. for biler med utslipp
hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. Videre reduseres
vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å fjerne veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs
bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av
biodiesel.
Videre foreslår Senterpartiet å reversere regjeringens
forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere.
Partiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår lettelser i årsavgiften for
tyngre kjøretøyer på 200 mill. kroner, samtidig som det foreslås
lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kroner.
I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transportnæring
som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom
endringene som stortingsflertallet vedtok i forhold til differensiert
arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Dette medlem har
merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre går imot regjeringens forslag til lettelser i årsavgift
for tyngre kjøretøy og bare foretar en begrenset bedring i avskrivningssatsene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter
fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Derfor foreslår partiet
å ilegge CO2-avgift etter lav sats for
skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for
fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. Dette
medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett foreslår halvering av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med
statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning
på øvrige flyplasser med 2.9 pst. Dette bidrar til en klar reduksjon
i kostnadene til flyreiser på strekninger der kostnadene for de
reisende i dag er klart høyest, samtidig som det ofte finnes få
og dårlige alternativer til fly på disse strekningene. Samtidig
bedres konkurranseforholdene for alternativer til fly på strekningene
der disse alternativene er reelle. Dette medlem viser
til Senterpartiets forslag 6 i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Dette medlem har merket seg at
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har
gitt støtte til noen av disse forslagene, men derimot sørger for
en generell økning av avgiftene på alle flygninger innenlands. Overfor
NRK 22. november 2014 forsvarer Fremskrittspartiets Per Sandberg
den nye poseavgiften med at «det er tross alt en avgift folk kan
velge bort». Dette medlem viser til at mange steder
er fly en helt nødvendig del av transportløsningene og ikke noe
man kan velge bort. Dette medlem vil understreke
at Fremskrittspartiet sammen med sine budsjettpartnere bidrar til
en betydelig avgiftsøkning på flyreiser for næringsdrivende og befolkning
i store deler av landet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester
og produkter som folk kan velge bort.
Senterpartiet foreslår videre å prisjustere
veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften
foreslås økt med 3 kr/kg og partiet gjeninnfører avgift på båtmotorer
over 9 HK. Elavgiften økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift
på plastposer tilsvarende 1 kr/pose.
Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene
med ca. 2,3 mrd. kroner, noe som sammen med en rekke forsterkede
tiltak på utgiftssiden etter dette medlems syn innebærer
en kraftig forsterket miljø- og klimainnsats i forhold til regjeringens opplegg. Dette
medlem viser til at Senterpartiet ikke går inn for en avgift
på papirposer eller poser basert på biologisk materiale (bioplast).
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av
helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på
produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også
store kostnader for Norge gjennom helseutgifter.
Senterpartiet reverserer taxfree-endringene
som ble vedtatt i 2014 og vi halverer de tollfrie kvotene for innførsel
av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker også avgiftene på
både tobakk og alkohol med 3 pst.
Dette medlem vil vise til at
taxfreeordningen ifølge regjeringens egne tall i Prop. 1 S (2014–2015) innebærer
en avgiftssubsidie (skatteutgift) på 5,6 mrd. kroner i året. Dette
medlem vil videre vise til at Reisevaneundersøkelsen fra
Transportøkonomisk institutt synliggjør at dette først og fremst
kommer urbane folk med lang utdanning og høy lønn til gode. (NTB
7. november 2014) Folk med husholdningsinntekt på over en million
kroner har nesten dobbelt så mange utenlandsreiser som personer
med under 800 000 kroner i husholdningsinntekt. Samtidig tar folk
bosatt i byer mer enn dobbelt så mange utenlandsturer som folk i
distriktene i løpet av et år.
En begrensning av taxfree-ordning vil etter dette
medlems syn ha en klart positiv effekt for folkehelse og
miljø, sosial og geografisk fordeling, samt trygge grunnlaget for
Vinmonopolets nåværende og planlagte utsalgssteder i hele landet.
Dette medlem har merket seg at
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre innebærer netto skatte- og avgiftsskjerpelser på mer
enn 3 mrd. kroner påløpt, samtidig som alkohol- og tobakksavgiftene
holdes urørt sammenlignet med regjeringens opplegg. Dette
medlem vil videre vise til at Kristelig Folkeparti med dette
budsjettforliket gir sin tilslutning til den liberalisering av taxfree-ordningen
som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foretok i revidert nasjonalbudsjett
for 2014. Dette medlem finner grunn til å påpeke
at Kristelig Folkeparti og Venstre, sammen med regjeringspartiene,
prioriterer å innføre avgift på papirposer i stedet for å redusere
den særdeles store avgiftssubsidien som taxfree-ordningen innebærer.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med
utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge
for at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge
for at papirposer unntas fra avgiften.»
Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet
er en meget vesentlig del av landets skatte- og avgiftssystem. Til
tross for dette fremmer regjeringen i statsbudsjettet flere forslag
som svekker, eller endatil undergraver, momsordningen.
Senterpartiet går derfor imot å øke grensen
for mva.-registrering til 150 000 kroner. Dette medlem viser
til at regjeringens forslag forsterker utviklingen av en svart økonomi.
I høringene i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet hevdet
for eksempel NHO at:
«Ved å tredoble beløpsgrensen for registrering, åpner
regjeringen for at flere næringsdrivende kan drive uregistrert virksomhet
som er vanskelig å kontrollere. Forslaget bør derfor ikke gjennomføres. Omsetningsgrensen
for registrering bør heller fjernes.»
Høringene viste også at regjeringen gjennom
dette forslaget vanskeliggjør etablering av nye bedrifter, og svekker
norske bedrifter i konkurranse med utenlandske bedrifter.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av å fjerne omsetningsgrensen for mva.-registrering i kampen mot
svart økonomi slik NHO har gått inn for.»
Senterpartiet ønsker å videreføre dagens mva.-grense
på netthandel på 200 kroner, noe som vil bidra til å sikre norske
arbeidsplasser. Dette medlem viser til at regjeringens
forslag om økt grense til 500 kroner har skapt sterke protester
fra næringslivet i Norge. Netthandel fra utenlandske nettselskaper
som er unntatt merverdiavgift øker sterkt i omfang og underminerer
merverdiavgiftssystemet. Den økte mva.-grensa for netthandel innebærer
reduserte avgiftsinntekter. Det må det norske folk betale for gjennom økte
avgifter på andre områder som følge av budsjettavtalen mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
medlem har merket seg at budsjettforliket innebærer at grensen
økes til 350 kroner, samtidig som avtalepartene holder fast ved
sitt ønske om å øke grensen ytterligere. Dette medlem vil
vise til at en rekke næringsdrivende har advart mot at også en forhøyet
grense til 350 kroner vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske
bedrifter og arbeidsplasser. Konsekvensene av denne politikken er
fortsatt ukjent og omstridt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med
næringslivets organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen
for netthandel, alternativt å sette grensen til null, med hensyn
til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.»
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt forslag til statsbudsjett fjerner jeger- og fellingsavgiftene.
Jakt og fangst er en svært viktig kulturaktivitet med sterke historiske
tradisjoner i store deler av landet. Det er også en aktivitet som
er viktig for å kunne utøve nødvendig forvaltning av landets viltressurser.
Det er en særordning at denne fritidsaktiviteten skal være gjenstand
for en spesiell avgift til statskassen. I en tid da skatte- og avgiftssystemet
skal omdannes for å fremme miljøvennlig aktivitet og begrense helseskadelige
aktiviteter, bidrar jegeravgiften til det motsatte.
Dette medlem viser til at det
framgår av det framlagte statsbudsjettet at de indirekte subsidiene
til finanssektoren for 2015 er anslått å utgjøre 8,1 mrd. kroner.
Finanssektoren er ikke omfattet av merverdiavgiftssystemet. Det
er slik skattesubsidieringen oppstår. I næringslivet er det bare
petroleumssektoren som mottar større indirekte støtte gjennom skatte-
og avgiftssystemet. Senterpartiet foreslår derfor at det innføres
en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant
annet finanskriseutvalget. Senterpartiet mener det er på høy tid
at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren
for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren
heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt
vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og
dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår i sitt alternative budsjett for 2015 at det innføres en
aktivitetsskatt på finanssektoren med virkning fra 1. juli 2015.
Aktivitetsskatten vil innbringe 3,5 mrd. kroner første år og mer
enn 7 mrd. kroner årlig til fellesskapet (ca. 8 mrd. kroner brutto
og ca. 1 mrd. kroner til kompenserende tiltak). På spørsmål fra
Senterpartiet har Finansdepartementet skissert to alternative forslag
til vedtak for utarbeidelse av en aktivitetsskatt.
Dette medlem minner igjen om
at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste
inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder.
Senterpartiet er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for
denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større
ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget
har påpekt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til nødvendig regelverk for en aktivitetsskatt som ilegges overskudd
og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 5 pst.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte,
hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt
brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2015 er et grønt skatteskifte
og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter. Samlet foreslår
Venstre et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 3,7 mrd. kroner bokført og 1,5 påløpt i forhold til regjeringens
forslag. Det innebærer samtidig en betydelig skattelettelse i forhold
til 2014.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd
som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste
årene. I budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet for 2014
fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte som i sum var
like stort som det den forrige regjering klarte på 8 år. I årets
budsjettforslag fra regjeringen er dette i prinsippet reversert og
summen av skatte- og avgiftsopplegget går i feil retning. Det er
uakseptabelt. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon.
Det er i tråd med Venstres politikk og vårt representantforslag
om en ny grønn skattekommisjon, Dokument 8:141 S (2010–2011), selv
om mandat og sammensetning ikke helt samsvarer med våre ønsker. Dette
medlem mener at vi uansett ikke kan vente til skattekommisjonens
anbefalinger kommer (desember 2015) før det gjøres nødvendige grep
for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
I den forbindelse henvises det også til klima- og miljøminister Tine
Sundtoft som til Dagens Næringsliv fredag 31. oktober sier at «det
skal koste mer å forurense, og det skal lønne seg å ta miljøvennlige
valg».
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale. Dette medlem foreslår derfor
et grønt skatteskifte på 13 mrd. kroner som det framgår av tabellen
under.
Tiltak | Beløp, bokført mill. kr |
| |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 1800,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 430,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | 24,0 |
Øke avskrivningssatsen 5 pst. under
forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører
økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte. | 0,0 |
Lettelser i engangsavgiften for ladbare
hybridbiler (vekt og effekt) | 805,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy. | 0,0 |
Avgiftsfritak for biodiesel som tilfredsstiller
EUs bærekraftsdirektiv | 370,0 |
Fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff. | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser: | 3 483,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 135,0 |
Heve engangsavgiften avgiftsgruppe C
(campingbiler) m.m. til 40 pst. av gruppe A (personbiler) | 120,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 pst. | 90,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
årsavgiften på campingvogner | 70,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
omregistreringsavgiften | 660,0 |
Gå mot regjeringens forslag om ikke
å prisjustere bensinavgiften | 100,0 |
Økt bensinavgift 50 øre/liter | 440,0 |
Innføre samme veibruksavgift for fossil
gass som for bensin | 80,0 |
Gå mot regjeringens forslag om ikke
å prisjustere autodieselavgiften | 190,0 |
Økt autodieselavgift 50 øre/liter | 1 200,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 35,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i elavgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova. | 1 390,0 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
50 øre/literen. | 505,0 |
Økt CO2-avgift
på bensin og diesel med 25 øre literen. | 820,0 |
Oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven. | 140,0 |
Samme CO2-avgift
på innenriks flytransport som for bilbensin. | 165,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverket ved Mongstad som Snøhvit | 210,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst | 27,0 |
Økt NOX-avgift,
ca. 10 pst | 3,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med an avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 |
Miljøavgift på plastposer, 1,00 kr pr.
pose | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 400,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser: | 9 806,0 |
Sum grønt skatteskifte | 13 289,0 |
Dette medlem foreslår en rekke
lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende
og de minste bedriftene. Venstre er spesielt opptatt av å bruke
skattesystemet aktivt til tre ting når det gjelder beskatning av
næringsliv. Det er:
1. å stimulere til forskning
og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt.
Derfor foreslår vi flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom
det har en miljø- og klimaeffekt.
2. å bidra gjennom skattesystemet til at
mer risikovillig kapital stilles til rådighet for gründere og bedrifter
i oppstarts-/kapitaltørkefasen. Derfor foreslår vi bl.a. en ordning
med Kapitalfunn som innebærer skattefradrag for investorer som investerer
og blir i en oppstartsbedrift i minst 3 år.
3. i større grad å likestille selvstendig
næringsdrivende med «vanlige» arbeidstakere i skattesystemet. Derfor
foreslår vi å innføre et minstefradrag for næringsdrivende til erstatning
for utgiftsføring/fradrag for faktiske kostnader på 75 000 kroner
(det vil også ha en betydelig forenklingseffekt) og vi foreslår
å bedre skattereglene for sparing til egen pensjon (slik det er
for «vanlige» arbeidstakere).
Dette medlem foreslår derfor
skattelette for innovasjon og gründerskap på 2,1 mrd. kroner bokført
og 4,1 mrd. kroner påløpt, som det framgår av tabellen under. I
tillegg kommer lettelser i formuesskatten som spesielt kommer selvstendig
næringsdrivende og de minste bedriftene til gode.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr | Beløp påløpt mill. kr |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst.
Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv. | 160,0 | 380,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst.
Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler mv. | 470,0 | 1 200,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 | 100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | 600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | 1 100,0 | 1 100,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 | 3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kroner | 21,0 | 26,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | 270,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | 5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | 10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | 20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kroner | 10,0 | 40,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn
5 ansatte | 140,0 | 165,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst | 200,0 | 200,0 |
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling
for selvstendig næringsdrivende
(gjøres etterskuddspliktig som for «vanlige» arbeidstakere) | 0,0 | 0,0 |
Innføre en helsemyggordning | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | 2 154,0 | 4 119,0 |
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunnen av inntekten
som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med
lave og moderate inntekter. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har valgt en modell som gir mest skattelette til de
med de høyeste inntektene. Dette – ikke minst sammenlignet med regjeringens
modell for lettelser i formuesskatten – gir en usosial profil. Som
det framgår av tabellene under er det i Venstres forslag til statsbudsjett for
2015 foreslått en modell som gir en helt annen og langt bedre sosial
profil.
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3 mrd. kroner bokført,
og 3,7 mrd. kroner påløpt.
|
Trygdeavgift | Sats,
minstefradrag | Beløp
minstefradrag | Beløp
personfradrag | Innslagsp.
toppskatt | Sum
skatteendring |
| 2014 = 8,2 pst. | 2014 = 43 pst. | 2014 = 84 150,- | 2014 = 48 800,- | 2014 = 527 400,- | | |
Brutto årslønn | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre |
8,1 pst. | 8,5 pst. | 43 pst. | 47 pst. | 87 950 | 94 000 | 50 400 | 52 000 | 552 300 | 560 000 | | |
| | | | | | | | | | | | |
100 000 | -100 | 300 | 0 | -1 080 | 0 | 0 | -432 | -864 | 0 | 0 | -532 | -1 644 |
200 000 | -200 | 600 | 0 | 0 | -500 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 132 | -2 924 |
300 000 | -300 | 900 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 758 | -2 624 |
400 000 | -400 | 1 200 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 858 | -2 324 |
500 000 | -500 | 1 500 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 958 | -2 024 |
600 000 | -600 | 1 800 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -1 115 | -1 445 | -3 173 | -3 169 |
700 000 | -700 | 2 100 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 399 | -4 367 |
800 000 | -800 | 2 400 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 499 | -4 067 |
900 000 | -900 | 2 700 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 599 | -3 767 |
1 000 000 | -1 000 | 3 000 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 699 | -3 467 |
2 000 000 | -2 000 | 6 000 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -5 699 | -467 |
Konkret foreslår dette medlem følgende
endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon
(negative tall = skattelette):
Tiltak | Beløp bokført mill. kr | Beløp påløpt mill. kr |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 94 000
kr og økt prosentsats til 47 pst. | -3 790,0 | -4 740,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 74 000 kr og økt prosentsats til 30 pst. | -235,0 | -300,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 52 000 kr | -1 225,0 | -1 535,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -70,0 | -85,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
560 000 kr. Gir om lag 35 400 færre toppskattebetalere. | -495,0 | -620,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000 kr. | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -45,0 | -55,0 |
Heve samlet sparebeløp i BSU-ordningen
til 300 000 kr. | -40,0 | -50,0 |
Eget skattefradrag på 6 000 kroner for
aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon
eller trygd) | -290,0 | -365,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kr. | -6,0 | -8,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000 kr per ansatte/600 000 kr per frivillig organisasjon | -24,0 | -30,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -430,0 | -540,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1 800,0 | -2 300,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 490,0 | 610,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til16 000 kr. | 90,0 | 110,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 135,0 | 170,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000 kr. | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 200,0 | 250,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 200,0 | 250,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | -24,0 | -30,0 |
Gå mot regjeringens forslag om redusert
trygdeavgift. | 1 090,0 | 1 360,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,5 prosent | 3 285,0 | 4 110,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0 pst. | 70,0 | 90,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 929,0 | -3 743,0 |
Dette medlem mener at formuesskatten
er en belastning for deler av næringslivet. «Alle» er enige om at
dagens formuesskatt har negative konsekvenser. I tider med økonomisk
uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe norske
private eiere i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Nordmenn som
vil investere og eie i Norge skal ikke ha dårligere vilkår enn utenlandske
eller statlige eiere. Derfor vil Venstre at formuesskatten reduseres
ved en gradvis økning av bunnfradraget. På sikt bør hele formuesskatten
fjernes. Dette medlem er altså enig med regjeringen
at formuesskatten bør reduseres, men sterkt uenig med regjeringen
i innretning på hvordan dette skjer. Dette medlem er
ikke tilhenger av å redusere satsen i formuesskatten, men å bruke
reduksjonen til å heve innslagspunktet. Med Venstres forslag slipper
anslagsvis 280 000 som i dag betaler formuesskatt å betale i 2015.
Dessuten har Venstres forslag som det framgår av tabellene under
en helt annen og langt bedre sosial profil. Alle med formuer under
5 mill. kroner vil få en økt skattelettelse i forhold til regjeringens
opplegg, mens alle med formuer over 5 mill. kroner vil få redusert
skattelettelsen sin betydelig. Med Venstres opplegg vil ingen – uavhengig
av størrelsen på formuen – få en skattelettelse på mer enn 12 000
kroner knyttet til formuesskatten i 2015.
Formue | | Skattelette regjeringen Innslagspunkt heves fra 1 mill. kroner til 1,2 mill.
kroner. Sats reduseres med 0,25 pst.
fra 1 pst. til 0,75 pst. | | Skattelette Venstre Innslagspunkt
heves fra 1 mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Sats uendret. |
| | | | |
1 500 000 | | 2 750 | | 5 000 |
2 000 000 | | 4 000 | | 10 000 |
3 000 000 | | 6 500 | | 12 000 |
4 000 000 | | 9 000 | | 12 000 |
5 000 000 | | 11 500 | | 12 000 |
10 000 000 | | 24 000 | | 12 000 |
15 000 000 | | 36 500 | | 12 000 |
20 000 000 | | 49 000 | | 12 000 |
50 000 000 | | 124 000 | | 12 000 |
100 000 000 | | 249 000 | | 12 000 |
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en omlegging,
fornying og forenkling av momssystemet. Konkret foreslår Venstre
at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr
en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle momssatsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd. kroner påløpt.
Dette medlem foreslår også at
det innføres et teknologinøytralt momsfritak for aviser og tidsskrifter.
For aviser innføres dette fra 1. juli 2015 og for tidsskrifter fra
1. desember 2015. Dette er endringer som må notifiseres og godkjennes
hos ESA og med tanke på regjeringens ikke akkurat imponerende framdrift
når det gjelder å få godkjent momsfritaket for batterier til elbiler
(som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2014) hos
ESA, er nok dette det tidligste det er mulig å få gjennomført.
Dette medlem foreslår videre
to endringer i momssystemet i forhold til regjeringens opplegg som er
gunstig for de små næringsdrivende. Det ene er å gå imot regjeringens
forslag til å heve omsetningsgrensen fra kr 50 000 til kr 150 000
for å komme inn i momsregisteret, det andre er å heve omsetningsgrensen
fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner for å få rett til årlige oppgavetermin
ved innrapportering – og betaling av moms. Det siste er en betydelig
forenkling.
Dette medlem viser til at Venstre
har i alle alternative budsjettforslag de siste 8 årene foreslått
å heve grensen for avgiftsfri import fra utlandet. Vi har også klare
forpliktelser i vårt stortingsvalgprogram om å heve grensen. Venstre
har selvfølgelig registrert den debatten som har vært knyttet til
forslaget fra regjeringen om å heve grensen til 500 kroner og de
ulike kostnadsanslag og effekter dette hevdes å ha fra regjeringen
på den ene side og næringen på den andre side.
Dette medlem foreslår derfor
at grensen for tollfri import i første omgang heves til 350 kroner
i 2015. Før ytterligere heving er aktuelt evalueres konsekvensene
av en økning til 350 kroner.
Samtidig foreslår dette medlem at
det bevilges 10 mill. kroner til skatteetaten slik at etaten kan etablere
en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av moms
og eventuell toll for forsendelser over 350 kroner. Dette vil medføre
at Postens gebyr (som fra Postens side er satt til 140 kroner i
2015 for forsendelser med en verdi mellom 200 og 1 000 kroner) i
realiteten blir overflødiggjort. Dette medlem viser
til nærmere omtale av dette forslaget under rammeområde 20 i denne
innstilling.
Dette medlem viser til den inngåtte
avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre av 21. november om statsbudsjettet for 2015 som Venstres
stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for. Dette
medlem viser til at det er flere av elementene i Venstres
samlede skatte- og avgiftsopplegg som nå får flertall. Dette dreier
seg bl.a. om et betydelig grønt skatteskifte på 2,7 mrd. kroner
bokført og endringer i personbeskatning ved at trygdeavgiften økes,
mot at minstefradraget settes betydelig opp. Det betyr en sosial
omfordeling fra de høyeste inntektene til de med lavere inntekt.
Konkret foreslår dette medlem følgende endringer
i momssystemet (negative tall = avgiftslette):
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. | Beløp påløpt mill. kr. |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle momssatsen reduseres
fra 25 til 24 prosent. | - 1 700,0 | -2 000,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift. | -60,0 | -150,0 |
Grensen for moms- og tollfri import
heves til 350 kroner | 70,0 | 90,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 | 0,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å heve
omsetningsgrensen til 150 000 kr for å
komme inn i mva.-registeret. | -100,0 | -125,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen
eiendom for enkeltpersonforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 790,0 | -2185,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. | Beløp påløpt mill. kr. |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 94 000
kr og økt prosentsats til 47 pst. | -3 790,0 | -4 740,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 74 000 kr og økt prosentsats til 30 pst. | -235,0 | -300,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 52 000 kr | -1 225,0 | -1 535,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -70,0 | -85,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
560 000 kr. Gir om lag 35 400 færre toppskattebetalere. | -495,0 | -620,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000
kr. | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -45,0 | -55,0 |
Heve samlet sparebeløp i BSU-ordningen
til 300 000 kr. | -40,0 | -50,0 |
Eget skattefradrag på 6 000 kroner for
aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon
eller trygd) | -290,0 | -365,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kr. | -6,0 | -8,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000 kr per ansatte/600 000 kr per frivillig organisasjon | -24,0 | -30,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -430,0 | -540,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1 800,0 | -2 300,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 490,0 | 610,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 16 000 kr. | 90,0 | 110,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes
til 3,90 (inntil 10 000 km) og 3,25 (over 10 000 km) | 135,0 | 170,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000 kr. | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 200,0 | 250,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 200,0 | 250,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | -24,0 | -30,0 |
Gå imot regjeringens forslag om redusert
trygdeavgift. | 1 090,0 | 1 360,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,5 prosent | 3 285,0 | 4 110,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 90,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 929,0 | -3 743,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
satsen i formuesskatten | 2 950,0 | 3 690,0 |
Øke innslagspunktet/bunnfradraget i
formuesskatten til 2,2 mill. kroner.
Medfører at om lag 300.000 færre betaler formuesskatt i 2015. | -2 450,0 | -3 075,0 |
Sum endringer i formuesskatten | 500,0 | 615,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler,
vogntog, varebiler, busser mv. | -160,0 | -380,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar,
maskiner, personbiler mv. | -470,0 | -1 200,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til
fradrag for kostnader | -1 100,0 | -1 100,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr. | -21,0 | -26,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | -270,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive
ordningen | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og
energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for bedriftsintern
støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte | 0,0 | -10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -10,0 | -40,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 | -165,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -200,0 | -200,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Innføre en helsemyggordning | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -2 154,0 | -4 119,0 |
Heve engangsavgiften avgiftsgruppe C
(campingbiler) m.m. til 40 pst. av gruppe A (personbiler) | 120,0 | 130,0 |
Innføre fritak for effektavgift i engangsavgiften
for alle biler med CO2-utslipp under
50 g/km | -325,0 | -350,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | -480,0 | -525,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
engangsavgiften for motorsykler og
snøscootere med 30 pst. | 90,0 | 100,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
årsavgiften på campingvogner | 70,0 | 70,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200,0 | 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
omregistreringsavgiften | 660,0 | 660,0 |
Sum endringer bilavgifter | 335,0 | 285,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å ikke
prisjustere bensinavgiften | 100,0 | 110,0 |
Økt bensinavgift | 440,0 | 480,0 |
Innføre samme veibruksavgift for fossil
gass som for bensin | 80,0 | 90,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å ikke
prisjustere autodieselavgiften | 190,0 | 200,0 |
Økt autodieselavgift | 1 200,0 | 1 310,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -370,0 | -400,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 35,0 | 40,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh | 1 185,0 | 1 590,0 |
Heve redusert sats i elavgiften til
2,5 øre kWh | 205,0 | 270,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip,
lastebiler, busser og landstrøm (for båter) | -1,0 | -1,0 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
0,5 kr literen. | 505,0 | 550,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å oppheve
avgiftsfritaket på spillolje/øke smøreoljeavgiften | -65,0 | -70,0 |
Økt CO2-avgift
på bensin og diesel med 25 øre literen. | 820,0 | 900,0 |
Oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktig
utslipp etter klimakvoteloven. | 140,0 | 150,0 |
Samme CO2-avgift
på innenriks flytransport som for bilbensin. | 165,0 | 180,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverket ved Mongstad som Snøhvit | 210,0 | 230,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 | 28,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 27,0 | 30,0 |
Økt NOX-avgift,
ca. 10 pst. | 3,0 | 3,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 | 0,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 400,0 | 400,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 095,0 | 8 890,0 |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle momssatsen reduseres fra 25 til
24 prosent. | - 1 700,0 | -2 000,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift. | -60,0 | -150,0 |
Grensen for moms- og tollfri import
heves til 350 kroner | 70,0 | 90,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å heve
omsetningsgrensen til 150 000 kr for å
komme inn i mva.-registeret. | -100,0 | -125,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen
eiendom for enkeltpersonforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 790,0 | -2185,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst | 460,0 | 500,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1 200,0 | 1 300,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1 660,0 | 1 800,0 |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag (skjerpelse)
(før petroleumsskatt) | 3 717,0 | 1 543,0 |
Stramme inn friinntekten
i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng | 1 350,0 | 2 700,0 |
Økt CO2-avgiften
på petroleumsvirksomhet med 50 øre per standard kubikkmeter (netto) | 700,0 | 700,0 |
Sum skatteskjerpelser,
petroleumssektoren | 2 050,0 | 3 400,0 |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag (skjerpelse)
(etter petroleumsskatt) | 5 767,0 | 4 943,0 |
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 2 S (2014–2015), rammeområde 21 og Innst. 4 L (2014–2015)
for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag
til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn.
Store økonomiske forskjeller betyr skeivfordeling av makt og muligheter.
Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller fører
til negative konsekvenser, som lavere tillit, dårligere helse og
høyere kriminalitet. Men store forskjeller er også negativt for
økonomien som helhet. En god økonomisk politikk for alle må derfor innebære
en målrettet politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Dette
medlem foreslår derfor å øke omfordelingen innenfor skattesystemet
slik at de som har de høyeste formuene og inntektene bidrar mer,
mens de som har vanlige inntekter betaler noe mindre skatt. Dette
medlem merker seg at Sosialistisk Venstreparti som eneste
parti foreslår et reelt grønt skatteskifte, der vanlige og lavere
inntekter skattlegges mindre, som gir rom for økte grønne avgifter.
Selv med økt veibruksavgift på drivstoff og økt elavgift vil en
vanlig lønnsmottaker gå i pluss med Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg,
fordi regningen for det grønne skiftet i større grad tas av personer
med høye inntekter og store formuer. Dette medlem mener
et grønt skatteskifte kun kan fungere om skattesystemet også er
mer omfordelende, og merker seg at folk flest kommer betydelig bedre
ut av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg, enn med både regjeringens
forslag og de øvrige opposisjonspartiene.
Dette medlem vil minne om at
Norge og verden står overfor store klimautfordringer i årene som kommer.
Utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om katastrofale
klimaendringer skal unngås. I tillegg må det investeres i infrastruktur
for å håndtere de klimaendringene som allerede er i gang. Dette
medlem mener dette er fullt mulig å gjennomføre, men det
krever politisk vilje. Norge har et spesielt ansvar for å lede an
i omstillingen til det utslippsfrie samfunnet. Dette medlem vil
peke på at utfordringene for Norges del er ekstra store siden landet
i for stor grad er avhengig av oljen, samtidig som landbasert industri
sliter i konkurranse med oljesektoren. Dette medlem foreslår
derfor skattegrep som flytter ressurser fra oljeindustrien til landbasert
næringsliv. Dette medlem foreslår å senke bedriftsskatten
samtidig som de urettferdige subsidiene oljenæringa får gjennom
skattesystemet, fjernes.
Dette medlem viser til at Norge,
på grunn av de høye inntektene fra oljevirksomheten, har et langt lavere
skattenivå enn landet ellers ville hatt med det samme nivået på
velferdstjenestene. Inntektene fra oljevirksomheten har blitt forvaltet
på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert
år stadig mer oljepenger. Det siste året har bruken av oljepenger
økt kraftigere enn normalt. Den landbaserte industrien blir sterkt
påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Men dette
er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av
oljepenger i dag innebærer at Stortinget skyver regningen over til
fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir brukt for
å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen
av havet og til dem som har mest fra før. Dette medlem foreslår
derfor å senke oljepengebruken betydelig i årets budsjett.
Dette medlem mener finanskrisen
har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over. Men
det er også et resultat av en finanssektor som har vært for dårlig
regulert. I Norge finnes en forholdsvis streng regulering av finanssektoren,
men fortsatt betaler sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet.
Etter finanskrisen satte forrige regjering ned et finanskriseutvalg
som gikk igjennom årsakene til finanskrisen. En av tingene de trakk
fram var at finanssektoren blir subsidiert gjennom at de i hovedsak
er fritatt for å betale merverdiavgift. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres merverdiavgift også for finansielle tjenester.
Dette har også positive ringvirkninger for resten av næringslivet.
Dette medlem minner om at dersom
skatte- og avgiftsnivået for 2015 hadde vært på samme nivå som i
2013, ville fellesskapet hatt i overkant av 15 mrd. kroner i høyere
skatteinntekter. Dette medlem foreslår i dette budsjettet
å øke skattenivået tilbake til dette nivået. I tillegg kommer inntektene
fra innføringen av merverdiavgiften i finanssektoren. Det gir rom
til å bruke mindre oljepenger, omfordele, styrke velferden og investere
i framtidas næringsliv. Samlet sett er dette grep som omfordeler
og legger til rette for nye næringer.
Dette medlem er overrasket over
at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsgrep som i
vesentlig grad bidrar til grønn omstilling, og foreslår derfor skatte-
og avgiftsendringer som forsterker satsingen på å kutte utslipp
og gjøre klimateknologi lønnsomt. Økte avgifter på CO2 vil gjøre de fornybare alternativene
til fossil fyringsolje mer lønnsomt, og endring i ulike drivstoff-
og bilavgifter vil også fremme utslippskutt og nullutslippsteknologi
i transportsektoren.
Sosialistisk Venstrepartis
skatte- og avgiftsopplegg for 2015:
Skatteendringer | Påløpt
(mill. kroner) | Bokført
(mill. kroner) |
| | |
Formuesskatt: Sats 1,1 pst. Bunnfradrag
1 mill. kroner. Verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom 90
pst. | 7240 | 5620 |
Innføring av progressiv formuesskatt:
0,2 pst. tilleggssats på formue over 20 mill. kroner | 680 | 620 |
Merverdiavgift på finansielle tjenester
og avgift på margininntekter | 8500 | 7000 |
Redusere skattesats for alminnelig inntekt
til 26 pst. | -11200 | -9000 |
Redusere skattesats for næringsinntekt
til 26 pst. | -2700 | 0 |
Toppskatten. Beholde eksisterende innslagspunkt
på 2014-nivå. Øke sats i trinn 1 til 12 pst. og trinn 2 til 15 pst.
Innføre nytt trinn 3 på 25 for inntekter over 1,5 mill. kroner. | 13210 | 10570 |
Øke minstefradraget til 48 pst. | -475 | -380 |
Øke minstefradraget i pensjonsinntekt
til 34 pst. | -410 | -330 |
Økt øvre grense i sjømannsfradraget
i takt med lønnsveksten. | -11 | -9 |
Økt øvre grense i fiskerfradraget i
takt med lønnsveksten. | -6 | -4 |
Øke sats i fiskerfradraget fra 30 til
35 pst. | -10 | -8 |
Økt øvre grense i jordbruksfradraget | -21 | -17 |
Øke sats i jordbruksfradraget fra 38
til 42 pst. | -13 | -10 |
Øke fagforeningsfradraget til 4000 | -40 | -30 |
Øke grunnrenteskatt for vannkraftproduksjon
til 32 pst. | 150 | 0 |
Sum skatt | 14894 | 14022 |
| | |
Avgifter | | |
Gå imot forslag økt avgiftsfri grense
for privat innførsel av varer | 180 | 150 |
Gå imot forslag om å øke beløpsgrensen
for mva.-registrering | -125 | -100 |
Nullmoms på aviser. Innføring fra 1.
juli | -75 | -62,5 |
Endring alkoholavgift | 155 | 140 |
Reversere årsavgiftreduksjon for campingtilhengere | 70 | 70 |
Reversere forslag om reduksjon i engangsavgift
på motorsykler og snøscootere | 100 | 90 |
Reversere forslag om redusert omregistreringsavgift | 660 | 660 |
Gjeninnføre båtmotoravgiften | 215 | 195 |
Fritak elavgift elbusser | -0,016 | -0,012 |
Fritak elavgift skip | -1 | -0,75 |
Øke elavgiften med 3 øre per kWh | 1880 | 1410 |
Flyseteavgift på 100 kr per billett | 2450 | 2450 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 40 | 35 |
Momsfritak for elsykkel | -80 | -65 |
Gå mot forslaget om økt nedre grense
for statlig grunnrenteskatt | 20 | 0 |
Øke CO2-avgiften
for mineralolje med 50 øre | 1050 | 970 |
Innføre grunnavgift på gass til oppvarming
på 1,55 kr/Sm3 | 150 | 135 |
Øke avgift på HFK/PFK til 500 kr/tonn | 190 | 180 |
Gå imot forslaget om oppheving av avgiftsfritak
for spillolje | -70 | -65 |
Senke nedre grense i CO2-komponenten
i engangsavgifta til 100 g | 400 | 370 |
Senke effektsatsen til 125 | -230 | -210 |
Øke vektfradrag for ladbare hybridbiler
til 25 pst. | -300 | -275 |
Innføre veibruksavgift på gass | 90 | 80 |
Fjerne veibruksavgiften på autodiesel
for biodiesel og bioetanol som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier | -400 | -370 |
Øke veibruksavgift for diesel (unntatt
biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene) med prisjustering
+ 50 øre | 1525 | 1400 |
Øke veibruksavgift for bensin med prisjustering
med prisjustering + 50 øre | 575 | 530 |
Sum avgift | 8 469 | 7 717 |
Sum skatte- og avgiftsendringer | 23 363 | 21 739 |
Forslag under strek | | |
Redusere subsidieringen av oljenæringen
ved å fjerne friinntekten for investeringer på sokkelen | 2100 | 1050 |
Fordelingseffekt av Sosialistisk
Venstrepartis skatteopplegg sammenlignet med 2014 (anslag i kroner
på utslag av endring i skattesats, toppskatt, minstefradrag og gjeninnføring
av formuesskatten)
Bruttoinntekt | Gjennomsnittlig endring
i inntektsskatt | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt | Totalt |
| | | |
0 – 150 000 kr | -400 | 100 | -300 |
150 000 – 200 000 kr | -1 100 | 100 | -1 000 |
200 000 – 250 000 kr | -1 400 | 200 | -1 200 |
250 000 – 300 000 kr | -1 600 | 200 | -1 400 |
300 000 – 350 000 kr | -1 800 | 200 | -1 600 |
350 000 – 400 000 kr | -2 300 | 200 | -2 100 |
400 000 – 450 000 kr | -2 800 | 200 | -2 600 |
450 000 – 500 000 kr | -3 200 | 200 | -3 000 |
500 000 – 600 000 kr | -2 700 | 300 | -2 400 |
600 000 – 750 000 kr | -100 | 400 | 300 |
750 000 – 1 mill. kr | 3 700 | 700 | 4 400 |
1 mill. kr – 2 mill. kr | 12 831 | 1 700 | 14 531 |
2 mill. kr og over | 91 653 | 14 900 | 106 553 |
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015):
| Prop. 1 LS (2014–2015) | H og FrP etter budsjett-
forlik med KrF og V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | |
Skatt på alminnelig
inntekt | | | | | | | |
Personer1 | 27 pst. | | 27,6 pst. | | 28 pst | | 26 pst. |
Bedrifter2 | 27 pst. | | | | | | 26 pst. |
| | | | | | | |
Toppskatt | | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 552 300 kr | 550 550 kr | 527 400 kr | 544 800 kr | 527 400 kr | 560 000 kr | 527 400 kr |
Sats3 | 9,0 pst. | | | | | | 12,0 pst. |
Trinn 2 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 885 600 kr | | 885 600 kr | | 857 300 kr | | 857 300 kr |
Sats | 12,0 pst. | | | | | | 15,0 pst. |
Ny: Trinn 3 | | | | | | | |
Innslagspunkt | - | | | | | | 1 500 000 kr |
Sats | - | | | | | | 25,0 pst. |
| | | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 49 650 kr | | 39 600 kr | | 59 650 | | |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | | |
Sats | | | | | | | |
Lønnsinntekt | 8,1 pst. | 8,2 pst. | 7,8 pst. | | 8,2 pst | 8,5 pst. | |
Fiske, fangst og barnepass4 | 8,1 pst. | 8,2 pst. | 7,08 pst. | | 7,08 pst | 8,5 pst. | |
Annen næringsinntekt | 11,3 pst. | 11,4 pst. | 10,28 pst. | | | | |
Pensjonsinntekt mv. | 5,1 pst. | | 4,7 pst. | | | | |
Pensjonsinntekt som følge av AFP | - | | | | | 6,0 pst. | |
| | | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | | |
Sone Ia | 14,1 pst. | | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | | |
| | | | | | | |
Høyeste effektive
marginale
skattesatser | | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift
| 47,1 pst. | 47,2 pst. | 47,4 pst. | | 48,2 pst. | 47,5 pst | 59,1 pst. |
Pensjonsinntekt5 | 44,1 pst. | | 44,3 pst. | | 45,1 pst. | | 56,1 pst. |
Pensjonsinntektsom
følge av AFP | - | | | | | 45,0 pst. | |
Næringsinntekt4 | 50,3 pst. | 50,4 pst. | 49,9 pst. | | 51,3 pst. | | 62,3 pst. |
Utbytte og uttak6 | 46,7 pst. | | 47,1 pst. | | 47,4 pst. | | 45,2 pst. |
| | | | | | | |
Personfradrag | | | | | | | |
Klasse 1 | 50 400 kr | | | | 52 400 kr | 52 000 kr | |
Klasse 2 | Utgår | 74 250 kr | | 74 400 kr | 72 000 kr | | |
| | | | | | | |
Minstefradrag i
lønnsinntekt | | | | | | | |
Sats | 43,0 pst. | | | | 44,0 pst. | 47,0 pst. | 48,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | | |
Øvre grense7 | 87 950 kr | 89 050 kr | | | 92 000 kr | 94 000 kr | |
| | | | | | | |
Minstefradrag i
pensjonsinntekt | | | | | | | |
Sats | 29,0 pst. | | | | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 34,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | | |
Øvre grense | 72 200 kr | | | | 73 000 kr | 74 000 kr | |
| | | | | | | |
Særskilt fradrag
i arbeidsinntekt8 | 31 800 kr | | | | 32 849 kr | | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
uførhet mv. | Utgår | | | | | | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
enslige
forsørgere | 48 804 kr | | | | 50 415 kr | 52 000 kr | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
62-67-åringer som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjonsinntekt/AFP) | - | | | | | 6 000 kr | |
| | | | | | | |
Særskilt skattefradrag
for
pensjonister | | | | | | | |
Maksimalt beløp | 30 800 kr | | | | | | |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 180 800 kr | | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 273 650 kr | | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | | | | | |
| | | | | | | |
Skattebegrensningsregelen9 | | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | | |
Enslig | 135 700 kr | | | | | | |
Gift | 124 800 kr | | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | | |
| | | | | | | |
Særskilt fradrag
i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | | |
Klasse 1 | 15 500 kr | | | | 25 500 kr | | |
Klasse 2 | Utgår | 15 500 kr | | | 25 500 kr | | |
| | | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | | 82 640 kr | | 82 640 kr |
| | | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | 34,0 pst. | | 35,0 pst. |
Øvre grense | 150 000 kr | | | 170 000 kr | 175 000 kr | 175 000 kr | 154 950 kr |
| | | | | | | |
Særskilt fradrag
i næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | | | | 100 000 kr | | 65 596 kr |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag
| 38,0 pst. | | | | | | 42,0 pst. |
Ekstra fradrag for økologisk
produksjon | - | | | | | 20 000 kr | |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | | | | 180 000 kr | 186 400 kr | 171 891 kr |
| | | | | | | |
Minstefradrag for
selvstendig næringsdrivende | | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | - | | | | | 75 000 kr | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
store sykdomsutgifter10 | | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | | |
| | | | | | | |
Maksimalt årlig
fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | | | | | | |
| | | | | | | |
Fradrag for reiser
mellom hjem og arbeid | | | | | | | |
Sats per km | 1,50/0,70 kr | | | | 1,60 kr | | |
Nedre grense for fradraget | 15 000 kr | 16 000 kr | | | | 16 000 kr | |
| | | | | | | |
Maksimalt fradrag
for gaver til frivillige organisasjoner | 16 800 kr | 20 000 kr | | 30 000 kr | | 25 000 kr | |
| | | | | | | |
Maksimalt fradrag
for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 850 kr | | 3 925 kr | | | 1 800 kr | 4 000 kr |
| | | | | | | |
Maksimalt fradrag
for energieffektiviseringstiltak i egen bolig | - | | | | | 50 000 kr | |
| | | | | | | |
Boligsparing for
ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | | | | | |
Maksimalt årlig sparebeløp | 25 000 kr | | | | 30 000 kr | | |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen
| 200 000 kr | | | | 250 000 kr | 300 000 kr | |
| | | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | | 25 825 kr | 20 000 kr | |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | | | | 15 495 kr | 20 000 kr | |
| | | | | | | |
Skattefri kilometergodtgjørelse ved
yrkeskjøring med privatbil | | | | | | | |
Sats per kilometer til og med 10 000
km | 4,10 kr | | | | | 3,90 kr | |
Sats per kilometer over 10 000 km | 3,45 kr | | | | | 3,25 kr | |
| | | | | | | |
Formuesskatt11 | | | | | | | |
Kommune | | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 200 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | 2 200 000 kr | 1 000 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | | | | | |
Stat | | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 200 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | 2 200 000 kr | 1 000 000 kr |
Sats | 0,05 pst. | 0,15 pst. | 0,4 pst. | 0,3 pst. | 0,4 pst. | 0,3 pst. | 0,4 pst. |
Ny: Innslagspunkt trinn 2 | - | | | | | | 20 000 000 kr |
Ny: Sats trinn 2 | - | | | | | | 0,6 pst. |
Verdsettingsrabatter
(i pst. av markedsverdi) | | | | | | | |
Primærbolig | 75 pst. | | | | | | |
Næringseiendom og sekundærbolig | 20 pst. | 30 pst. | | | | | 10 pst. |
Først anskaffede sekundærbolig | 40 pst. | 30 pst. | 20 pst. | | 20 pst. | | 10 pst. |
| | | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | | |
Saldogruppe a
(kontormaskiner o.l.) | 30 pst. | | | | | | |
Saldogruppe b
(ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede)
| 20 pst. | | | | 25 pst. | 25 pst. | |
-vogntog, lastebiler og busser | 20 pst. | 22 pst. | | | | | |
Saldogruppe d (personbiler,
maskiner og inventar mv.)12 | 20 (30) pst. | | | |
25 pst. | 25 (35) pst. Ytterligere 5 pst. for biler, maskiner etc.
med miljø- og energieffekt | |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger
mv.) | 14 pst. | | | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring
og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)
| 5 pst. | | | | | | |
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller
mv.) 13,14 | 4 (6/10) pst. | | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | | | | | | |
Lønnsoppgaveplikt i organisasjoner | 6 000 kr | 8 000 kr | | | | | |
Grensen for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift per ansatt | 45 000 kr | 50 000 kr | | | | | |
Grensen for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift per organisasjon | 450 000 kr | 500 000 kr | | | | | |
Maksgrense for skattefradrag i overgangsordningen
fra gammel til ny uføretrygd | 20 000 kr | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | | |
Fellesskatt | | | | | | | |
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke | 9,65 pst. | 9,55 pst. | | | | | |
For personlig skattepliktig og dødsbo
ellers | 13,15 pst. | 13,05 pst. | | | | | |
Maksimalt fylkeskommunalt innteksskattøre
for personlige skattytere og dødsbo | 2,60 pst. | | | | | | |
Maksimalt kommunalt innteksskattøre
for personlige skattytere og dødsbo | 11,25 pst. | 11,35 pst. | | | | | |
| | | | | | | |
Påslag ved fastsettelse av normrenten | 1,5 pst. | 1,65 pst. | 1,65 pst. | | | | |
1 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 23,5 pst.
2 Særskatten for
petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten er henholdsvis 51 og 31
pst.
3 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.
4 Næringsdrivende
innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under
12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift
på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst
har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som
blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst.
trygdeavgift.
5 For personer som
omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive
marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
6 Inkludert 27 pst.
selskapsskatt.
7 Summen av minstefradraget
i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt.
8 Skattyter som
kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt
og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
9 Skattebegrensningsregelen
oppheves for uførepensjonister fra 2015.
10 Særfradraget
for store sykdomsutgifter videreføres med 2014-regler.
11 Innslagspunktene
er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen
viser.
12 Det ble innført
10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.
13 Bygninger med
så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20
år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg
hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
14 Husdyrbygg i
landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015):
Avgiftskategori | Prop. 1 LS (2014–2015) | H og FrP etter budsjett-forlik med KrF
og V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | |
Merverdiavgift, pst.
av omsetningsverdien1 | | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | | 24 | |
Redusert sats | 15 | | | | | Utgår | |
Lav sats | 8 | | | | | | |
| | | | | | | |
Registreringspliktgrense merverdiavgift | 150 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr |
| | | | | | | |
Avgift på alkoholholdige
drikkevarer | | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7
vol.pst., kr/vol.pst. og
liter | 7,13 | | 7,34 | 7,49 | 7,34 | | 7,84 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til
og med 22 vol.pst.,
kr/vol.pst. og liter | 4,64 | | 4,78 | 4,87 | 4,78 | | 5,10 |
Annen alkoholholdig drikk til og med
4,7 vol.pst., kr/liter | | | | | | | |
a) 0,0 – 0,7 vol.pst. | - | | | | | | |
b) 0,7 – 2,7 vol.pst. | 3,19 | | 3,29 | 3,35 | 3,29 | | |
c) 2,7 – 3,7 vol.pst. | 11,99 | | 12,35 | 12,59 | 12,35 | | |
d) 3,7 – 4,7 vol.pst. | 20,77 | | 21,39 | 21,81 | 21,39 | | 19,73 |
| | | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 244 | | 256,2 | 268,4 | 251,32 | 268 | |
Sigaretter, kr/100 stk | 244 | | 256,2 | 268,4 | 251,32 | 268 | |
Røyketobakk, kr/100 gram | 244 | | 256,2 | 268,4 | 251,32 | 268 | |
Snus, kr/100 gram | 99 | | 104 | 108,9 | 101,97 | 109 | |
Skrå, kr/100 gram | 99 | | 104 | 108,9 | 101,97 | 109 | |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,73 | | 3,92 | 4,10 | 3,84 | 4,10 | |
| | | | | | | |
Båtmotoravgift | | | | | | | |
Fritidsbåter over 9 hk | - | | 161,5 | | 161,50 | | 161,50 |
| | | | | | | |
Engangsavgift på
kjøretøy | | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | | |
første 1 150 kg | 39,10 | | | | | | |
neste 250 kg | 85,25 | | | | | | |
neste 100 kg | 170,52 | | | | | | |
resten | 198,31 | | | | | | |
Ladbare hybridbiler | | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | | |
første 1 150 kg | - | 28,93 | 29,30 | 29,30 | 29,30 | 29,30 | 29,33 |
neste 250 kg | - | 63,09 | 63,94 | 63,94 | 63,94 | 63,94 | 63,94 |
neste 100 kg | - | 126,18 | 127,90 | 127,90 | 127,90 | 127,90 | 127,89 |
resten | - | 146,75 | 148,73 | 148,73 | 148,73 | 148,73 | 148,73 |
| | | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | | |
for biler med CO2-utslipp
under 50g/km | | | 0,00 | | | 0,00 | |
første 70 kW | 0,00 | | | | | | |
neste 30 kW | 245,04 | | | | | | 125,00 |
neste 40 kW | 709,60 | | | | | | |
resten | 1 756,12 | | | | | | |
NOX-utslipp,
kr per mg/km | 47,11 | | | | | | |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | | |
første 95 g/km | | | 0,00 | | | | |
første 100 g/km | - | | | | | | 0,00 |
første 105 g/km | 0,00 | | | | | | - |
neste 20 g/km | - | | | | | | 795,36 |
neste 15 g/km | 795,36 | | 850 | | | | - |
neste 40 g/km | 801,49 | | 900 | 961,79 | 961,79 | | |
neste 70 g/km | 1 868,43 | | 2 000 | 2 242,12 | 2242,12 | | |
resten | 2 999,70 | | 3 200 | 3 599,64 | 3599,64 | | |
fradrag for utslipp under 105 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105
g/km | 846,41 | 896,41 | | | | | - |
fradrag for utslipp under 100 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 100
g/km | - | | | | | | 846,61 |
fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder
kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km | 1 004,66 | 1 054,66 | | | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b3 | | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift
| 22 | | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | | 40 | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | | |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | | | | | | | |
stykkavgift, kr | 7 895 | | 11 043 | 11 319 | 11 043 | 11 319 | 11 275 |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | | |
første 11 kW | 0 | | | | | | |
resten | 250,00 | | 491,44 | 502,00 | 491,44 | 502,00 | 501,76 |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | | | | | | |
neste 775 cm3 | 32,14 | | 37,93 | 38,76 | 37,93 | 38,76 | 38,73 |
resten | 70,48 | | 83,17 | 85,24 | 83,17 | 85,24 | 84,92 |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | | |
første 100 kg | 13,19 | | 15,56 | 15,94 | 15,56 | 15,94 | 15,89 |
neste 100 kg | 26,38 | | 31,13 | 31,90 | 31,13 | 31,90 | 31,78 |
resten | 52,74 | | 62,23 | 63,81 | 62,23 | 63,81 | 63,54 |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | | |
første 20 kW | 21,19 | | 41,51 | 51,88 | 41,51 | 51,88 | 42,38 |
neste 20 kW | 42,37 | | 82,99 | 85,10 | 82,99 | 85,06 | 84,73 |
resten | 84,72 | | 165,96 | 170,10 | 165,96 | 170,10 | 169,45 |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | | |
første 200 cm3 | 2,32 | | 3,25 | 4,06 | 3,25 | 4,06 | 3,32 |
neste 200 cm3 | 4,64 | | 6,49 | 6,65 | 6,49 | 6,65 | 6,63 |
resten | 9,27 | | 12,97 | 16,29 | 12,97 | 13,29 | 13,24 |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift
| 40 | | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | | |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | | | | | | | |
stykkavgift, kr | 3 713 | 0 | | | | | |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | | |
| | | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 3 060 | | | | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter
| 3 565 | | | | | | |
Campingtilhengere | 0 | | 1120 | | | 1 148 | 1 120 |
Motorsykler | 1 875 | | | | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 435 | | | | | | |
| | | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | Se omfattende tabell i innstillingens
punkt 7.4.4 | | | | | |
| | | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | | |
| | | | | | | |
Veibruksavgift
på drivstoff,
kr/liter | | | | | | | |
Bensin7 | 4,87 | | 4,97 | 4,97 | 4,97 | 5,47 | 5,47 |
Autodiesel8 | 3,82 | | 3,90 | 3,90 | 3,90 | 4,42 | 4,40 |
Biodiesel som oppfyller
bærekraftskriteriene | 1,91 | | 1,95 | 1,95 | 0 | 0 | |
Naturgass kr per Sm3 | - | 5,95 | | | | | |
LPG kr/kg | - | 6,91 | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | | | |
Generell sats | 12,65 | 13,65 | | 13,65 | 13,65 | 15,15 | 15,65 |
Redusert sats | 0,45 | | | | | 2,5 | |
| | | | | | | |
Grunnavgift på
mineralolje mv. | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 1,590 | | 1,67 | | | 2,090 | |
Mineralolje i treforedlingsindustrien,
produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | | | | | | |
Gass til oppvarming | - | | | | | | 1,55 |
Avgift på smøreolje, kr/liter
| 2,59 | 1,98 | | | | 1,94 | |
| | | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller
Sm3 | 1,00 | | | | | 1,50 | |
Mineralolje generell sats, kr/liter
| 0,90 | | 0,93 | | | 1,15 | 1,40 |
Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter
| 0,63 | | | | | 0,88 | |
Mineralolje til innenriks kvotepliktig
luftfart, kr/liter | 0,57 | 1,05 | | 2,07 | | 1,20 | |
Mineralolje til annen innenriks luftfart,
kr/liter | 0,86 | 1,05 | | | | 1,20 | |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | | | | | | |
Mineralolje til fiske og fangst i nære
farvann, kr/liter | 0,27 | | | | | | |
Mineralolje til fiske og fangst i fjerne
farvann, kr/liter | - | | | | 0,27 | | |
Mineralolje til skip i utenriksfart
| - | | | | 0,27 | | |
Mineralolje til fly i utenriksfart | - | | | | 0,27 | | |
Bensin, kr/liter | 0,95 | | | | | 1,20 | |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,67 | | | | | | |
Naturgass til bruk i gasskraftverk,
kr/Sm3 | - | | | | | 1,00 | |
LPG, kr/kg | 1,01 | | | | | | |
Redusert sats for naturgass,
kr/Sm3 | 0,05 | | | | | | |
| | | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter
| 0,081 | | | | | 0,086 | |
| | | | | | | |
Avgift på utslipp
av NOX, kr/kg | 17,69 | 19,19 | | | 20,69 | 19,69 | |
| | | | | | | |
Avgift på sluttbehandling
av avfall, kr/tonn | | | | | | | |
Avgift på biologisk nedbrytbart avfall
som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene
| 0 | | | | | | |
Avgift på deponering av annet avfall | 0 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg | 68,05 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på HFK og
PFK, kr/tonn CO2-ekvivalenter | 337 | 354 | 354 | 367 | | 362 | 500 |
| | | | | | | |
Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv., kr/kg | 19,31 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 3,19 | | 3,35 | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 19,43 | | 20,40 | | | | |
| | | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg
| 7,47 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,12 | | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,45 | | | | | | |
b) Plast | 3,29 | | | | | | |
c) Kartong og papp | 1,35 | | | | | | |
| | | | | | | |
Miljøavgifter | | | | | | | |
Plastposeavgift kr/stk. | - | 1,5 | | 1,5 | 1,0 | 1,0 x) | |
Papirposeavgift kr/stk. | - | 1,5 | | 3,0 | | | |
Flyavgift | - | | | | | Varierer | |
Flyseteavgift kr/billett | - | | | | | | 100 |
Avgift på deponi av gruveavfall, kr/tonn
| - | | | | | 50,0 | |
| | | | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | | | | | | |
X I Senterpartiets
forslag til poseavgift innkreves ikke avgift på poser basert på
bioplast og papir.
1 Endring i merverdiavgift
er oppgitt i prosentenheter.
2 Gruppe a: Personbiler,
varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt,
brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3 Gruppe b: Varebiler
klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
b, og nest høyeste trinn er på 25 pst. av avgiften for personbiler.
4 Gruppe c: Campingbiler.
Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NOX-komponent.
5 Gruppe h: Drosje
og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter.
De to høyeste trinnene i CO2-komponenten gjelder
ikke for gruppe h.
6 Gruppe j: Busser
under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert
i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn
i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
j. Ilegges ikke NOX- komponent.
7 Bensin som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8 Diesel som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel
som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.