Det vert lagt opp til at EØS-statane skal delta
i programmet for 2014–2020 ved innlemming av Forbrukarprogrammet
i EØS-avtala. EØS/EFTA-statane har delteke i forbrukarprogramma
frå og med år 2000. Avgjerda om å innlemme Forbrukarprogrammet 2014–2020
i EØS-avtala inneber ei vidareføring av det tredje rammeprogrammet
(2007–2013) for verksemd på forbrukarområdet, men med nokre endringar
og nye føresetnader. I det nye programmet er det mellom anna lagt
meir vekt på omsynet til sårbare forbrukarar.
Norsk deltaking i programmet gjer det nødvendig
med budsjettvedtak over fleire år.
Noreg deltek i og er inkludert i dei fleste
aktivitetane under det tredje forbrukarprogrammet (2007–2013). Forbrukarombodet
og andre handhevingsorgan deltek i det felleseuropeiske nettverket
for handheving. Samarbeid over landegrensene er avgjerande til dømes
der ein næringsdrivande driv med marknadsføring og sal
til forbrukarar i andre europeiske land. Forbrukar Europa, som gjev
råd og hjelp til norske og europeiske forbrukarar i grensekryssande
forbrukarsaker, blir delfinansiert av programmet. I arbeidet sitt
har Forbrukar Europa stor nytte av å samarbeide med dei europeiske
søsterkontora. Noreg deltek også i studiar av marknader og forbrukarproblem,
som dannar grunnlag for politikkutforming og prioriteringar.
Programmet finansierer òg felles marknadstilsynsaksjonar
i EØS-marknaden som er knytte til tryggleiken til forbrukarprodukt
etter direktiv 2001/95/EF. Det finansierer også aksjonar som skal
betre tryggleiken ved forbrukartenester. Direktivet er gjennomført
i norsk rett i lov 6. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter
og forbrukertjenester (produktkontrolloven).
Føremålet med Forbrukarprogrammet er å sikre eit
høgt nivå på forbrukarvernet, å styrkje forbrukarane og å setje
dei i sentrum av den indre marknaden. Dette skal skje innanfor rammeverket
for ein heilskapleg strategi for smart, berekraftig og inkluderande
vekst. Programmet vil gjere dette ved å medverke til å verne om
helsa, tryggleiken og dei juridiske og økonomiske interessene til
forbrukarane. Det vil også medverke til å fremje den retten forbrukarane har
til informasjon, utdanning og kunnskap og til å organisere seg for
å ta hand om interessene sine. Programmet skal også støtte integreringa
av forbrukarinteressene på andre politikkområde.
Programmet vil utfylle, støtte og følgje med
på politikken til medlemsstatane på området. Kommisjonen legg vekt
på å føre vidare arbeidet som ligg i programmet for 2007–2013.
Det nye programmet har følgjande fire hovudmål:
1. Tryggleik: Konsolidere
og styrkje produkttryggleiken gjennom effektiv overvaking av marknaden.
2. Forbrukarinformasjon og -utdanning og
støtte til forbrukarorganisasjonar.
3. Rettar og oppfylling av rettar: Å utvikle
og konsolidere rettane til forbrukarane, særleg gjennom eit smart
regelverk og betre tilgang til enkel, effektiv, snøgg og rimeleg
løysing av tvistar, medrekna alternativ tvisteløysing.
4. Handheving: Støtte handhevinga av forbrukarrettar
ved å styrkje samarbeidet mellom nasjonale handhevingsorgan og ved
å støtte informasjon til forbrukarane.
Fordi den norske deltakinga inneber økonomiske utgifter
som skal finansierast over fleire år, må Stortinget gje samtykke
til deltakinga i avgjerda i EØS-komiteen, jf. § 26 andre leddet
i Grunnlova.
Ein viser her til punkt 6 i proposisjonen.
Utviklinga på forbrukarområdet går i retning
av ei stadig større internasjonalisering. Norske forbrukarar er
aktive i den europeiske marknaden, både gjennom reiser og netthandel.
For norske næringsdrivande er den europeiske marknaden svært viktig. Viktige
delar av det norske forbrukarregelverket er basert på EU-reglar.
Det er i norsk interesse å medverke til utviklinga av internasjonalt
og europeisk samarbeid.
Frå norsk side har ein teke aktivt del under
forbrukarprogrammet 2007–2013, og knytt norske fagmiljø som Forbrukarombodet,
Forbrukarrådet og Statens Institutt for Forbruksforsking til EU
sitt arbeid.
Deltaking i felles marknadstilsynsaksjonar i EØS-marknaden
gjev norske produkttryggleiksorgan høve til å vere med og utvikle
beste tilsynspraksis. I tillegg får norske organ tilgang til testresultat
for langt fleire produkt enn dei sjølve har høve til å kontrollere.
Fellestilsyn medverkar òg til lik tolking og handheving av produkttryggleiksregelverket,
som igjen medverkar til forbrukartillit og like konkurransevilkår
for aktørane på marknaden.
Deltakinga i det gjeldande programmet er utan tvil
ein positiv og viktig del av den norske forbrukarpolitikken. Denne
gjev, gjennom sine aktivitetar, høve til å påverke regelverk og
tiltak, i tillegg til god informasjon. Deltaking i tiltak som handhevingsnettverket
(Forbrukarombodet) og ECC-nettverket (Forbrukar Europa) fører til
eit betre vern for norske forbrukarar. Ved at norske marknadstilhøve
inngår i studiar av marknader og forbrukarproblem, vil norske forhold
vere ein del av kunnskapsgrunnlaget når forbrukarpolitikken til
EU skal utformast.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
tilrår at Noreg deltek i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming
i EØS-avtala av forordning (EU) nr. 254/2014 om Forbrukarprogrammet
2014–2020. Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen
og er enig med regjeringen i at det for norske forbrukere vil være
en styrke at Norge er deltakere også i det fjerde forbrukerprogrammet
i EU. Norge har deltatt i og vært inkludert i de fleste aktivitetene
i det tredje forbrukerprogrammet (2007–2013). Det fjerde forbrukerprogrammet
(2014–2020) er en videreføring av det forrige programmet, men med
noen mindre endringer. Komiteen setter pris på at
det er lagt enda mer vekt på de sårbare forbrukerne. Formålet med
programmet er å sikre et høyt nivå på forbrukervernet, styrke forbrukerne
og sette dem i sentrum. Dette skal skje innenfor et rammeverk for
en helhetlig strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst.
Programmet skal således medvirke til å gi trygghet og verne om helsen
og de juridiske og de økonomiske interessene til forbrukerne. Gjennom
programmet blir vi en del av et felles markedstilsyn i EØS, deltakere
i aksjoner som skal bedre tryggheten ved forbrukertjenester, og
en del av felles nyttige forbrukerdatabaser som for eksempel to
databaser for kosmetikk – den ene på innhold i produkter, og den
andre med informasjon om produktene.
Komiteen viser til at gjennom
at Forbrukerprogrammet (2014–2020) innlemmes i EØS-avtalen, vil
Norge delta i den rådgivende komiteen som er knyttet til programmet
med de samme rettigheter og plikter som medlemslandene, dog uten
stemmerett.
Komiteen vil også minne om at
det i en moderne verden foregår mye aktivitet og handel på tvers av
landegrensene, og at norske forbrukere er aktive i det europeiske
markedet. Deltakelse i internasjonale forbrukerprogram og harmonisering
av forbrukernes rettigheter med andre land i Europa er derfor et
helt sentralt virkemiddel for å ivareta innbyggernes rettigheter
som forbrukere. Det sikrer at forbrukernes rettigheter enklere og
bedre kan oppfylles, og at reglene kan håndheves gjennom
felles innsats gjennom programmet. Komiteen mener
de fire hovedmålene for programmet er sentrale også for norske forbrukere:
Produkttrygghet gjennom
overvåking av markedet.
Forbrukerinformasjon og – utdanning, samt
støtte til forbrukerorganisasjoner.
Rettigheter og oppfylling av rettigheter,
bl.a. gjennom gode tvisteløsninger.
Håndheving av forbrukerrettigheter gjennom samarbeid
mellom nasjonene.
Komiteen viser til at deltakelsen
i forbrukerprogrammene i EU siden 2000 har gitt norske fagmiljøer
på forbrukerområdet tilknytning til EUs arbeid. Gjennom dette får
en mulighet til å påvirke arbeidet, norske forhold blir en del av
grunnlaget for utviklingen og en får tilgang til nyttig kunnskap
og informasjon som bidrar til et bedre vern for norske forbrukere.
Deltakelse i programmet gjennom innlemming i EØS-avtalen
gjør det nødvendig med budsjettvedtak over flere år, og det er derfor
nødvendig at Stortinget gjennom denne saken gir sin tilslutning. Komiteen støtter
derfor at det gis fullmakt til å støtte et vedtak om slik innlemming.
Komiteen vil vise til at Forbrukerprogrammet 2014–2020
skal finansiere 4 hovedområder og at trygghet er ett av disse områdene. Komiteen er enig
i at dette er et viktig område for forbrukerne. Det at forbrukerne
får nøytrale og riktige opplysninger basert på vitenskapelige fakta
er avgjørende for å oppnå nødvendig trygghet for forbrukerne. Samtidig må
disse opplysningene formidles til forbrukerne på en relevant måte.
Deltakelse i EUs forbrukerprogram kan bidra til forsterket arbeid
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig at det legges til rette for at norske forskningsmiljøer
har anledning til å delta i dette arbeidet, og beklager derfor at
det ble vedtatt kutt på bevilgningene til Statens institutt for forbruksforskning
i årets budsjett. Dette vil gjøre det mer krevende for disse å delta
i slike internasjonale programmer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Stortingets
vedtak om en reduksjon i SIFOs bevilgning kom som følge av et påbegynt
restruktureringsarbeid med en forventet innsparing. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det nå er besluttet å gjennomføre en
avvikling av instituttets forskningslaboratorium som varslet i Prop.
1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, etter at Oxford
Research på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i 2011 frarådet videre drift under SIFO fordi testvirksomheten ikke
har stor nok nytte for instituttets øvrige forskning.
Komiteens utkast til innstilling har blitt forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen som i brev av 11. juni 2014 uttaler:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling til Prop.
78 S (2013–2014) og har ingen ytterligere merknader.»
Tilrådingen fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gjev samtykke
til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala
av forordning (EU) nr. 254/2014 om eit fleirårig forbrukarprogram
for 2014–2020 (Forbrukarprogrammet 2014–2020).
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 12. juni 2014
Svein Harberg
|
leder og ordfører
|