Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015, styrke den økonomiske innsatsen og fremme tiltak som styrker
tilbudet innen psykisk helse.»
Forslagsstillerne framholder at psykiske lidelser er
en av de store folkesykdommene, og at omtrent halvparten av den
norske befolkningen vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet
av livet.
Forslagsstillerne understreker at det er et
særlig behov for styrking av det forebyggende arbeidet og lavterskeltilbudet
i kommunene.
Det vises til at Opptrappingsplanen for psykisk helse
ble gjennomført fra 1998 til 2008, og at en evaluering av planen
har slått fast at de med milde og moderate psykiske lidelser, de
med rusproblemer og eldre med psykiske lidelser ikke har fått tilfredsstillende
tilbud gjennom denne perioden.
Forslagsstillerne peker på at det i tillegg
til de store belastningene for det enkelte menneske er svært høye
samfunnsøkonomiske kostnader grunnet psykiske lidelser, og de mener
at et godt utbygd psykisk tjenestetilbud i kommunen vil gi store
besparelser for helsevesenet.
Forslagsstillerne viser til at det er estimert
et behov for 1 780 nye årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid,
der 275 av årsverkene ifølge fagpersoner i kommunene bør være psykologer.
Forslagsstillerne mener det bør utarbeides konkrete mål og tiltak
for å sikre at psykologer rekrutteres til og blir værende i kommunene.
Forslagsstillerne understreker særlig viktigheten av
tiltak overfor barn og unge og behovet for tverrfaglig innsats og
en god integrering mellom fysisk og psykisk helsehjelp.
Forslagsstillerne mener utfordringene på området
er betydelige, og at det vil være behov for tiltak på en rekke områder.
Forslagsstillerne vil derfor foreslå følgende tiltak for å styrke
tilbudet innen psykisk helse:
Plan for rekruttering
av psykologer til kommunene
Styrking av tilskuddsordningen «Psykologer
i kommunehelsetjenesten»
Styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene
Utarbeiding av en e-helseplan for ungdom
Oppretting av en nasjonal pilotpott for
å stimulere til flere lokale prosjekter
Utreding av et nytt inntekts- og refusjonssystem for
psykisk helsearbeid i kommunene, samt gjennomgang av begrepsbruk
og diagnosesystemet i psykisk helsearbeid med tanke på en digital framtid
og Internett- og telebaserte tilbud
Tilrettelegging for økt informasjon til
befolkningen om psykiske helseplager og symptomer og utvikling av
selvhjelps- og mestringskurs
Tilrettelegging av flere kvelds- og helgeåpne
polikliniske tilbud og ambulante team med tilbud rettet særlig mot
ungdom
Styrking av forskningsinnsatsen innen psykisk helse
Oppretting av flere brukerstyrte plasser
knyttet til distriktpsykiatriske poliklinikker
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun
Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen,
Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen,
fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik
og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra
Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, er enig med
forslagsstillerne i at psykiske lidelser er en stor folkehelseutfordring,
og viser til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at
psykiske lidelser, målt i sykdomsbyrde, er den mest kostbare av
alle sykdomsgrupper i Norge. Komiteen viser til høringsuttalelse
fra Norsk Sykepleierforbund, der forbundet skriver at «…i 2012 oppsøkte
630 000 voksne sin fastlege, der hovedproblemstillingen var av psykisk
karakter.»
Komiteen er også enig med forslagsstillerne
i at det fremover er et særlig behov for å styrke forebyggende arbeid
og lavterskeltilbud i kommunene. Komiteen viser til
at flere av høringsinstansene påpeker at det er i primærhelsetjenesten
de aller fleste kan og bør få hjelp til å mestre sine psykiske plager. Komiteen viser
i den forbindelse til Norsk Psykologforening som i sin høringsuttalelse
skriver:
«Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle den nye
helse- og omsorgstjenestelovens krav om utredning, diagnostisering
og behandling av psykiske lidelser......Psykisk helse og menneskelige
relasjoner i det daglige – i familien, i barnehagen, på skolen,
på arbeidsplasser – henger nøye sammen. Erkjenner vi dette, innser
vi også at psykisk helsearbeid er noe som i vesentlig grad skal
foregå et annet sted enn i sykehuskorridorer.»
Komiteen mener at det er problematisk
at så mange pasienter opplever å bli kasteballer mellom ulike instanser
i helsetjenestene. Det er særlig uheldig at så mange etter henvisning
fra primærhelsetjenesten blir stående lenge i kø til behandling
i spesialisthelsetjenesten. Dette er en kritisk periode der mange
opplever en kraftig forverring av plagene, og det som i utgangspunktet
var moderate plager, kan utvikle seg til langvarige sykdomsforløp,
lange sykefravær og kronifisering av plagene.
Komiteen mener det må gjennomføres
en kraftig opprustning av det psykiske helsearbeidet i kommunene.
Opptrappingsplanen for psykiske helse, som ble avsluttet i 2008,
ga et løft for mange. Men evalueringer av planen har slått fast
at mennesker med lettere og moderate psykiske lidelser, de med rusproblemer
og eldre med psykiske lidelser ikke har fått et tilfredsstillende
tilbud gjennom opptrappingsperioden. Komiteen imøteser
derfor regjeringens varslede opptrapping for psykisk helse i kommunene og
viser til brev av 21. mai 2014 fra helse- og omsorgsministeren (vedlagt)
der dette løftes frem som en sentral del av de kommende meldingene
om fremtidens primærhelsetjeneste, nasjonal helse- og sykehusplan
og folkehelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at det i kommuneproposisjonen for 2015 er varslet
400 mill. kroner ekstra til styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste,
samt tiltak innen rusbehandling og psykisk helse i kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til erfaringene med satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
Mange kommuner har valgt ikke å satse på disse tjenestene til tross for
økte bevilgninger. Dette medlem mener dette viser
hvordan satsinger på forebyggende arbeid og lavterskeltilbud risikerer
ikke å få den effekt de er ment å ha, med mindre man øremerker midlene. Dette
medlem støtter økte bevilgninger, men mener dette vil ha
begrenset effekt uten den nødvendige øremerking.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i
at det trengs et særlig løft for lavterskel psykiske helsetilbud
i kommunene, og viser til at helse- og omsorgsministeren i brev
til komiteen orienterer om at dette blir en sentral del av meldingen
om fremtidens primærhelsetjeneste. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
del av folkehelsearbeidet i den varslede folkehelsemeldingen.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av helsestasjoner og skolehelsetjenesten i det psykiske
helsearbeidet blant barn og unge og er tilfreds med at regjeringen
i kommuneproposisjonen for 2015 har varslet 200 mill. kroner i økte
midler til dette formålet.
Disse medlemmer er glad for at
det psykiske helsetilbudet i kommunene prioriteres med midler, og
viser til både økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2014 og til
at det i kommuneproposisjonen for 2015 er varslet 200 mill. kroner
ekstra til en særskilt satsing på tiltak innen rusbehandling og
psykisk helse i kommunene.
Komiteen påpeker at
Samhandlingsreformens intensjoner om samordning av helsetjenester
er spesielt viktige for mennesker som i en periode har psykiske
problemer. Disse har behov for sømløse overganger mellom tjenestenivåene
for å unngå unødvendig ventetid og forverring av plagene. Komiteen viser
til den varslede meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste og
påpeker at det vil være sentralt å utvikle samlokaliserte tjenester
for innbyggerne. Helsesentra, der fastleger deler lokaler med psykologer,
helsesøstre og psykiatriske sykepleiere, vil kunne være et viktig
tiltak for å hindre fragmentering. Samlokalisering og tverrfaglig
samarbeid er goder for den som trenger hjelp.
Komiteen mener også at det må
utvikles formaliserte kontaktflater mellom DPS/BUP, fastleger og
øvrige kommunale helsetjenester. I tillegg kan avtalespesialistene
brukes mer målrettet til utredning og behandling av psykiske lidelser,
i samhandling med kommunehelsetjenesten.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det må satses på nettbaserte tjenester som kan nå flere barn
og unge tidlig i et sykdomsforløp. Et bedre hjelpetilbud handler
ikke bare om mer personell, men også om nye måter å nå frem til
folk på de arenaene de normalt sett befinner seg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at Dokument 8:41 S (2013–2014)
og Dokument 8:54 S (2013-2014) må ses i sammenheng. Forslagsstillerne
går meget detaljert til verks og beskriver et behov for et antall
nye psykologer som må fases inn. Derfor støtter disse medlemmer begge representantforslagene
fra Senterpartiet og Venstre. Det er flere gode forslag i begge
dokumentene som vil bedre helsetilbudet for folk flest i kommunene, men
dersom man ser disse i sammenheng, er de sterkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at lettere psykiske lidelser nå er den vanligste årsaken til sykefravær.
Det er en stor kostnad for samfunnet, men en enda tyngre belastning
for den enkelte som rammes. Det har blitt brukt mye penger på rehabilitering,
men samtidig har vi manglende forskning på dette feltet. Vi har
imidlertid flere gode aktører som kan gi oss bedre kunnskap om rehabilitering.
Hysnes helsefort i Sør-Trøndelag, som eies av St. Olavs Hospital,
er svært god innen forskning på arbeidsrehabilitering av kroniske
lidelser, særlig lettere psykiske plager. Disse medlemmer vil
spesielt peke på at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har
framskaffet en stor database om helse, som vil være et godt grunnlag
for den forskning som gjøres på rehabiliteringsfeltet, både regionalt
og nasjonalt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering i
Rauland i Telemark gir også god forskningsbasert kunnskap om metoder
og behandling. Omfattende kartlegging og kunnskapsinnhenting kan
etter disse medlemmers syn sikre et godt utgangspunkt
for å drive rehabilitering. For at den viktige forebyggings- og
rehabiliteringssatsingen «Raskere tilbake» skal virke enda bedre,
er man avhengig av å dele erfaringene fra dette spennende tiltaket.
Her vil disse medlemmer vise til de gode resultatene
som metoden iBedrift har utviklet for rehabilitering i arbeidslivet,
spesielt utviklet i Troms og Vestfold.
Å erkjenne at man er syk og likevel kunne ha
et godt samarbeid med sin arbeidsplass gjør det mulig fortsatt å
stå i arbeid og dermed trygge den grunnmuren man har bygd livet
sitt på. Disse medlemmer mener det er av stor betydning
å være i arbeid eller skole og kunne ta vare på sitt sosiale nettverk. Effekten
av dette bør også være et tema i forskningen. Erfaringstall fra
psykiatrien viser at man kun klarer å forklare halvparten av alle
selvmord med tyngre lidelser. Halvparten av selvmordene begås av mennesker
med lettere psykiske lidelser.
Disse medlemmer mener at forskning
innen psykiatrien er viktig, og at den må styrkes. Slik som finansieringssystemet
er i helsesektoren, er man avhengig av større grunnfinansiering
av avdelingene for å sikre tilstrekkelige midler til forskning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det trengs en
særskilt satsing på psykisk helse og spesielt i kommunene. Disse
medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig med en satsing kun
i statsbudsjettet for 2015, slik det foreslås i dette representantforslaget. Disse
medlemmer mener at området psykisk helse trenger et mye
sterkere og mer forpliktende løft som varer over flere år, slik
at kommunene kan ha forutsigbarhet for sin satsing på feltet. Disse
medlemmer mener at det er avgjørende nødvendig med en ny
5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med tilhørende
nye øremerkede midler. Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader og forslag i innstilling til Dokument 8:41 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre problematiserer at ansvaret for
unge under 18 år med behov for psykisk helsehjelp ikke er definert
godt nok i Helsedirektoratets «Veileder for poliklinikker i psykisk
helsevern for barn og unge» fra 2008. Disse medlemmer etterlyser
en tydeligere definering av ansvarsforhold mellom de ulike instansene
og stadfesting av dette i forskrift. Disse medlemmer har
i møte med kommunehelsetjenesten møtt frustrasjon over at ansvaret
for barn og unges psykiske helse ikke er definert, i motsetning
til for dem over 18 år, og tar derfor til orde for en forskriftsendring med
klar ansvarsfordeling. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen se på dette i forbindelse med sitt arbeid for å styrke
psykisk helse og det forebyggende arbeidet i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en opptrapping
for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet,
forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en
særlig prioritering av barn og unge.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til dette medlems fremsatte forslag i Innst. 271 S (2013–2014) til
Dokument 8:41 S (2013–2014) om en 5-årig kommunal opptrappingsplan
for psykisk helsearbeid i kommunene, finansiert gjennom øremerkede
midler. Dette medlem støtter subsidiært forslaget
i innstillingen.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede
en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med
fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten
og med en særlig prioritering av barn og unge.
II
Dokument 8:54 S (2013–2014) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth og
Sveinung Rotevatn om bedre tilbud innen psykisk helse i kommunene
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument 8:54 S (2013–2014) oversendt
fra Stortingets president i brev av 24.04.2014. Helse- og omsorgskomitéen
ber om min uttalelse til representantforslaget.
Samme dag som dere oversendte deres forslag, ble
det også oversendt forslag fra represenanter fra Senterpartiet;
Kjersti Toppe, Jenny Klinge, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen
om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Disse
forslagene sammenfaller i stor grad, både i beskrivelse av utfordringsbildet
og behov for styrking av det kommunale psykiske helsetilbudet. Jeg
vil derfor vise til mitt svar til dette andre forslaget, samt gjøre
oppmerksom på at innholdet i mine svar til disse to forslagene til
dels overlapper.
Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet
om utfordringsbildet som fremkommer i de to representantforslagene.
Dette er også bakgrunnen for flere punkter i avtalen mellom de fire
samarbeidspartiene og i regjeringsplattformen. Det er behov for
å utvikle og styrke tilbudet til mennesker med psykiske problemer
og/eller rusproblemer. Det gjelder både på kommunalt nivå og innen
spesialisthelsetjenesten, men særlig er det tjenestene i kommunene
som trenger å styrkes. Det er behov for lett tilgjengelige tilbud med
god kompetanse til alle grupper, både barn, unge, voksne og eldre.
I tillegg til økt kapasitet er det behov for endrede arbeidsformer,
der brukernes behov og erfaring i større grad styrer tilbudet.
Det pågår allerede mange tiltak for å utvikle
og forbedre tilbudet innen helse- og omsorgstjenestene til denne
pasientgruppen. Et eksempel jeg vil nevne er Helsedirektoratets
veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, Sammen om mestring, som nylig er lansert.
Denne veilederen vil være et viktig verktøy for kommunene og spesialisthelsetjenesten
i deres arbeid med å forbedre tilbudet til målgruppen fremover.
I representantforslaget bes regjeringen styrke
den økonomiske innsatsen i statsbudsjettet for 2015. Regjeringen
er enig i dette behovet. Det er bakgrunnen for at vi vil foreslå,
slik jeg allerede har gjort kjent, at 200 mill. kroner av veksten
i kommunenes frie inntekter for 2015 er begrunnet med et ønske om
en særskilt satsing på rus og psykisk helse. Disse midlene kommer
i tillegg til øvrige tilskuddsmidler ogandre satsninger
som allerede er i gang for å styrke det forebyggende arbeidet og
behandlingstilbudet innen psykisk helse, og som videreføres.
Jeg er også i gang med en bred gjennomgang av hele
mitt ansvarsområde, for å se folkehelse, primærhelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten i sammenheng. I løpet av 2015 vil regjeringen
derfor presentere en helhetlig helsepolitikk for Stortinget i form
av tre stortingsmeldinger: en om folkehelsepolitikk, en om primærhelsetjenesten
og en nasjonal helse- og sykehusplan. I alle disse dokumentene er
vår ambisjon å skape pasientens helsetjeneste. Mestrings- og brukerperspektivet
vil inngå som en viktig premiss. Brukerstemmen skal høres, enten
det gjelder barn eller voksne.
Regjering har som mål at psykisk helse skal
inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Dette
vil være ett av hovedtemaene for den kommende folkehelsemeldingen.
En viktig oppgave i arbeidet med meldingen blir å gi dette målet
et konkret innhold.
Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for forebyggende
arbeid i egen sektor og for å være pådriver og støttespiller overfor
andre sektorer. Ansvaret innebærer også å synliggjøre helsekonsekvenser
av politikk i andre sektorer og bidra med kunnskap om helseutfordringer,
årsakssammenhenger og effektive tiltak. Folkehelsemeldingen vil
bidra til å styrke denne rollen.
Stortingsmeldingen om den fremtidige primærhelsetjenesten
har som utgangspunkt at tjenesten skal legge større vekt på forebygging,
aktiv oppfølging av pasientene og gode forløp. Psykiske helseproblemer og
rusproblemer skal løftes tydeligere fram. Denne meldingen vil bli
den viktigste arenaen for å følge opp våre punkt i regjeringsplattformen
om å bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Gjennom
meldingen vil jeg tydeliggjøre forventningene til kommunene og klargjøre
arbeidsdelingen mellom nivåene. Vi skal også beskrive modeller for
organisering, som sikrer en mer koordinert tjeneste og kompetansebehov.
I denne sammenheng vil vi avklare psykologers rolle i de kommunale
tjenestene. Vi har sagt at lov, plan og finansiering skal brukes
for å nå målet. Det vil jeg følge opp.
I tråd med flere punkter i representasjonsforslaget,
vil jeg spesielt nevne at styrking av det forebyggende tilbud til
barn og unge i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil
inngå i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. Jeg er opptatt
av å tilby gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn
og unge i kommunene. Helsesøster er en viktig aktør, men kommunene
kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper
knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor,
fysioterapeut og psykolog, og helsestasjonslege. Et forslag om økning
på 200 millioner kroner i kommunerammen i 2015 for å styrke denne
tjenesten er også gjort kjent. Gjennom meldingsarbeidet vil vi se
nærmere på barn og unges behov, og hvordan tjenestene best kan tilrettelegges
som et helhetlig tilbud.
I nasjonal helse- og sykehusplan vil psykisk
helsevern inngå som en naturlig del av spesialisthelsetjenesten.
Vi er i startfasen av arbeidet med disse meldingene.
Jeg er svært glad for at disse to dok.8-forslagene er kommet nå,
slik at de kan inngå i arbeidet. Her er det flere spennende forslag,
som for eksempel e-helseplan for ungdom. Begge representantforslagene
viser meg at det er stor støtte i Stortinget for behovet for å videreutvikle
og styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 10. juni 2014
Kari Kjønaas Kjos
|
Elisabeth Røbekk Nørve
|
leder
|
ordfører
|