Finansdepartementet legger i proposisjonen (kapittel
2) fram forslag til lovendringer i børsloven og verdipapirregisterloven
om nye eierkontrollregler i børser og verdipapirregistre. Forslagene
til endringer er en oppfølgning av EFTA-domstolens avgjørelse 16. juli
2012, der gjeldende eierbegrensningsregler for børser og verdipapirforetak
ble funnet å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
I proposisjonen (kapittel 3) foreslår departementet
videre endringer i verdipapirhandellovens regler om «oppgjørssentraler»
(sentrale motparter) og «oppgjørsvirksomhet» (motpartsvirksomhet).
Forslaget til regelverksendringer har som formål å etablere norske
regler som er likeverdige med virksomhetsreglene for sentrale motparter
som følger av forordning 648/2012 om OTC derivater, sentrale motparter
og transaksjonsregistre (EMIR), inntil forordningen kan innlemmes
i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Departementet ønsker
slik å bidra til å legge til rette for fortsatt adgang til EU-markedet for
norske sentrale motparter.
I proposisjonen (kapittel 4) foreslår departementet
også endringer i finansavtaleloven § 9 tredje ledd som gjennomfører
EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 om grensekryssende
betalinger i euro og forordning 260/2012 om tekniske krav til kredittoverføringer
og direkte debiteringer i euro. Forordning 924/2009 erstatter forordning
2560/2001. Forordning 924/2009 kan, på samme måte som forordning
2560/2001, utvides til også å gjelde grensekryssende betalinger
i nasjonal valuta. Forordning 2560/2001 er ikke gjort gjeldende
for norske kroner, og departementet foreslår heller ikke å utvide
den nye forordningens virkeområde til å gjelde norske kroner. Departementet
viser til at de vurderingene som ble gjort i forbindelse med innlemmelsen
av forordning 2560/2001 i EØS-avtalen fortsatt gjør seg gjeldende.
Departementet foreslår også i proposisjonen (kapittel
5) å endre forsikringsvirksomhetsloven slik at det blir krav om
kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor
arbeidsforhold. EØS-regler som svarer til EUs rådsdirektiv 2004/113/EF
om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester
krever i utgangspunktet et forbud mot bruk av kjønn som faktor i
forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold.
På grunn av en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært
tillatt på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning
av premier og ytelser i slike forsikringer. Bakgrunnen for at departementet
nå foreslår et krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i slike
forsikringer, er at EU-domstolen i en avgjørelse 1. mars 2011 i
den såkalte Test Achats-dommen konkluderte med at den nevnte unntaksbestemmelsen
i direktivet er ugyldig.
Finansdepartementet foreslår videre en ny bestemmelse
i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17a om grensene for finansinstitusjoners
utkontraktering av virksomhet (kapittel 6 i proposisjonen). Myndighetenes
praksis innebærer at finansinstitusjoner som utgangspunkt kan utkontraktere
oppgaver som ikke er kjerneoppgaver med mindre dette skjer i et
omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som
gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets
samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt
ikke kunne utkontrakteres. Dette foreslås lovfestet. Av hensyn til
effektivt tilsyn foreslås det også en bestemmelse i finanstilsynsloven som
innebærer at institusjoner under tilsyn av Finanstilsynet pålegges
meldeplikt ved inngåelse av avtaler om utkontraktering, samt en
hjemmel for Finanstilsynet til å sette vilkår for utkontraktering
eller gi institusjonene pålegg om å ikke iverksette eller om å avslutte
et utkontrakteringsoppdrag. Bestemmelsen foreslås inntatt som ny
§ 4c i finanstilsynsloven.
Europaparlamentets og rådsforordning (EF) nr. 1060/2009
om kredittvurderingsbyråer (CRA I) ble vedtatt i EU 16. september
2009. Forordningen inneholder nærmere regler for registrering av
og tilsyn med kredittvurderingsbyråer, samt om utøvelse av kredittvurderingsbyråenes
organisasjon og virksomhet. Forordningen trådte i kraft i EU 7. desember
2009. EØS-komiteen vedtok 10. februar 2012 å innlemme forordningen i
EØS-avtalen. Finansdepartementet fremsetter i proposisjonen (kapittel
7) forslag til ny lov om kredittvurderingsbyråer for gjennomføring
av EØS-regler som svarer til forordning (EF) nr. 1060/2009.
Videre fremmes forslag til endringer i finanstilsynsloven
§ 7 (posisjonens kapittel 8). Forslaget innebærer at den eksisterende
ordningen med forhåndsgodkjenning hvis et styremedlem eller tjenestemann
i Finanstilsynet skal ta opp lån i en institusjon under tilsyn,
erstattes med en meldeplikt. Det foreslås også at finanstilsynsdirektøren og
styremedlemmer skal gi melding til Finansdepartementet, og at tjenestemenn
for øvrig skal gi melding til Finanstilsynet, når de stiller kausjon
for lån gitt av institusjon under tilsyn. I tillegg foreslås det
en justering i reguleringen av styremedlemmer og tjenestemenns handel
i aksjer eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn.
Departementet foreslår videre å innta en bestemmelse
i henholdsvis verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og finansieringsvirksomhetsloven
om at næringsorganisasjoner som gir opplæring til og autoriserer ansatte
i verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, eller
tilknyttet agent til slike virksomheter, finansinstitusjon, foretak
som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon,
samt utenlandske institusjoner som skal drive eller driver virksomhet
som nevnt gjennom filial her i riket, gis hjemmel til å behandle
sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen
for ansatte i foretakene skal tilbakekalles (proposisjonens kapittel
9). Bakgrunnen for forslaget er at autorisasjonsordningene ellers
ikke vil kunne benytte opplysninger om de ansattes overtredelse
av straffesanksjonert regelverk til å tilbakekalle autorisasjonen.
I proposisjonen (kapittel 10) foreslås det også endringer
i verdipapirhandelloven (vphl.) for å oppnå en mer presis og utfyllende
gjennomføring av EØS-regler som svarer til henholdsvis artikkel
4(1)(8) (definisjon av «market maker»), artikkel 4(1)(31) og 10
om nære forbindelser, samt artikkel 27 om systematisk internalisering, i
direktiv 2004/39/EF (MiFID). Bakgrunnen for endringene er EFTA Surveillance
Authority (ESA) i åpningsbrev til Finansdepartementet 17. april
2013 ga utrykk for at Norge ikke i tilstrekkelig grad har gjennomført
enkelte av sine EØS-forpliktelser. Departementet fremmer videre
forslag om å innta en bestemmelse i verdipapirhandelloven om taushetsplikt
for Finanstilsynet om nærmere angitte tiltak og sanksjoner, dersom
offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene
eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forslaget
gjennomfører EØS-regler som svarer til direktiv 2003/6 EF (markedsmisbruksdirektivet)
artikkel 14 nr. 4.
Finansdepartementet foreslår også enkelte endringer
i revisorlovgivningen (proposisjonens kapittel 11). Departementet
fremmer forslag om en oppdatering av kravene i innholdet i Revisorregisteret
som føres av Finanstilsynet, en opprydding i regelverket hvor det
stilles krav om statsautorisert revisor, samt endring i revisjonspliktiges
plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til
Finanstilsynet.
Det er oppdaget noen henvisningsfeil i revisorloven,
regnskapsloven, hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven. Departementet
foreslår å rette opp i henvisningsfeilene (proposisjonens kapittel
12).
Se proposisjonens kapittel 2 om eierkontrollregler
for børser og verdipapirregistre, med omtale av bakgrunn, høring,
gjeldende rett, utenlandsk rett, formål med eierbegrensningsregler
og regler om eierkontroll, behovet for endringer – overgang til
et skjønnsbasert eierkontrollregelverk, egnethetsvurderingen, avgjørelsesmyndighet,
nærmere om gjennomføring av eierkontrollen, stemmerettsbegrensninger,
og forholdet mellom børser og andre regulerte markeder.
Forslaget til nye eierkontrollregler innebærer
en endring fra et forbudsbasert system til et mer skjønnsbasert
system. Omleggingen i forhold til gjeldende eierbegrensningsregler
åpner for at enhver erverver, ikke bare andre infrastrukturforetak,
kan søke om å eie mer enn 20 pst. av en børs eller et verdipapirregister,
og i den forbindelse bli underlagt en egnethetsvurdering.
Antall foretak som vil bli berørt av endringene, er
få. Det er derfor ikke grunn til å tro at det nye regelverket vil
få nevneverdige konsekvenser for det offentlige, selv om endringene
åpner for at det kan komme søknader fra en videre krets av personer
enn tidligere. Regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde
og de nærmere kriterier for skjønnsutøvelsen antas å bidra til effektivisering
av saksbehandlingen.
De lovfastsatte skjønnskriteriene antas også
å bidra til forutberegnelighet for søkerne i søkeprosessen, og de
foreslåtte endringene forventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning for søkerne.
Se proposisjonens kapittel 3 om endringer i
reglene om sentrale motparter (oppgjørssentraler) med omtale av
bakgrunn, høring, høringsinstansenes generelle merknader, departementenes vurdering,
definisjoner mv., konsesjonsplikt, organisatoriske krav, soliditet
og likviditet, virksomhetsregler, deltakelse, tilsyn og sanksjoner.
Lovforslaget omfatter enkelte nye og utvidede krav
som kan innebære økonomiske og administrative konsekvenser for sentrale
motparter. Blant annet utvides personkretsen som egnethetskravene
gjelder for, og det innføres krav om risikokomité og om betryggende
systemer for håndtering av risiko. Det innføres også krav om at
sentrale motparter skal ha tilstrekkelig sikkerhet, finansielle
ressurser og likviditet, og kravet til ansvarlig kapital økes fra
minst 50 mill. kroner til minst et beløp som svarer til 7,5 mill.
euro. Samtidig bemerkes det at sentrale motparter allerede er omfattet
av krav om betryggende systemer for håndtering av risiko gjennom
forskrifter fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet har også
tilsyn med at sentrale motparter har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser
og likviditet. Det kan også legges til grunn at de sentrale motpartene
allerede har ansvarlig kapital som overstiger det økte kravet. Lovforslaget
gir også enkelte forenklinger, herunder forslaget om at krav til
kontrollkomité og om at et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets
ansvarlige kapital til enhver tid skal bestå av innskudd eller trekkrettigheter
i kredittinstitusjon, oppheves. Også begrensningen i sentrale motparters
adgang til å eie underliggende eller finansielle instrumenter knyttet
til motpartsvirksomheten foreslås opphevet. Departementet viser
videre til at norske sentrale motparter allerede har tilpasset sin
virksomhet til kravene som følger av EMIR for å kunne fortsette
å drive virksomhet i EU. Samlet sett er det derfor departementets
vurdering at forslaget ikke i praksis vil innebære vesentlige økonomiske
og administrative konsekvensene for sentrale motparter.
Lovforslaget vil ikke innebære vesentlige økonomiske
og administrative konsekvenser for det offentlige.
Se proposisjonens kapittel 4 om gjennomføring av
EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009 og forordning
(EU) nr. 260/2012 om grensekryssende betalinger), med omtale av
bakgrunn, gjeldende rett, nærmere om forordningenes innhold og forholdet
til norsk rett, høringsutkastet, høringsinstansenes syn og departementets
vurdering.
Forslaget til endring av finansavtaleloven § 9 som
inkorporerer EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 og forordning
260/2012 i norsk rett, forventes ikke å få vesentlig økonomiske
eller administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter.
Gjennomføringene av forordningene i norsk rett antas ikke å få konsekvenser
for innenlandske betalinger, men kan medføre lavere priser på grensekryssende
direkte-debiteringer i euro.
Etter norsk rett kan forsikringsselskaper ta
hensyn til kjønn ved beregning av premier og ytelser i livsforsikring
dersom kjønn er en bestemmende faktor for risikoen. EØS-regler som
svarer til EUs Rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner
og menn ved tilgang til varer og tjenester krever i utgangspunktet
et forbud i nasjonal rett mot bruk av kjønn som faktor i forsikringer
som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. På grunn av
en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært tillatt
på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier
og ytelser i slike forsikringer. I en avgjørelse av EU-domstolen
1. mars 2011 i den såkalte Test Achats-dommen konkluderte domstolen
med at denne unntaksbestemmelsen i direktivet er ugyldig. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å endre forsikringsvirksomhetsloven slik
at det blir krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i private
og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold.
Se proposisjonens kapittel 5 med nærmere omtale
av gjeldende rett, EØS-rett, høring, høringsinstansenes merknader
og departementets vurdering.
Individuelle livsforsikringskontrakter omfatter kapitalforsikringer,
som gir engangsutbetaling ved død eller uførhet, og rente- og pensjonsforsikringer,
som utbetales så lenge forsikringstaker lever eller til et avtalt
opphørstidspunkt. Lovforslaget vil omfatte nye kontrakter som tegnes
etter tidspunktet for ikrafttredelsen av loven. Ifølge tall fra
Finans Norge var det pr. 31. desember 2013 tegnet ca. 893 500 individuelle
kapitalforsikringer uten investeringsvalg. Dette omfatter dødsrisikoforsikringer
og uføreforsikringer. Det ble i 2013 tegnet 98 960 nye slike forsikringer,
hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av kvinner som av menn. Det
var pr. 31. desember 2013 tegnet ca. 83 000 individuelle kapitalforsikringer
med investeringsvalg. I 2013 ble det tegnet 21 000 nye slike forsikringer, hvorav
47 pst. ble tegnet av kvinner. I gruppen individuelle rente- og
pensjonsforsikringer var det pr. 31. desember 2013 tegnet 904 200
forsikringer. Det ble tegnet 64 600 nye slike forsikringer i 2013,
hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av menn som av kvinner.
Finanstilsynet har gjennomført beregninger som viser
hvordan innføring av kjønnsnøytral premie for de ulike typer kontrakter
vil påvirke premiene for hhv. kvinner og menn i ulike aldersgrupper
og med ulik kjønnssammensetning av porteføljen.
For dødsrisikoforsikringer betaler menn i dag høyere
premie enn kvinner, fordi slike forsikringer utbetales hyppigere
til menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag kun 53,2 pst.
av den premien en 50-årig mann betaler for en dødsrisikoforsikring.
Dersom porteføljen består av like mange kvinner som menn, vil en ny
kjønnsnøytral premie for en 50-årig kvinne bli 44 pst. høyere enn
dagens kjønnsdifferensierte premie. For en 50-årig mann vil ny kjønnsnøytral
premie utgjøre 77 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie. Dødsrisikoforsikringer
vil m.a.o. bli billigere for menn og dyrere for kvinner.
For rente- og pensjonsforsikringer betaler kvinner
i dag høyere premie enn menn, fordi de lever lenger og derfor oftere
får utbetalt slik pensjon og får utbetalt pensjon over en lengre
tidsperiode enn menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag
16,2 pst. mer i premie enn menn i samme aldersgruppe. Dersom porteføljen
består av like mange kvinner som menn, vil en ny kjønnsnøytral premie
for kvinnen utgjøre 93 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie.
For mannen vil ny kjønnsnøytral premie bli 8 pst. høyere enn dagens
kjønnsdifferensierte premie. Rente- og pensjonsforsikringer vil
m.a.o. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.
For uføreforsikringer betaler kvinner i dag
høyere premie enn menn, fordi det statistisk sett er flere kvinner
som blir uføre. Finanstilsynet har også her gjennomført beregninger
som viser effekten av å innføre kjønnsnøytrale premier. En 50-årig
mann vil med ny kjønnsnøytral premie måtte betale 30 pst. mer for
en uførekapitalforsikring enn i dag, mens premien for en 50-årig kvinne
vil utgjøre 81 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie, gitt
at porteføljen består av like mange kvinner og menn. For uførepensjonsforsikring
er bildet omtrent det samme. Uføreforsikringer og uførepensjonsforsikringer
vil m.a.o. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.
Både Finanstilsynet og Finans Norge har påpekt at
selskapene ikke lenger vil ha mulighet til å la kvinner og menn
betale for sin risiko, men må vurdere risiko knyttet til kjønn på
et mer samlet og overordnet nivå. Selskapene vil da være mer utsatt
for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen endres
på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av premiene. For
å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene
for å kunne sikre sine forpliktelser. Dette kan føre til at forsikringene
som omfattes av lovforslaget generelt blir dyrere for kundene. Dette
vil komme i tillegg til at den underliggende seleksjonen, dvs. hvem
som velger å tegne slike forsikringer og hvem som ikke gjør det,
også kan bidra til økte forsikringskostnader.
Innføring av kjønnsnøytrale premier for forsikringer
som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold, må ventes
å føre til at selskapene vil søke å finne andre faktorer enn kjønn
som kan brukes ved premieberegningen for slike forsikringer. En
forutsetning for at slike faktorer vil kunne brukes er at det kan
utarbeides tilstrekkelig statistisk grunnlag for hvilken risiko
faktoren utgjør.
Som nevnt i avsnittet over vil selskapene kunne være
utsatt for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen
endres på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av
premiene. For å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene
for å kunne sikre sine forpliktelser. Det er også usikkert hvordan forsikringstakerne
vil tilpasse seg innføring av kjønnsnøytral premie. Dersom lavrisikogrupper, som
vil måtte betale en høyere pris ved innføring av kjønnsnøytrale
premier, i større grad trekker seg ut av forsikringsbestanden, vil
forsikringsselskapene sitte igjen med «dårlige» risikoer, og utjevningseffekten
på premiene blir mindre.
I tillegg vil livsforsikringsselskapene måtte påregne
en del kostnader knyttet til aktuarmessige beregninger og utarbeidelse
av nye pristariffer, og til IT-messige tilpasninger i programvare
mv.
Ved innføring av krav om kjønnsnøytrale premier
for individuelle livsforsikringskontrakter etter lovforslaget her,
vil livsforsikringsselskapene måtte utarbeide nye pristariffer for
disse forsikringene. Nye pristariffer skal meldes til Finanstilsynet,
som fører kontroll med at pristariffene er forsvarlige og for øvrig
i overensstemmelse med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.
Det må påregnes at Finanstilsynet vil få noe økt arbeid med kontroll
av forsvarligheten av pristariffene i forbindelse med lovens ikrafttredelse.
Se proposisjonens kapittel 6 om utkontraktering av
virksomhet på finansområdet med omtale av bakgrunn, gjeldende rammer
for finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet, banklovkommisjonens
utkast i NOU 2011:8 Ny finanslovgivning, høring, høringsinstansenes syn
og departementets vurdering.
De materielle skrankene for finansinstitusjoners adgang
til å utkontraktere virksomhet som fremgår av forslaget til § 2-17
a i finansieringsvirksomhetsloven, er i hovedsak en presisering av
krav som delvis følger av de alminnelige kravene til forsvarlig
drift og organisering av finansinstitusjoner og vilkår som ofte
gjøres gjeldende i konsesjonspraksis. Forslaget til ny § 4 c i finanstilsynsloven
som innfører meldeplikt om utkontraktering og klargjør Finanstilsynets hjemmel
til å gripe inn ved utkontraktering av virksomhet på finansområdet,
forventes ikke å få vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser
for norske tilsynsmyndigheter eller for institusjonene under tilsyn.
Lovendringen vil i hovedsak innebære en tydeliggjøring av Finanstilsynets
inngrepskompetanse overfor de institusjoner som er underlagt tilsyn
etter finanstilsynsloven § 1.
Se proposisjonens kapittel 7 om gjennomføring av
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009)
– Lov om kredittvurderingsbyråer, med omtale av bakgrunn, gjeldende
rett, EØS-rett og departementets vurdering.
Lov om kredittvurderingsbyråer innebærer regulering
av tidligere uregulert virksomhet. Etter det departementet kjenner
til er det ikke nå noen norske kredittvurderingsbyråer. Departementet antar
at intern analysevirksomhet i banker og meglerforetak bare i begrenset
grad vil rammes av de nye reglene, men viser til at det må foretas en
konkret vurdering av om virksomheten er å anse som «kredittvurderingsvirksomhet»
etter den nye loven. Forslaget antas derfor å ha begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser for eksisterende privat virksomhet. Nye
lovregler i tråd med forslaget, vil inntil videre ikke gjøre det
mulig å etablere norske kredittvurderingsbyråer som driver kredittvurderingsvirksomhet,
slik dette er definert i CRA I, før også CRA II er innlemmet i EØS-avtalen,
og det er gjennomført EØS- regler som svarer til forordningen i
norsk rett. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser
av at det på midlertidig basis ikke blir mulig å etablere kredittvurderingsbyrå
i Norge, er vanskelig å anslå. Departementet antar videre at de
økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget for det
offentlige er begrenset.
Se proposisjonens kapittel 8 om endringer i
finanstilsynsloven § 7 med omtale av bakgrunn, høring, gjeldende
rett, høringsutkastet, høringsuttalelser og departementets vurdering.
Forslaget forventes ikke å gi økt ressursbruk eller
økte kostnader for Finanstilsynet eller departementet.
Forslaget om å erstatte ordningen med forhåndsgodkjenning
av ansattes og styremedlemmers låneopptak med en meldeplikt, må
antas å frigjøre noe ressurser i Finanstilsynet og departementet.
Se proposisjonens kapittel 9 om lovfesting av rett
til behandling av sensitive personopplysninger i forbindelse med
autorisasjonsordning for ansatte i verdipapirforetak, verdipapirfond
og finansinstitusjoner mv., med omtale av bakgrunn, gjeldende rett,
høring, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.
Etablering av autorisasjonsordningene er frivillig,
og forslaget antas ikke å pålegge økonomiske eller administrative
byrder av betydning for næringsorganisasjonene. Forslaget antas
heller ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning for det offentlige.
Se proposisjonens kapittel 10 om gjennomføring av
diverse EØS-forpliktelser i verdipapirhandelloven, med omtale av
bakgrunn, gjeldende rett, høring, høringsinstansenes syn og departementets
vurdering.
Departementet legger til grunn at det ikke vil være
økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer.
Finansdepartementet har fått innspill fra Finanstilsynet
om behov for enkelte justeringer i revisorlovgivningen. På bakgrunn
av innspillene fremmer departementet her forslag om en oppdatering
av kravene i innholdet i Revisorregisteret som føres av Finanstilsynet,
en opprydding i regelverket hvor det stilles krav om statsautorisert
revisor, samt endring i revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse
for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet.
Se proposisjonens kapittel 11 med nærmere omtale
av høring, endring av innholdskravet i bestemmelsene om Revisorregisteret
(punkt 11.3), opprydding i lover hvor det stilles krav om statsautorisert
revisor (punkt 11.4), og lovendring om revisorers og revisjonspliktiges
plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til
Finanstilsynet (punkt 11.5).
Forslaget i proposisjonens punkt 11.3 antas
å medføre besparelser for private og offentlige aktører. Forslaget
i proposisjonens punkt 11.4 antas ikke å medføre særlige økonomiske
eller administrative konsekvenser for private og offentlige aktører.
Forslaget i proposisjonens punkt 11.5 medfører besparelser for revisorer,
de revisjonspliktige og for Finanstilsynet, ved at det blir færre
meldinger å utstede og behandle. Departementet antar imidlertid
at besparelsene allerede er tatt ut ved at Finanstilsynet allerede
i november 2011 opplyste på sin hjemmeside at det for andre foretak
enn foretak av allmenn interesse, ikke lenger skulle sendes slik
melding til tilsynet.
Ved lovendring 13. desember 2013 nr. 6, jf. Prop.
1 L S (2013–2014), ble det inntatt nye regler i regnskapsloven § 3-3d
og i verdipapirhandelloven § 5-5a med krav om rapportering av betaling
til myndigheter mv. Reglene i regnskapsloven § 3-3d annet ledd annet
punktum og verdipapirhandelloven § 5-5a tredje ledd annet punktum
er likelydende etter sin ordlyd, og gir nærmere bestemte unntak
fra rapporteringsplikten. Ved en inkurie ble ordet «morforetakets» anvendt
i stedet for «morselskapets» i begge bestemmelsene. Dette foreslås
rettet slik at det står «morselskapets» i begge bestemmelsene.
Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) § 33
gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette særskilte
regler om rapportering av transaksjoner til, samt regler om restriksjoner
på adgangen til å etablere forretningsforhold med, og å gjennomføre
transaksjoner til personer eller foretak med tilknytning til land
eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
mot handlinger som nevnt i straffeloven § 317 (hvitvasking) og 147
b (finansiering av terrorvirksomhet).
Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85 ble det inntatt
en ny bestemmelse i straffeloven, § 147 d, som kriminaliserer kvalifiserte
former for tilknytning til terrororganisasjoner. Bestemmelsen utvider
også nedslagsfeltet til straffbar finansiering av terrorvirksomhet
fra å omfatte finansiering av bestemte terrorhandlinger, jf. straffeloven
§ 147 b, til også å omfatte økonomisk eller annen materiell støtte
til terrororganisasjoner som har tatt skritt for å realisere formålet
med ulovlige midler. Da det i forlengelse av den nye bestemmelsen
i straffeloven § 147 d ble foretatt justeringer i hvitvaskingslovens
henvisninger til straffelovens terrorbestemmelser, ble hvitvaskingsloven
§ 33 ved en inkurie ikke oppdatert for å reflektere at nedslagsfeltet
til straffbar terrorfinansiering også ble utvidet. Finansdepartementet
foreslår at dette rettes opp.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at regjeringens merknader til de enkelte bestemmelsene
står i proposisjonens kapittel 14. Videre viser komiteen til
brev av 28. mai 2014 fra finansministeren om trykkfeil i proposisjonen.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at proposisjonen
blant annet inneholder forslag til endringer i børsloven og verdipapirhandelloven
og ny lov om kredittvurderingsbyråer. Komiteen viser
til at hovedbolken av realitetsendringer i proposisjonen kommer
som følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, samt et mål
om å sikre likeverdige norske regler som legger til rette for at
norske aktører fortsetter å ha adgang til EU-markedet. Komiteen vil
blant annet trekke frem at forslaget til ny lov om kredittvurderingsbyråer kommer
som en konsekvens av at Norge som følge av EØS-forpliktelsene må
implementere forordning (EF) nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer
i nasjonal rett. Komiteen viser til at proposisjonen
også inneholder forslag til endringer i domstolloven, finanstilsynsloven,
finansieringsvirksomhetsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, regnskapsloven,
revisorloven, betalingssystemloven, finansavtaleloven, verdipapirregisterloven,
forsikringsvirksomhetsloven, finnmarksloven, studentsamskipnadsloven,
hvitvaskingsloven, AFP-tilskottsloven og verdipapirfondloven. Komiteen viser
til at mange av disse endringsforslagene er av ren teknisk karakter
som en konsekvens av at Stortinget tidligere har gitt uttrykk for
at det ikke ønsker en differensiering mellom registrerte og statsautoriserte
revisorer, verken i revisorloven eller i særlovgivningen. Komiteen viser
til at en del av lovendringene også er knyttet til oppretting av
henvisningsfeil. Komiteen har merket seg at sakene
har vært på høring, og at høringsinstansene generelt er positive
til de foreslåtte endringene. Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen viser til omtalen av
kjønnsnøytrale premier og ytelser i livsforsikringskontrakter som
er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold i kapittel 5 i
proposisjonen. Komiteen ser at det er en særlig problemstilling
knyttet til flytting av eksisterende kontrakter med garanterte ytelser
og overskuddsdeling, og støtter departementet i at flytting av slike
avtaler ikke skal anses som inngåelse av ny avtale. Komiteen mener
i likhet med departementet at selskapene må gis tilstrekkelig med
tid til å tilpasse seg nye regler.
Komiteen viser til omtalen av
utkontraktering i kapittel 6 i proposisjonen, og slutter seg til forslaget
til regulering av utkontraktering. Når reglene anvendes, må hensyn
til forsvarlig organisering i henhold til foretakets konsesjon, personvern
og usvekkede tilsynsmuligheter inngå i totalvurderingen. Samtidig
må det tas hensyn til effektivitet og konkurranseevne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven mv.
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 225
annet ledd tredje punktum lyde:
Et medlem skal være registrert
eller statsautorisert revisor.
II
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. gjøres følgende endringer:
Ny § 4 c skal lyde:
§ 4 c. Institusjon som nevnt i § 1 skal melde
fra til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering
av virksomhet, ved senere endring av slik avtale og ved bytte av
oppdragstaker. Meldingen skal gis minst 60 dager før iverksettelsen
av avtalen, avtaleendringen eller byttet av oppdragstaker.
Finanstilsynet kan sette vilkår for utkontrakteringen
eller gi institusjonen pålegg om ikke å iverksette eller pålegg
om å avslutte oppdraget dersom tilsynet finner at utkontraktering
skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig,
vanskeliggjør tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller med
institusjonens samlede virksomhet, eller er i strid med bestemmelser
gitt i eller i medhold av lov.
Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette
krav til melding etter første ledd og kan gjøre unntak fra meldeplikten.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren
skal gi melding til departementet om lån som er innvilget av en
institusjon under tilsyn, herunder filialer av utenlandske institusjoner.
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi melding
til departementet om kausjon som de stiller for lån gitt av en institusjon
under tilsyn, herunder filialer av utenlandske institusjoner. Tilsynets
tjenestemenn skal gi tilsvarende melding om lån og kausjon til direktøren
for Finanstilsynet. Styremedlemmene, varamedlemmene og
tilsynets direktører skal etter nærmere regler gitt av Kongen i
forskrift, gi opplysninger om egen handel med finansielle instrumenter
og om de kundeforhold de inngår med institusjoner som er underlagt
tilsynet.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer
i eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn. Det
samme gjelder adgangen til å eie derivater og andre rettigheter
til finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn. Departementet
kan dispensere fra forbudet.
§ 7 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette forbud mot eller andre
begrensninger i adgangen for tilsynets tjenestemenn til å erverve
eller avhende obligasjoner, aksjer eller andre
egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller autorisert markedsplass,
eller derivater eller andre rettigheter til slike.
III
I lov 6. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
Ny § 2-17 a skal lyde:
§ 2-17 a. Utkontraktering mv.
En finansinstitusjon kan gi et annet foretak i
oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er
kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte
som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med
den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede virksomhet
blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres med
mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag
som en finansinstitusjon gir til en annen finansinstitusjon eller
leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring,
formidling eller salg av finansinstitusjonens finansielle tjenester.
Bruk av oppdragstaker er uten innvirkning på finansinstitusjoners
plikter og ansvar overfor kunder, offentlig myndighet og andre.
Departementet kan gi forskrift om utkontraktering,
herunder fastsette forbud mot utkontraktering til nærmere angitte
jurisdiksjoner utenfor EØS-området eller at slik utkontraktering
kun kan skje med tillatelse fra Finanstilsynet.
Ny § 5-4 skal lyde:
§ 5-4. Behandling av personopplysninger
i
tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk
enhet som gir opplæring til og autoriserer ansatte i finansinstitusjoner,
foretak som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon,
og utenlandsk finansinstitusjon som skal drive eller driver virksomhet
gjennom filial her i riket, kan behandle opplysninger som nevnt
i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen
av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis
advarsel.
Departementet kan gi forskrift om at andre foretak
skal omfattes av reglene i første ledd.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
skal § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum lyde:
Hvis oppdraget opphørte før utløpet
av tjenestetiden, skal selskaper av allmenn interesse,
jf. revisorloven § 5a-1, sende melding om dette til Finanstilsynet. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for
avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre
revisjonspliktige aksjeselskaper.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
skal § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum lyde:
Hvis oppdraget opphørte før utløpet
av tjenestetiden skal selskaper av allmenn interesse, jf.
revisorloven § 5a-1, sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for
avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre
revisjonspliktige allmennaksjeselskaper.
VI
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal
§ 3-3 d annet ledd annet punktum lyde:
Det samme unntaket gjelder dersom
opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige
rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som
konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende
forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
VII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 syvende ledd fjerde og nytt
femte punktum skal lyde:
Dersom et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn
interesse, jf. § 5a-1, avsluttes før utløpet av tjenestetiden,
skal den revisjonspliktige dessuten sende begrunnelse for dette
til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette
regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag
etter bestemmelsen i fjerde punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige
foretak.
§ 7-1 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum skal
lyde:
Dersom et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn
interesse, jf. § 5a-1, avsluttes før utløpet av tjenestetiden
skal revisor sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for
avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i andre punktum
også skal gjelde revisorer som reviderer andre revisjonspliktige
foretak.
§ 10-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Registeret skal være offentlig tilgjengelig i elektronisk
form, med unntak av opplysninger som nevnt i § 10-2 første
ledd nr. 4 og § 10-3 første ledd nr. 10 og eventuell kontoradresse
eller annen adresse for oppbevaring av dokumentasjon som nevnt i
§ 10-2 første ledd nr. 2.
§ 10-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. navn,
§ 10-2 første ledd nr. 5 skal lyde:
5. navn, adresse og organisasjonsnummer på revisjonsselskap
dersom revisor er ansatt eller på annen måte
er tilknyttet et revisjonsselskap.
§ 10-2 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
2. om registrering i annet land, eventuelt navn
på tilsynsmyndighet og revisorregisternummer tildelt i annet land,
3. om det foretas revisjon av foretak som er revisjonspliktig
i land utenfor EØS, og
4. eventuelt foretaksnavn, adresse, nettstedsadresse og
organisasjonsnummer for enkeltpersonforetak.
§ 10-3 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. navn og revisorregisternummer på ansvarlige revisorer,
jf. § 3-7, som er ansatt eller på annen måte
tilknyttet revisjonsselskapet,
§ 10-3 annet ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan unnlate å tildele revisorregisternummer
til revisjonsselskaper som ikke utøver virksomhet som faller inn
under revisorloven.
VIII
I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer
gjøres følgende endringer:
§ 4-4 nytt annet ledd skal lyde:
En operatørs rett til sikkerhet stilt overfor
en annen operatør i forbindelse med et samvirkende system skal ikke
påvirkes av insolvensbehandling hos mottakende operatør.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
IX
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
skal § 9 tredje ledd lyde:
(3) EØS-avtalen vedlegg
XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers
av landegrensene i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF)
nr. 2560/2001 og EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU)
nr. 260/2012) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer
og direkte debiteringer i euro, og om endring av forordning (EF)
nr. 924/2009 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg
XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet
kan gi forskrift om at forordning (EF) nr. 924/2009 også skal gjelde
for annen valuta, samt nærmere regler om forordningenes krav til
utenrettslig klagebehandling og tvisteløsning.
X
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter gjøres følgende endringer:
§ 3-1 første ledd nytt annet og tredje
punktum skal lyde:
Tillatelse kan bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler
er egnet. Reglene om egnethetsvurdering ved erverv av eierandel
i § 5-2 gjelder tilsvarende.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2. Kontroll ved erverv av
betydelige eierandeler
Erverv som fører til at erververen blir eier av
en betydelig eierandel i et verdipapirregister krever tillatelse
fra departementet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte
eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller
stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig
innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens
egne aksjer regnes aksjer som erverves eller eies av erververens
nærstående. Verdipapirhandelloven § 2-5 gjelder tilsvarende for
hvem som anses som nærstående. Likestilt med eie av aksjer etter
første til tredje punktum regnes erverv av rett til å bli eier av
aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne direkte
eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene i et verdipapirregister, krever tillatelse fra departementet.
Første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende.
Søknad om tillatelse etter første og annet ledd sendes
særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte eller indirekte
får en eierandel i verdipapirregisteret som utgjør eller overstiger
10, 20, 30 eller 50 prosent.
Tillatelse etter første og annet ledd kan bare
gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt
på:
a) erververens tidligere handlemåte,
b) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og
hensynet til forsvarlig virksomhet,
c) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger
for finansmarkedenes virkemåte, eller for verdipapirregisterets
funksjon som rettighetsregister,
d) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn,
herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i
erververens hjemland,
e) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter
og plikter for aktørene i verdipapirregisteret,
f) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen
er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse
med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger
eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke
risikoen for dette.
Søknad om tillatelse etter første og annet ledd skal
sendes Finanstilsynet med kopi til departementet.
Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer
under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding
til Finanstilsynet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om nærståendes
aksjer skal likestilles med erververens egne aksjer etter første
ledd tredje og fjerde punktum, jf. annet ledd annet punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
innholdet i søknaden som nevnt i femte ledd, regler for behandling
av søknaden, samt regler om plikt for verdipapirregister til å gi
melding om eiere av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt
for juridiske personer som har betydelige eierandeler i et verdipapirregister,
til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Erverv uten tillatelse
Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig
tillatelse etter § 5-2, kan departementet fastsette en frist for
å redusere eierandelen eller søke nødvendig tillatelse. Dersom denne
fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om tvangssalg
av omsettelige verdipapirer gjelder så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven
§ 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse. Aksjeeieren skal varsles
om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salget gjennomføres.
Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan
aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå,
ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte
og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Nåværende §§ 5-4 og 5-5 oppheves.
§ 10-3 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket,
eller har aksjer uten nødvendig tillatelse etter § 5-2, kan Finanstilsynet
gi pålegg om at det ikke kan utøves stemmerett for aksjene.
XI
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. skal § 9-3 a nytt annet
punktum lyde:
Ved avtaler om private
og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold skal anvendelse
av kjønn som faktor ved beregningen ikke føre til forskjeller i
forsikringstakeres premier og ytelser.
XII
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning
av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal § 13 annet ledd
første punktum lyde:
Regnskapet skal revideres av registrert
eller statsautorisert revisor.
XIII
I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder gjøres
følgende endringer:
§ 5 første ledd skal lyde:
(1) Departementet kan gi tillatelse som regulert marked
til foretak som oppfyller kravene i loven her. Tillatelse
kan bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Reglene
om egnethetsvurdering ved erverv av eierandel i §§ 17 og 35 gjelder
tilsvarende. Søknad om tillatelse som regulert marked skal inneholde
virksomhetsplan, opplysninger om organiseringen av foretaket som
viser at de lovbestemte krav er oppfylt, og opplysninger som er
nødvendige for å gjennomføre eierkontroll etter §§ 17 eller 35. Utkast
til regler og forretningsvilkår i henhold til § 22 tredje ledd skal
vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Eierkontroll i regulert
marked som ikke er børs
(1) Erverv som fører
til at erververen blir eier av en betydelig eierandel i et regulert
marked som ikke er børs, kan bare gjennomføres etter at melding
om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet. Med betydelig eierandel
menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst
10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen
måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen
av selskapet. Likt med erververens egne aksjer regnes aksjer som
eies eller erverves av aksjeeiere som nevnt i § 18. Likestilt med
eie av aksjer etter første til tredje punktum regnes erverv av rett
til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne
direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene i et regulert marked som ikke er børs, kan bare gjennomføres
etter at melding om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet.
Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
(3) Finanstilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding
som nevnt i første og annet ledd er komplett, nekte slikt
erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre
en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(4) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens
størrelse kommer under grensene som nevnt i første eller
annet ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
(5) Departementet kan gi forskrift om innholdet
i melding som nevnt i første og annet ledd, om når denne anses som
komplett, og om den nærmere behandlingen av meldingen.
§ 35 skal lyde:
§ 35. Eierkontroll i børs
(1) Erverv som fører til at erververen blir eier
av en betydelig eierandel i en børs krever tillatelse fra departementet.
Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel
som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene,
eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse
over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens egne aksjer
regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeiere som nevnt i
§ 18. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum
regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som
reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne
direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene i en børs, krever tillatelse fra departementet. Første
ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
(3) Søknad om tillatelse etter første og annet
ledd sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte
eller indirekte får en eierandel i en børs som utgjør eller overstiger
10, 20, 30 eller 50 prosent.
(4) Tillatelse etter første og annet ledd kan
bare gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig
forvaltning av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig
legges vekt på:
a) erververens tidligere handlemåte,
b) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og
hensynet til forsvarlig virksomhet,
c) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger
for finansmarkedenes virkemåte, eller børsens evne til å betjene
det norske kapitalmarkedet,
d) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn,
herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i
erververens hjemland,
e) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter
og plikter for aktørene på vedkommende børs,
f) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen
er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse
med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger
eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke
risikoen for dette.
(5) Søknad om tillatelse etter første og annet
ledd skal sendes Finanstilsynet med kopi til departementet.
(6) Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer
under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding
til Finanstilsynet.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om innholdet i søknaden som nevnt i femte ledd, regler for behandling
av søknaden, samt regler om plikt for børs til å gi melding om eiere
av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske
personer som har betydelige eierandeler i børs, til å gi melding
om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 36 skal lyde:
§ 36. Erverv uten tillatelse
(1) Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig
tillatelse etter § 35, kan departementet fastsette en frist for
å redusere eierandelen eller søke nødvendig tillatelse. Dersom denne
fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om tvangssalg
av omsettelige verdipapirer gjelder så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven
§ 10-6, jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Aksjeeieren skal varsles
om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salget gjennomføres.
(2) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet
sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt
nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å
heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 37 oppheves.
§ 47 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket
eller har aksjer i strid med §§ 17 eller 35, kan Finanstilsynet
gi pålegg om at det ikke kan utøves stemmerett for aksjene.
XIV
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 2-4 annet ledd skal lyde:
(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig grunnlag
tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for egen regning, til
priser som personen selv fastsetter.
§ 2-6 skal lyde:
§ 2-6. Motpartsvirksomhet og
sentrale motparter
(1) Med motpartsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet
som består i å tre inn som part i avtaler som
gjelder handel med eller lån av finansielle instrumenter som nevnt
i § 2-2.
(2) Med sentral motpart menes foretak som driver
motpartsvirksomhet.
§ 5-5a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første
ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige
rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som
konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende
forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
§ 9-1 annet ledd skal lyde:
(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der konsesjonsmyndigheten
anser vilkårene for å yte investeringstjenester i §§ 9-8 til 9-21
oppfylt, og der organiseringen av foretaket og forholdet
til nære forbindelser er av en slik art at det kan gjennomføres
et effektivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket. Med
«nære forbindelser» menes en situasjon som definert i finanstilsynsloven
§ 3a annet ledd med tilhørende forskriftsbestemmelser.
Kapittel 9 nytt avsnitt IV skal lyde:
IV. Autorisasjonsordninger for ansatte
§ 9-28. Behandling av personopplysninger
i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk
enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i verdipapirforetak,
tilknyttet agent, eller filial av utenlandsk foretak som yter investeringstjenester
i Norge, kan behandle slike opplysninger som nevnt i personopplysningsloven
§ 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal
gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
§ 10-6 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 10-19 første og annet ledd skal lyde:
(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet
ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering. Foretaket
skal
1. publisere forpliktende kurser dersom handelen skjer
med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked,
eller
2. på forespørsel oppgi kurser til kunder dersom handelen
skjer med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked
som ikke er likvide.
(2) De kurser som stilles etter bestemmelsen her, skal
reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje kursen gjelder. Verdipapirforetaket
kan stille ulike kurser for ulike størrelser.
Kapittel 13 skal lyde:
Kapittel 13 Sentrale motparter
§ 13-1. Vilkår for å drive virksomhet
som sentral motpart
(1) Motpartsvirksomhet kan bare drives
av sentral motpart med tillatelse fra departementet.
(2) En sentral motpart skal organiseres
som allmennaksjeselskap. Departementet kan ved forskrift eller
enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
(3) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk
deltar i ledelsen av en sentral motpart, skal ha relevante kvalifikasjoner
og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke
ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen
eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Ved skifte
av styremedlemmer eller daglig leder gjelder meldeplikten etter
§ 9-9 tredje ledd tilsvarende.
(4) Eier av en betydelig eierandel i en sentral motpart
skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. §
9-10 kommer til anvendelse ved endringer i aksjeeierstrukturen.
(5) En sentral motpart skal ha en risikokomité. Risikokomiteen
skal følge opp risikostyringen i foretaket, og rapportere til styret.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om risikokomiteens
sammensetning og oppgaver.
(6) Departementet kan gi utenlandsk sentral motpart som
er gitt tillatelse til å drive motpartsvirksomhet og
er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å drive motpartsvirksomhet
i Norge.Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak
fra bestemmelsene i denne lov for utenlandsk sentral motpart.
§ 13-2. Soliditet og likviditet
(1) En sentral motpart skal påse at den til enhver tid
har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet
til å oppfylle sine forpliktelser.
(2) En sentral motpart skal ha en ansvarlig
kapital på minst et beløp tilsvarende 7,5 millioner euro. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om hva som
skal anses som ansvarlig kapital.
(3) En sentral motpart skal løpende beregne og kreve tilstrekkelig
sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler foretaket trer inn i som
part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av.
(4) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
stille nærmere krav til sentrale motparters sikkerheter, finansielle
ressurser og likviditet. Departementet kan ved forskrift videre
gi regler om tilsynsmyndighetenes kontroll med og godkjenning av modeller
som sentrale motparter benytter for å oppfylle bestemmelsens første
til tredje ledd.
§ 13-3. Sentral motparts virksomhet
(1) En sentral motpart skal ha betryggende systemer
for håndtering av risiko knyttet til virksomheten.
(2) En sentral motpart skal ha klare,
ikke-diskriminerende og objektive regler for deltakelse i motpartsordningen.
(3) En sentral motpart kan bare drive
virksomhet som har naturlig sammenheng med motpartsvirksomheten. Finanstilsynet
kan pålegge en sentral motpart å holde tilknyttet
virksomhet adskilt fra motpartsvirksomheten.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om at en sentral motpart, uten hinder av annen lovgivning,
som ledd i motpartsvirksomhet, kan stille garanti istedenfor å tre
inn som part. Departementet kan i forskrift videre gi nærmere regler om
organiseringen av en sentral motparts virksomhet, herunder krav
til behandling av deltaker- og kundemidler, samt om at bestemmelser
i konkurs- og dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker-
og kundemidler.
§ 13-4. Taushets- og opplysningsplikt
(1) Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende
innflytelse i en sentral motpart har taushetsplikt
om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige
eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt
i lov eller forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder
for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse
i en sentral motpart utleverer opplysninger til
regulert marked som er nødvendige for at regulert marked skal kunne
oppfylle sine plikter etter lov om regulerte markeder § 27.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra
taushetsplikten etter første og annet ledd, og kan gi nærmere regler
om plikt til utlevering av opplysninger, herunder om formål utleverte
opplysninger kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning
det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen. Departementet
kan i forskrift også gi regler om sentral motparts plikt til å offentliggjøre
opplysninger om virksomheten.
§ 13-5. Deltakelse i motpartsordning
(1) Deltakelse i motpartsordning på
vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak, kredittinstitusjon
eller andre foretak som driver virksomhet som omfattes av § 2-1. Med
motpartsordning menes ordninger for direkte adgang, gjennom medlemskap,
deltakelse eller på annen måte, til tjenester som sentrale motparter
tilbyr som ledd i sin motpartsvirksomhet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om norske verdipapirforetak og regulerte markeders adgang til utenlandske motpartsordninger.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om vilkår for deltakelse i motpartsordning, herunder om deltakeres
behandling av kundemidler, samt om at bestemmelser i konkurs- og
dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker- og kundemidler.
§ 13-6. Utfyllende regler
Departementet kan i forskrift stille ytterligere krav
til motpartsvirksomhet og fastsette regler om tilbakekall av tillatelse
til å drive virksomhet som sentral motpart når det finnes nødvendig
av hensyn til at motpartsvirksomhet skal skje på en sikker, ordnet
og effektiv måte.
§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3. Sikkerhet stilt overfor
sentral motpart
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14-1, som er stilt
overfor en sentral motpart i samsvar med de regler
som gjelder for den sentrale motparten, kan ikke omstøtes
etter dekningsloven § 5-7.
§ 15-1 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Tilsyn med verdipapirforetaks og sentrale motparters virksomhet,
samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av
Finanstilsynet.
§ 15-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sentral motpart skal i tillegg straks varsle Finanstilsynet
dersom det skjer andre vesentlige endringer av betydning for tillatelsen.
§ 15-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet
eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger
som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse
av bestemmelser i kapittel 3,4, eller 5 i loven her, dersom offentliggjøring
av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller
påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.
§ 15-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse
eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring
som fastsatt i § 13-1 tredje ledd, § 9-8 annet ledd og § 9-9.
§ 15-7 fjerde ledd skal lyde:
(4) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket,
eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Finanstilsynet etter
§ 9-10 annet eller tredje ledd, eller etter § 13-1 fjerde
ledd, eller erverver aksjer i strid med Finanstilsynets
vedtak etter § 9-10 fjerde ledd eller § 13-1 fjerde ledd,
kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene
ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter framgangsmåten
i lov om regulerte markeder § 35 fjerde ledd.
§ 17-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer §§ 3-4, 3-5, 3-7, 3-11, 3-14, 7-2, 7-3,
7-7, 7-10, 8-1 til 8-7, 9-1, 9-6, 9-11 første ledd nr. 7, § 10-2
til 10-9, 10-17, 10-18, 13-1 første ledd, 13-4,
15-2, 15-3 eller 17-5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
§ 17-4 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 15-6 tredje ledd gjelder tilsvarende
for regulert marked.
XV
I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader
skal § 8 første ledd fjerde punktum lyde:
Revisor skal være registrert
eller statsautorisert.
XVI
I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering skal § 33 lyde:
§ 33. Personer
eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har
gjennomført
tilfredsstillende tiltak
Departementet kan i forskrift fastsette særskilte regler
om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak
som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført
tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven §§
317 og 147 b eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven
147 d. Departementet kan videre i forskrift fastsette særskilte
regler om forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges
adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med
eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller
områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger
som beskrevet i straffeloven §§ 317, 147 b eller mot finansiering som
beskrevet i straffeloven 147 d.
XVII
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott
til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor
skal § 18 annet ledd første punktum lyde:
Det felles organet skal ha registrert eller statsautorisert
revisor og aktuar.
XVIII
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond
skal ny § 1-6 lyde:
§ 1-6. Behandling
av personopplysninger i
tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk
enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i et
forvaltningsselskap, tilknyttet agent, eller utenlandsk forvaltningsselskap
som nevnt i §§ 3-3 første ledd eller 3-4 første ledd, kan behandle
slike opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8
bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon,
fratas autorisasjon eller gis advarsel.
XIX
1. Lovens del I til
X og del XII til XVIII gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Lovens del XI gjelder fra 1. januar
2015. Endringen gjelder for avtaler som inngås etter ikrafttredelsen.
Flytting av en kontrakt etter forsikringsvirksomhetsloven kapittel
11, med unntak av spare- og pensjonsavtaler med garanterte ytelser
og overskuddsdeling, regnes som inngåelse av ny avtale etter bestemmelsen
her.
3. Departementet kan fastsette overgangsregler.
B.
Vedtak til lov
om kredittvurderingsbyråer
§ 1 EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF)
nr. 1060/2009) om kredittvurderingsbyråer gjelder som lov med de
tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og
avtalen for øvrig.
§ 2 Finansdepartementet kan i forskrift fastsette
nærmere regler til gjennomføring av denne lov.
§ 3 Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Det vises til Prop. 87 L (2013–2014) fremmet 9. mai
2014
Ved inkurie er det i trykkeprosessen blitt en
feil i teksten i forslaget til lov om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven
mv. romertall III, nederst på side 114 annen spalte i den trykte
versjonen. Siste del av teksten i forslaget til ny § 2-17 a annet
ledd i finansieringsvirksomhetsloven har falt ut.
Forslaget til ny § 2-17 a annet ledd i finansieringsvirksomhetsloven
skal lyde (tekst som var falt ut i den trykte versjonen er merket
i kursiv):
«Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdag
som en finansinstitusjon gir til en annen finansinstitusjon eller
leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring, formidling eller salg av finansinstitusjonens finansielle
tjenester.»
Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2014
Hans Olav Syversen
|
Tom E. B. Holthe
|
leder
|
ordfører
|