6.1 Kap. 541 (Nytt) IKT-politikk

6.1.1 Sammendrag

1) Tidligere kap. 1561

På grunn av endring i departementsstrukturen gis kapitlet nytt nummer 541 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. kap. 1561 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Samlet er kapitlet i Prop. 1 S (2013–2014) redusert med 1,5 mill. kroner, jf. overføring fra kap. 1571 til kap. 1301 med 1,5 mill. kroner under Samferdselsdepartementet.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for samfunnsnyttig anvendelse av IKT og for en høy grad av digital deltagelse i samfunnet. Det er viktig at myndighetene koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk på en god måte der innbyggere og næringsliv møter en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning. Norge har flere ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med de beste løsningene innenfor sine områder, og komiteen ser det som viktig at det tilrettelegges for en sterk, nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge.

Komiteen vil peke på at den digitale informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor. Komiteen merker seg at departementet vil prioritere det videre arbeidet for digitalt førstevalg, slik at elektronisk kommunikasjon skal bli den foretrukne måten å kommunisere med offentlig sektor på. Videre har komiteen forventninger til regjeringens forslag om konkrete bevilgninger til viktige fellesløsninger og ser positivt på satsinger i Nav, politi- og justissektoren og helse- og omsorgssektoren, i tillegg til at det bevilges IKT-midler til skatteetaten.

Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det er viktig at det ikke skapes et klasseskille mellom de som har tilegnet seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere til å øke kompetansen knyttet til den elektroniske hverdagen.

Komiteen merker seg at departementet peker på viktigheten av å sikre tilstrekkelig tilgang på IKT-kompetanse på høyt utdanningsnivå. Komiteen ser også positivt på departementets arbeid med å sørge for et godt kunnskapsgrunnlag hva gjelder fremtidig tilbud og behov for avansert IKT-kompetanse.

Post 22 Samordning av IKT-politikken

Komiteen viser til regjeringens satsing på samordning av IKT politikken og tverrsektorielle tiltak. Komiteen vil også påpeke viktigheten av at ny og bedre teknologi gir stadig nye muligheter. Utviklingen går raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes i dag vanligvis som ITS – Intelligente transportsystemer. I Nasjonal transportplan er ITS definert som et eget interesseområde, men det er ikke definert noen mål. Komiteen mener at det trengs en helhetlig gjennomgang av ITS, som tar stilling til på hvilke områder den nye teknologien kan hjelpe oss til å nå definerte mål innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet.

Komiteen mener at det bør settes et overordnet mål om at ITS bør inkluderes som en naturlig del av planlegging og investeringsgrunnlag i alle samferdselsprosjekter.

Post 50 Bredbånd

Komiteen ser svært positivt på at regjeringen vil gjennomgå de virkemidlene vi har for å legge bedre til rette for rask kommersiell utbygging, både når det gjelder omregulering og tilgang til føringsveier for ledninger. Komiteen imøteser en ordning som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten der bredbåndstilbudet er for dårlig. Teknologien og bredbåndsmarkedet er i rask utvikling, derfor ser komiteen det som svært viktig at det legges til rette for en god konkurranse mellom ulike teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser frem til resultatet av igangsatte utredning med dekningstall og kostnadsvurderinger for 100 Mbit/s til 100 pst., 99 pst. og 90 pst. av husstandene slik at det gis et best mulig beslutningsgrunnlag for vurdering av investering og fremdrift.

6.2 Kap. 542 (Nytt) Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

6.2.1 Sammendrag

1) Tidligere kap. 1562

På grunn av endring i departementsstrukturen gis kapitlet nytt nummer 542 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. kap. 1562 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Reduksjonen på kapitlet skyldes at post 70 Tilskudd til internasjonale program foreslås redusert på grunn av program som avsluttes.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen er positiv til at Norge er internasjonalt orientert og deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD, og det ligger et viktig arbeid med å tilpasse regelverk, finne gode felles løsninger og strategier samt vektleggingen av IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Komiteen påpeker at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig forvaltning er et viktig bidrag i modernisering og fornying av offentlig sektor.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget legger opp til god deltagelse i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-områder, herunder statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer. Komiteen ser det som viktig at regjeringens mål om aktiv deltakelse opprettholdes og at norsk næringsliv og norske fagmiljøer får dra nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og får internasjonal eksponering.