Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Fredrik Bjørnebekk, Tore Hagebakken, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II gikk av 16. oktober 2013, og at regjeringen Solberg tiltrådte samme dag. Regjeringen Solbergs tilleggsproposisjoner Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) ble lagt frem 8. november 2013.

Komiteen har disponert denne innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2014, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2014.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2013–2014) og vedtak i Stortinget 24. oktober 2013, supplert med vedtak 8. november 2013 og 12. november 2013. I pkt. 3.1.2 presenteres budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.

I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel 6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2015–2017. Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel 8 og komiteens tilråding i kapittel 9.

Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen av 8. november 2013 om feil i forslag til vedtak og av 15. november 2013 om utsatt iverksettelsestidspunkt for avvikling av finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden. Brevene er vedlagt denne innstillingen. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar disse til etterretning.

2. Nasjonalbudsjettet for 2014

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv.

Verdien av vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere og tilgang på kapital.

Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Regjeringen vil også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker. Regjeringen vil bygge sin politikk på offentlig finansierte velferdsløsninger. De offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen vil legge til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

De økonomiske utsiktene

I Nasjonalbudsjettet for 2014 ble veksten i BNP hos Norges handelspartnere anslått til om lag 1 pst. i år og 2 pst. neste år. Ny informasjon etter framleggelsen av budsjettet tilsier ingen vesentlige endringer i anslagene.

Veksten i aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi ser i det siste ut til å ha avtatt noe. Det kan være forbigående, men det kan også skyldes at kostnadsnivået og den høye gjelden i husholdninger og kommunene nå begrenser veksten. Innretningen av statsbudsjettet og stigende etterspørsel fra oljevirksomheten ventes å bidra positivt til veksten i fastlandsøkonomien neste år. BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 2,0 pst. i 2013 og 2,5 pst. i 2014. For inneværende år trekkes veksten litt ned som følge av lav vekst i produksjonen av elektrisk kraft. Anslaget for både inneværende og neste år er satt ned med 0,2 prosentenheter siden nasjonalbudsjettet for 2014.

Sysselsettingen stiger, men i et litt lavere tempo enn i 2011 og første halvdel av 2012. I 2. kvartal i år var det sysselsatt 85 000 flere enn ved toppnivået forut for finanskrisen. Løpende statistikk tyder på at veksten fortsatte i 3. kvartal i år. Sysselsettingen anslås å øke med 28 000 personer fra i år til neste år. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen, ventes å holde seg rundt dagens nivå på 3 1/2 pst. framover, noe som er lavt både i norsk og internasjonal sammenheng.

Avsnitt 1.2 i proposisjonen gir en nærmere omtale av de økonomiske utsiktene.

Hovedutfordringene i budsjettpolitikken

Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. En forutsigbar budsjettpolitikk er viktig for stabilitet i produksjon og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi.

Rentenivået er lavt, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er nær det normale. Samtidig vokser kapitalen i fondet svært raskt. En økning i oljepengebruken opp til forventet fondsavkastning (4-prosentbanen) ville gitt en altfor sterk stimulans i økonomien. Det ville undergravd vekstevnen og stabiliteten i fastlandsøkonomien. Erfaringer fra både Norge og andre land viser at budsjettet kan bli kraftig og langvarig svekket ved et økonomisk tilbakeslag. For Norge er det også usikkerhet om utviklingen i fondet og dermed om rammen for bruk av oljeinntekter i årene framover.

Samtidig er det sentralt hvordan oljepengene brukes. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Skattelettelser påvirker dermed ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i økonomien.

Norsk økonomi vokste svært sterkt i årene forut for finanskrisen og hentet seg raskt inn igjen etter krisen. Det er likevel flere forhold som nå krever særskilt oppmerksomhet ved utforming av den økonomiske politikken:

• På lang sikt bestemmes velferdsutviklingen i Norge først og fremst av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Denne avhenger særlig av veksten i produktiviteten, som holdt seg godt oppe gjennom 1990-tallet og fram til midten av forrige tiår. Det er nærliggende å se den høye veksten i produktiviteten i sammenheng med viktige strukturreformer, og trolig også med innfasing av IKT i tjenesteytende næringer. De siste årene har imidlertid veksten i produktiviteten vært svak. Selv om dette er et trekk vi også finner igjen i en del andre land, er det bekymringsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvikling.

• Ti år med høye priser på olje og enkelte andre eksportprodukter har ført til at veksten i næringslivets kostnader har kommet ut av takt med utviklingen hos våre handelspartnere. Gjennom en årrekke har reallønningene økt raskere enn produktiviteten. Selv om høye produktpriser har bidratt til å skjerme lønnsomheten i privat sektor, er norske bedrifter nå svært sårbare, ikke minst dersom oljeprisen skulle falle.

• De høye eksportprisene har også bidratt til et betydelig løft i samlet etterspørsel, og særlig i etterspørselen fra oljevirksomheten. Det har gitt høy kapasitetsutnyttelse og lav ledighet, men også bidratt til en tiltakende todeling i norsk økonomi. Bedrifter som leverer mye til oljevirksomhet i Norge og utlandet, ekspanderer, mens virksomheter som konkurrerer på de mer tradisjonelle eksportmarkedene sliter.

• Den sterke veksten i reallønn har sammen med det lave rentenivået gjort det fristende for mange husholdninger å kjøpe ny bolig, finansiert ved låneopptak. Både husholdningenes gjeld og boligpriser er kommet opp på et høyt nivå. Selv om det er gjennomført tiltak for å styrke husholdningenes og bankenes egenkapital, innebærer de høye boligprisene og husholdningenes store gjeld risiko for en vesentlig korreksjon i boligmarkedet, som kan gi et markert tilbakeslag i norsk økonomi og true den finansielle stabiliteten.

• Den økonomiske veksten avhenger også av arbeidsinnsatsen. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet blant EU-land. Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Det er en krevende, men sentral utfordring å redusere denne andelen.

• Aldring av befolkningen vil gi et sterkt press i retning av økte utgifter framover. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen, som er utformet for å gi betydelige langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere reformer for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i etterspørsel og produksjon. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men har også en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen, jf. avsnitt 1.3.3 i proposisjonen. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting.

En vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk er ikke et svar på de utfordringene norsk økonomi nå står overfor. Sundvolden-erklæringen signaliserte at regjeringen vil senke skattene og vri utgiftene over mot investeringer i kunnskap og infrastruktur. Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2014 tar noen første, viktige skritt i denne retningen.

Regjeringen følger også opp andre viktige signaler fra Sundvolden-erklæringen. Hensynet til finansiell stabilitet fordrer at beslutningene om økte kapitalkrav overfor bankene følges opp, jf. avsnitt 1.3.4 i proposisjonen. Sundvolden-erklæringen varslet også at regjeringen vil se på arbeidsmiljøloven og annet regelverk for å legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften, jf. avsnitt 1.3.6 i proposisjonen. Det ble også varslet at regjeringen vil satse på kunnskap og innovasjon, og at det skal settes ned en produktivitetskommisjon for å hente råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes, jf. avsnitt 1.3.8 i proposisjonen.

Budsjettpolitikken for 2014

Veksten i fastlandsøkonomien ventes å fortsette. Samlet sett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli nær det normale neste år, og arbeidsledigheten ventes å holde seg på dagens nivå.

Det høye kostnadsnivået og sårbarheten overfor et fall i oljeprisen tilsier varsomhet med å øke bruken av oljeinntekter. Det gjør også usikkerheten om den langsiktige utviklingen i fondskapitalen og utfordringene som følger av aldringen av befolkningen. Innretningen av finanspolitikken må også ses i sammenheng med at pengepolitikken nå er svært ekspansiv med en unormalt lav styringsrente. Siden februar har krona svekket seg markert. Kronekursen er labil, og stemningene i valutamarkedet kan skifte raskt. Dersom en foretok et klart taktskifte i pengebruken over statsbudsjettet, ville det være en fare for at krona styrker seg igjen.

Regjeringen mener imidlertid at en økt bruk av oljeinntekter fra i år til neste år som tilsvarer 0,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, kan forsvares når det legges vekt på tiltak som kan stimulere verdiskaping og fremme økt vekst, herunder lavere skatter. Regjeringen foreslår følgende innretning av budsjettet for 2014:

• Budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 139 mrd. kroner, som er en økning på 3,9 mrd. kroner fra forslaget til regjeringen Stoltenberg II. I faste 2014-kroner innebærer opplegget en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 15 mrd. kroner fra 2013 til 2014.

• Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, anslås nå nærmere 56 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Det er litt større avstand enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2014. Som følge av god utvikling i finansmarkedene og svakere krone anslås fondskapitalen ved utgangen av året til 4 863 mrd. kroner. Målt i forhold til fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret anslås bruken av oljeinntekter til 2,9 pst., det samme som i nasjonalbudsjettet for 2014. Kapitalen i fondet ved utgangen av 2014 anslås til 5 340 mrd. kroner.

• Det gjennomføres netto skatte- og avgiftslettelser på 8,0 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført sammenliknet med 2013.

• Statsbudsjettets øvrige inntekter styrkes (netto) med til sammen 0,8 mrd. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Inntektsøkningene gjelder i hovedsak økt utbytte fra Entra. På utgiftssiden er det omprioritert innenfor et om lag uendret utgiftsnivå sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra i år til neste år kan anslås til 2,4 pst.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til vel 137 mrd. kroner.

• Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 177 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås til 325 mrd. kroner.

Hovedtallene i budsjettet er nærmere omtalt i avsnitt 1.3.1 i proposisjonen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen legger fram et forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Mens regjeringen Stoltenberg II økte skatte- og avgiftsnivået, reduserer denne regjeringen samlede skatter og avgifter. Regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Den alminnelige skattesatsen reduseres for personer og selskaper, formuesskatten settes ned og arveavgiften fjernes. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør 8,0 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 27 pst. kun for selskaper. Skattesatsen for personer ble holdt uendret på 28 pst. Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning. Regjeringen foreslår derfor at satsen på alminnelig inntekt reduseres både for selskaper og personer. Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer og selskaper vil bidra til å gjøre økonomien mer vekstkraftig fordi lettelsene stimulerer arbeidstilbud, sparing og investeringer. Insentivene til å spare og investere styrkes ytterligere ved at formuesskattesatsen reduseres med 0,1 prosentenhet til 1,0 pst. De langsiktige virkningene av disse lettelsene innebærer at noe av det umiddelbare provenytapet reverseres over tid, på usikkert grunnlag anslått til 10–30 pst.

Arveavgiften fjernes. Det vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og er en stor forenkling for skattyterne. Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i bl.a. gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt i forbindelse med arveoppgjøret.

Regjeringen foreslår flere andre skatte- og avgiftsendringer, bl.a.:

• Fradraget for renter mellom nærstående selskaper begrenses for å beskytte det norske skattegrunnlaget. Vide muligheter for rentefradrag kombinert med en relativt høy norsk selskapsskattesats gjør det attraktivt for flernasjonale konsern å flytte overskudd ut av landet og fradrag til Norge. Derfor opprettholdes i all hovedsak forslaget fra den forrige regjeringen om å begrense rentefradraget. Terskelen for hvor store netto renter et selskap må ha for å komme inn under regelen om rentebegrensning, heves imidlertid fra 3 til 5 mill. kroner.

• Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere nivået på avskrivningssatsene i lys av verdifall på driftsmidlene.

• Skattefunn-ordningen stimulerer næringslivet til forskning og utvikling. Regjeringen foreslår å utvide Skattefunn mer enn den forrige regjeringen har lagt opp til. Beløpsgrensen for egenutført FoU heves fra 5,5 til 8 mill. kroner.

• Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for at unge kan komme inn på boligmarkedet. Ordningen med boligsparing for unge (BSU) utvides. Regjeringen foreslår å øke høyeste årlige sparebeløp som gir skattefradrag fra 20 000 til 25 000 kroner. Taket for samlet sparing i BSU økes fra 150 000 kroner til 200 000 kroner.

• Regjeringen er opptatt av at brede grupper skal ta del i skattelettelsene. Den forrige regjeringen foreslo å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Det kommer lønnstakere og trygdede med lave inntekter til gode. Regjeringen øker minstefradraget i lønn og trygd med ytterligere 1 prosentenhet til 43 pst. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 pst.

• Trygdeavgiftene foreslås økt med 0,4 prosentenhet til henholdsvis 5,1 pst. for pensjonsinntekt, 8,2 pst. for lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass og 11,4 pst. for annen næringsinntekt. Økningen må ses i sammenheng med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt på 1 prosentenhet. Skattefradraget for pensjonister tilpasses de øvrige satsendringene slik at en minstepensjonist fortsatt ikke betaler skatt.

• Regjeringen legger vekt på skatteendringer som vil stimulere til arbeid. Regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar vil styrke arbeidsinsentivene og integreringen av innvandrerkvinner. Forslaget opprettholdes.

• Regjeringen opprettholder også forslaget om å skattlegge overgangsstønaden som lønn for nye mottakere. Det legges opp til en mindre økning i overgangsstønaden for nye mottakere enn den forrige regjeringen foreslo. På den måten bedres arbeidsinsentivene samtidig som en enslig forsørger med full overgangsstønad som eneste inntekt, ikke vil få lavere inntekt etter skatt enn med dagens regler.

• Regjeringen ønsker å forenkle skatte- og avgiftssystemet. Den forrige regjeringens forslag om å legge om beskatningen av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver er et godt forenklingstiltak. Forslaget opprettholdes. Det samme gjelder forslaget om å forenkle dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs. Derimot mener regjeringen at den forrige regjeringens forslag om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig framstår som et komplisert regelverk. Regjeringen trekker dette forslaget.

• Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere tinglysningsgebyrene til kostnadsriktig nivå. Staten bør ikke ta mer betalt for å levere tjenester til publikum enn det koster å produsere dem.

• Regjeringen vil ikke øke avgiften på elektrisitet slik regjeringen Stoltenberg II foreslår. Økt el-avgift har uheldige fordelingsvirkninger. At forslaget trekkes innebærer at en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk slipper en økning i strømregningen på om lag 250 kroner.

• Regjeringen vil stimulere til mer miljøvennlig atferd. Regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag om å øke avgiftene på klimagasser.

• Regjeringen trekker den foreslåtte økningen i satsene for CO2-utslipp i engangsavgiften for biler, og satsene for motoreffekt blir redusert noe mindre.

For en nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget vises det til Prop. 1 LS Tillegg nr. 1 (2013–2014) Om endring i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Endringer i prioriteringene på utgiftssiden

Velgerne har sagt ifra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. Med denne tilleggsproposisjonen tar regjeringen de første skrittene i ny retning. Regjeringen foreslår klare satsinger, først og fremst på samferdsel, helse og eldreomsorg, kunnskap og justis. Samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre er sammen med Sundvolden-erklæringen grunnlaget for regjeringens politikk gjennom denne stortingsperioden. Den politiske plattformen peker ut åtte satsingsområder der regjeringen mener det er behov for en kursendring. Flere tiltak, og en nærmere beskrivelse av dem, følger under omtalen av de ulike departementenes budsjetter i kapittel 2.

Regjeringen vil bygge landet. Effektiv kommunikasjon vil styrke Norges konkurransekraft og skape en enklere hverdag for innbyggerne. Bevilgningene til riksvei og jernbane økes med nærmere 1 450 mill. kroner sammenliknet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Dette omfatter satsing på vedlikehold og fornying av riksveier, slik at nærmere 100 km mer vei får nytt dekke og en rekke tunneler kan vedlikeholdes og opprustes. Forslaget omfatter også midler til planlegging, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak på riksvei, samt vedlikehold av infrastrukturen for jernbanen. I Sundvolden-erklæringen presenterte regjeringspartiene en ambisjon om å redusere bompengeandelen i nye prosjekter. I tråd med dette legger regjeringen opp til at utbygging av prosjektet E134 Seljord–Åmot gjennomføres uten bruk av bompenger. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mrd. kroner i kapitalinnskudd til et infrastrukturfond. Avkastningen fra fondet øremerkes til veg-, jernbane- og kollektivnettet, samt bredbånd og IKT-infrastruktur.

Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. De siste årene har produktivitetsutviklingen ikke holdt tritt med veksten i reallønningene. Foruten skattelettelser for å stimulere til arbeid, sparing og investeringer, foreslår regjeringen økt satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Regjeringen foreslår nærmere en halv mrd. kroner mer til forskning og utvikling sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Det foreslås økte bevilgninger til forskning og utvikling i offentlig regi og en styrking av Skattefunn-ordningen for å stimulere forskning og utvikling i næringslivet. Realveksten i den offentlige innsatsen, inklusive Skattefunn, anslås til 4,1 pst. fra saldert budsjett 2013. Tiltakene vil styrke konkurransekraften på lengre sikt.

Kunnskap gir muligheter for alle. En god skole er den beste starten samfunnet kan gi barn og unge. Det som betyr aller mest for elevenes læring, er læreren. Bevilgningene til kunnskapsområdet styrkes netto med 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014, hvorav det meste til videreutdanning av lærere. Budsjettet legger til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere årlig får mulighet til å gjennomføre relevant videreutdanning. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Satsen for dekning av vikarkostnader ved videreutdanning økes, og staten skal betale en større andel av utgiftene. Fag- og yrkesopplæringen styrkes for å bidra til at flere fullfører videregående utdanning. Lærlingtilskuddet økes, og det etableres en ny tilskuddsordning for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet og tillit til innbyggerne og vil skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Regjeringen vil gi familiene større frihet til å fordele foreldrepermisjonen, ved at kvotene som er forbeholdt mor og far reduseres til ti uker fra 1. juli 2014. Regjeringen vil forenkle hverdagen for innbyggere, næringsliv og offentlig ansatte gjennom å innføre elektronisk tinglysing og elektroniske søknader om bostøtte.

Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Regjeringen vil bidra til økt trygghet i hverdagen og en styrket beredskap for fremtidige kriser. Den enkelte skal kunne føle seg trygg både i og utenfor eget hjem. Bevilgningene til fengselsplasser, politi og tiltak innenfor utlendingsfeltet økes med vel 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Regjeringen vil bidra til et sterkere nærpoliti for å skape mer trygghet i samfunnet og vil frigjøre nærmere 90 politiårsverk til arbeid med politiets kjerneoppgaver. Bemanningen i domstolene foreslås økt for å få en raskere behandling av saker. Soningskapasiteten foreslås økt med 70 lukkede plasser slik at soningskøen kan reduseres og det blir nok varetektsplasser tilgjengelig for politiet. Bemanningen i beredskapstroppen foreslås økt for å gjøre den spisse delen av politiet mer robust. Regjeringen vil videre ha en mer effektiv behandling av asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig opphold. Det foreslås å legge til rette for at politiet kan gjennomføre 1 800 flere uttransporteringer.

Et velferdsløft for syke og eldre. Gode velferdstjenester er grunnleggende for vårt samfunn. Lange ventetider og dårlige omsorgstilbud kan forverre sykdom og føre til at sysselsatte faller ut av arbeidslivet. Bevilgningene til helse og eldreomsorg styrkes med 390 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. I tillegg styrkes kommuneøkonomien. Regjeringen foreslår 300 mill. kroner i økte bevilgninger til sykehusene slik at flere kan behandles. Aldri tidligere har helseforetakene fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling. Det foreslås at andelen innsatsstyrt finansiering øker fra 40 til 50 pst. i 2014. Tildelingen til sykehusene gir rom for økt kjøp av behandling fra private aktører slik at ventetidene kan reduseres. Tilsagnsrammen for investeringstilskudd til boliger med heldøgns omsorgstilbud foreslås utvidet slik at det kan gis tilsagn til 2 500 plasser, en økning på 500 fra regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Staten skal dekke en større andel av kostnadene, og grensen for maksimal anleggskostnad i pressområder skal økes.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen vil forsterke sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Derfor foreslås det å pålegge de regionale helseforetakene at rus og psykiatri, hver for seg, skal ha en årlig vekst i pasientbehandlingen som er høyere enn veksten for somatikk. Regjeringen foreslår å gjeninnføre et øremerket tilskudd til det kommunale rusarbeidet. Satsingen på psykisk helse i skolen, som den forrige regjeringen ville avvikle, blir videreført. Regjeringen vil sikre at barn som vokser opp i barnevernsinstitusjoner får mer likeverdige muligheter, særlig til utdanning. Regjeringen vil legge bedre til rette for at funksjonshemmede kan delta i arbeidsliv og dagligliv. Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes.

Levende lokaldemokrati. Regjeringen har tillit til at folkevalgte vil det beste for sitt lokalsamfunn. Kommunene bør derfor gis større makt og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester. Regjeringens forslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2014 på 7,5 mrd. kroner, eller 1,9 pst. sammenliknet med inntektsanslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2013. De frie inntektene anslås å vokse med knapt 5,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Sammenliknet med nasjonalbudsjettet for 2014 økes kommunesektorens frie inntekter reelt med 280 mill. kroner. Gjennom en kommunereform vil regjeringen bidra til mer robuste kommuner, som også kan påta seg større oppgaver. Arbeidet med reformen vil starte i 2014.

Regjeringen prioriterer annerledes enn regjeringen Stoltenberg II innenfor et om lag uendret utgiftsnivå. Regjeringen har omdisponert på utgiftssiden og foreslår vekstfremmende skattelettelser. Det er også kuttet på noen områder der utgiften kan være liten i 2014, men samtidig vil trekke med seg store – og ikke tilstrekkelig gjennomtenkte – økninger i senere år. Det gjelder for eksempel ordningen med to barnehageopptak, der årlige utgifter ved full opptrapping er nær sju ganger så høye som bevilgningen i 2014. Det gjelder også elleve måneders studiefinansiering, der det ikke var foreslått noen bevilgning i 2014. Og det gjelder en rekke byggeprosjekter, der bevilgningene for senere år er fra to til ni ganger så høye som bevilgningene i 2014. Regjeringen foreslår også lavere bevilgninger til regionale utviklingsmidler, til klima- og skogsatsingen og til kulturtiltak. Videre foreslås det en innsparing ved reell videreføring av satsen for maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass. Regjeringen foreslår også utgiftsreduksjoner ved å endre permitteringsregelverket og lønnsgarantiordningen, innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen, avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet, redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige og redusere bevilgningen til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.

Mangelfull planlegging av store anleggsprosjekter har ført til forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Regjeringen har gjennomgått slike forslag i det omfang som har vært mulig innenfor tidsrammen, og foreslår videreføring av noen prosjekter og tiltak, og stans i andre. Regjeringen foreslår å øke midlene til planlegging og å bedre rutinene for konsekvensutredning av store prosjekter. Sammen med tiltak som kan bidra til raskere saksgang, mer sammenhengende planprosesser og mer systematisk vurdering av bevilgningene over tid, legger det grunnlag for en mer effektiv ressursbruk.

Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014 er nærmere omtalt i kapittel 2. Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 1.3.2 i proposisjonen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens hovedmål med den økonomiske politikken er vekst i økonomien, forbedret konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og velferd i et generasjonsperspektiv. Disse medlemmer vil bruke det økonomiske handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke arbeidsplasser og norsk næringsliv. Disse medlemmer vil i lys av den dårlige økonomiske situasjonen internasjonalt, fremskynde nødvendige investeringer i infrastruktur og kunnskap for å øke fremtidig produksjonsevne og stimulere til arbeidslyst og investeringsvilje i privat sektor. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette gjennom tilleggsproposisjonen Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) til statsbudsjettet for 2014 og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 og regjeringspartiene i avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

Den økonomiske situasjonen

Disse medlemmer viser til at Norge har et godt utgangspunkt med store naturressurser, høy kompetanse blant ansatte og et omstillingsdyktig næringsliv. Disse medlemmer vil samtidig vise til at Norge har en lav utvikling i produktivitet og et særnorsk høyt kostnadsnivå som skaper utfordringer for både eksportindustrien og hjemlige bedrifter.

Disse medlemmer påpeker at veksten i norsk økonomi har avtatt den siste tiden. Disse medlemmer viser til at også veksten i flere fremvoksende økonomier var lavere enn forventet i første halvår, og at utsiktene fremover er noe svekket. En svakere utvikling i utlandet enn det som er lagt til grunn vil gi lavere vekst hos norske eksportører. Usikkerheten om fremvoksende økonomier har økt det siste halve året. Disse medlemmer viser til at anslaget for BNP-vekst for både inneværende og neste år er nedjustert med 0,2 prosentenheter i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) siden nasjonalbudsjettet for 2014. Disse medlemmer viser til at dette blant annet skyldes at utviklingen i husholdningenes etterspørsel trakk veksten i fastlandsøkonomien ned i første halvår i år.

Disse medlemmer viser til at Norge de siste årene med en regjering fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har opplevd en økt todeling av økonomien, der norsk økonomi og norske arbeidsplasser blir stadig mer knyttet opp mot olje og gass, noe som gjør oss mer avhengige av en høy oljepris. Disse medlemmer viser til at bedrifter som leverer mye til oljevirksomheten i Norge og utlandet ekspanderer, mens virksomheter som konkurrerer på de mer tradisjonelle eksportmarkedene sliter. Disse medlemmer påpeker at dette har gjort både arbeidsplassene og velferden mer sårbar overfor et fall i oljeprisen og fallende produksjon. Disse medlemmer viser til at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.

Disse medlemmer viser til at Norge for tiden har et historisk lavt rentenivå grunnet den økonomiske situasjonen ute i verden, og lave renter i våre konkurrentland. Disse medlemmer viser til at Norges Banks styringsrente nå er på 1,5 pst. og at renten etter hvert kommer til å økes gradvis til et mer normalt nivå. Disse medlemmer mener at det er grunn til bekymring når husholdningenes gjeld fortsetter å øke mer enn husholdningenes inntekter, fordi dette kan øke omfanget av betalingsproblemer.

Disse medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet for 2014 er forventet en årslønnsvekst på 3,5 pst. Disse medlemmer viser til at denne forventede lønnsveksten er høyere enn hos våre handelspartnere, og at reallønnsveksten de siste årene har vært høyere enn produktivitetsveksten. Disse medlemmer viser til at ti år med høye priser på olje og enkelte andre eksportprodukter har ført til at veksten i næringslivets kostnader har kommet i utakt med utviklingen hos våre handelspartnere. Disse medlemmer viser til at tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser at lønnskostnadene per time i norsk industri er nesten 70 pst. høyere enn nivået for et gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU i 2012, og at timelønnskostnadene var nærmere 30 pst. høyere enn i Sverige og vel 50 pst. høyere enn i Tyskland. Disse medlemmer vil videre påpeke at det kommer på toppen av at veksten i produktiviteten de siste årene har vært svak. Disse medlemmer viser til at sentralbanksjefen i sin årstale 14. februar 2013 understreket at produktivitetsveksten stoppet opp allerede i 2005, som er det samme året som regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Det som forsterker utviklingen er at dette sammenfaller med store strukturendringer i våre konkurrentland i Europa. Norge forverrer konkurransekraften gjennom høy lønnsvekst, mer fritid og offentlige finansierte velferdsgoder, mens våre konkurrenter omstrukturerer, effektiviserer og strammer inn. Disse medlemmer peker på at dette er en uheldig utvikling.

Disse medlemmer viser til at Norges avhengighet av olje og gass gjør norsk økonomi sårbar overfor reduserte råvarepriser som følge av økt utvinning av skifergass i viktige markeder. Disse medlemmer viser til at økt forsyningssikkerhet og redusert avhengighet av gassimport fra utlandet er en viktig målsetting for mange land, og at skifergass kan bidra til dette.

Disse medlemmer viser til at aldringen av befolkningen innebærer at arbeidsinnsatsen per innbygger må øke betydelig fremover, dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn. Etter å ha falt jevnt siden tidlig på 1990-tallet, begynte andelen i befolkningen som er eldre enn 67 år å vokse i 2010. Disse medlemmer mener at dette underbygger det faktum at Norge har et enormt behov for å utløse mer arbeidskraft i fremtiden, og måten man kan få det til på, blant annet er ved å redusere sykefraværet, få flere funksjonshemmede i arbeid og ved å få flere av dem som jobber deltid til å jobbe heltid.

Disse medlemmer viser til at nasjonalbudsjettet for 2014 som ble lagt frem av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anslår en sysselsettingsvekst på bare én pst. for 2014. Disse medlemmer viser til at NHOs kvartalsvise undersøkelser blant medlemsbedrifter, Næringslivets økonomibarometer, viser at næringslivet i Norge opplever en kraftig oppbremsing i ordrer og omsetning nå i 2013 og inn i 2014. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som kan bidra til lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige situasjonen internasjonalt, både som en åpen eksportrettet økonomi og gjennom våre store investeringer i SPU. Det er viktig at SPU har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er innbyggernes penger som forvaltes.

Disse medlemmer viser til at Kina som en økonomisk stormakt vil bli en enda viktigere handelspartner for Norge fremover, og at Norge med sin geografiske posisjon nær nordøstpassasjen er i en unik posisjon for økt handel og samkvem. Disse medlemmer viser til at forholdet mellom Norge og Kina har vært bedre tidligere, og disse medlemmer mener at det er svært viktig at forholdet normaliseres slik at forhandlingene om en frihandelsavtale kan gjenopptas.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av den økonomiske situasjonen at regjeringen må fortsette å ha fokus på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene.

Budsjettpolitikken i 2014

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljeinntekter, og at økt bruk av oljeinntekter skal vris i retning av investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer vil samtidig vise til at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Disse medlemmer vil videre understreke at en økning i oljepengebruken opp til forventet fondsavkastning (4-prosentbanen) ville gitt en altfor sterk stimulans i økonomien, som ville undergrave vekstevnen og stabiliteten i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer viser til at det på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i Norge og internasjonalt er rom for å bruke mer oljepenger. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å øke det oljekorrigerte underskuddet med 3,9 mrd. kroner sammenlignet med forslaget til regjeringen Stoltenberg II. Dette innebærer at oljepengebruken blir liggende på 2,9 pst. av anslått fondskapital ved inngangen til budsjettåret tilsvarende den samme prosentvise oljepengebruken foreslått av regjeringen Stoltenberg II.

Kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette i tilleggsproposisjonen for 2014. Disse medlemmer mener at det er meget positivt at regjeringen sørger for 780 mill. kroner til opprustning og vedlikehold av fylkesveiene, med tanke på vedlikeholdsetterslepet på disse veiene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i motsetning til regjeringen Stoltenberg II viderefører rentekompensasjonsordningen for fylkesveier, med en ramme på 2 mrd. kroner for 2014.

Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem et skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen går inn for å redusere den alminnelige skattesatsen for personer og selskaper til 27 pst., formuesskatten settes ned og arveavgiften fjernes. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør 8,0 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført. Disse medlemmer viser til at endringene innebærer at det private eierskapet styrkes, at det lønner seg å jobbe, spare og investere, og at man i større grad enn den foregående regjeringen viser respekt for skattebetalernes penger. Disse medlemmer viser til sine merknader til de konkrete endringene i skatte- og avgiftsopplegget i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) om skatter, avgifter og toll 2014.

Dynamiske effekter

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer skattelettelser som fremmer vekst og kan gi betydelige dynamiske virkninger. Disse medlemmer viser til at en del av den umiddelbare reduksjonen av skatteinntekter som følge av lavere skatter dermed motvirkes av at økonomien og skatteinntektene vokser over tid. Disse medlemmer vil videre vise til at skatteinngangen også øker når lave skatter gjør det mer lønnsomt å jobbe, og at folk derfor velger å jobbe mer. Disse medlemmer viser til at lavere skatter og avgifter kan gi økt kjøpekraft i husholdningen og derved muligheten for økt forbruk, og at dette kan føre til høyere inntekter for staten fra merverdiavgift og andre skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har beregnet at regjeringens skatteendringer til en viss grad er selvfinansierende, med et nøkternt anslag på mellom 10 og 30 pst. Disse medlemmer viser til at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen skal utrede de dynamiske effektene av skattelettelser, og er tilfreds med at regjeringen tar sikte på å øke innsatsen i Finansdepartementet på dette området framover.

Pengepolitikken

Disse medlemmer viser til at regjeringens pengepolitikk innebærer en videreføring av retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 der pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Disse medlemmer understreker viktigheten av Norges Banks operative uavhengighet fra Finansdepartementet, regjeringen og Stortinget.

Nye kapitalkrav

Disse medlemmer viser til at trygge banker og en konkurransedyktig finansnæring er avgjørende for å sikre verdiskapingen i Norge. Disse medlemmer viser til at Stortinget 10. juni 2013 enstemmig vedtok rammeverket og tidsplanen for innføring av nye kapitalkrav for banker mv., jf. finanskomiteens innstilling 14. mai 2013 (Innst. 295 L (2012–2013)). Reglene trådte i kraft fra 1. juli 2013 og innebærer en gradvis økning av minstekravene til ren kjernekapital. Disse medlemmer støtter regjeringens politikk om å følge opp de økte kapitalkravene. Disse medlemmer mener samtidig at det er viktig med større nordisk harmonisering for å sikre likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker, og støtter derfor departementets arbeid med å følge opp anbefalingen fra blant annet IMF om vertslandsregulering.

Disse medlemmer er i tillegg tilfreds med at regjeringen har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en fleksibel måte slik at man tar hensyn til boligkjøperens betalingsevne. Disse medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker.

Disse medlemmer mener at det er viktig at rammebetingelsene for skattefavoriserte kollektive alderspensjoner i privat sektor avklares raskt, inkludert løsninger der arbeidsgiverforetakene skal kunne oppfylle kravet om pensjonsordning etter OTP-loven med forsikringsbaserte produkter. Disse medlemmer er derfor positive til at Stortinget får behandle Prop. 199 L (2012–2013) slik at ordningen kan iverksettes ved årsskiftet 2013/2014.

Statens pensjonsfond

Disse medlemmer viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) representerer en omplassering av verdier fra kontinentalsokkelen til finansiell formue. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil bygge videre på det rammeverket som er skapt rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond, og at regjeringen vil komme tilbake til forvaltningen i meldingen om fondet som legges fram til våren. Disse medlemmer vil videre peke på at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg vil vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU.

Sysselsettingspolitikken

Disse medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Disse medlemmer mener at det er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte trygdeytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere å jobbe, og vil i den forbindelse vise til sine merknader om skatte- og avgiftslettelser i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) om skatter, avgifter og toll 2014.

Disse medlemmer viser til at regjeringen justerer tiltaksnivået etter den siste utviklingen i arbeidsmarkedet, og støtter denne justeringen. Disse medlemmer viser til at noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag til endret tiltakssammensetning i favør av de svakeste gruppene med 1 000 plasser. Disse medlemmer viser til at omfanget av permitteringer nå er på et lavt nivå, og støtter regjeringens forslag om å justere i permitteringsregelverket når utsiktene i arbeidsmarkedet normaliseres. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om arbeidsmarkedet i innstillingens kapittel 3.2.7.2 om rammeområde 7.

Effektivisering og modernisering

Disse medlemmer påpeker at vekstevnen i fastlandsøkonomien på lang sikt bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi, og at regjeringen vil sette ned en kommisjon som kan belyse produktivitetsutviklingen i Norge og gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes. Disse medlemmer påpeker at bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen allerede i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 foreslår konkrete tiltak og driftskutt som stimulerer til effektiv ressursbruk. Disse medlemmer vil videre påpeke at mulighetene for effektivisering gjennom aktiv bruk av IKT er store både i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer er enig med regjeringen i at skattesystemet har en viktig rolle når det gjelder å effektivisere Norge, og ser frem til at regjeringen i årene fremover gjør det stadig mer lønnsomt å arbeide, spare og investere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at gjeldsproblemene i eurosonen fortsatt skaper usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Europa er inne i sin dypeste økonomiske krise siden andre verdenskrig, med svært høy arbeidsledighet. Mange unge har mistet troen på fremtiden. Det er flere grunner til krisen, men mye skyldes euroen. Den har både medvirket til krisen og gjort krisen vanskeligere å komme ut av.

Dette medlem viser til at eurolandene fikk billige lån på bakgrunn av Tysklands kredittverdighet. I Hellas og Portugal ble resultatet økende gjeld og utsettelse av nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene. For land som Irland og Spania var hovedproblemet euroområdets felles, lave rentenivå, som ga for mye gass i allerede opphetede økonomier. Resultatet ble boligbobler med påfølgende bankkrise.

Dette medlem viser til at de gjeldstyngede landene må kutte i offentlige utgifter og øke skatteinntektene for å komme ut av krisen. Da trengs økonomisk vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke landene fordelen av fallende valutakurs. Dermed mister de muligheten for å få mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst gjennom en svakere valuta. Euroen stenger for den sikkerhetsventilen som en egen valuta er. Den stenger for muligheten for devaluering som Sør-Europa gjentatte ganger tidligere har måttet ty til for å komme ut av kriser.

Dette medlem viser til at kontrasten til Island er stor. I 2008 opplevde landet historiens største finanskrise relativt til økonomiens størrelse. Island slo seg raskt konkurs, nektet å betale utenlandske kreditorer og innførte kapitalrestriksjoner for å hindre kapitalflukt ut av landet. Den islandske kronen falt kraftig i verdi. Dermed fikk islendingene mer konkurransedyktig eksport og reiseliv, og arbeidsledigheten er nå nede i drøyt 5 pst. Dette til tross for at de ikke har fått drahjelp fra oppgang i verdensøkonomien.

Dette medlem viser til at situasjonen i Sør-Europa ikke har blitt bedre av at ECB har hatt en snever fortolkning av mandatet fra EU-landene om å vektlegge prisstabilitet, snarere enn å stimulere økonomien. EU-landene synes heller ikke å være villige til å overføre tilstrekkelig med midler til landene i krise. Det er ingen lettvint løsning å tre ut av eurosamarbeidet, men alternativet synes å være lang tid med høy ledighet, sosial nød og fare for politisk uro og konflikt – det motsatte av det euroen skulle bidra til.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært kritisk til EUs pengeunion og euroen fra starten av. Riktignok har en felles valuta fordeler for eksempel ved at forbrukere og bedrifter får reduserte vekslingskostnader. Men euroområdet har aldri tilfredsstilt kriteriene for et optimalt valutaområde. Arbeidstakerne er ikke villige nok til å flytte på seg for å få arbeid. Euroområdet har ikke et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller. Dessuten består området av land med ulike konjunktursykluser som gjør det krevende å føre en felles rentepolitikk.

Situasjonen i norsk økonomi

Dette medlem viser til at norsk økonomi har hatt en sterk periode siden 1970-tallet. Vår næringsstruktur og våre store petroleumsressurser er en av de viktigste grunnene til dette. Vi har vært vinnere i globaliseringen de siste 20 årene, fordi prisene på våre eksportvarer har økt (særlig oljeprisen), mens prisene på varer vi importerer fra Kina og andre land har falt. Kvinnenes betydelige inntog i arbeidslivet fra 1970-tallet og fremover har bidratt vesentlig til økt verdiskaping. Dessuten har vi nytt godt av en svært gunstig demografi de siste tiårene, med mange arbeidstakere sammenliknet med antall pensjonister.

Dette medlem viser til at tiden fremover er mer usikker. Til tross for nye funn er norsk sokkel nå «moden», og vi er avhengige av høy oljepris fremover for at mange av de nye feltene skal være drivverdige. Kvinnenes sysselsetting er nå nesten på linje med menn, så det er begrenset hvor mye mer verdiskaping vi kan få av økt kvinnelig sysselsetting. «Eldrebølgen» gjør at det blir mange pensjonister per arbeidstaker de nærmeste tiårene. Norge har gode familiepolitiske ordninger som gjør at fødselstallene er høyere enn i mange andre europeiske land, men tallene har gått ned fra 1,95 barn per kvinne i 2010 til 1,85 i 2012, dvs. et godt stykke under 2,1 barn per kvinne som må til for å opprettholde befolkningen.

Dette medlem viser til at disse trendene understreker betydningen av tre forhold for å sikre at dagens velferdsstat skal være bærekraftig på sikt. Vi må øke sysselsettingen og øke produktiviteten. Dessuten må vi føre en god familiepolitikk som stimulerer til barnefødsler og motvirker trenden i retning av en aldrende befolkning, slik at verdiskaping og velferd trygges på sikt. Disse perspektivene er sentrale for Kristelig Folkeparti. Forvalteransvaret er en av våre grunnverdier, som forplikter oss til å overlate samfunnet til våre barn og barnebarn i minst like god forfatning som nå.

Sysselsetting

Dette medlem viser til at velferdsstaten ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. at flest mulig er i arbeid og at færrest mulig er på trygd. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må vi videreføre og helst øke andelen av befolkningen som er i arbeid.

I dette perspektivet er det bekymringsfullt at andelen ikke-vestlige innvandrere som kommer i arbeid er såpass lav, slik Brochmann-utvalget har påpekt. Så lenge ikke flere av disse innvandrerne kommer i arbeid, kan velferdsstaten komme under press.

Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen ofte hevdet at tallet på sysselsatte var rekordhøyt. Det medførte riktighet. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa, og ikke at vi har blitt bedre til å inkludere dem som sliter på arbeidsmarkedet her hjemme.

Dette medlem viser til at andelen av befolkningen som er i arbeid er lavere enn da den rød-grønne regjeringen overtok, til tross for at vi er på høyden av petroleumsalderen og har opplevd sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsandelen har falt fra 69,5 pst. i 2006 til 68,3 pst. i mars i år, ifølge SSBs AKU-tall. Dessuten stiger arbeidsledigheten. Siden 2005 har nesten to av tre nye jobber gått til arbeidsinnvandrere, ifølge nasjonalbudsjettet for 2013. Det er positivt for arbeidsinnvandrerne. Samtidig har andelen personer utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011. Det har blitt flere førtidspensjonister og flere uføre. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 pst. til 40 pst. fra 2011 til 2012.

Dette medlem viser til at Knut Røed ved Frisch-senteret peker på at den svake inkluderingen på arbeidsmarkedet dels kan ha sammenheng med at den lette tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, kan redusere bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Antallet arbeidsledige innvandrere i Norge har økt den siste tiden.

Dette medlem deler LOs bekymring for denne utviklingen. Det rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet og det rammer velferden. Man kan ha misbrukt en historisk sjanse med høy etterspørsel etter arbeidskraft til å inkludere flere av dem som sliter på arbeidsmarkedet og trygge velferden i fremtiden.

Produktivitet

Dette medlem viser til at produktiviteten i økonomien, som sier noe om hvor mye hver enkelt av oss produserer, må økes for at vi skal unngå velferdskutt i fremtiden. Også på dette området har trenden vært nedadgående de siste årene. Lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten, og resultatet er svekket konkurranseevne.

Dette medlem viser til Økonomiske analyser 1/2012 fra SSB, der det fremgår at den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983 var på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig nedgang.

Dette medlem viser til at noe av den nedadgående trenden trolig kan forklares med at produktivitetsveksten fra 2000 til 2004 var høy. Det var også en kraftig tilbakegang i forbindelse med finanskrisen, der mange arbeidstakere beholdt jobbene selv om produksjonen falt. Perspektivmeldingen peker på ytterligere tre mulige årsaker til fallet i produktivitetsveksten: forsiktige bedrifter, høy innvandring og endret næringsstruktur.

Dette medlem viser til at forsiktige bedrifter har å gjøre med tilbakeholdenhet når det gjelder produktivitetsfremmende investeringer i teknologi, maskiner og utstyr. En av årsakene kan være Norges relativt høye selskapsbeskatning på 28 pst. mot 23,5 pst. i snitt i OECD. Formuesskatten på arbeidende kapital er en annen særnorsk skatt, som kan svekke produktivitetsfremmende investeringer. En annen årsak til manglende investeringer i norsk næringsliv kan være for dårlige veier, jernbane og sjøtransport. Handlingsregelen som sier at oljeinntektene skal brukes på offentlige investeringer i blant annet samferdsel, har i for liten grad blitt fulgt siden 2005.

Dette medlem viser til at det i Perspektivmeldingen pekes på at den høye arbeidsinnvandringen fra nye EU-land også kan ha bidratt til produktivitetsutfordringene, ved å holde lønninger nede og gjøre arbeidskraften billigere og dermed svekke bedriftenes incentiver til å investere i arbeidsbesparende teknologi, utstyr og maskiner som gir økt produktivitet.

Dette medlem viser til slutt til at næringsstrukturen har endret seg de siste årene. Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet, særlig tjenestesektoren. Næringer med mye realkapital per ansatt og et høyt produktivitetsnivå – som industri og teknisk tjenesteyting – har samlet sett hatt lav vekst i sysselsettingen. Offentlig tjenesteyting er en av de sektorene som har vokst sterkest. Dette er en naturlig tilpasning til et økt velstandsnivå, men det gir lavere produktivitet i økonomien samlet sett og en mer krevende omstilling på sikt når oljeinntektene om noen år flater ut og eldrebølgen tiltar.

3. Statsbudsjettet for 2014

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen foreslår omfattende endringer i regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Den foreslår vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser. Den vil vri offentlige utgifter i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur og bidra til at offentlige midler brukes best mulig. Helse og omsorg prioriteres gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Det sosiale sikkerhetsnettet skal styrkes. Regjeringen legger vekt på trygghet for enkeltmennesket.

Regjeringens hovedprioriteringer er tydelige. Den har store ambisjoner for samferdselssektoren og øker forslaget til bevilgning til riksveg og jernbane betydelig sammenlignet med Gul bok 2014. Dette omfatter bl.a. en satsing på vedlikehold, planlegging, kollektivtiltak og oppgradering av en rekke tunneler. Infrastrukturfond etableres.

Regjeringen bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på videreutdanning av lærere. Forslaget vil bidra til at flere utdannede lærere velger å jobbe i skolen og at flere forblir lærere gjennom sin yrkeskarriere. Fag- og yrkesopplæringen styrkes. Skoletilbudet skal i større grad tilpasses barnevernsbarn. Bevilgningene til universiteter og høgskoler økes. Forskningen trappes opp på en rekke områder.

Regjeringen vil bidra til et sterkere nærpoliti for å skape mer trygghet i samfunnet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen for 2014 for å frigjøre flere politiårsverk til arbeid med politiets kjerneoppgaver. Regjeringen vil ha en mer effektiv behandling av asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig opphold, samt kriminelle. Straffesakskjeden forbedres.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til offentlige sykehus slik at flere kan behandles. Bruken av private aktører vil bidra til å redusere ventetidene. Staten vil ta et større ansvar for å sørge for at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i eldreomsorgen. Regjeringen foreslår å gjeninnføre et øremerket tilskudd til det kommunale rusarbeidet.

Regjeringen prioriterer annerledes enn regjeringen Stoltenberg II innenfor et om lag uendret utgiftsnivå. Den tydelige satsingen på regjeringens hovedprioriteringer innebærer at det samtidig foreslås en rekke utgiftsreduksjoner. Dette gjelder blant annet forslag om reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, frukt og grønt i skolen og til tilskudd til kultur. Videre foreslås det å reversere forslaget om opptrapping til to barnehageopptak, endre permitteringsregelverket, samt å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen.

Samlet innebærer forslaget at strukturelle inntekter utenom skatter og avgifter styrkes (netto) med til sammen 0,8 mrd. kroner sammenlignet med budsjettforslaget fra Stoltenberg II. Inntektsøkningene gjelder i hovedsak økt utbytte fra Entra. Innenfor et om lag uendret strukturelt utgiftsnivå inngår blant annet reduserte anslag for utgiftene under folketrygden på 0,7 mrd. kroner. I proposisjonen omtales regjeringens hovedprioriteringer nærmere:

• Samferdsel

• Et bedre tilbud for eldre og syke og et sterkere sosialt sikkerhetsnett

• Et løft for kunnskap, innovasjon og forskning

• Justissektoren

Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2014 anslås i dette tillegget til Prop. 1 S (2013–2014) til 137,5 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 139 mrd. kroner og utgjør 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2014 anslås til 314,1 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland anslås til 176,7 mrd. kroner i 2014, når overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 147,9 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås etter dette til 324,6 mrd. kroner i 2014. Det tilsvarer 12,8 pst. av BNP.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2014 anslås til 5 503,1 mrd. kroner. Av dette er 5 340,2 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 477,2 mrd. kroner, fra en anslått kapital på 4 863 mrd. kroner ved utgangen av 2013.

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse med en tilbakeføring fra Statens pensjonsfond utland. Tilbakeføringen svarer til det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets netto finansieringsbehov tilsvarer netto utlån mv. over statsbudsjettet som anslås til 62,8 mrd. kroner. I statsbudsjettets brutto finansieringsbehov inngår også gjeldsavdrag, men det forfaller ikke avdrag i 2014. Statens brutto finansieringsbehov i 2014 anslås dermed også til 62,8 mrd. kroner.

Økningen i finansieringsbehovet fra Gul bok 2014 skyldes hovedsakelig at det foreslås en bevilgning på 20 mrd. kroner til kapitalinnskudd til et nytt infrastrukturfond. I motsatt retning trekker lavere utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse på 8,1 mrd. kroner.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik inngått mellom partene 15. november 2013. Flertallet viser til at forliket innebærer en økt satsing på jernbane, en styrking av familiens valgfrihet, gode rammebetingelser for næringslivet, styrket satsing på utdanning, styrket satsing på bistand og sosiale tiltak, samt kultur og miljø. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med nasjonalbudsjettet for 2014 og regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):

Komiteen fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester ihht. avtale med regionale helseforetak, herunder forhold knyttet til pensjon.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i regelverket om land-for-land-rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning.»

«Stortinget ber regjeringen utrede studentenes levekårssituasjon med sikte på å realisere heltidsstudenten. En slik utredning skal også innebære en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde. Studentenes organisasjoner skal involveres i dette arbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen planlegge InterCity som ett prosjekt helt frem til Lillehammer, Skien og Halden og vurdere planlegging videre mot Gøteborg.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en ordning med kornlager.»

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering og drift av norsk regelråd med sikte på oppstart og nødvendige bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et endret opplegg for leksehjelp med sikte på å avvikle den lovfestede ordningen og erstatte denne med en ordning hvor den enkelte skole/kommune selv kan organisere leksehjelpen ut ifra egne behov. En slik utredning legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten.»

Flertallet er videre enige om noen spesielle enkeltpunkter.

Flertallet vil påpeke at soningen i dobbeltrom kun skal gjelde kortere fengselsopphold, og understreker at soningsforholdene skal være i tråd med gjeldende internasjonale konvensjoner.

Flertallet ber om at regjeringen innenfor kulturrådets ramme prioriterer det frie feltet.

Flertallet vil påpeke viktigheten av å prioritere vedlikehold og drift av jernbanen, for å sikre bedre regularitet.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk økonomi er i god stand. Vi har Europas laveste ledighet. Veksten er høyere enn i landene rundt oss, og yrkesdeltagelsen er høy. Vi har en god vekst i antall private bedrifter. Statsfinansene er sterke, og bankene våre blir mer solide. Vi bor i et land preget av rettferdighet og mangfold.

Rundt oss ser vi et Europa som fortsatt er preget av økonomisk krise. Statsgjelden når nye, høye nivåer, budsjettunderskuddene er store og i mange land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn i 2008. Nesten 27 millioner mennesker er nå arbeidsledige i Europa. Bak tallene er det mennesker som har mistet tryggheten og fått livet snudd opp ned. Spesielt gir den høye ungdomsledigheten grunn til bekymring. Det snakkes om en tapt generasjon i land som Spania og Hellas. Innsparinger og høy ledighet vil prege Europa i mange år framover.

Disse medlemmer viser til at Norge har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene. Ingen regjering har overtatt ansvaret for et land i bedre forfatning enn hva regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet gjør. Siden 2005 er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser. Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten har kommet utenfor offentlig sektor. Statens pensjonsfond er tredoblet. Den høye verdiskapingen har kommet alle til gode. Bedriftene har fått godt betalt for sine produkter, og arbeidstakerne har opplevd en sterk reallønnsutvikling og dermed beholdt sin andel av verdiskapingen. Samtidig la den rød-grønne regjeringen vekt på å bruke de store pengene på å styrke fellesskapsløsninger som kommer alle til gode i stedet for å gi titalls milliarder i skattekutt til de få. Norge er ett av svært få land der de økonomiske forskjellene mellom folk er redusert. Den sosiale mobiliteten er økt. Disse resultatene er oppnådd i en periode preget av det største internasjonale økonomiske tilbakeslaget siden 30-tallet. Da finanskrisen rammet Norge, gjennomførte den rød-grønne regjeringen effektive tiltak for å opprettholde aktivitet i norske bedrifter og dermed sikre arbeidsplassene.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 var et budsjett for arbeid, verdiskaping, velferd og frihet. Disse medlemmer er således glade for at budsjettforslaget fra den rød-grønne regjeringen opprettholdes nesten uendret. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ser ut til å ha lagt vekk de fleste valgløftene og nå ser ut til å ha tatt inn over seg den økonomiske virkeligheten. Kontrasten mellom budsjettforslaget fra regjeringen og hva de lovet velgerne i alternative budsjetter og senest under valgkampen før stortingsvalget i 2013 er skarp. Det er et talende uttrykk for både markante overbud og sviktende gjennomføringsevne fra Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke evnet å prioritere innenfor 1 114 000 000 000 kroner foreslått i Prop. 1 S (2013–2014), men måtte ty til økt oljepengebruk for å dekke inn skattekuttene. Det er oppsiktsvekkende av en regjering som noen uker tidligere mente 7 av 10 oljekroner ble brukt feil. Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen uttalte til Dagens Næringsliv 9. november 2013:

«Selv om det ikke er stor økning i oljepengebruken så skjer det en endring. Oljepengebruken har aldri blitt endret ved regjeringsskifter. Dette kan bli tolket slik at regjeringen ikke klarte å prioritere skattekutt ut fra rammebetingelsene fra den utgåtte regjeringen.»

Disse medlemmer finner det påfallende at en regjering, hvis statsminister i valgkampen uttrykte bekymring for at Norge var blitt for oljeavhengig, ikke reduserer oljepengebruken, men snarere velger å tilføre nye oljepenger. Med regjeringens tilførsel av ekstra oljepenger stiger bruken til 5,7 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det høyeste nivået i den perioden handlingsregelen har ligget til grunn for budsjettpolitikken. Statsministeren har dermed på få uker gjort seg til den mest oljeavhengige statsministeren i norsk historie. Budsjettet forsterker todelingen i økonomien. Disse medlemmer mener regjeringen har til gode å gi et tilfredsstillende svar på hvilke faglige, økonomiske vurderinger som ligger bak den økte oljepengebruken. I regjeringens egen tilleggsproposisjon står det:

«Kronekursen er labil, og stemningen i valutamarkedene kan skifte raskt. Dersom en foretok et klart taktskifte i pengebruken over statsbudsjettet, ville det være en fare for at krona styrker seg igjen.»

Økt oljepengebruk for å innfri dyre valgløfter er et høyt spill i en situasjon der norsk næringsliv nyter godt av at kronekursen har falt og rentene er lave. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens økte oljepengebruk, og ber regjeringen følge situasjonen i norsk økonomi nøye.

Disse medlemmer er glad for at det viktigste satsingsområdet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre var å reversere regjeringspartienes kutt på det rød-grønne budsjettforslaget. Om lag 1/4 av de totale utgiftsøkningene i budsjettforliket gikk til dette. Det er også positivt at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk presset regjeringspartiene til økt samferdselssatsing på jernbane. Disse endringene støttes av disse medlemmer, dog gjennom omprioriteringer, ikke økt oljepengebruk. Disse medlemmer er imidlertid kritisk til at budsjettforliket har bidratt til at regjeringens politikk gjør det mindre lønnsomt å jobbe, og påfører konkurranseutsatte bedrifter økte kostnader gjennom dyrere permitteringsregler. I tillegg fremmet regjeringen forslag om økte kraftpriser for industrien. Den viktigste enkeltfaktoren som avgjør vekstkraften i norsk økonomi, er tilgangen på arbeidskraft. Høy kvinnelig yrkesdeltakelse har vært avgjørende for den gode økonomiske utviklingen i Norge. Vi har også lyktes bedre enn mange andre land med å legge til rette for at innvandrere kommer i jobb. Begge deler svekkes nå, ikke minst gjennom at regjeringen på en rekke områder står for en umoderne familiepolitikk. Dyrere barnehager, færre barnehageopptak, redusert pappaperm, økt kontantstøtte og skatteklasse 2 er tiltak som gjør det mindre lønnsomt å jobbe. Regjeringen foreslo også å halvere CO2-kompensasjonen. Forslaget ville gitt norske konkurranseutsatte bedrifter økte strømpriser. Disse medlemmer er glade for at regjeringen ga etter for press og ble tvunget til å snu i budsjettforhandlingene med Kristelig Folkeparti og Venstre. Men hele skaden ved forslaget er likevel ikke borte. En industri som mer enn noen annen trenger langsiktighet og forutsigbarhet har opplevd at regjeringen skaper stor usikkerhet om grunnleggende rammevilkår. Disse medlemmer mener at å gamble med tryggheten for norske arbeidsplasser ikke er god styring fra en regjering.

Disse medlemmer mener at regjeringen, til tross for endringer på mindre enn 1 pst. av budsjettet, fremmer forslag som anviser en annen retning for landet. Mens de store pengene de siste 8 årene har blitt brukt til å løse de store fellesoppgavene, brukes de store pengene på skattekutt i regjeringens tilleggsproposisjon. Regjeringen legger opp til 10 ganger større satsing på skattekutt som til økning til lærere, politi og sykehus. Disse medlemmer er sterkt uenige i denne prioriteringen. Disse medlemmer er også kritiske til fordelingseffektene av skattekuttene. Hele 40 pst. av skattekuttene går til de 4,3 prosentene som har millioninntekter, mens de 70 prosentene som tjener mindre enn 500 000 kroner mottar om lag 22 pst. av skattekuttene. Disse medlemmer mener regjeringen viser en klar kursendring for landet, i retning av økte forskjeller. Disse medlemmer viser til at vi siden 2006 har klart å snu en trend med økende inntektsforskjeller mellom folk gjennom å bruke skattesystemet aktivt til å fordele. I internasjonal sammenheng er det et unikt resultat. Med rød-grønn regjering klarte vi å kombinere høy verdiskaping og Europas minste inntektsforskjeller. Høyre og Fremskrittspartiet viser med dette budsjettet at de vil gå i motsatt retning. Regjeringen skriver i sitt svar på budsjettspørsmål 9 fra Arbeiderpartiets finansfraksjon at skatteendringene vil medføre en «(…) svak dreining i retning av økt ulikhet (…)». Disse medlemmer vil sterkt advare mot høyresidens politikk for økte forskjeller.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen la til rette for verdiskaping, gode tjenestetilbud og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget fra regjeringen viser at regjeringen går i en retning av økte forskjeller mellom byer og distrikter, gjennom betydelige kutt i distriktspolitiske virkemidler. Til tross for at milliardkutt til landbruk, som tradisjonelt har vært en viktig salderingspost for Høyre og Fremskrittspartiet i deres alternative budsjetter, denne gang er tatt ut av budsjettet, registrerer disse medlemmer at de regionale utviklingsmidlene kuttes med en fjerdedel, at det gjøres store kutt i viktige distriktsnæringer som landbruk, fiskeri og reiseliv og at landbruket får en rekke skatteskjerpelser.

Et tredje område hvor disse medlemmer har merket seg at regjeringen har igangsatt en politikk for økte forskjeller, er mellom Norge og verden utenfor. Til tross for at regjeringen bruker 4 mrd. oljekroner ekstra for å smøre budsjettet, velger den å kutte i bistand og å adressere den, ifølge utenriksministeren, verste flyktningkrisen siden andre verdenskrig med å halvere antallet syriske flyktninger som Norge skal ta imot. Det er også uheldig at regjeringen kutter til sammen 125 mill. kroner til FN og FN-organisasjonene Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens utviklingsprogram (UNDP). Disse medlemmer mener regjeringen staker ut feil retning for hvordan Norge oppfattes internasjonalt.

Disse medlemmer mener de svekkede ambisjonene i klimapolitikken gir grunn til bekymring. Reversering av forslaget om økt CO2-avgift på biler med høye utslipp, reversering av deler av økningen i elavgiften, kutt i klima- og skogsatsingen, fornybar energi i utviklingsland og teknologisenteret på Mongstad, er alle eksempler på at en går i feil retning.

Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens prioriteringer knyttet til norsk matproduksjon. På grunn av befolkningsvekst anslår FN at tilgangen til mat vil måtte øke med 60 pst. innen 2050. Disse medlemmer mener at Norge har et ansvar overfor egen befolkning og verden for øvrig for å ta del i den økte matproduksjonen. FNs klimapanel varsler i sin rapport fra 2013 at klimaet vil bli tørrere i tørre områder, mens områder med mye nedbør vil få enda mer nedbør i fremtiden, noe som vil gi mer ekstremnedbør i Norge. Dette påvirker matproduksjonen, og skal Norge klare å opprettholde sin selvforsyningsgrad er forskning avgjørende. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på at regjeringen reduserer bevilgningene til mattrygghet og foreslo store kutt i forskning på mat. Disse medlemmer viser videre til at matproduksjon er en av de få helhetlige verdikjedene i Norge, fra forskning, via landbruket til næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen. Å svekke en del av denne verdikjeden vil ha store konsekvenser for resten av verdikjeden og for norsk næringsliv for øvrig. FN viser også til at mye av maten for å dekke det økte matbehovet må komme fra havet. Der står Norge i en særstilling. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. Disse medlemmer mener det fremstår som uforståelig når regjeringen kutter dramatisk på flere områder innen sjømatsektoren. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, som gjennom valgkampen snakket i store ord om å redusere todelingen i norsk økonomi og styrke konkurransekraften for landbaserte næringer, nå bidrar til det motsatte for sjømatnæringen.

Disse medlemmer bygger videre på den vellykkede politikken til den rød-grønne regjeringen, og legger den rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for 2014 til grunn i det felles budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti for 2014. Siden den rød-grønne regjeringen la frem sitt forslag til budsjett, har det økonomiske handlingsrommet økt. Det økte handlingsrommet skyldes endrede anslagsestimater i regelstyrte ordninger, basert på oppdaterte tall ved fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. I tillegg har regjeringen lagt til grunn økt utbytte fra statlige selskaper, og enkelte kutt i driftsbudsjettene til departementene og enkelte underliggende etater. Til tross for svært begrenset tid til å vurdere disse endringene og et fravær av mulighet til å stille regjeringen spørsmål i etterkant av budsjettforliket, velger disse medlemmer likevel å disponere de frigjorte midlene, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret vurdering av effektene.

Disse medlemmer velger innenfor de frigjorte midlene, men uten å gå inn på regjeringens økte oljepengebruk, å støtte en rekke ekstrasatsinger innen blant annet lærerløft, politi og beredskap, rus og psykiatri, jernbane, rentekompensasjon for fylkesveier og Intercity.

3.1.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil ha mer valgfrihet til barnefamiliene, en mer verdig eldreomsorg og bedre læringsmiljø i skolen. Dette medlem vil styrke innsatsen for dem som har minst fra før og legge til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt å ikke legge frem et alternativt budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det blir flere sykehjemsplasser, mer midler til videreutdanning for lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste budsjettforslag.

Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Det gjaldt ikke minst mangelen på oppretting av det usosiale forslag fra regjeringen Stoltenberg II om å fjerne skatteklasse 2, som er viktig for mange familier med lave inntekter, og forslaget om å kutte i midlene til sterkt pleietrengende personer, alt fra hardt trafikkskadde til sterkt funksjonshemmede. Dessuten savnet Kristelig Folkeparti en bedre familieprofil og et grønnere budsjett.

Dette medlem viser til at budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, svarer på disse utfordringene. Den sosiale profilen bedres ved at skatteklasse 2 videreføres, riktignok med lavere fradragssats, kuttet i midlene til sterkt pleietrengende personer rettes opp og bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere styrkes. Dessuten når vi en bistandsbevilgning på 1 pst. av BNI. Dette medlem viser videre til økte bevilgninger til rustiltak i frivillige organisasjoner og oppretting av de rød-grønnes kutt i bevilgningen til overnattingstilbud og sosiale hjelpetiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner. Den foreslåtte hevingen av renten i Husbanken, som ville rammet mange utsatte husholdninger, er redusert med 0,25 prosentpoeng.

Dette medlem understreker at budsjettforliket gir familiene bedre vilkår og mer valgfrihet. Kontantstøtten økes til 6 000 kroner for ettåringene. Det gir større muligheter for dem som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe. Engangsstønaden økes med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom studenter og andre unge foreldre og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Det gjør det lettere å bære frem barnet og kan bidra til lavere aborttall, siden mange unge mødre oppgir svak økonomi som årsak til abort.

Dette medlem viser til at budsjettforliket innebærer viktige klima- og miljøforbedringer. Budsjettforliket sikrer et grønt skatteskifte, som gjør det mer lønnsomt å velge klimavennlige løsninger. Det sikrer en styrket satsing på jernbane og klimaeffektive transportløsninger gjennom Transnova, og ordningen med CO2-kompensasjonsgulv for kraftkrevende industri er bevart. Dessuten styrkes miljøteknologiordningen for næringslivet. Viktige miljøvernsaker, som tiltak for å bevare villaksen, er også ivaretatt.

Dette medlem er opptatt av at distriktsprofilen er styrket. Budsjettforliket gir økt bevilgning til landbruksforskning og SIVA, og forliket reverserer forslaget om å endre permitteringsreglene for fiskeriene.

Dette medlem viser til at helse- og omsorgstilbudet i regi av frivillige organisasjoner styrkes på flere områder, særlig innen rus, og at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner heves fra 12 000 kroner til 16 800 kroner.

Dette medlem mener også at det er positivt at det bevilges midler til styrket læringsmiljø og kamp mot mobbing i skolen, og at friskolene igjen får et eget kapital- og husleietilskudd etter at de rød-grønne partiene fjernet dette tidlig i sin første regjeringsperiode.

Dette medlem viser til at budsjettforliket også på kirke- og kulturfeltet gir klare forbedringer. Trosopplæringen og IKT-satsingen i Den norske kirke styrkes. Kuttet i pressestøtten er rettet opp slik at støtten videreføres på 2013-nivå. De fire samarbeidspartiene har lyttet til de mange i kultur-Norge som har protestert mot det foreslåtte kuttet i kunstnerstipender og scenekunst og har funnet midler til disse formålene.

Dette medlem viser til at de fire samarbeidspartiene har blitt enige om å be regjeringen om å vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som tilbyr helse- og omsorgstjenester i henhold til avtale med de regionale foretakene, særlig når det gjelder pensjon. Dette medlem understreker at det er avgjørende at de ideelle institusjonenes pensjonsutfordring løses raskt, før enda flere av dem må innstille driften, og tilbud som ofte scorer på topp i brukertilfredshet går tapt. De ideelle institusjonene har vært pålagt å tilby sine ansatte pensjonsvilkår på linje med det offentlige, men da må de også kompenseres av de regionale helseforetakene for de ekstrakostnadene dette medfører, slik offentlige institusjoner blir.

Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Dette medlem er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt.

Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ber regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som allerede sliter med utfordrende rammevilkår.

Dette medlem er også positiv til at samarbeidspartiene har sluttet opp om å be regjeringen utrede behovet for et kornlager. Et slikt lager vil ha en kostnad, men den vil være lav sammenlignet med kostnaden ved en eventuell fremtidig matkrise. En av lærdommene etter finanskrisen er at det utenkelige kan skje. En av de få som forutså finanskrisen, risikoeksperten Nassim Taleb, er av den oppfatning at en nasjonal landbrukspolitikk er en god forsikring mot den «svarte svanen» som en internasjonal matvarekrise kan være, fordi konsekvensene av en slik krise vil være så dramatiske.

Dette medlem er tilfreds med at samarbeidspartiene har blitt enige om å be regjeringen sikre at det i regelverket om land-for-land-rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. For fattige land er multinasjonale selskapers uønskede skattetilpasning et stort problem som svekker landenes inntektsgrunnlag og muligheten for å bygge gode helse- og utdanningstjenester.

Dette medlem viser til slutt til at en av folkegruppene som opp gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, er jødene. Dessverre er det godt dokumentert at antisemittisme (rasemessig begrunnet hat mot jøder) ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge. Derfor fremmet Kristelig Folkeparti første gang vinteren 2011 forslag i Stortinget om en handlingsplan mot antisemittisme, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011). Forslaget innebærer blant annet tiltak innen skolen, og dette medlem er tilfreds med at budsjettforliket innebærer midler til å realisere forslagene.

3.1.2.4 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget helhetlig alternativt statsbudsjett som Venstres representanter vil stemme for ved Stortingets behandling av finansinnstillingen. Den framforhandlete avtalen av 15. november 2013 mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti vil få Venstres støtte subsidiært dersom Venstres alternative budsjett slik det framgår av de ulike forslagene til rammebevilgninger i denne innstilling, har falt. Venstre legger fram et budsjettalternativ med samme oljepengebruk som det regjeringen Stoltenberg II foreslo. I de store størrelser framstår Venstres opplegg som følger:

Dette medlem viser til at Venstre har en tydelig profil i sitt alternative statsbudsjett som kan oppsummeres i følgende punkter og hovedsatsingsområder:

• Systematiske tiltak for å motvirke todelingen av norsk økonomi og norsk næringsliv.

• Økt satsing på skole, utdanning og forskning.

• En offensiv miljø- og klimapolitikk.

• En målrettet politikk for å redusere antallet fattige barnefamilier.

• Et tydelig grønt skatteskifte.

På disse områdene foreslår Venstre satsinger, omprioriteringer og grep som på hvert område fører til flere milliarder kroner i målrettede tiltak ut over det både regjeringen Stoltenberg II la opp til og det regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til at selv om Norge er i en særstilling internasjonalt når det gjelder både offentlige finanser, arbeidsledighet og en rekke andre viktige parametere i den økonomiske politikken, er det en rekke utfordringer som det etter Venstres syn er avgjørende at regjeringen tar tak i og hvor Venstre vil bidra til flertall for en ny kurs. Dette gjelder:

• Klare tendenser til todeling av norsk næringsliv.

• Manglende vilje til å ta grep for å fornye offentlig sektor.

• Altfor mange barn lever i familier som sliter med fattigdom, rus- og psykiatriproblemer.

• En norsk skole som har blitt pålagt stadig flere oppgaver (timer) og direktiv uten at det har blitt flere lærere.

• En altfor dårlig satsing på forskning og høyere utdanning.

• Ingen offensiv miljø- og klimapolitikk. De store pengene har blitt brukt på symbolprosjekter (Mongstad) i stedet for på tiltak som gir utslippskutt.

• «Å ta de rikeste» har vært det viktigste i skattepolitikken, ikke å skape vekst og atferdsendring.

• Rammebetingelsene for gründere og selvstendig næringsdrivende er dårlige, og Norge sakker akterut når det gjelder innovasjon og nyskaping.

• En sterk og økende underfinansiering av Folketrygden.

Dette medlem mener at det er helt nødvendig å vri pengebruken fra områder der vi må bli mer effektive, og hvor potensialet er stort, til områder som bidrar til å bygge ny kunnskap og omstille Norge i en mer miljøvennlig retning- bedre IKT-infrastruktur, bedre rammevilkår for gründere og innovatører i det etablerte næringsliv, mer moderne forskningsutstyr på institutter og universiteter og en skattepolitikk som stimulerer nyskaping, vekst og miljøvennlig adferd.

På tross av den sterke økonomiske situasjonen for norsk økonomi er det store utfordringer. DNBs bedriftsbarometer, som ble tatt opp i mai, viser at hver fjerde bedriftsleder nå tror at bedriftens omsetning og lønnsomhet blir lavere i år enn de anslo i den tilsvarende undersøkelsen for et halvt år siden. Ledigheten har steget langsomt de siste månedene. Antall konkurser og tvangsavviklinger var hele 39 pst. høyere i juni i år enn i tilsvarende måned i fjor. Vi ser en tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil påvirke økonomien på en langsiktig negativ måte. Norge gjør det vesentlig dårligere ved internasjonale sammenligninger når det gjelder innovasjon i norsk næringsliv og vilje til å starte nye selskaper enn for bare få år siden. Bare halvparten av prosjektene som får støtte fra Innovasjon Norge regnes som innovative.

Gitt en slik situasjon mener dette medlem at det er åpenbart at politikken og strategien i langt større grad burde basert seg på å redusere det offentliges kostnader gjennom effektivisering og innovasjon og en mye større vektlegging av tiltak som kan øke investeringslysten og øke produktiviteten i norsk næringsliv, særlig den delen av norsk næringsliv som verken inngår i eller leverer produkter og tjenester til petroleumsindustrien.

Dette medlem og Venstre har store forventninger til den nye regjeringen på disse områdene og vil bidra aktivt til at politikken legges om i en slik retning.

Tiltak for å styrke norsk næringsliv og motvirke todeling

Dette medlem er bekymret over de utviklingstrekk vi ser til en tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil påvirke økonomien på en langsiktig negativ måte.

Dette medlem mener derfor det er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen er det en rekke virkemidler som må iverksettes samtidig: Det gjelder en målrettet bruk av offentlig virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har Venstre. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er en utfordring Venstre tar på største alvor.

Dette medlem viser til tabellen under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil motvirke todeling av økonomien og norsk næringsliv.

Skole, utdanning og forskning

Dette medlem viser til at Venstres mål er å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende generasjoner.

Framtida begynner i klasserommet. Dette medlem vil derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er en hovedprioritering i Venstres alternative statsbudsjett for 2014.

Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.

Dette medlem viser til tabellen under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil styrke innsatsen på skole, utdanning og forskning.

En offensiv miljø- og klimapolitikk

Dette medlem ønsker en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og skape likeverdige muligheter for alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner og i alle land.

Dette medlem har som mål å lage et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå – og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til mer skatt på miljøskadelig atferd.

Dette medlem vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til tabellen under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil føre til en helt ny offensiv i miljø- og klimapolitikken.

Færre fattige barnefamilier

Dette medlem viser til at fattigdom ofte rammer enkeltmennesker og familier uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres førsteprioritet er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og i barnefamilier.

Skal vi løse fattigdomsutfordringene er det et sett med virkemidler som må gjennomføres. Det gjelder bl.a. målrettede støtteordninger over statsbudsjettet – ikke minst når det gjelder å hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet, det gjelder økte sosialhjelpssatser, det gjelder tidlig innsats når det gjelder barnevern og skole, det gjelder en storstilt satsing på rus og psykiatribehandling og det gjelder en reell vilje til omprioriteringer når det gjelder universelle ordninger som å innføre differensiert (og gratis) oppholdsbetaling i barnehage og SFO og differensiert barnetrygd.

Dette medlem viser til tabellen under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil føre til en betydelig reduksjon av antallet fattige barnefamilier i Norge i 2014.

Øvrige satsinger

I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene todeling av økonomien, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1–4 foran, viser dette medlem til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett fremmer forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer som framgår av tabellen under.

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd som etter Venstres syn i all forliten grad har blitt brukt de siste 8 årene. Venstre har i så måte store forventninger til regjeringen og ser særlig fram til det arbeidet som skal skje gjennom en ny grønn skattekommisjon – som er helt i tråd med Venstres tankegang.

Kutt, omprioriteringer og økte inntekter

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer på om lag 8,3 mrd. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) og om lag 7,9 mrd. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). I tillegg foreslår Venstre samlet 610 mill. kroner i økte inntekter gjennom økte gebyrer, økt utbytte og salg av eiendom i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) og 305 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Venstre er spesielt opptatt av å omprioritere innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig forvaltning. Det er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i framtiden. De ulike forslag til innsparing/omprioritering og økte inntekter framgår av de ulike merknader og i tabellene under rammeområdene som følger.

Dette medlem vil til slutt opplyse om at Venstre hadde et ønske om å oppsummere hver av sine merknader under de ulike rammeområdene i denne innstilling med en tabell som viser hvilke konkrete kapitler og poster Venstre ønsker å endre under de ulike rammeområder som følge av sitt alternative statsbudsjett for 2014. Dette vil etter Venstres syn både være opplysende for de øvrige partiene på Stortinget og for andre som måtte være opptatt av finanskomiteens innstilling. Dette ønsket ble avvist av komiteens leder og nestledere fra hhv. Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Høyre. Dette medlem finner en slik praksis svært underlig spesielt da teksten under hvert rammeområde innledes med en tabell som viser hvilke kapitler som inngår i de ulike områdene. Dette medlem må derfor henvise til Venstres nettsider www.venstre.no/statsbudsjett for å få en helhetlig oversikt over hvilke poster og kapitler Venstre ønsker å endre på statsbudsjettet for 2014.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2014 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Disse medlemmer mener at det offentlige skal være en moderne arbeidsgiver og viser til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkurransekraften i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene for modernisering og bruk av IKT. Disse medlemmer mener regjeringens digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 settes til 5 991 654 000 kroner, som er en økning på 461 645 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 5 280 009 000 kroner under rammeområde 1, som er 250 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltakelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem foreslår derfor et forsiktig rammekutt på fylkesmannsadministrasjonen på 50 mill. kroner eller tilsvarende 3 pst.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene, og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling. Dette medlem forventer at den nye regjeringen følger opp dette forslaget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. En rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem støttet ikke innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2014.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2014. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 100 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv uten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstakernes behov for forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstakere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Dette medlem viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er foreslått å avvikle ordningen hvor Miljøverndepartementet har bidratt med 10 mill. kroner for å dekke driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med miljøbevisste offentlige anskaffelser og miljøledelse. Dette medlem mener at det er viktig at det offentlige har en bevisst innkjøps- og anskaffelsespolitikk både når det gjelder innovasjon og i et miljøperspektiv. Dette medlem viser til forslag fra Venstre under rammeområde 13 om å videreføre denne ordningen og til forslag om å bevilge midler under rammeområde 9 til en ordning med tilskudd til innovative offentlige anskaffelser på 40 mill. kroner.

Dersom forslaget om å avvikle ordningen over Miljøverndepartementets budsjett blir vedtatt, ber dette medlem om at regjeringen sørger for at arbeidet med miljøbevisste offentlige anskaffelser og miljøledelse videreføres innenfor de økonomiske rammer som Difi får i 2014.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) som styrker en slik tankegang.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie- og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til regjeringens uttrykte ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle i samfunnet og gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen.

Disse medlemmer ser regjeringens forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonstiden ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som en viktig styrking av familienes valgfrihet. Disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført den totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med barnet i det første leveåret. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen også har foreslått å øke engangsstønaden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, noe som vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt for den første tiden sammen med barnet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen vil innføre likebehandling av private og kommunale barnehager i den kommende perioden, og har merket seg at likebehandlingen øker fra 96 til 98 pst. Disse medlemmer vil fremheve at de ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet. Disse medlemmer mener at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjøre det mer attraktivt for barnehagelærere å bli værende i barnehagen, og samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremheve betydningen av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte assistenter, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag. Disse medlemmer vil også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår en særskilt styrking av lederutdanning for barnehagestyrere i 2014.

Disse medlemmer vil påpeke det offentliges særskilte ansvar for å gi beskyttelse og omsorg til barn som ikke får det i hjemmet. Disse medlemmer vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet i tilleggsproposisjonen. Disse medlemmer vil særlig vise til at regjeringen foreslår midler til å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år, og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets omsorg. Disse medlemmer er opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig satsing for den nye regjeringen. Disse medlemmer mener det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv, og støtter regjeringens forslag om en egen satsing på tiltak som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang. Disse medlemmer er samtidig opptatt av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvilkår for barn. Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at omleggingen av kontantstøtteordningen der barn mellom 13–18 måneder får en høyere sats har fungert etter hensikten. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Sundvollen-erklæringen har varslet at de vil utvide kontantstøtten også til å gjelde 2-åringene. Etter regjeringens budsjettavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre har kontantstøtten fått en langt mer sentral plass en tidligere. Som følge av at det ikke innføres 2 barnehageopptak pr. år og fordi satsen for barnehageplass øker, er det lagt inn en oppjustering av kontantstøtten på 50 mill. kroner. I tillegg kommer økningen i kontantstøtten i budsjettavtalen, hvor utgiftene øker med ytterligere 199 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at NHO og LO er kritiske til denne økningen, og mener det er viktig å følge utviklingen nøye framover.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å redusere mødre- og fedrekvoten fra 14 til 10 uker med ikrafttredelse 1. juli 2014. Endringen vil gjelde barn født fra og med denne datoen. Den totale lengden på stønadsperioden og de tre ukene som er forbeholdt mor før fødselen, endres ikke.

Disse medlemmer mener dette er å begrense fedres mulighet til å være sammen med ungene sine. Regjeringen har argumentert med at Norge er så langt fremme når det gjelder likestilling, at dette ikke vil gå utover fedrenes tid med barna. Disse medlemmer registrerer derfor med overraskelse at det anslås at endringen vil gi en mindreutgift på 35 mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen. Disse medlemmer mener dette viser at fedrene vil tape på kuttet i fedrekvoten. I tillegg til å kutte i fedrekvoten, legger regjeringen opp til å øke engangsstønaden for mødre. Disse medlemmer mener dette er stikk i strid med arbeidslinja.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 settes til 43 759 402 000 kroner, som er en reduksjon på 66 231 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap.

Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der familiens valgfrihet ble styrket gjennom å øke kontantstøtten for ettåringene til 6 000 kroner i måneden. Det gir større muligheter for de som ønsker å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

Engangsstønaden økes med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom studenter og andre unge foreldre og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Det gjør det lettere å bære frem barnet og kan bidra til lavere aborttall, siden mange unge mødre oppgir svak økonomi som årsak til abort.

Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Dette medlem er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt.

Dette medlem viser til at budsjettforliket foreslår å bevilge 15 mill. kroner til rusfritt tilbud til barn av rusmisbrukere. Dette medlem viser til at Barnas stasjon, Blå Kors, driver et slikt tilbud som fortjener støtte for en avgjørende innsats for sårbare barn. Barnas Stasjon er et forebyggende tiltak rettet mot familier med barn i alderen 0–8 år hvor en eller begge foreldrene kan ha psykiske vansker og/eller rusrelaterte problemer.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 43 887 033 000 kroner under rammeområde 2, som er 61 400 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller. Dette medlem viser til at den ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag for 2014 er på 970 kroner per måned. Dette medlem mener det er på høy tid med endringer i barnetrygden. Dette medlem viser til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1 og at barnetrygden er en omfattende ordning. I 2013 blir det utbetalt ca. 14,9 mrd. kroner i barnetrygd til totalt 660 786 mottakere.

Dette medlem mener barnetrygden bør ha en fordelende virkning. Dette medlem viser til at det, ifølge SSB, er 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Dette medlem mener barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem vil understreke at barnetrygdens fordelende virkning i dag først og fremst innebærer en omfordeling av inntekt fra husholdninger uten barn til husholdninger med barn. Om lag 90 pst. av menn og kvinner i Norge får imidlertid barn i løpet av livet. Barnetrygden kan derfor i stor grad ses på som en overføring til småbarnsfasen fra andre livsfaser. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument 8:9 S (2012–2013)). Dette medlem viser videre til spørsmål 127 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av 16. oktober 2013 vedrørende differensiering av barnetrygden etter husstands/forsørgerinntekt. Basert på svaret fra departementet kan en omfordeling av barnetrygden se slik ut:

Dette medlem viser til at foreldre som bor i Finnmark eller Svalbard fram til nå har fått et tillegg i barnetrygden på 320 kroner per barn. Dette tillegget er nå foreslått strøket. Dette medlem støtter dette og viser til at det ikke finnes noe klart uttalt formål bak Finnmarks- og Svalbardtilleggene. Dette medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finnmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne- og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der». Dette medlem mener ikke tillegget i barnetrygden er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene og støtter derfor å avvikle Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget slik det er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1,5 G og foreslår en økt bevilgning på 21,9 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. På bakgrunn av situasjonen i Syria foreslo den forrige regjeringen en tilleggskvote for syrere som er anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær (UNHCR). Utgiftene til tiltaket i 2014 var innarbeidet i den forrige regjeringens budsjettforslag. Dette medlem er skuffet over at denne kvoten er strøket i tilleggsproposisjonen og mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår derfor å øke kvoten med 500 i 2014 og foreslår økte bevilgninger på netto 68,7 mill. kroner til dette formålet, herunder 2,5 mill. kroner mer enn tilleggsproposisjonen.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon, og at dette ikke bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får den hjelp de bør få og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å omprioritere 100 mill. kroner fra det statlige, regionale barnevernet til det kommunale barnevernet. I tillegg foreslår dette medlem å styrke det kommunale barnevernet ytterligere med 50 mill. kroner, både til kjøp og utvikling av barnevernstiltak, samt tilskudd til kompetansehevende kurs. Det vises for øvrig til omtale under rammeområde 18.

Dette medlem mener en annen utfordring i barnevernet i dag er at den faglige kompetansen må styrkes. Dette medlem viser til at svært mange kommuner i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Dette medlem er bekymret over dette. Det faglige skjønnet er barnevernets viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte er det vanskelig å bygge opp et godt fagmiljø. Små forhold kan føre til at profesjonaliteten og objektiviteten blir svekket på grunn av nærheten til miljø og innbyggere, slik man har sett eksempler på i media i flere barnevernssaker. Dette medlem mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). I dette dokumentet ble det fremmet flere kompetansehevende forslag for å få fagkompetansen tilbake til kommunene. Ett av forslagene var å heve kvaliteten på utdanningen. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernspedagogutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet på. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at barnevernspedagogutdanningen endres fra finansieringskategori F til kategori E og at det bevilges 12,5 mill. kroner til dette, jf. omtale under rammeområde 16.

Riksrevisjonen har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole, og bør inkludere tett oppfølging av den enkelte fra flere profesjoner og yrkesgrupper, da årsakene til lese- og skrivevanskene kan være sammensatte. Dette medlem er glad for at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å bedre samarbeidet mellom skole og barnevern. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der Venstre foreslår å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å sikre barn under barnevernets omsorg et likeverdig tilbud i det ordinære utdanningsløpet.

Dette medlem mener det er viktig med en god refusjonsordning av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Enslige unge asylsøkere er en svært sårbar gruppe som må sikres en skikkelig oppfølging av den kommunale barnevernstjenesten. I dag får kommunene refundert alle sine utgifter under ordningen utover egenandelen. Den forrige regjeringen foreslo at refusjonsgraden ble satt til 90 pst., mens den nåværende regjering i tilleggsproposisjonen foreslår at refusjonsgraden settes til 80 pst. Dette medlem er enig i at det bør legges bedre til rette for utgiftskontroll og gode økonomiske insentiver i kommunene, men mener det er uheldig dersom refusjonen reduseres til 80 pst. Dette medlem mener derfor at refusjonen bør settes til 90 pst. Dette medlem frykter at en så stor reduksjon i refusjonssatsene vil gjøre det vanskeligere å bosette unge enslige asylsøkere i kommunene. Det er allerede flere unge enslige asylsøkere som venter på en bostedskommune. På bakgrunn av dette foreslåes det en bevilgning på 120 mill. kroner mer enn tilleggsproposisjonen slik at kommunene får refundert 90 pst. av sine utgifter i forbindelse med barnevernstiltak tilknyttet denne gruppen.

Dette medlem er kjent med at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid, som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse og tiltak for barn med atferdsvansker. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilging på 10 mill. kroner til for å redusere saksbehandlingstiden i fylkesnemndene.

Dette medlem viser til at både den forrige og den nåværende regjering ønsker å opprette et offentlig gjeldsregister. Det er prisverdig at regjeringen ønsker å hjelpe dem som har gjeldsproblemer, men dette medlem kan ikke se at et slikt register vil være et effektivt virkemiddel. Dette medlem viser til at de fleste som havner i en vanskelig gjeldssituasjon får problemer på grunn av omstendigheter som inntrer etter at gjelden er stiftet. Eksempler på slike omstendigheter er sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet mm. Slike forhold kan ikke unngås ved en grundig kredittvurdering, og et omfattende gjeldsregister vil ikke være til hjelp for disse enkeltmenneskene. Dette medlem viser til at et velfungerende gjeldsregister må være så omfattende at det uten tvil vil utgjøre en trussel mot den enkeltes personvern. Dette medlem foreslår derfor å kutte 3 mill. kroner til et slikt register.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet mål om høyere kvalitet og økt fokus på innhold. Disse medlemmer vil fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke det lokale kulturelle engasjementet i hele landet. Også på kor- og sangfeltet har regjeringen foreslått endringer som styrker den lokale kulturelle grunnmuren. Disse medlemmer mener den styrkede bevilgningen til aktivitetsmidler til kor og satsingen på Krafttak for sang vil løfte sangfeltet i hele landet. Disse medlemmer vil peke på den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering. Sammen med styrkingen av det frie teaterfeltet, som legger til rette for flere visninger av scenekunst fra frie grupper, er dette også grep som fremmer en større bredde av stemmer og tilbud. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen styrker forskningen på kulturfeltet, slik at en systematisk gjennomgang av treffsikkerheten og hensiktsmessigheten i de ulike kulturpolitiske virkemidlene kan igangsettes. Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Disse medlemmer viser til at Kulturløftet har gitt kulturen slagkraft og økonomiske muskler som er historisk. Dette viser også at den rød-grønne regjeringen bruker gjennomføringskraften til å nå de mål man har satt seg. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2013–2014) oppfyller lovnaden om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål.

Disse medlemmer viser til at Kulturløftet har hatt en økning på 840 mill. kroner (8,4 pst.) fra 2013. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har gjort betydelige kutt i kulturtiltak, og med dette avlyst Kulturløftet. Kuttene får blant annet store konsekvenser for det frie feltet, avisene og NRK, og alle som får tilskudd over Kulturrådet. Disse medlemmer er redd for at så store kutt vil merkes i kulturlivet, og at dette bare er starten på en ytterligere nedtrapping av penger til kulturtiltak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil innføre en gaveforsterkningsordning, som gjør kulturlivet avhengig av sponsing. Disse medlemmer mener at det er statens oppgave å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger. Næringslivets bidrag til kunst og kultur vil alltid måtte være et ekstra bidrag til økt aktivitet og spesielle arrangementer. Bidrag fra næringslivet kan ikke erstatte det offentliges ansvar for å opprettholde et mangfold i kulturtilbudene.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 settes til 9 699 019 000 kroner, som er en økning på 133 675 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettforliket gir viktige forbedringer på ulturfeltet sammenliknet med regjeringens opprinnelige forslag i tilleggsproposisjonen. De fire samarbeidspartiene har lyttet til de mange i Kultur-Norge som har protestert mot det foreslåtte kuttet i kunstnerstipender og scenekunst.

Dette medlem viser til at Garantiinntektsordningen ble avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert som mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 37 frigjorte garantiinntektshjemler i 2013 og 21 hjemler som vil frigjøres i løpet av 2014.

Dette medlem peker på at bevilgningen til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Dette medlem viser til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var på plass 24. juni 2013. Dette medlem viser til at 10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og dette medlem er kjent med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene.

Dette medlem viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Dette medlem mener det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til at budsjettforliket innebærer at produksjonstilskuddet videreføres på 2013-nivå ved at det bevilges 26,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at budsjettforliket innebærer forslag om å bevilge 5 mill. kroner til en handlingsplan mot antisemittisme, der 4 mill. kroner går til tiltak i skolen, mens 1 mill. kroner går til Jødisk museum. Jødisk museum i Oslo har på under 10 år etablert seg som en levende og åpen møteplass for formidling av jødisk kultur, tradisjon og historie. Museet har stor aktivitet og står i en helt spesiell situasjon som ivaretaker og formidler av den nasjonale minoritetens liv og historie. Museet har et særlig ansvar for et kulturhistorisk og holdningsskapende arbeid, med en formidling og et fokus ingen annen institusjon kan ivareta. Dette medlem mener historieformidling er en avgjørende del av bekjempelsen av antisemittisme i Norge og setter stor pris på å kunne støtte museets arbeid.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 9 692 518 000 kroner under rammeområde 3, som er 127 174 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil understreke betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold. Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.

Dette medlem viser til at Venstre vil legge til rette for et mangfoldig og fritt kulturliv som stimulerer nysgjerrighet, kreativitet og mangfold. En offensiv kulturpolitikk henger sammen med vern av ytringsfriheten, og i et liberalt samfunn er derfor en stor kultursektor et mål i seg selv. Et mangfoldig og bredt kulturtilbud skaper dessuten større valgfrihet for den enkelte og er med på å bidra til bedre livskvalitet i hverdagen.

Dette medlem vil understreke at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende kraft.

Kunnskap er makt, og makt skal spres. Derfor er Venstre opptatt av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig tilgjengelig for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett tilgjengelige offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk som sikrer mangfold.

Dette medlem viser til Venstres stortingsprogram for perioden 2013–2017 for en ytterligere begrunnelse for Venstres prioriteringer på kultur-, frivillighets- og mediefeltet i kommende stortingsperiode. Dette medlem viser til at Venstre har som målsetting å fremme forslag om tiltakene vi har gått til valg på i løpet av perioden.

Dette medlem viser til at kultursektoren har fått en tiltrengt bevilgningsøkning over statsbudsjettet de senere år. Dette medlem viser til at Venstre i all hovedsak har støttet bevilgningsøkningene som Stortinget har vedtatt, men samtidig hatt en del andre prioriteringer utover disposisjonene som ligger i de ulike kulturløftene. I tillegg har Venstre tatt til orde for mer privat finansiering av kultur, samtidig som Venstre har understreket at de offentlige bevilgningene skal ligge på et høyt nivå.

Dette medlem er svært tilfreds med at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) varsles en ny gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene – i denne omgang primært museer. Dette medlem viser til at Venstre gjentatte ganger har tatt til orde for en slik ordning, jf. bl.a. Dokument 8:161 S (2009–2010). Dette medlem imøteser den videre utformingen av nevnte ordning. Dette medlem viser videre til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem legger til grunn at den nye regjeringen vil følge opp dette.

Dette medlem er også tilfreds med at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å etablere en tilskuddsordning for nettleksika, i tråd med det Venstre har tatt til orde for i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem legger til grunn at dette vil bidra til drift av snl.no.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den gjeldende bibliotekmeldingen da den ble behandlet, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende.

Dette medlem viser til at NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 trakk frem bibliotek som unike lokale kulturarenaer og en del av den kulturelle grunnmuren i Norge, men at bibliotekene i for liten grad har fått ta del i budsjettveksten de senere år. Dette medlem er enig i en slik betraktning, og mener det er på høy tid med en opptrappingsplan for bibliotekene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en begynnende satsing på realiseringen av en «bibliotekmilliard», fordelt over åtte år, hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene. Den resterende del skal dekkes opp gjennom private og kommunale bidrag. En slik satsing skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte. I tråd med dette bevilges det 83,5 mill. kroner til formålet i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til behovet for oppstartsbevilgning for nytt museumsbygg ved Saemien Sitje. Det nye museumsbygget skal plasseres på Horjemstangen ved Snåsavannet i Snåsa kommune. Planene for det nye museet er ferdig, og byggeprosessen kan starte. Dette medlem viser videre til behovet for finansiering av en rekke nye byggeprosjekter i kultursektoren, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014). Dette omhandler bl.a. Lillehammer Kunstmuseum, Hvalfangstmuseet, Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet, Olav H. Hauge-senteret, Trondenes Historiske Senter og Fylkesscenen i Østfold. Med unntak av Lillehammer Kunstmuseum, foreslås det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) å kutte bevilgningene til samtlige prosjekter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor nevnte prosjekter, samt Saemien Sitje, er hensyntatt med en bevilgning på til sammen 16 mill. kroner for 2014.

Dette medlem viser til at det i det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å avvikle tilskuddet til organisasjonen MOT med 0,3 mill. kroner. Etter dette medlems mening driver MOT med viktig holdningsskapende arbeid, og det er uheldig å fjerne støtten til organisasjonen. Dette medlem har ingen motforestillinger mot å flytte finansieringen til et annet departement – dersom dette anses mer hensiktsmessig for å avgrense departementenes ansvarsområder – men er altså uenig i avviklingen av tilskuddet. I tråd med dette avsettes det 0,3 mill. kroner til formålet i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke. Dette medlem er derfor overrasket over at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås at de nye stipendordningene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke skal iverksettes i 2014. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 15 mill. kroner slik at disse stipendordningene kan iverksettes.

Dette medlem viser til behovet for økte driftsmidler for Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) i forbindelse med ivaretakelse av viktige verneverdier ved smelteverket i Odda, og viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 3 mill. kroner til formålet. Midlene vil sikre finansieringen av produksjon og tjenester innen forskning, forvaltning av anlegget og undervisning og formidling. Dette vil gjøre det mulig for NVIM å leve opp til høye forventninger og til leveranser i tråd med deres hovedmål og langsiktige strategier som et nasjonalt museum og besøkssenter.

Dette medlem merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningene til Norsk kulturfonds prosjekttilskudd under kap. 324. Dette medlem har merket seg at tilskudd til basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper skal prioriteres, og deler denne intensjonen, men er samtidig avventende til å redusere den totale bevilgningen da dette kan ramme mange gode prosjekter. I tråd med dette er det avsatt til sammen 7,9 mill. kroner i Venstres alternative budsjett for å reversere det foreslåtte kuttet.

Dette medlem vil fremheve betydningen distriktsoperaene har rundt omkring i landet. Dette medlem merker seg at Opera Nordfjord har fått en mindre økning enn enkelte øvrige distriktsoperaer, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 0,2 mill. kroner for å styrke Opera Nordfjord.

Dette medlem merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å avvikle tilskuddet til leselysttiltak med 1,2 mill. kroner. Dette medlem er uenig i en slik prioritering, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslår å videreføre dette tilskuddet.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det legges opp til en nominell videreføring av pressestøtten på 2013-nivå, noe som innebærer et mindreforbruk på 25 mill. kroner i forhold til Gul bok 2014. Dette medlem merker seg forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å redusere bevilgningsnivået til pressestøtte med 50 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at dette forslaget innebærer at pressestøtten videreføres på 2013-nivå, samt at det innføres et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend og til scenekunstformål er reversert og at det bevilges 1,5 mill. kroner til planlagt utstilling knyttet til Olav H. Hauge-senteret. Dette medlem viser også til at pressestøtten vil bli videreført på 2013-nivå som følge av avtalen. Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være tuftet på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer demokrati og menneskerettigheter. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes. Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Disse medlemmer mener samtidig at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer viser til at frihandel med lave tollbarrierer er det mest effektive tiltaket for at land og mennesker på sikt kan arbeide seg ut av fattigdom. Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som helse, utdanning og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker utvikle seg og på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer er opptatt av en mer effektiv bistandspolitikk som skaper varig endring og ser positivt på regjeringens mål om å innta en global lederrolle i arbeidet med utdanning, særlig når det gjelder jenters rett til utdanning. Gjennom tilføring av midler til Global Partnership for Education (GPE) har regjeringen vist en slik vilje til lederskap.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av regjeringens økte satsing på verdens mest utsatte og fattige. Gjennom økte bevilgninger til verdensbanken gjennom Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) sikres en mer effektiv bistand til befolkningen i de 80 fattigste landene i verden. Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom den økte bevilgningen til flyktningtiltak sørger for at Norge tar ansvar for det økte antallet mennesker på flukt. Disse medlemmer er tilfredse med at det vil være rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i 2014. Disse medlemmer ønsker å prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.

Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av en større vektlegging av næringslivet som aktør i utviklingspolitikken og støtter økningen til næringslivstiltak. Ved å involvere andre aktører enn de statlige sørger regjeringen for at disse bidrar til veksten og utviklingen som skal komme utviklingsland til gode. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund øker man den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland. Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener at Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er foreslått.

Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen kutter i bistanden til de som trenger det mest. Disse medlemmer viser særlig til reduksjonen til viktige FN-organisasjoner og til utvikling av fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Dette er etter disse medlemmers syn å gå i feil retning for hvordan Norge skal oppfattes i verden, og er en politikk for større ulikheter internasjonalt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av målet om at én pst. av BNI fortsatt skal gå til bistand.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen gjør mindre for å møte den humanitære katastrofen i Syria. Den ekstra kvoten på 1 000 plasser til overføringsflyktninger fra Syria i 2014 som Norge har tilbudt seg å ta imot, foreslås redusert med 500 plasser. Regjeringen reduserer samtidig viktige poster for å avhjelpe den desperate humanitære situasjonen i Syria, blant annet med kutt på 135 mill. kroner i støtten til FN-organisasjoner. Reduksjonen på 25 mill. kroner til verdens matvareprogram (WFP) og på 50 mill. kroner til FNs utviklingsprogram (UNDP), rammer svært viktige aktører som arbeider med den humanitære situasjonen i Syria, i nabolandene, og i flyktningeleirene i grenseområdene.

Disse medlemmer viser til at den varslede hovedlinjen fra regjeringen i regjeringserklæringen er økt fokus på sivilsamfunn, demokrati og menneskerettigheter. Forslaget til budsjett viser det motsatte, med kutt på om lag 80 mill. kroner i midler til samfunns- og demokratiutvikling. Disse medlemmer mener dette er en dårlig idé, og en dårlig løsning for å styrke arbeidet med demokrati og menneskerettigheter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland foreslås redusert med over 160 mill. kroner. Dette er uheldig i lys av at verdens energibehov vokser, samtidig som mange mennesker mangler tilgang til energi. Satsingen på fornybar energi i utviklingsland fører til at flere får dekket grunnleggende behov for tilgang til energi, i form av fornybar energi og energieffektivisering.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 settes til 38 244 817 000 kroner, som er en økning på 3 362 731 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem mener Norge må føre en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale fellesgoder, forbedrer situasjonen for verdens fattige og forfulgte og ivaretar norske interesser i det internasjonale samkvem. Dette medlem mener at en mer offensiv og samstemt utviklings- og klimapolitikk er nødvendig for å møte de største globale utfordringene, ikke minst de som er knyttet til ekstrem fattigdom og klimatruslene.

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i Eurosonen i EU og i USA, fortsatt skaper usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges sterke finansielle situasjon og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom tider hvor en rekke av våre handelspartnere opplever høy arbeidsledighet og økonomisk tilbakeslag. Dette medlem viser til at det for Norge har stor betydning at EØS-avtalen sikrer norsk markedsadgang til EØS-området, samtidig som Norge gjennom støtteordningene i EØS gir betydelige bidrag til de vanskeligst stilte landene i EU.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, hvor handel, investeringer og bistand samvirker. Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidspartiene før valget ikke fikk flertall for å opprette et nytt investeringsprogram på inntil 10 mrd. kroner finansiert av midler fra Statens pensjonsfond utland (SPU) for å bidra til næringsutvikling i de fattigste landene. Dette medlem konstaterer at valget har gitt et nytt stortingsflertall og dermed muligheter for å gjennomføre forslaget.

Dette medlem mener at Norge også kan gjøre mer for å forbedre utviklingslandenes markedsadgang i industriland. Eksportsubsidier på matvarer, for eksempel fra EU og USA, skaper store problemer for matvareprodusenter i fattige land. Denne type proteksjonisme må begrenses slik at produsenter i utviklingsland får bedre konkurransevilkår.

Dette medlem har notert seg at samarbeidspartiene gjennom forhandlinger har oppnådd enighet om å styrke bistandsbudsjettet, slik at rammen utgjør 1 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette medlem konstaterer at det innenfor den utvidede rammen er oppnådd enighet om å reversere kutt for klima- og skogsatsingen. Dette medlem vil også understreke betydningen av at man i den nye stortingsperioden gjennomfører en økt satsing på utdanning innen norsk utviklingspolitikk, noe som vil innebære en viktig kursendring i forhold til norsk politikk i de siste to stortingsperiodene.

Dette medlem konstaterer at økte anslag for antall asylsøkere har ført til at anslaget for ODA-godkjente utgifter i den forbindelse har økt med ca. en halv mrd. kroner. Dette kommer i tillegg til den nye kvoten for flyktninger fra Syria. Dette medlem viser til at utgiftsøkningen til flyktningtiltak i Norge tar bort en betydelig del av veksten i de øvrige deler av bistandsbudsjettet, så lenge det ikke er stortingsflertall for å finansiere slike tiltak utenfor bistandsrammen.

Dette medlem vil for øvrig understreke betydningen av å kunne samspille utviklingstiltak på myndighetsnivå med tiltak gjennom det sivile samfunn. Dette bidrar til en demokratisk kontroll av statsmakten og folkelig deltakelse og mobilisering i samfunnsutviklingen. Dette medlem mener dette er sentrale elementer i en utviklingsstrategi som styrker demokrati og menneskerettigheter samtidig med at den fremmer økt verdiskapning, rettferdig fordeling og en ansvarlig naturressursforvaltning.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 35 098 486 000 kroner under rammeområde 4, som er 216 400 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland. På dette området er det positive signaler i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag, og vil advare mot rene «ostehøvelkutt» i budsjettprosessene som i sum bidrar til å svekke Norges innsats for internasjonal utvikling. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å justeres norsk bistandsinnsats på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem vil ønske en debatt om denne praksisen velkommen. Dette medlem har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent.

I lys av disse perspektivene er dette medlem lite fornøyd med flere av forslagene til budsjettreduksjoner for 2014 på bistandsområdet slik disse fremkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), blant annet med siktemål at bevilgningene skal ligge om lag på nivået av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere den nye regjeringens forslag til kutt i regionbevilgningen til Afrika, sivilt samfunn og opplysningsarbeid, utvikling og nedrustning og overgangsbistand.

Dette medlem viser til at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått omdisponeringer for å styrke nettopp regionbevilgningen til Afrika og sivilt samfunn. Dette medlem stiller seg åpen for å diskutere prioriteringene innenfor overgangsbistand, men mener at dette er avgjørelser som behøver mer omfattende drøftinger enn noen få linjer i en budsjettproposisjon. Dette medlem mener videre at det er svært uheldig å redusere bevilgningen over kap. 164 post 72 hvis formål blant annet er å finansiere innsats for utvikling, nedrustning og ikke-spredning, herunder oppfølging av Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen.

Videre foreslås det i budsjettalternativet å halvere den nye regjeringens foreslåtte kutt innenfor kultur, FN-organisasjoner, og regionbevilgning til Latin-Amerika. Dette medlem er enig i at det er rom for justeringer på disse postene, men ikke i like stor grad som den nye regjeringen. Dette medlem viser blant annet til at Venstre tidligere har foreslått å vri deler av regionbevilgningen til Latin-Amerika over til andre utviklingsformål, men at det neppe er rom for å redusere bevilgningen med mer enn 20 mill. kroner. Når det gjelder bevilgninger til FN-organisasjoner vil dette medlem spesielt fremheve behovet for å sikre tilfredsstillende bevilgninger til UNESCO – hvis driftsbudsjett er betydelig redusert som en følge av USAs reduserte overføringer etter at de palestinske selvstyremyndighetene ble tatt opp som medlem.

Dette medlem viser videre til at UDs administrasjon av utviklingshjelpen har fått en budsjettmessig økning på 7,3 pst. uten nærmere begrunnelse i Prop. 1 S (2013–2014). I tråd med øvrige driftsposter på statsbudsjettet legges det til grunn en økning på 3,5 pst. i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria aktualiserer dette ytterligere. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det den nye regjeringen legger opp til, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og viser til at Venstres alternative statsbudsjett legger opp til samme nivå på kvoteflyktninger som fremkommer av Prop. 1 S (2013–2014), noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.

Dette medlem merker seg forslaget fra den nye regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) om å øke gebyret i familiegjenforeningssaker. Dette medlem er uenig i dette, jf. tidligere forslag om å redusere denne type gebyr, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor denne økningen er reversert – noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

Det vises til pkt.3.3 nedenfor.

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener at regjeringens endringsforslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ivaretar dette på en god måte.

Disse medlemmer mener et sterkt nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen i politiet.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å se helheten i straffesakskjeden. Antallet restanser har økt i flere domstoler de siste årene. Dette mener disse medlemmer er bekymringsverdig, og er derfor positive til at budsjettet legger opp til å styrke kapasiteten i domstolene.

Disse medlemmer er positive til regjeringens strakstiltak som vil føre til en frigjøring av totalt 88 fengselsplasser. Det foreslås å bevilge økte midler til å utvide soningskapasiteten med 70 nye plasser innenfor eksisterende fengsler, hvorav 50 ved bruk av dublering. Disse medlemmer mener dublering fremstår som nødvendig, gitt dagens situasjon, for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon for politiet. I tillegg mener disse medlemmer det er positivt at det foreslås økte bevilgninger til soningsgjennomføring i institusjon. Dette vil frigjøre 18 fengselsplasser, samtidig som tiltaket vil kunne ha en positiv effekt på kriminelle med rusproblemer. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av bevilgningsøkningen til de frivillige organisasjonene.

Disse medlemmer mener den nasjonale beredskapskapasiteten må styrkes. Disse medlemmer er opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at regjeringens forslag om styrking av Sivilforsvaret, døgnoperativt sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet, økt bevilgning til Hovedredningssentralen, styrking av Kripos og PST, samt økt bemanning i Beredskapstroppen, vil bidra til å styrke samfunnets beredskap.

Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en justispolitikk som bidrar til mer trygghet og mindre kriminalitet. For å oppnå dette understrekes behovet for et sterkt og tilstedeværende politi som er i stand til å forebygge, reagere og oppklare. Nærpolitiet spiller i denne sammenheng en sentral rolle. Det samme gjør en rask, effektiv og rettssikker straffesaksbehandling. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke behovet for en fortsatt satsing på politiet og på påtalemyndigheten.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har besluttet å videreføre målet om 2 polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere, og slutter seg til forslaget om økt bevilgning på kap. 440 post 1 med til sammen 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Disse medlemmer ønsker en økt satsing på beredskap og viser til forslaget om å øke bemanningen i politiets beredskapstropp med 13 nye stillinger. Disse medlemmer er positive til dette forslaget da det vil styrke den nasjonale beredskapskapasiteten.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få på plass et nytt beredskapssenter. Et slikt senter vil bidra til å skjerpe beredskapsarbeidet i Norge. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) åpner spørsmålet om lokalisering av et nytt beredskapssenter på ny, og er bekymret for fremdriften for beredskapssenteret.

I Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap er det omtalt at det er et mål å videreutvikle samvirket mellom nødetatene. Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap er bedt om å lage en mulighetsstudie der det kartlegges status og fremtidig behov for felles øvings- og kompetansesenter. Studien tar for seg flere lokasjoner. Disse medlemmer viser til at opprettholdt fremdrift er viktig for kontinuitet og fremtidig beredskapskraft i landet.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av effektive domstoler av høy kvalitet som ivaretar rettssikkerheten på en god måte. Disse medlemmer vil videre understreke behovet for satsning på IKT i domstolene. Satsing på IKT vil effektivisere saksbehandlingen.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen ønsker å kutte den foreslåtte bevilgningen i Prop. 1 S (2013–2014) på 33,3 mill. kroner til adgangs- og sikkerhetstiltak ved Oslo Tinghus. Disse medlemmer vil understreke at disse tiltakene er svært viktige for å styrke sikkerheten ved Oslo Tinghus.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at mennesker i fengsel skal tilbakeføres til samfunnet. Det er derfor avgjørende at straffegjennomføringen bidrar til vellykket tilbakeføring.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen reduserer bevilgningen til innføring av bøtetjeneste med 15,5 mill. kroner, og dermed forhindrer at mennesker gis mulighet til å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sitte i fengsel. Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at innføringen av bøtetjeneste vil frigjøre ca. 50 fengselsplasser og på den måten også bidra til en bedring av varetektssituasjonen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å øke bevilgningen til ombygging av fengselsceller i Bergen, Halden, Hustad og Åna fengsel med 10 mill. kroner, slik at to innsatte skal kunne dele fengselscelle. Disse medlemmer vil påpeke at frem til 2008 hadde kriminalomsorgen 20 dublerte celler, som ble fjernet fordi ordningen ble vurdert som uverdig, uhygienisk og en sikkerhetsmessig utfordring. Fengselsbetjentene har ikke mulighet til å føre tilsyn med hva som foregår på en dublert celle døgnet rundt. Disse medlemmer mener denne prioriteringen vil svekke sikkerheten i de nevnte fengslene, samt innholdet i soningen. Disse medlemmer er bekymret over konsekvensene av regjeringens forslag til omdisponering. Regjeringens varslede løsning på kapasitetsutfordringen ved økt bruk av dublering vil være negativ både for de innsatte og de ansatte i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til at straffegjennomføringsloven § 17 legger til grunn at innsatte i utgangspunktet skal ha enerom om natten, og merker seg at regjeringen her planlegger å nytte seg av unntaksmuligheten som gis av plasshensyn. Disse medlemmer mener at unntakene loven gir er ment i saker hvor det er prekær plassmangel, ikke i situasjoner hvor man planlegger fremover i tid. Disse medlemmer mener det er paradoksalt at regjeringen nå bevilger penger til ombygging av celler for dublering, samtidig som partiene hevder dette er for en kortere periode.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til innføring av ungdomsstraffen med 2 mill. kroner. Dette er i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunnet med tiden det vil ta å ansette ungdomskoordinatorer.

Disse medlemmer er ikke kjent med at tidspunktet for ansettelse av ungdomskoordinatorer er endret fra det opprinnelig tiltenkte 1. april 2014, ei heller at ikrafttredelsen er utsatt fra 1. juli 2014, og kan vanskelig se at reduksjonen i midler er relevant begrunnet.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at en ny straffereaksjon som ungdomsstraffen har de nødvendige midler i oppstarten, samt at en institusjon som konfliktrådene ikke opplever at deres generelle rammevilkår svekkes som følge av en ny straffereaksjon overfor ungdom, dersom de blir nødt til å dekke inn reduksjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet innenfor sine øvrige budsjetter.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 settes til 24 776 712 000 kroner, som er en reduksjon på 31 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at trygge nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig Folkeparti mener at arbeidet for å sikre trygge gater og nærmiljø, samt bekjempelse av hverdagskriminaliteten må prioriteres. I denne sammenheng vil nærpoliti som er synlig være en viktig faktor.

Dette medlem viser til at domstolene sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering. Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette medlem vil understreke viktigheten av at domstolene får et betydelig løft de kommende årene for å sikre balanse i straffesakskjeden.

Dette medlem vil understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet, som skjer i regi av frivillige organisasjoner. Samvirke mellom offentlige instanser og ideelle organisasjoner må sikres gode kår. Dette medlem mener også det er behov for en støtteordning for frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende gjør en viktig jobb.

Dette medlem viser til at politiet har et betydelig investeringsbehov når det gjelder IKT i 2014. Det er viktig at politiet får en IKT-satsing for å effektivisere politiets arbeid, og ikke minst at straffeloven av 2005 kan bli satt i kraft.

Dette medlem mener at studentrettshjelpstiltakene gjør en viktig jobb for personer som ikke har tilgang til juridisk bistand fra annet hold. Fri rettshjelp er med å bidra til at rettssikkerheten til den enkelte som ikke har midler selv kan bli ivaretatt. I tillegg vil dette medlem påpeke viktigheten av arbeidet som blant annet Gatejuristen gjør for mennesker som har store rusproblemer og som ikke har mulighet selv til å ivareta sine rettigheter og forpliktelser.

Dette medlem viser til at budsjettforliket inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sikrer en videreføring av støtten til hjelpetiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner. De senere år har det vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Mange overnatter utenom ordinære overnattingssteder, noe som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde orden samt ivareta helsemessige og humanitære forhold ble det opprettet et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2013, Innst. 470 S (2012–2013). Den rød-grønne regjeringen la i Prop. 1 S (2013–2014) ikke noen midler til videreføring av igangsatte tiltak. Dette medlem mener derfor det er viktig at tiltakene nå kan fortsette ved at bevilgningen hvor humanitære organisasjoner og eventuelle berørte kommuner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere.

Dette medlem viser til forslaget om bruk av dobbeltrom i norske fengsel som et midlertidig tiltak for å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. Dette medlem vil understreke at det må foreligge strenge krav til hvilke fanger som kan dele rom, slik at sikkerheten til både innsatte og ansatte blir ivaretatt, samt at ordningen kun skal være av midlertidig karakter.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 24 659 112 000 kroner under rammeområde 5, som er 148 900 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom.

Dette medlem viser til at det oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser i den forbindelse til representantforslag om papirløse innvandrere i Norge (Dokument 8:13 S (2011–2012)) og skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, jf. Dokument nr. 15:79 (2011–2012). I representantforslaget vises det til at Statistisk sentralbyrå mener det kan bo inntil 18 000 «papirløse» migranter i Norge. Dette medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også til at det hvert år kommer rundt 10 000 nye asylsøkere hvert år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som skal returnere til et annet europeisk land med politiets hjelp. Omtrent halvparten av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000. Dette medlem er glad for at den nye regjeringen ønsker å returnere flere med avslag. Etter dette medlems syn la den forrige regjeringen opp til at asylmottak skulle bli oppbevaringsplasser for mange personer som etter dette medlems syn enten burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen bevilger 99 mill. kroner mer til uttransportering enn den forrige regjeringen og viser til at Venstre foreslo 50 mill. kroner mer enn den rød-grønne regjeringen i sitt alternative budsjett til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag. Dette medlem håper det nå settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak og som har bodd der i mer enn to år, blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. I tillegg foreslår Venstre ytterligere 30 mill. kroner til frivillige returer, omtalt under rammeområde 6.

Dette medlem viser til at regjeringen i sin politiske plattform for 2013–2017 skriver at de vil øke antallet kvoteflyktninger «dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar». Dette medlem mener dette er en uheldig tilnærming og vil i stedet hevde at Norge må ta sitt ansvar for flyktninger når det oppstår et særlig behov. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem vil presisere at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner syrere på slutten av året være på flukt i et annet land og 6,8 millioner syrere internt fordrevet i Syria. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems syn, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem brutto bevilge 118,4 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens tilleggsproposisjon, herunder 0,8 mill. kroner på Politidirektoratets budsjett. Det vises for øvrig til omtale under rammeområde 6.

Dette medlem vil understreke at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser og at det er stort behov for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig livssituasjon. Dette medlem er bekymret for at tilskuddsordningen til overnattingstilbud og humanitære tilbud for tiggere fra Sør-Europa er kuttet i budsjettforslaget fra både den forrige og den nåværende regjering. Dette medlem mener vi ikke løser noen problemer ved å kutte på helt elementær hjelp som tilgang på en seng og sanitære forhold. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordningen slik at berørte kommuner og frivillige organisasjoner fortsatt kan tilby et viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.

Dette medlem er glad for at regjeringen forsøker å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Dette medlem mener at det i et straffeperspektiv er problematisk å bruke hjemmet som soningssted. Hjemmet skal være privat og ukrenkelig. Dette medlem mener vi bryter dette prinsippet med elektronisk kontroll, blant annet ved at et rusforbud opprettholdes på samme måte som i et fengsel, blant annet gjennom uanmeldte kontrollbesøk. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem foreslår derfor å kutte til sammen 39,5 mill. kroner i bevilgningene til straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem har forståelse for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men er helt uenig i at deling av fengselsceller, såkalt dublering, er et tiltak som bør innføres. Erfaringer tilsier at plassering av flere innsatte på samme fengselscelle fører til konflikter, tilløp til vold og frykt blant de innsatte. Sivilombudsmannen har tidligere uttalt at nedbyggingen av den eksisterende soningskøen ikke må skje på bekostning av kvaliteten i straffegjennomføringen. Under henvisning bl.a. til De europeiske fengselsreglene og uttalelser fra Europarådets torturforebyggingskomité (CPT), understreket ombudsmannen at dublering ikke er holdbart som et permanent tiltak. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å reversere den foreslåtte bevilgningen på 10,0 mill. kroner knyttet til ombygging av fengsel for deling av celler.

Dette medlem viser til at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv 4. april 2011. Det har tidligere vært lagt til grunn at lovendringene som skal gjennomføre datalagringsdirektivet i norsk rett skulle tre i kraft 1. april 2012. Ikrafttredelsen har blitt utsatt. Regjeringen foreslår å utsette implementeringen et halvt år, hvilket innebærer om lag halv innsparing sammenlignet med den forrige regjeringen. Dette medlem viser til at Venstre er imot datalagringsdirektivet. Dette medlem ønsker derfor å kutte hele bevilgningen til implementering av direktivet. Dette medlem vil understreke at direktivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker, hvem man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem man sender e-post til. Dette medlem mener at den type og det omfang lagring som datalagringsdirektivet krever, vil utgjøre en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Samtidig mener dette medlem at verktøyet er betydelig mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange hevder. Dette medlem ønsker derfor å kutte bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet med ytterligere 96,5 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen.

Dette medlem viser til at det ble etablert et sivilt situasjonssenter i Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet i 2012. Dagens ordning er at senteret er bemannet i normal arbeidstid, men at vakthavende er døgnkontinuerlig tilgjengelig på vakttelefon og kan møte i departementet i løpet av en time. Dette medlem mener dette er en fornuftig ordning og kan ikke se at den sentrale håndteringen av kriser blir bedre av å døgnbemanne et slikt situasjonssenter. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 4,5 mill. kroner som skal gå til 8 nye stillinger for å øke bemanningen i Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet.

Dette medlem kan heller ikke se at det er behov for å øke bemanningen hos Fylkesmannen i forbindelse med ny vergemålslov. Dette medlem er glad for at ny vergemålslov endelig har trådt i kraft og har forståelse for at vergemålsreformen har vist seg å være mer kompleks enn forutsatt. Dette medlem mener likevel at det er i overkant å bevilge 21,5 mill. kroner til økt bemanning for å løse de midlertidige manuelle løsningene for saksbehandling og dokumenthåndtering og foreslår derfor å kutte denne bevilgningen.

Dette medlem viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å heve gebyrene i familieinnvandringssaker. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal å øke gebyrer for å få behandlet søknad om familiegjenforening. Dette medlem viser til samarbeidsavtalen, der partene ble enige om endringer i familiegjenforeningsreglene med sikte på å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge seg selv. Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ikke er enige om et politisk mål om å begrense familiegjenforening generelt. På denne bakgrunn mener dette medlem at gebyrene for å få behandlet søknad om familiegjenforening ikke bør økes.

Dette medlem mener det er en statlig oppgave å legge til rette for at samfunnet utvikler seg i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning. Det offentlige virkemiddelapparatet, som skatte- og avgiftspolitikken, må etter dette medlems syn brukes aktivt for å vri atferd til å bli mer bærekraftig. Som ledd i en slik politikk øker Venstre i sitt alternative budsjett gebyr for førsteleddsomsetning av petroleumsprodukter og løsningsmidler med 10 pst. Dette gir en innsparing på 10 mill. kroner sammenlignet med både Gul bok og tilleggsproposisjonen.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et nytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring. Dette medlem mener det er uhensiktsmessig å rense det gamle kraftverket for å møte nye utslippskrav hvis man planlegger å bygge et nytt kraftverk. Dette medlem viser til at det er satt av 42 mill. kroner til å rense kraftverket, og foreslår å omprioritere midlene til rensing av kullkraftverket til et arbeid med å anskaffe et nytt kraftverk med CO2-fangst, transport og lagring.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at støtteordningen til frivillige organisasjoner som tilbyr rimelig overnatting og andre humanitære tiltak overfor bostedsløse, som ble innført i forbindelse med RNB 2013, videreføres med 10 mill. kroner som følge av avtalen. Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet.

Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene, og er derfor positive til at regjeringen vil redusere avstandsulempene og transportkostnadene gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil spesielt fremheve oppbyggingen av konkurranseevnen til næringslivet i distriktene gjennom styrking av infrastrukturen med blant annet 780 mill. kroner til opprustning og vedlikehold av fylkesveiene, noe som betyr 280 mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenberg II foreslo for 2014.

Disse medlemmer imøteser regjeringens styrking av lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot innovasjon og nyskapning.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer er derfor tilfredse med at regjeringen vil føre en offensiv regional- og distriktspolitikk, med mål om å skape robuste arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier lokalt.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering.

Disse medlemmer viser til at folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å regulere innvandringen.

Disse medlemmer viser til Gul bok 2014, hvor det er det lagt til rette for 4 900 uttransporteringer i 2014. Disse medlemmer støtter regjeringen i forslaget om å øke måltallet med 1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014.

Disse medlemmer mener videre at alle mennesker skal ha samme rettigheter og plikter i Norge, og mener at det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Samtidig er det viktig med en mer offensiv politikk som sikrer innvandrere tilgang til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er en utfordring at mange som har utdannelse og kompetanse med seg fra hjemlandet i liten grad får godkjent og benyttet kompetansen. Slik disse medlemmer ser det er det også et problem, både for samfunnet og den enkelte, at det er for lav yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.

Disse medlemmer er tilfredse med regjeringens forslag til forbedring av Boligsparing for ungdom (BSU). Disse medlemmer viser til at forslaget gir gode incentiver for å spare på BSU-konto, noe som er viktig for å hjelpe personer i etableringsfasen med å komme inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker.

Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sin tilleggsproposisjon har foreslått å redusere de regionale utviklingsmidlene med 430 mill. kroner, eller ca. 27 pst. i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at dette er et vesentlig kutt som vil måtte svekke arbeidet med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene vesentlig. Det registreres at regjeringen gjennom kuttet i regionale utviklingsmidler og andre kutt knyttet til Innovasjon Norge, landbruk og fiskeri, svekker statsbudsjettets innsats for å utvikle næringslivet i hele landet og motvirke sentralisering i verdiskaping og bosetting. Disse medlemmer viser til at kuttet er om lag dobbelt så stort som økningen de legger inn til opprustning av fylkesveiene. Dette vil kunne få store konsekvenser og motvirke regjeringens uttrykte målsetting om å legge til rette for vekst i hele Norge.

Disse medlemmer mener at innvandring er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte av. Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. De som har behov for beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate hjemmet sitt, skal kunne få den beskyttelsen de har krav på i Norge. Disse medlemmer er uenig i med regjeringens kutt i kvoteflyktninger og mener Norge skal ta imot minst 1 000 i tillegg i 2014 for å avhjelpe flyktningeleirene i Syrias naboland.

Disse medlemmer viser til at minoritetsbefolkningen har generelt dårligere levekår sammenlignet med resten av befolkningen. Bekjempelsen av sosiale forskjeller er derfor helt sentralt for å skape et inkluderende samfunn og lykkes med integreringene. Arbeid er nøkkel til sterke individer, og disse medlemmer viser til forsøksordningen Ny sjanse, rettet spesielt mot hjemmeværende innvandrerkvinner. Av deltakerne som gikk ut av programmet i 2012 gikk 52 pst. over i arbeid og utdanning. Ordningen ble permanent fra 2013, kalt «jobbsjansen» og bevilgningene til ordningen er økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II.

Det er disse medlemmers syn at regjeringens kutt i blant annet områdesatsingene, vil kunne reversere de gode resultatene som er oppnådd med å få flere innvandrerkvinner i arbeid.

Disse medlemmer viser til flere forenklinger i plan- og bygningsloven under regjeringen Stoltenberg II. Det vises til forsøket hvor 6 fylker er med i et forsøk for å forenkle innsigelsesinstituttet slik at byggesaker kan behandles raskere.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 settes til 17 992 046 000 kroner, som er en økning på 3 121 622 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem peker på at det de siste årene har blitt lagt flere oppgaver til kommunene, uten at dette er fulgt opp med tilstrekkelig med midler. Dette har skapt et gap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingskraft.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Dette medlem mener at inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid.

Dette medlem merker seg at mange kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok kompetanse for å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud, og at ny kommunestruktur vil kunne gi flere kommuner et bedret tjenestetilbud. Dette medlem mener også at kommunereform kan være et nødvendig verktøy for å bedre ivareta noen av de lovpålagte oppgavene som ble overført til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

De siste årene har det vært en sterk vekst i det offentlig byråkratiet. Dette medlem mener at det er viktig til å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Kommuneøkonomi

Dette medlem mener det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Det er gjentatte ganger slått fast at det er et gap mellom forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for de siste årene, blant annet gjennom undersøkelser gjennomført av KS (Perduco 2010). Dette medlem peker på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette medlem mener også dette krever at inntektene må stå i forhold til ansvaret og pliktene dette medfører.

Dette medlem er videre bekymret over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene og til tider også i drift. Dette medlem viser til at det i Kommuneproposisjonen for 2014 kom frem at nettogjelden økte ytterligere i 2012 og at kommunesektoren hadde opparbeidet seg en nettogjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette medlem viser til at drøyt 60 pst. av den samlede langsiktige gjelden nettobelaster kommunesektorens budsjetter og regnskaper. Det utgjør vel 200 mrd. kroner. Dette medlem er bekymret over at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventuelle renteøkninger.

Budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Dette medlem viser til at budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bedrer budsjettets sosiale profil på viktige punkt.

Dette medlem viser til kuttet i kompensasjonsgraden for lønnsutgifter i helse- og omsorgstjenester for ressurskrevende tjenester som regjeringen Stoltenberg II foretok i Prop. 1 (2013–2014). Kuttet i kompensasjonsgraden, fra 80 til 77,5 pst. utgjorde 214 mill. kroner. Dette medlem mener et slikt kutt ville ha svekket kommunenes evne til å levere gode tjenester til svært pleietrengende pasienter. Dette medlem er derfor glad for at kuttet i toppfinansieringsordningen for kommunenes ressurskrevende tjenester ble reversert i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre slik at kompensasjonsgraden opprettholdes på 80 pst.

Dette medlem er positiv til økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger og mener dette vil stimulere til økt bosetting. Samtidig merker dette medlem seg at regjeringen, i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), kuttet ytterligere 10 pst. i refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger. Dette er en post som allerede var kuttet med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem mener et slikt kutt skapte et disinsentiv til å bosette flyktninger, da kommunene ikke vil få dekket sine utgifter ved integrering og bosetting fullt ut. Sett i lys av at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer som venter i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige, mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener dette medlem at kuttet var et steg i feil retning for å nå målet om økt bosetting.

Dette medlem er derfor glad for at det ytterligere kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen. Dette medlem er imidlertid fremdeles urolig for at svekkingen av refusjonen til kommunene for barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger kan medføre at flere kommuner vegrer seg for å bosette denne gruppen.

Dette medlem peker på at innovasjon trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet. Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere bedrifter enn bare den som utvikler den. Dette medlem peker videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har styrket virkemiddelapparatet betydelig, og at det har blitt ytterligere styrket gjennom budsjettforliket ved økningen til SIVA.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 15 197 724 000 kroner under rammeområde 6, som er 327 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Innvandring

Dette medlem viser til at regjeringen i sin politiske plattform for 2013–2017 skriver at de vil øke antallet kvoteflyktninger «dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar». Dette medlem mener det har vært situasjonen de siste årene, og at Norge er i stand til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner syrere på slutten av året være på flukt i et annet land og 6,8 millioner syrere internt fordrevet i Syria. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge 118,4 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer kan imidlertid visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 68,7 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser i denne forbindelse til at tidligere statsråd Solheim ønsket en debatt om denne praksisen velkommen, jf. Dokument nr. 15:482 (2009–2010). Det gjør dette medlem også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand.

Dette medlem viser til de gode erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivitetsskolen) ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde flere skoler i de områdene som er med i forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage. Dette medlem vil derfor at enkeltskoler i ytterligere 5 bydeler i Oslo, samt enkelte områder i Drammen og Bergen, tilbyr gratis deltidsplass i skolefritidsordningen. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene med 25,0 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret jobber blant annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På denne bakgrunn foreslår Venstre å bevilge 2 mill. kroner til Mira-senteret.

Dette medlem viser til at det oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også til at det hvert år kommer flere tusen nye asylsøkere hvert år. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen bevilger 99 mill. kroner til tvangsreturer. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre foreslår derfor også å bevilge 30 mill. kroner til frivillige returer, i tillegg til bevilgningene til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag, omtalt under rammeområde 5. I tillegg foreslår Venstre å kutte 70 mill. kroner på bevilgningen til asylmottak, da det med Venstres politikk, som vil innebære at flere får opphold og flere blir returnert, vil bo færre på mottak.

Dette medlem mener imidlertid ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag, bør ut. Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem foreslår derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Dette medlem er klar over at saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned de siste årene. Dette medlem mener likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem er derfor glad for at den nye regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem foreslo opprinnelig en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling sammenlignet med den forrige regjeringens budsjett, noe som ville gitt en innsparing på 75 mill. kroner. I tilleggsproposisjonen foreslår den nye regjeringen å kutte posten med 430 mill. kroner. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet til fylkeskommunene. Dette medlem mener imidlertid at kuttet på 430 mill. kroner er for stort og konsekvensene for mange. Dette medlem foreslår derfor å redusere kuttet med 250 mill. kroner i forhold til forslaget i tilleggsproposisjonen.

Dette medlem foreslo opprinnelig å redusere nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling med 60 mill. kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning for symbolsaker som det vil være vanskelig å måle noen positiv effekt av. I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen å kutte posten med 85 mill. kroner. Dette medlem støtter dette.

Dette medlem viser til at nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling er foreslått redusert fra 40 mill. kroner til 30 mill. kroner i tilleggsproposisjonen. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning som bør avvikles. Dette medlem kutter derfor posten med 30 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen og 40 mill. kroner sammenlignet med den forrige regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at den forrige regjeringen foreslo å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 20,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2013. Dette medlem kan ikke se at det er behov for en økning i bevilgningene til dette direktoratet og viser til at direktoratet vil ha 32,5 mill. kroner i samlet bevilgning. Dette medlem viser til at Venstre generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer.

Dette medlem viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Dette medlem er derfor forundret over at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å kutte ordningen med 5 mill. kroner. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50 mill. kroner.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Vi har over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse. På denne bakgrunn foreslår dette medlem 25 mill. kroner til etablering av utleieboliger og innføring av en ordning med «hjemkjøp».

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at bevilgningene til SIVAs inkubatorvirksomhet økes med 10 mill. kroner som følge av avtalen og at den foreslåtte reduksjon i refusjon knyttet til barnevernstiltak for mindreårige asylsøkere reverseres.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at små forskjeller mellom innbyggere er en styrke. Den største forskjellen er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Disse medlemmer mener at det er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte trygdeytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere å jobbe.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet for å bedre livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, og viser til at en mulighet til å delta i sportsaktiviteter er viktig både sosialt og helsemessig. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen foreslår å utvide ordningen for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen går inn for styrking av tilskudd til hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse, samt styrke prøveordningen med servicehunder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen justerer tiltaksnivået etter den siste utviklingen i arbeidsmarkedet, og støtter denne justeringen. Disse medlemmer viser til at noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag til endret tiltakssammensetning i favør av de svakeste gruppene med 1 000 plasser. Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til å redusere omfanget av langvarig ledighet og til at personer som i dag står utenfor arbeidslivet, kan komme i arbeid.

Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har arbeid til alle som et viktig politisk mål. Arbeid trygger velferden, og arbeidslinja er en bærebjelke i disse medlemmers politikk. Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Disse medlemmer viser til at regjeringen overtok regjeringsmakten på et tidspunkt da det var høy sysselsetting og lav arbeidsledighet i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen varsler at arbeidsledigheten kan øke i 2014. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i en slik situasjon foreslår å kutte antall ordinære tiltaksplasser med 4 000 fra 2013 til 2014, at den strammer kraftig inn på permitteringsregelverket og at ordningen med statsgaranti for lønnskrav ved konkurs svekkes. Disse medlemmer mener dette er feil politikk i en tid med økende usikkerhet på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til at regjeringen i tilleggsproposisjonen varsler at den ønsker å utvide adgangen til midlertidige ansettelser. Disse medlemmer vil jobbe aktivt mot et slikt forslag. Disse medlemmer viser for øvrig til Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid fra regjeringen Stoltenberg II, som regjeringen dessverre har trukket tilbake.

Disse medlemmer mener at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv, hvor det verken er sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller brudd på de lover og regelverk som gjelder i Norge. Disse medlemmer mener det er svært viktig at regjeringen viderefører regjeringen Stoltenberg IIs arbeid for å bekjempe sosial dumping og at dette også nødvendiggjør bedre koordinering og samordning av statens tilsyns- og kontrolletater.

Disse medlemmer mener at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse medlemmer er i denne sammenhengen kritiske til at regjeringen ikke foreslår å øke fagforeningsfradraget slik den rød-grønne regjeringen foreslo fordi økt fagforeningsfradrag medvirker til en høyere organisasjonsgrad som igjen bidrar til et velfungerende trepartssamarbeid.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 settes til 368 744 584 000 kroner, som er en økning på 97 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem mener det er viktig med gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser. I den sammenheng er tidlig innsats og tett oppfølging essensielt for å lykkes.

Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en videreføring av dagens permitteringsregler for fiskeindustrien. Dette er avgjørende for en næring som preges av store svingninger i behovet for arbeidskraft. Dette er av stor betydning for lokalsamfunn og verdiskaping kysten rundt.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 367 513 484 000 kroner under rammeområde 7 som er 1 133 300 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser til at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.

Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2014 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Arbeid

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidslivet har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.

Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 50 mill. kroner.

Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet, først og fremst gjennom å øremerke flere stillinger i Nav som er dedikerte til å yte veiledning og hjelp for mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men som gjerne vil. Det er dessuten viktig at det settes tydelige krav til Nav med resultatmål slik at det skjer en kompetanseoppbygging rundt personer med nedsatt arbeidsevne og deres bistandsbehov.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har dette medlem anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2014 og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 85 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter unngår oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 50 pst. til 20 pst.»

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Dette medlem foreslår samtidig å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik regelverket var under regjeringen Bondevik II.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 4 L (2013–2014) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2014 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 4 L (2013–2014).

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 216,8 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2014.

Fattigdom

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Dette medlem har store forventninger til den nye regjeringen når det gjelder en helt annen innsats for å bekjempe fattigdom – spesielt blant barnefamilier – enn hva tilfellet var hos den andre. Dette medlem er imidlertid bekymret over at forslaget om å avvikle skatteklasse 2 vil føre til flere fattige barnefamilier på kort sikt, dersom ikke målrettede tiltak settes inn for å hjelpe de samme familiene. Dette medlem støtter intensjonene i argumentasjonen mot skatteklasse 2, men mener at skatteklassen kunne vært avviklet gradvis i tråd med Venstres alternative budsjett og at det samtidig burde vært en målrettet satsing på for eksempel gratis kjernetid i barnehager for lavinntektsfamilier, slik dette medlem foreslår under rammeområde 18 i denne innstilling. På den måten ville man hatt doble intensiver for å få flere – spesielt innvandrerkvinner – ut i arbeidslivet.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 400 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2014. I første omgang foreslår dette medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning på ca. 600 kroner per måned for en enslig sosialhjelpsmottaker.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.

Dette medlem mener at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe økt foreldrebetaling for familiene med høyeste husstandsinntekt (over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under 300 000 kroner).

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Til grunn for regnestykket (76,5 mill. i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verdt å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var på ca. 3 300 kroner for heldags plass per måned. Det er også verdt å merke seg at gjennomsnittsprisen for heldagsplass i SFO har steget med om lag 300 kroner eller tilsvarende 15 pst. det siste året. Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

En av disse er Oslo kommune. Prisene (2013) i Oslo er satt inn i kursiv og i klamme.

Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager og SFO, også dette over rammeområde 18.

Dette medlem forslår videre en provenynøytral omlegging av barnetrygden. Basert på svar på Venstres spørsmål nr. 127 vedrørende statsbudsjettet 2014 knyttet til dette, kan en slik omlegging se ut om lag som i tabellen under.

Dette medlem viser til nærmere omtale av forslaget under rammeområde 2 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer, og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.

Dette medlem peker på at mange rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i verste fall ut på gata.

Dette medlem tror at skjeve boliger kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt for de som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle andre ordninger.

Dette medlem mener at tilbudet kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedsløse og de med dårlig boevne, nærmere omtalt under rammeområde 6 i denne innstilling.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2014 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på om lag 1,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Trygdeytelser mv.

Dette medlem er glad for at Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Dette medlem har imidlertid kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper.

Dette medlem vil derfor gradvis avvikle de statlige tilskuddene til AFP-ordningen i en periode over 8 år og suksessivt redusere de statlige tilskuddene til ordningen. Dette medlem legger til grunn en innsparing på 580,5 mill. kroner som følge av dette.

Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2014.

Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre, relativt sett billigere og at gjennomsnittlig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 11 år for gruppe 1-biler. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 55 mill. kroner det første året etter at endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt. Dette medlem støtter videre forslaget fra regjeringen som i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere satsene med 20 pst. for enkelte av stønadsmottakerne til ordningen.

Dette medlem mener videre at Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det bør utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til f.eks. 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.

Dette medlem mener også at flere andre tiltak bør vurderes for å nå målene om IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene, uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 legge fram forslag til endring i arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen. En forutsetning for endringene skal være at de samlede økonomiske belastningene for arbeidsgiverne ikke øker.»

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge (Dokument 8:69 S (2012–2013)). Dette medlem mener tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet meldte at unge kvinner som planlegger å få barn, stiller svakere i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet unødig når en ung kvinne blir gravid. Dette medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap og foreslår å bevilge 130 mill. kroner til et slikt målrettet tiltak.

Dette medlem viser til at Stortinget nå har vedtatt ny lov om uførepensjon og alderspensjon til personer, som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer som egentlig kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene for uføreytelser.

Dette medlem viser til at boliglånsordningen under Statens pensjonskasse (SPK) har blitt svært populær og at søknadsmassen øker. Regjeringen Stoltenberg foreslo derfor å øke bevilgningene til driftsutgifter for å administrere ordningen med ytterligere 23 mill. kroner. Dette medlem mener at søkerne til det som i realiteten er et subsidiert boliglån for en privilegert gruppe heller får finne seg i å vente en uke eller to lenger på svar på søknaden og foreslår å holde bevilgningene nominelt uendret. Dette medlem mener også at en eventuell økning av antall saksbehandlere kan finansieres gjennom økte gebyrsatser og foreslår i tillegg å øke gebyrene knyttet til boliglån i SPK med ca. 10 pst.

Dette medlem foreslår også å øke gebyrene knyttet til Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren. Dette må sees i en større sammenheng hvor dette medlem ønsker et grønt skatteskifte som også inneholder økte gebyr knyttet til miljø- og klimafiendtlig aktivitet.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial: