Den forberedende fullmaktskomité viser til Innst.
S. nr. 1 (20092010) fra fullmaktskomiteen hvor det i vedlegg 1 Innstilling
fra den forberedende fullmaktskomité står følgende:
«Selv om ulikt regelverk gjør det vanskelig å få en
helt ensartet utforming av stemmesedlene til de ulike typer valg,
mener komiteen det er ønskelig å vurdere endringer i utformingen
av stemmesedlene for å sikre at man unngår de nevnte misforståelsene.
Så langt det er mulig bør man finne frem til en felles fremgangsmåte
for retting av samme type. Komiteen ber departementet vurdere hvordan
utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver
tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.»
Kontroll og konstitusjonskomiteen viste til merknaden
ovenfor i Innst. 267 L (20122013) og uttalte også følgende:
«Vidare er det etter komiteens syn særs viktig at regelverket
er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon
om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera,
medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande
som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg
på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg
med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»
Komiteen ber departementet redegjøre for hvordan
dette er fulgt opp fra departementets side.
Forhåndsstemmegivning og postgang, eventuell annen
framsending av forhåndsstemmene, er også et tema som har blitt tatt
oppved flere anledninger. Hva er departementets vurdering av dagens
frist for forhåndsstemmegivning?
Komiteen ber om svar før 26. september.
Jeg viser til brev datert 20. september der
komiteen ber om en redegjørelse for hvordan departementet har fulgt
opp komiteens merknader rundt utforming av stemmesedler ved stortingsvalg.
Fullmaktskomiteen ba i sin Innst. 1 S (20092010) «departementet vurdere hvordan utformingen av
stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan
velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.»
Departementet har de siste årene jobbet med
utformingen av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig
lik for velgere ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt
utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen,
men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette
gjenspeiles på stemmeseddelen.
Personvalgreglene er ulike ved stortingsvalg
og fylkesting og kommunestyrevalg.
Ved stortingsvalg kan velger 1) omnummerere kandidater
og 2) stryke kandidater. (Det er ikke mulig å gi personstemmer (av
noen kalt kumulering )). Ved stortingsvalg må samme type endringer
på stemmeseddelen gjøres av mer enn 50% av velgerne for å få betydning.
Ved kommunestyrevalg kan velger 1) gi personstemmer
til kandidater på egen liste og 2) gi personstemmer til et visst
antall kandidater på andre lister (slengere).
Ved fylkestingsvalg kan velger kun gi personstemmer
til kandidater på egen liste.
Foran kandidatnavnet,
altså til venstre, er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse
av for personstemme.
Bak kandidatnavnet, altså til høyre, er
det ingen kolonne, siden velger ikke kan stryke.
Nederst på seddelen er det felt for påføring
av slengere.
Foran kandidatnavnet
er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for personstemme.
Bak kandidatnavnet er det ingen kolonne,
siden velger ikke kan stryke.
Det er naturlig nok ikke felt for slengere.
Sedlene ved lokalvalg er like så langt det er
mulig.
Også her er det altså brukt «bokser» hvor endringer
kan gjøres, som ved lokalvalg.
På stemmeseddelen er det trykket opp en kort
og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går fram
for å rette. Denne teksten er lik for alle stemmesedler ved samme
valg. Kravene til utformingen av stemmesedler fremgår av valgforskriften
§ 19.
For at stemmesedlene skal kunne telle elektronisk
må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen,
andre endringer på stemmeseddelen sees det bort fra. I Ot.prp. nr.
44 (20042005) uttaler departementet at regelverket bør
«– så langt dette ikkje går utover andre omsyn formast
slik at det er mogleg å bruke tekniske hjelpemiddel som optiske
lesarar i samband med oppteljing av røystesetlar. Departementet
meiner det derfor i lova bør opnast for andre måtar å stryke kandidatar
på ved stortingsval enn ved å setje strek over namnet.
Departementet
meiner at det bør vurderast å endre reglane for korleis ein skal
stryke kandidatar, slik at dette kan gjerast ved at veljaren berre
set eit merke i ein eigen rubrikk for dette. Dette vil mellom anna
effektivisere gjennomføringa av valet. Det er også knytt ein del
tolkingsproblem til ordninga med å stryke ved å setje ein strek over
kandidatnamnet. Korleis må veljaren ha stroke over for at denne
påteikninga skal reknast som ei stryking? Praksis viser at veljarane
stryk på mange ulike måtar, noko som fører til svært vanskelege
tolkingar for valmedarbeidarane. Tolkinga av strykingane veljarane
har gjort, kan derfor til ein viss grad bli prega av skjønn, noko som
kan føre til ulik praksis. Ein kan ikkje sjå bort frå at også ei
ordning med å stryke kandidatar ved at veljaren set eit merke i
ei rute, kan føre til enkelte tolkingsproblem, men departementet meiner
at problema vil bli færre.»
Stortinget sluttet seg til departementets vurdering.
I Prop. 64 L (20102011), som ble behandlet i Stortinget
våren 2011, omtalte departementet forsøk med endret utforming på
stemmesedlene ved stortingsvalget i 2009. Det ble vist til at det er
et mål å utvikle mest mulig lik utforming av stemmesedler til ulike
valg, og at kravene til universell utforming ivaretas.
Departementet varslet at vi ville standardisere krav
til utforming av stemmeseddel ved stortingsvalg som skal gjelde
ved valget i 2013. Slike krav var ikke klare på det tidspunktet
lovproposisjonen ble lagt frem.
Proposisjon ble behandlet i Innst. 286 L (2010–2011)
den 29. mars 2011. Lovvedtak 48 (2010–2011) er datert 5. april 2011.
Valgforskriftens kapittel 4 har bestemmelser
om utformingen av stemmesedlene, som lesevennlighet, det å sikre
hemmelighold og at de skal ta høyde for at det gjelder ulike regler
for retting ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg.
Standardiserte krav til stemmesedler ved stortingsvalg fremgår nå
av valgforskriften § 19. Dette ble gjort for å sikre universell utforming
som tidligere har vært et problem. Samtidig er det viktig at stemmesedlene
er like i hele landet. Også veiledningsteksten er standardisert.
Ved tidligere valg var det ikke tilfelle. Stemmesedlene er utformet
i samarbeid med brukerorganisasjoner, som Blindeforbundet.
Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan
ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av
måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel strykes
ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste til i Ot.prp.
nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av denne måten
å rette på. I tillegg gjør den elektronisk opptelling av stemmesedler
dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne vært bedre omtalt i
prop. 64 L (20102011) .
Foran valget i 2015 vil vi vurdere tilsvarende standardisering
ved lokalvalg. Dette ble også varslet i nevnte proposisjon.
Kommunene er forpliktet i henhold til valgforskriften
§ 27 (9) å sende forhåndsstemmer med Apost eller på raskere måte.
Departementet har i brev til riksvalgstyret datert 24. september
redegjort for forhold knyttet til sene forhåndsstemmer ved dette
valget. Her har vi også pekt på at departementet ved neste valg
på nytt ønsker å vurdere om det bør gjøres endringer i dagens regelverk
både på lov og forskriftssiden. Det er flere hensyn som må veies
mot hverandre i disse vurderingen. Vi vil også vurdere om det bør gjøres
endringer i rutinene for fremsending av forhåndsstemmer. Jeg legger
ved brevet til riksvalgstyret med vedlegg til orientering.