Under den internasjonale sjøfartsorganisasjon (International
Maritime Organization – IMO) ble det i 2005 vedtatt protokoll av
14. oktober 2005 til Konvensjon av 10. mars 1988 om bekjempelse
av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart (Convention
for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime
Navigation – SUA-konvensjonen 1988) (Skipsfartsprotokollen 2005).
SUA-konvensjonen er ikke bare en konvensjon om
sikkerheten ved skipsfart, men også en av FNs anti-terrorkonvensjoner.
Skipsfartsprotokollen 2005 har som formål å styrke SUA-konvensjonen
som et anti-terrorinstrument ved å utvide listen over handlinger
statspartene er pålagt å kriminalisere. Dette dreier seg om terrorhandlinger
med tilknytning til skipsfart samt nye straffebestemmelser mot spredning
av masseødeleggelsesvåpen og materiale som kan brukes til utvikling
av slike våpen. Det ble også etablert et regime for bording av skip
ved mistanke om overtredelse av noen av straffebestemmelsene i protokollen.
Det ble også vedtatt en revisjonsprotokoll (Plattformprotokollen
2005), om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved
faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen (Plattformprotokollen
1988). Revisjonen av denne protokollen styrker den som et anti-terrorinstrument
ved å ta inn ytterligere straffebestemmelser mot terrorhandlinger
med tilknytning til faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen.
Protokollene trådte i kraft 28. juli 2010.
Norge undertegnet protokollene 14. februar 2006 med
forbehold om ratifikasjon. Det foreslås at Norge nå ratifiserer
protokollene. Gjennomføring av Skipsfartsprotokollen 2005 krever
lovendring. I tillegg antas protokollene å være av særlig viktighet.
Stortingets samtykke til ratifikasjon av protokollene er derfor
nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Etter terroranslagene mot USA 11. september 2001
ble det tatt initiativ til revisjon av SUA-konvensjonen 1988 og
Plattformprotokollen 1988. Norge deltok aktivt i forhandlingene
om protokollene, og fikk godt gjennomslag for nasjonale posisjoner
i det endelige forhandlingsresultatet. Fra norsk side var ivaretakelse
av flaggstatsprinsippet viktig, herunder at skip ikke skal kunne
bordes eller ransakes av andre konvensjonsparter uten flaggstatens
uttrykkelige tillatelse. Videre ble det lagt vekt på at erstatningsreglene ble
utformet så klart som mulig og ble vide nok til å kunne dekke enhver
form for tap som følge av bordingsaksjoner mot skip. Det var også
avgjørende at rettssikkerheten ble ivaretatt ved utformingen av
de nye straffebestemmelsene, ved at disse ble utformet så klart
og tydelig som mulig og ikke ble uforholdsmessig vidtgående.
Etter en gjennomgåelse av straffeloven 1902
slik den lyder etter siste endringslov 22. juni 2012 nr. 52, og
i lys av forslag om endringer i straffeloven 1902 § 147 a i Prop.
53 L (2012–2013), legger Justis- og beredskapsdepartementet til
grunn at norsk rett tilfredsstiller de materielle kriminaliseringsforpliktelsene
som følger av skipsfartsprotokollen 2005 og plattformprotokollen
2005.
Norsk påtalemyndighet kan ikke uten særskilt lovhjemmel
gi andre staters myndigheter tillatelse til å bruke tvangsmidler
som følger av den norske straffeprosessloven overfor et norsk skip.
Forslag til ny § 4 a i straffeprosessloven er fremmet i Prop. 132
L (2012–2013) om endringer i straffeprosessloven (regler om bording
av skip for å bekjempe terrorhandlinger til sjøs m.m.). Nærmere
regulering av påtalemyndighetens kompetanse vil bli inntatt i påtaleinstruksen.
Bestemmelsen om erstatning er foreslått inntatt
i straffeprosessloven som ny § 446 a, jf. ovennevnte Prop. 132 L.
Norge har en vesentlig interesse både i å styrke det
folkerettslige grunnlaget for å bekjempe terrorisme som involverer
skipsfarten, og i å styrke det internasjonale samfunnets evne til
å bekjempe spredning av masseødeleggelsesvåpen. Protokollene regulerer på
en god måte områder som er viktige for Norge.
Justis- og beredskapsdepartementet tilrår derfor at
protokollene ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til
dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André
Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, ser viktigheten av at
Skipsfartsprotokollen 2005 og Plattformprotokollen 2005 nå ratifiseres,
da dette vil styrke rettssikkerheten ved at disse protokollene ble
utformet så klart og tydelig som mulig og ikke er uforholdsmessig
vidtgående. Norge deltok aktivt i forhandlingene om protokollene,
og fikk godt gjennomslag for nasjonale posisjoner i det endelige forhandlingsresultatet.
Komiteen viser til at Norge undertegnet
protokollene 14. februar 2006 og at disse nå ratifiseres. Gjennomføring
av Skipsfartsprotokollen av 2005 krever lovendring, og det vises
til Prop. 132 L (2012–2013). Komiteen anbefaler at
Stortinget gir sitt samtykke til ratifikasjon av protokollene i
medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteens utkast til innstilling ble 28. mai
2013 oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen opplyste i brev av 29. mai 2013 at de sluttet
seg til justiskomiteens innstilling og ikke hadde ytterligere merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
protokoll av 14. oktober 2005 til konvensjon av 10. mars 1988 om
bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart
og protokoll av 14. oktober 2005 til protokoll av 10. mars 1988
om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste
plattformer plassert på kontinentalsokkelen.
Oslo, i justiskomiteen, den 4. juni 2013
Per Sandberg |
Åse Michaelsen |
leder |
ordfører |