Til Stortinget

Sammenfatning av saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 13. november 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse. Komiteens adgang til å åpne saker på eget initiativ følger av Stortingets forretningsorden § 15 første ledd.

Saken startet med at komiteen 9. oktober 2012 sendte brev til nærings- og handelsminister Trond Giske med spørsmål om flere forhold knyttet til Entra Eiendom AS. Bakgrunnen var opplysninger i media om prosessen rundt ansettelse av ny administrerende direktør i selskapet.

Entra Eiendom er et statlig heleid eiendomsselskap, og eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. I henhold til Statens eierberetning 2011, er formålet med Entra Eiendom å drive «utvikling, utleie, forvaltning, drift og kjøp og salg av fast eiendom i Norge». Videre fremgår det at «Selskapets hovedformål er å tilby lokaler for å dekke statlige behov, og å drive etter forretningsmessige prinsipper». I 2011 hadde selskapet 155 ansatte. Stortinget vedtok 9. juni 2011 å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å redusere eierskapet i Entra Eiendom ned mot 33,4 prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av selskapet jf. Innst. 392 S (2010-2011) og Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi).

Fokuset på administererende direktør i Entra Eiendom startet med et nyhetsinnslag i Dagsrevyen tirsdag 2. oktober 2012, der det ble opplyst at direktøren fikk en lønn på 5,3 mill. kroner i 2011. Det ble videre opplyst at ny direktør ville få samme lønn, men lavere bonus og pensjon enn sin forgjenger.

I de følgende dagene kom det frem opplysninger i media om at Entra-styrets behandling av ansettelse av ny direktør hadde vært problematisk. 5. oktober 2012 skrev blant annet Dagsavisen at ansettelse av ny administererende direktør var oppført som en orienteringssak på Entra-styrets møte 26. september 2012. Saken var dermed ikke på dagsordenen som ordinær sak. Styret var på dette tidspunktet midt i en ansettelsesprosess med et eksternt firma som rådgiver, og hvor fire kandidater var aktuelle til jobben. Likevel ble det på styremøtet 26. september 2012 fattet vedtak om å ansette Rune Olsø som ny administrerende direktør. Tre av styrets medlemmer, herunder leder og nestleder, stemte mot ansettelsen. De øvrige fire styremedlemmene støttet ansettelsen av Olsø.

Rune Olsø ble ansatt i Entra i 2006. Han hadde bakgrunn som Arbeiderparti-politiker fra Trondheim, og ble omtalt som nærings- og handelsminister Trond Giskes «nære venn» (Dagsavisen 5. oktober 2012). Da administrerende direktør gikk av i april 2012, ble Olsø konstituert som direktør.

Media opplyste også om nære relasjoner mellom statsråd Giske og Kjetil Fjerdingen, som var ett av de fire styremedlemmene som sto bak ansettelsen av Olsø.

Styreleder Siri Hatlen opplyste til NTB at hun hadde orientert Nærings- og handelsdepartementet om at «ansettelsen av ny direktør har vært en krevende situasjon for styret». Hun opplyste videre at hun var blitt orientert om at det skulle oppnevnes settestatsråd for Giske.

Statsråd Trond Giske hadde fått sin habilitet vurdert av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling i april 2012. De konkluderte med at Giske ikke var inhabil når det gjaldt håndteringen av Entra Eiendom på generelt grunnlagt, men at han ville være inhabil i saker hvor avgjørelsen kunne innebære særlig fordel, tap eller ulempe for Rune Olsø.

Tirsdag 9. oktober 2012 ble det holdt statsråd, hvor eneste sak var følgende:

«Oppnevning av statsråd Bård Vegar Solhjell som settestatsråd for statsråd Trond Giske ved behandlingen av saker vedrørende Entra Eiendom AS hvor statsråd Giske på grunn av sin relasjon til Rune Olsø anses inhabil eller ønsker å fratre fordi det foreligger omstendigheter som medfører at han er nær grensen for inhabilitet.»

Komiteens brev til nærings- og handelsministeren av samme dag tok høyde for at statsråden var inhabil, og det ble innledningsvis i brevet presisert at henvendelsen ikke dreide seg om ansettelsen av ny administrerende direktør. Komiteen stilte følgende fem spørsmål:

«1. Hvordan vil statsråden karakterisere prosessen og styrets handlemåte i forbindelse med ansettelse av ny administrerende direktør generelt, uten hensyn til selve valget av ny administrerende direktør?

2. Forholdet mellom administrerende direktør og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er viktig for statlig eide selskaper?

3. På hvilken måte har statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder seg til den tverrpolitiske forventingen til lederlønninger i statlig eide selskaper?

4. Er statsråden enig i at et styre som ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge ved nyansettelse av selskapets leder, ikke er egnet til å styre statlige selskapet?

5. Komiteen er opptatt av at statlige selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den nødvendige kompetansen for å lede store statlige bedrifter og at det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer for å ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting i ledende posisjoner.

På hvilken måte forsikrer statsråden seg om at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av styrerepresentanter i hel- eller deleide statlige selskaper?»

Statsråden svarte i brev av 23. oktober 2013. På spørsmål en og to viste statsråden til de formelle rammene for et styres funksjoner ved ansettelse av ny administrerende direktør. Han presiserte at det er viktig at et styre legger til rette for gode prosesser og prosedyrer, og at forholdet mellom styreleder og administrerende direktør er basert på en konstuktiv og tillitsfull dialog. Statsråden viste til sin inhabilitet i saken og fant det ikke riktig å kommentere Entra-saken nærmere.

Komiteens spørsmål tre og fire omhandlet lederlønninger i statlig eide selskaper. Statsråden viste til statens forventninger som fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011 (Meld. St. 13 (2010-2011) og regjeringens retningslinjer som ble introdusert i 2006 og sist fastsatt i mars 2011. Det er strammet inn på sluttvederlag og på pensjonsytelser over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og regjeringens forventninger til nivået på lederlønner er tydelig kommunisert. Statsråden opplyste også at han i august 2012 hadde avholdt et møte med styreledere i statlige eide selskaper der tema var lederlønninger. Styrenes forhold til retningslinjene er også ett av kriteriene som inngår i departementets styreevalueringer.

I brevet gjorde statsråden også rede for prosessene med valg av medlemmer til styrene i statlig eide selskaper, og presiserte at det er valgt inn styremedlemmer med bred samfunnsmessig erfaring og også med politisk erfaring fra ulike politiske partier.

Settestatsråd Bård Vegar Solhjell innkalte til ekstraordinær generalforsamling i Entra Eiendom 15. oktober 2012. Generalforsamlingen vedtok endringer i selskapets styre. Styreleder og nestleder fortsatte i styret, og i alt ble tre styremedlemmer skiftet ut.

To dager senere ble det kjent at Rune Olsø trakk seg som administererende direktør. Det nye Entra-styret fattet i desember 2012 enstemmig vedtak om å ansette Klaus-Anders Nysteen som ny administrerende direktør.

Parallelt med saken om Entra Eiendom ble det i media rettet oppmerksomhet mot prosessen med valg av styremedlemmer også i to andre selskaper der staten er største eier – Telenor ASA der statens eierandel er 53,97 prosent, og Kongsberg Gruppen ASA der staten eier 50,001 prosent (Statens eierberetning 2011). Det er Nærings- og handelsdepartementet som forvalter det statlige eierskapet i begge disse selskapene.

Ifølge NTB 23. oktober 2012 «krevde Giske i fjor å få sin venn og partikollega Tore O. Sandvik plassert i styret i Telenor, men uten å lykkes». Ifølge samme NTB-melding skal Giske:

«ha presset teknologikonsernet Kongsberg Gruppen til å gi LO-leder Roar Flåthen plass i styret. Styret var ikke på valg og det forelå ingen planer om endringer. Saken endte med at Flåthen fikk en nyopprettet posisjon som varamedlem. Han får dermed delta på møtene, men uten å ha stemmerett. Honoraret er på 195 000 kroner året.».

Det ble kjent at Telenors nominasjonskomité foretok intervju med Tore O. Sandvik, som er fylkesordfører i Sør-Trøndelag. Komiteen fant at han ikke hadde de nødvendige kvalifikasjonene til en styreposisjon i Telenor. Han fikk plass i bedriftsforsamlingen. Det ble også rettet kritikk mot at departementets innspill om å innstille Sandvik som nytt medlem i Telenors styre, kom svært sent i prosessen.

I Innstilling fra valgkomiteen i Kongsberg Gruppen ASA 2012 (vedlegg til sak 7, 11 og 12 på agendaen til selskapets generalforsamling) fremgår det at:

«Valgkomiteen har mottatt forslag fra Staten ved Nærings- og handelsdepartementet, om at Roar Flåthen velges inn som nytt medlem av styret i Kongsberg Gruppen ASA.»

Ingen av de sittende fem medlemmene i styret var på valg, og selskapets vedtekter gir bare rom for fem styremedlemmer. Valgkomiteen kom til at Flåthen kunne gis plass i styret som fast varamedlem, med møte- og talerett, men uten stemmerett. Selskapets vedtekter åpner for en slik løsning. Flåthen ble derfor innstilt som fast varamedlem, og valgt med funksjonstid til neste ordinære generalforsamling i 2013. I tråd med innstilling fra valgkomiteen ble han gitt en godtgjørelse tilsvarende et ordinært styremedlem.

På bakgrunn av de fremkomne opplysningene sendte komiteen et nytt brev til nærings- og handelsministeren 25. oktober 2012, og ba om kommentarer til de påstandene som var fremkommet i media om nominasjonskomiteenes arbeid i Telenor og Kongsberg Gruppen. I tillegg ba komiteen om svar på følgende spørsmål:

«1. Har statsråden forståelse for at «innspill» fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor har lagt frem sine forslag, kan bli oppfattet som press?

2. Ifølge Aftenposten 23/10 var ønsket fra statsråd Giske formulert på en måte som gjorde at nominasjonskomiteen oppfattet dette som et krav. Hvordan forsikret statsråden seg om at det ikke skulle oppfattes som et krav, men utelukkende som et innspill uten videre føring?

3. Hva var grunnen til at Giske oppfattet Tore O. Sandvik som særlig kvalifisert til styreverv i Telenor?

4. Ble statsråd Giske forelagt en innstilling fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef Mette Wikborg stod bak?»

I statsrådens svarbrev av 5. november 2012 ble det innledningsvis gitt en redegjørelse for rammene for en nominasjonskomités arbeid, herunder at det over lengre tid har vært praksis for at det velges inn medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet til valgkomiteene i de børsnoterte selskapene der staten ved departementet har en eierandel. Disse styremedlemmene deltar på linje med øvrige medlemmer og har også en viktig rolle i å formidle viktige synspunkter og vurderinger fra departementet.

Videre opplyste statsråden at:

«Så langt som mulig tilstrebes det at innspillene foreligger på et tidspunkt i prosessen som gjør at nominasjonskomiteen får god tid til å vurdere innspillene og eventuelle kandidater. Samtidig er det et generelt mål fra statens side å bidra til at det oppnås enstemmighet om innstillingene fra nominasjonskomiteene. I min periode som nærings- og handelsminister har samtlige innstillinger til valg i selskaper hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har en stor eierandel vært enstemmige.»

Statsråden svarte også at nominasjonskomiteens arbeid først er avsluttet når dens innstilling er offentlig, og at innspill derfor kan komme helt frem til dette tidspunktet. Videre fremhevet statsråden at synspunkter fremmet av Nærings- og handelsdepartementets medlem, naturlig vil bli tillagt stor vekt i selskaper der staten er en stor eier. Samtidig ble det lagt vekt på at det er viktig med enstemmighet i nominasjonskomiteene. For øvrig opplyste statsråden at departementet ikke kommenterer enkeltpersoner og deres kvalifikasjoner.

Kontrollhøring

Som ledd i behandlingen av saken ble det avholdt åpen kontrollhøring 19. desember 2012. Følgende var invitert og møtte til høring:

• Nærings- og handelsminister Trond Giske

• Ekspedisjonssjef Mette I. Wikborg, Nærings- og handelsdepartementet

• Tidligere leder av Telenors nominasjonskomité, Jan Erik Korssjøen

• Nominasjonskomiteen i Telenor, representert ved leder Anders Skjævestad og medlemmene Rune Selmar og Silvija Seres.

• Tidligere styreleder i Telenor, Harald Norvik

• Styreleder i Telenor, Svein Aaser

• Valgkomiteen i Kongsberg Gruppen, representert ved leder Sverre Valvik og medlem Alexandra Morris

• Tidligere styreleder i Entra Eiendom, Grace Reksten Skaugen

• Styreleder i Entra Eiendom, Siri Hatlen

• Styreleder i Mesta, Børge Brende

Under høringen ønsket komiteen å få belyst problemstillinger i tilknytning til «Den praktiske utøvelsen av eierskapspolitikken med utgangspunkt i de konkrete hendelser som er refert i media.»

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteens korrespondanse med Nærings- og handelsdepartementet følger også som vedlegg.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen,Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til den norske stats betydelige eierinteresser i norsk næringsliv. Ifølge Statens eierberetning for 2011 forvalter staten verdier for minst 600 mrd. kroner i selskaper der staten har en eierandel. Regjeringen forvalter midler på vegne av fellesskapet og har innflytelse over styringen av store selskaper med tusenvis av arbeidsplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at dette er et betydelig ansvar, og sammen med dette ansvaret følger en klar forpliktelse til å følge de retningslinjer som Stortinget har vedtatt for statens eierskapsforvaltning.

Flertallet minner om hensikten med å ha regler for statens eierskapsforvaltning. Målet er å redusere risiko som kan oppstå som følge av politisk skapt usikkerhet. Politisk risiko kan stamme fra følgende forhold:

• Uklarhet om statens rolle. Dette er en kilde til interessekonflikter. Når regjeringen opptrer både som lovgiver, kontrollorgan og eier, skaper det usikkerhet om de langsiktige rammevilkårene for et statsselskap.

• Svekket vern av minoritetsaksjonærenes interesser. Konsentrasjon av eiermakt på statlig hånd fører til uheldig maktkonsentrasjon. Det hemmer utviklingen av de kompetente private eiermiljøene som er nødvendig for å sikre konkurransekraften til en moderne blandingsøkonomi som Norge.

• Ansettelser eller utpekelser som ikke er merittbaserte. Manglende kompetanse reduserer selskapets potensiale for verdiskaping.

• Manglende endringsvilje. Statlig eierskap er mindre dynamisk enn privat eierskap. Empiriske undersøkelser antyder at produktivitetsutviklingen i heleide og deleide statsbedrifter er svakere enn i private bedrifter.

• Børsnoterte selskaper kan også ha lavere verdi dersom staten er inne på eiersiden. Dette omtales ofte som den såkalte «statsrabatten».

Flertallet viser til at den generelle hensikten med å utforme en eierskapspolitikk er å sørge for forutsigbarhet for statens medinvestorer spesielt og næringslivet generelt. Dersom det statlige eierskapet blir styrt som et rent flertallsvelde, svekkes fellesskapets verdier i selskapene der staten er eier.

Flertallet understreke at denne saken er opprettet for å kontrollere om regjeringens eierskapspolitikk er ryddig. Når statsråd Giske hevder i Dagens Næringsliv den 16. januar 2013 at komiteens hensikt er «å lage mest mulig støy», er dette en misforståelse og en undervurdering av Stortingets kontrolloppgave.

Flertallet viser til at Meld. St. 13 (2010–2011) («Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi») av 1. april 2011 er den gjeldende «eierskapsmeldingen», og at det gjennom Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 392 S (2010–2011), er fastlagt retningslinjer for statens eierskapspolitikk. Regjeringen skal følge disse retningslinjene, som blant annet inkluderer spesifisering av

• kriterier for valg av styremedlemmer i statlige selskaper

• statens prinsipper for eierstyring

• beskrivelse av virksomheten, samfunnsansvar, mål, mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at man i løpet av sakens gang har kunnet fastslå at det har forekommet brudd på retningslinjene gitt i Meld. St. 13 (2010–2011). Dette ble mulig å stadfeste fordi det kom frem ny informasjon under kontrollhøringen den 19. desember 2012. Disse medlemmer viser til statens prinsipper for eierstyring. «Aksjonærer skal likebehandles,» er det første av 10 hovedprinsipper. Det innebærer at aksjonærene skal ha like rettigheter i aksjonærstyrte prosesser, som for eksempel i en styrenominasjon. Meld. St. 13 (2010–2011) vektlegger også behovet for et likeverdig samarbeid når det gjelder styrenominasjoner i statlige selskaper (side 66):

«Forarbeidet til valget av styremedlemmer i børsnoterte selskaper skjer gjennom egne valgkomiteer (nominasjonskomiteer), hvor staten i samarbeid med representanter for resten av aksjonærfellesskapet søker å finne frem til en best mulig sammensetning av selskapenes styrende organer.»

Meld. St. 13 (2010–2011) gjør det også klart at det er kvalifikasjoner og kompetanse, heller enn partitilhørighet, som skal vektlegges ved nominasjon til styrer i selskaper med forretningsmessige mål (side 67):

«For selskaper med forretningsmessige mål legges det vekt på å velge representanter med bred erfaring fra næringsliv og industri samtidig som de har kompetanse eller erfaring innenfor et eller flere av områdene ledelse, bransjeerfaring, finansiell kompetanse, internasjonal erfaring, juridisk kompetanse, revisjonskompetanse, erfaring fra fusjoner og oppkjøp, erfaring fra større omstillingsprosesser, samfunnsansvar, samfunnsforståelse mv.».

Det kan stilles spørsmål ved om regjeringen har vektlagt disse hensynene i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer viser til at kontrollhøringen den 19. desember 2012 ga ny informasjon som stadfester brudd på retningslinjene i stortingsmeldingen. Hovedprinsippet er at aksjonærer skal likebehandles. Forklaringene gjør at disse medlemmer med all tydelighet kan slå fast at det har foregått en forskjellsbehandling blant aksjonærene i de statlige selskapene, og at forskjellsbehandlingen kan ha ført til en svekkelse av minoritetsaksjonærenes stilling.

Telenor

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at Telenor-saken er et klart eksempel på forskjellsbehandling av aksjonærer. Flertallet viser til at nominasjonskomiteen hadde mellom 60 og 70 kandidater da den startet prosessen med å finne nye styremedlemmer. Prosessen var basert på klart definerte kriterier, og nominasjonskomiteen hadde også engasjert et London-basert firma som rådgiver. Etter 23 møter hadde nominasjonskomiteen kommet frem til syv kompetente kandidater, som den hadde intervjuet. Etter at denne grundige prosessen var avsluttet, krevde departementet å få inn to kandidater i Telenors styrende organer. Begge kandidatene hadde nær tilknytning til Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener denne åpenbare forskjellsbehandlingen gjør at departementet brøt forutsetningene i Meld. St. 13 (2010–2011), og at departementet på denne måten skapte usikkerhet rundt det statlige eierskapet.

Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementets representant i nominasjonskomiteen kun forholdt seg til nominasjonskomiteens kriterievalg i løpet av prosessen, før departementet i siste del av prosessen kom med nye utspill. Disse medlemmer finner også at nominasjonskomiteens kriterievalg var i tråd med «Statens prinsipper for godt eierskap» punkt 6, jf. eierskapsmeldingen.

Disse medlemmer mener at Nærings- og handelsdepartementet ikke forholdt seg til den fastlagte prosessen i nominasjonskomiteen. Minoritetsaksjonærene var forespeilet en bred prosess med forutsigbarhet rundt kandidatutvelgelsen. Innspillet fra Nærings- og handelsdepartementet var ikke i samsvar med den fastlagte prosessen, og var i strid med prinsippet om likeverdig og åpent samarbeid i aksjonærfellesskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at daværende leder av nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen, i kontrollhøringen fortalte at han aldri før har opplevd at det kommer innspill på kandidater så sent i prosessen. Korssjøen sa videre at:

«Jeg har vært gjennom mange innstillinger, og ved at vi har en representant fra departementet i komiteen, har vi hatt en løpende godkjenning av kandidatene.»

Flertallet understreker betydningen av at staten har en profesjonell eierskapsforvaltning, og viser til tidligere styreleder i Telenor, Harald Norviks, uttalelse i kontrollhøringen i Stortinget den 19. desember 2012. Norvik sa følgende:

«…når staten velger å invitere andre inn som eiere ved siden av seg, pålegger det staten en plikt å opptre i henhold til de prinsippene som gjelder for blandet eierskap, og for de prinsippene som staten selv har lagt opp til.»

Flertallet mener videre at Nærings- og handelsdepartementets innspill førte til at tidligere kulturminister for Arbeiderpartiet, Hallvard Bakke, ikke ble vurdert på vanlig måte av nominasjonskomiteen før han fikk fast plass i styret i Telenor i april 2011. Flertallet finner at denne fremgangsmåten representerer en «egen vei» inn i styret, som øvrige aksjonærer ikke ville hatt tilgang til.

Flertallet mener at dette ikke er profesjonelt eierskap fra departementets side.

Flertallet viser til at det under kontrollhøringen også ble tatt opp forhold rundt Telenors salg av TV2-aksjer. I den forbindelse understreket Harald Norvik følgende:

«Jeg har selv vært utsatt for utidig press av statsråden, og det er godt kjent for komiteen, for det har dere behandlet tidligere. Det var et press for å ta en annen avgjørelse enn det styret hadde bestemt seg for å ta, en avgjørelse som styret selv har ansvar for å ta, i henhold til styringsprinsippene til staten. Det er utidig press. Det har skjedd, det kan komme til å skje igjen, og det er et forhold som man er nødt til å snakke om i offentligheten, fordi det er et brudd med statens eierstyringsprinsipper.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyredeler Norviks syn på dette punkt og mener det press Norvik ble utsatt for i den aktuelle saken, var et brudd på statens eierstyringsprinsipper.

Disse medlemmerregistrerte også at Norvik i kontrollhøringen bekreftet at det var en direkte sammenheng mellom den aktuelle saken og hans avgang som styreleder for Telenor. Disse medlemmer mener denne typen saker vil sette selskapsstyrers integritet i fare, ved at styreledere som setter selskapets interesser foran Nærings- og handelsdepartementets interesser, vil bli fjernet. En slik praksis vil være ødeleggende for tilliten til selskaper hvor staten er stor eier og er etter disse medlemmersmening i strid med de statlige eierstyringsprinsippene.

Kongsberg Gruppen ASA

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til saken om Kongsberg Gruppen ASA. Innspillet fra Nærings- og handelsdepartementet om at LO-leder Roar Flåthen skulle inn i styret, selv om ingen av de fem aksjonærvalgte medlemmene av styret var på valg, kom til valgkomiteen i Kongsberg Gruppen samme dag eller dagen etter at valgkomiteens arbeidsfrist gikk ut. Flertallet vil understreke at dette er en uryddig fremgangsmåte, og viser til at valgkomiteens leder, Sverre Valvik, uttalte følgende i kontrollhøringen:

«Jeg oppfatter ikke prosessen som fullstendig ryddig når det gjelder dette med tidspunktet…»

Løsningen som ble valgt var at Roar Flåthen ble varamedlem til styret med full godtgjørelse, men uten det ansvar som følger med styremedlemskap. Dette ble betegnet som et kompromiss. Staten var representert i valgkomiteen og var selv med på å sette hele tidsplanen for prosessen. Flertallet viser til at statens representant ikke kom med noe navneforslag under prosessen.

Flertallet understreker at representantene fra valgkomiteen ga klart uttrykk for at det valgte kompromiss ikke var noen optimal løsning for selskapet. Begge representantene for valgkomiteen bekreftet at de aldri før har vurdert noen tilsvarende løsning og at de ikke trodde de ville komme opp i en lignende situasjon senere. Flertallet viser videre til at valgkomiteens representanter bekreftet at andre aksjonærer ville være avskåret fra å ha denne formen for innflytelse på valgkomiteens arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det har vært en diskusjon om hvorvidt det er utøvd press i denne saken. Disse medlemmer viser til følgende spørsmål i kontrollhøringen:

«Men åpenbart da ikke i tråd med det som dere egentlig mente, for dere var jo ferdig med arbeidet deres? Kolberg prøver å få dette til å fremstå som om dette ikke er noe press, at dette er noe dere gjør av fri vilje, at dette egentlig er tatt fra deres hoder – er det en riktig beskrivelse av situasjonen?»

Disse medlemmer merket seg valgkomitémedlem Alexandra Morris' entydige svar på spørsmålet: «Nei».

Disse medlemmer vil videre vise til at hverken valgkomiteens representanter eller statsråd Trond Giske hadde kjennskap til at andre selskap har en konstruksjon hvor et varamedlem uten styreansvar får godtgjørelse på samme nivå som et fast styremedlem med styreansvar.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden til media har sagt at han ikke ser en slik konstruksjon som unaturlig når det er forventet at varamedlemmet deltar på alle styremøter i selskapet. Det har ikke lyktes disse medlemmer å få oversikt over om varamedlem Flåthen har deltatt på alle møter i selskapet, men registrerer at statsrådens forutsetning ifølge media ikke samstemmer med varamedlemmets faktiske oppmøtefrekvens. Disse medlemmer viser til at dette vil bli klart når selskapets årsberetning foreligger.

Disse medlemmerforstår at slike unaturlige konstruksjoner som kommer i stand etter press fra Nærings- og handelsdepartementet, bidrar til spekulasjoner om motivet for presset fra departementet. Den usikkerheten kan representere en fare for det berørte selskapet og troverdigheten til staten som stor eier.

Disse medlemmer vil bemerke at eierskapsutøvelsen i Kongsberg Gruppen ASA ble preget av innspill på overtid og uryddighet fra statsrådens side.

Entra Eiendom

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til saken om Entra Eiendom. Stillingen som administrerende direktør i Entra Eiendom ble aldri utlyst. Ansettelsen av Rune Olsø, tidligere leder av Trondheim Arbeiderparti, som administrerende direktør i Entra Eiendom på styremøte den 26. september 2012, var ikke ønsket av tre av styrets syv medlemmer, herunder styrets leder og nestleder. Disse mente at det var andre kandidater som var bedre kvalifisert enn Olsø.

Flertallet viser til at Justisdepartementets lovavdeling allerede i april 2012 fant at statsråd Giske ville være inhabil i saker hvis avgjørelsen innebar «særlig fordel, tap eller ulempe» for Olsø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det til tross for statsrådens inhabilitet har vært kontakt mellom både tidligere og nåværende styreleder og departementet, hvor ansettelse av ny administrerende direktør ble tatt opp. Både tidligere og nåværende styreleder bekrefter at det er naturlig at en drøfter ansettelse av ny administrerende direktør i et heleid statlig selskap med eier før ansettelse, selv om det ikke endrer de formelle ansvarsforholdene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til følgende spørsmål og svar i kontrollhøringen:

«Spørrer: Men det kan være aktuelt å ha en diskusjon om den typen forhold med eier – det er spørsmålet – selv om ansvaret formelt ligger i styret?

Grace Reksten Skaugen: Ja, det kan det, nettopp med det eksemplet kunne man være i en situasjon hvor en settestatsråd alltid måtte behandle den type spørsmål.

Spørrer: Er det en oppfatning du deler, Hatlen?

Siri Hatlen: Generelt vil jeg si at i et 100 prosent statlig eid selskap er det etter min oppfatning og min praksis, vanlig at man orienterer eier i forkant av at styret fatter sitt endelige vedtak om en ansettelse. Det er jo også for den saks skyld at det skulle finnes informasjon styret ikke var kjent med, som eier sitter på.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det må være kjent for statsråd Giske at det i slike saker kan være nødvendig med tett dialog med eier. Disse medlemmer mener det er statsråd Giskes eget ansvar å be om at det oppnevnes settestatsråd i tilfeller hvor han er inhabil, og i saker som departementet på en eller annen måte vil risikere å måtte diskutere eller ta stilling til.

At statsråden først gjorde selskapet oppmerksom på sin inhabilitet i august, fire måneder etter at statsråden erklærte seg inhabil, er en uforståelig unnlatelse.

Disse medlemmer viser til at tidligere styreleder Reksten Skaugen allerede i mai 2012 informerte eier om de store interne utfordringene i styret knyttet til ansettelse av ny administrerende direktør. På det tidspunktet hadde statsråden allerede erklært seg inhabil. Kontakt med eier om forhold knyttet til ny administrerende direktør, skulle derfor gått under en settestatsråds ansvar.

Ny styreleder informerte om konfliktene knyttet til ansettelse av administrerende direktør i slutten av mai. Det ble videre avholdt møte mellom ny styreleder og eier 12. juni 2012, der det også ble orientert om prosessen knyttet til ansettelse av ny administrerende direktør. Styreleder Hatlen var på disse tidspunktene ikke kjent med at statsråden var inhabil og at hun egentlig var avskåret fra å ha slik dialog med eier under statsråd Giske. Hun ble først gjort oppmerksom på dette 17. august 2012. Hatlen bekreftet også i kontrollhøringen at denne situasjonen ble krevende både for selskapet og for eier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ble utnevnt som settestatsråd for statsråd Giske den 9. oktober 2012. Flertallet påpeker at den uavklarte situasjonen i Entra Eiendom skapte uklarhet i selskapets styrende organer.

Flertallet merker seg at regjeringen brukte lang tid på å oppnevne settestatsråd for statsråd Giske. Flertallet mener at dette skapte uklarhet i de styrende organer, og derved svekket den statlige eierstyringen av Entra Eiendom.

Flertallet mener det er statsråd Trond Giske som må bære ansvaret for at settestatsråd ikke ble oppnevnt tidligere og at han ved denne unnlatelse frarøvet selskapet muligheten til dialog med eier om en svært vanskelig situasjon for selskapet. Flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende håndtering fra en statsråds side.

I kontrollhøringen den 19. desember 2012 kom det også frem at utkastet til styreprotokollen fra 7. mai 2012 som daværende styreleder Grace Reksten Skaugen skulle hatt til signering, hadde blitt endret. Reksten Skaugen uttalte følgende i kontrollhøringen:

«Jeg har nå fått en scannet kopi av protokollen, og det er ikke mitt utkast.»

Flertallet har merket seg dette, og mener at uklarhetene rundt styreprotokollen føyer seg inn i rekken av eksempler på uryddighet i Entra Eiendom.

Konklusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det statlige eierskapet i Norge kommer til å eksistere i lang tid fremover. I enkelte tilfeller kan det være et viktig verktøy, for eksempel når det gjelder fellesskapets eierskap til naturressurser eller strategisk kontroll for å holde hovedkontorfunksjoner i Norge. Imidlertid viser denne saken at det statlige eierskapet har utfordringer som må adresseres.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av en mer profesjonell utøvelse av statens eierskapspolitikk i tråd med Innst. 392 S (2010–2011) og Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

Disse medlemmer mener Nærings- og handelsdepartementet bør gå gjennom sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper der staten har store eierinteresser.

Disse medlemmer mener det er et klart behov for en parallell prosess i Nærings- og handelsdepartementet ved utvelgelse av styremedlemmer, som sikrer at alle kandidater undergis den samme kvalitetssikringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Nærings- og handelsdepartementet gjennomgå sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper der staten har store eierinteresser, og sikre at Stortingets forutsetninger følges opp.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til kontrollhøringen og det som kom frem fra flere av de inviterte om at staten generelt var altfor sen til å komme med sine innspill til styrekandidater. Dette medlem vil understreke at det er viktig at departementet opptrer ryddig i sin eierskapsutøvelse og når det gir sine innspill på kandidater. Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslaget til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse medlemmer stemte imot at denne saken skulle tas opp til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det forelå ingen indikasjoner på at nærings- og handelsministeren hadde gått utover sine fullmakter og sitt ansvar som statsråd. Verken i forbindelse med oppslagene om Entra Eiendom, Kongsberg Gruppen eller Telenor var det fremkommet fakta i mediene som tilsa at statsråden hadde håndtert selskapsforvaltningen i strid med god embetsutøvelse eller de etablerte rammene for statens eierskapspolitikk slik de fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Innst. 392 S (2010–2011) og Meld. St. 13 (2010–2011). Det er også svært uvanlig at kontroll- og konstitusjonskomiteen åpner sak på bakgrunn av ubekreftede oppslag i mediene. Disse medlemmer mener en slik sak var unødvendig og i strid med komiteens rolle og oppgave.

Disse medlemmer konstaterer at behandlingen av saken og den gjennomførte kontrollhøringen til fulle har bekreftet at dette var en riktig konklusjon. I kontrollhøringen fremkom ingen påstander eller opplysninger som underbygde behovet for en slik sak i komiteen. Tvert imot bekreftet kontrollhøringen det statsråden allerede hadde svart på skriftlige spørsmål fra komiteen.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å gå inn i ordinære saker det er politisk uenighet om. Disse hører hjemme i den vanlige politiske debatten i de ulike fagkomiteer og i Stortinget i plenum. Fagkomiteene har også et selvstendig ansvar for å føre kontroll med den politiske håndteringen av saker i de ulike departementer. At kontroll- og konstitusjonskomiteen reiser og behandler en sak som denne, undergraver den rolledelingen som må være mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortingets øvrige komiteer og deres arbeid.

Disse medlemmer vil understreke at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke skal misbrukes, da komiteens kontrollfunksjon er av stor betydning, og komiteens autoritet og seriøsitet ikke bør bringes i miskreditt. Behandlingen av denne saken har bidratt til det. Komiteens anseelse tåler ikke mange slike saker før det også rammer komiteens troverdighet og tyngde i de store og seriøse kontrollsakene som hører hjemme i komiteen.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene var imot at det i forbindelse med høringen også ble sendt invitasjon til valgkomiteene i delstatlige selskaper. En valgkomité eller nominasjonskomité i et børsnotert selskap er et av selskapets organer, forankret i selskapets vedtekter.

Arbeidet i en valgkomité er ikke en del av statsrådens embetsutøvelse som han er ansvarlig for overfor Stortinget. Valgkomiteens interne arbeid er dermed heller ikke gjenstand for kontroll av Riksrevisjonen.

Arbeidet i en valg- eller nominasjonskomité er preget av fortrolig samarbeid med andre representanter for aksjonærfellesskapet. Dette er avgjørende for å kunne gjennomføre arbeidet. Det er også nødvendig med fortrolighet om de personer som blir vurdert og drøftet i komiteen.

En praksis der valgkomiteer blir bedt om å redegjøre for sitt arbeid i Stortinget, bryter med denne fortroligheten. Om praksisen med fortrolighet endres i selskapene med statlig eierandel, og det dermed ikke kan garanteres fullstendig fortrolighet, må det forventes at mange vil se det som lite ønskelig å være kandidater til styreverv. Dette vil innebære en særegen praksis i strid med hva som er normalt for profesjonell selskapsstyring og vil kunne skade rekrutteringen til selskapenes styrer. Det vil igjen kunne svekke selskapenes stilling og verdien av selskapene. Det som i denne saken virkelig bryter med god statlig eierskapsforvaltning, er å presse valgkomiteer til å legge ut om sitt arbeid i en åpen kontrollhøring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

En konsekvens av en slik praksis, dersom staten krever at det gis innsyn i dialogen i nominasjonskomiteer og mellom komiteer og staten, kan bli at staten ikke lenger kan delta i komiteene. Det vil svekke muligheten for å videreføre en seriøs og profesjonell statlig eierskapsforvaltning i tråd med hva man gjør i dag. Valg av styremedlemmer er blant de aller viktigste beslutningene som en eier i et selskap er involvert i. Derfor er det avgjørende viktig at staten kan delta i arbeidsformer som er nødvendig for at nominasjonskomiteene kan arbeide på en god måte.

På dette grunnlaget mener disse medlemmer at det verken er tjenlig for å ivareta statens eierinteresser eller formelt korrekt at Stortinget går inn i interne drøftinger i valgkomiteene i selskaper hvor staten har eierinteresser.

Disse medlemmer registrerer at representanter fra opposisjonspartiene i ulike sammenhenger har fremmet sterke påstander og beskyldninger i denne saken. Høyre og Fremskrittspartiet har ved Erna Solberg, Per Sandberg og Siv Jensen brukt ord som «rystende», «mafiatilstander» og «korrupsjon». Disse medlemmer konstaterer at disse påstandene verken ble gjentatt eller forsøkt dokumentert gjennom komiteens behandling eller kontrollhøring. Det kom heller ikke fram noen opplysninger som underbygget Høyre og Fremskrittspartiets beskyldninger. Disse medlemmer konstaterer at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt seg til en arbeidsform hvor det først fremmes alvorlige beskyldninger i mediene med krav om behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, for deretter ikke å følge disse beskyldningene opp i det formelle kontrollarbeidet. En slik arbeidsmetode forsterker ytterligere inntrykket av at Høyre og Fremskrittspartiet driver negativ politisk kampanje og ikke et reelt kontrollarbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet og nærings- og handelsministeren i høringen fikk svært gode skussmål for utøvelsen av statens eierskapsforvaltning. Tidligere president i NHO og nåværende styreleder i Telenor, Svein Aaser sa at:

«Når det gjelder forholdet til Nærings- og handelsdepartementet i Oslo, er min oppfatning at de utøver eierskap på en veldig profesjonell måte, på linje med de eiermiljøer som jeg ellers kjenner.»

Tidligere Høyre-statsråd Børge Brende sa at:

«Jeg opplever at kommunikasjonen mellom eier og selskapet har vært etter boka og korrekt.»

Brende sa også at:

«Når jeg da omtaler departementet, innebærer det også en karakteristikk av den konstitusjonelt ansvarlige statsråd, og vi har opplevd en profesjonell oppfølging av Mesta som konsern.»

Disse medlemmer konstaterer at kontrollhøringene viste at ingen av de innkalte valgkomiteene mente at statsråden hadde brutt prinsippene for god eierstyring. Utover et synspunkt om at innspill på styremedlemmer hadde kommet noe sent, hadde ikke medlemmene i valgkomiteen noe negativt å si om eierskapsutøvelsen til statsråden og Nærings- og handelsdepartementet. Samtidig ble det understreket at også de sene innspillene ble behandlet på en god og korrekt måte i valgkomiteene.

Nåværende leder i Telenors nominasjonskomité, Anders Skjævestad sa i høringen at:

«Det står jo ingenting i retningslinjene eller i eierskapsmeldingene om tidsfrister og om når disse innspillene skal komme, så det finnes ikke noen konkret veiledning for det. Nominasjonskomiteen i Telenor var av den oppfatning på det tidspunktet at det kom sent. Det var ikke ønskelig. Men vi må også understreke at vi mener at vi håndterte situasjonen riktig.»

Tidligere leder i nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen, sa at:

«Det som har kommet fram her, er at dette innspillet om navn kom veldig sent. Men som vi har sagt: Det må vi akseptere. Som det også er blitt sagt: Jeg mener at vi håndterte det på en god måte.»

Medlem i valgkomiteen i Kongsberg, Alexandra Morris, kommenterte i høringen statens innspill på styremedlemmer slik:

«Dette er ikke noe uvanlig for en stor eier. Det er vanlig for en stor eier å uttrykke meninger om medlemmer av styret. Det var tidspunktet som var litt uheldig.»

Morris sa også at:

«Vi hadde jo flere valg, som jeg sa innledningsvis. Men vi kom frem til en god løsning for selskapet. Alle vet jo at staten har majoritet. Men jeg følte ikke noe press. Jeg følte bare at dette var en situasjon, og her måtte vi finne en god løsning, som også ivaretok alles interesser.»

Leder i valgkomiteen i Kongsberg, Sverre Valvik sa dette i høringen:

«Hele bakgrunnen er selvfølgelig at vi fikk et forslag på bordet om at Roar Flåthen skulle velges som styremedlem. Vi fant at det var vanskelig å imøtekomme, men kom fram til et kompromiss. Bakgrunnen for det er at vi ønsket å ta hensyn til samtlige aksjonærers, også statens, ønsker i denne sammenhengen, og da fant vi at i tillegg til den kompetansen som var i styret fra tidligere, ville Flåthens kompetanse bidra positivt.»

Disse medlemmer konstaterer at løsningen med å velge Roar Flåthen som fast møtende varamedlem i styret i Kongsberg med vanlig styrehonorar, ikke var et forslag fra Nærings- og handelsdepartementet, men et kompromiss foreslått av valgkomiteen. Lederen i valgkomiteen i Kongsberg sa i høringen at:

«Vi fulgte ikke departementets innspill, for det var nemlig å velge Flåthen som styremedlem.»

På spørsmål fra representanten Bekkevold om avlønningen av dette varamedlemmet var en beslutning som valgkomiteen tok alene, eller om det var et innspill fra den største aksjonæren, svarte Valvik:

«Nei, det var valgkomiteen.»

Disse medlemmer konstaterer at etter komiteens saksbehandling og en full dags kontrollhøring er det ikke fremkommet et eneste brudd på statens retningslinjer for god eierstyring. Den eneste negative anmerkningen som gjenstår er at Nærings- og handelsdepartementet ved to anledninger har kommet med innspill på kandidater noe sent, men disse medlemmer konstaterer at heller ikke dette er et brudd med retningslinjene, og at begge valgkomiteene håndterte forslagene på en god og profesjonell måte, og kom fram til enstemmige innstillinger.

Disse medlemmer konstaterer at i retningslinjene inntatt i norsk anbefaling for eierstyring bes valgkomiteen om å «gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet og forankre sin innstilling hos de største aksjeeierne». Det er dermed spesifikt nedfelt at de største aksjonærene skal få mulighet til å gi til kjenne eventuelle innvendinger, synspunkter og forslag til nominasjonskomiteens innstilling i en slik forankringsprosess. Disse medlemmer viser til at en slik forankring skal være en reell prosess hvor staten utøver sitt eierskap på en grundig måte. At det i en slik prosess kan fremkomme synspunkter fra staten som stor eier som divergerer fra valgkomiteens foreløpige innstilling, er derfor helt legitimt. Det vil ikke være i statens interesse som eier at en slik forankringsprosess blir sett på som en ren sandpåstrøing uten reell mulighet for innflytelse på den endelige innstillingen.

Disse medlemmer viser til nærings- og handelseministerens redegjørelse i høringen hvor han sa:

«At staten har klare oppfatninger, betyr ikke at vi stiller ultimative krav eller kommer med en ferdig innstilling. Vi legger opp til en åpen og bred prosess i nominasjonskomiteen – det er en av grunnene til at vi ikke kommer tidlig i prosessen med en forhåndsdeklarert løsning – og vi jobber for å finne brede kompromisser som alle kan slutte seg til, og som vinner bred oppslutning blant aksjonærene.

Alle innstillinger til styrevalg fra alle nominasjonskomiteer i alle selskaper under Næringsdepartementet, i alle år jeg har vært næringsminister, har vært enstemmig. Jeg er også glad for at valgkomiteene både i Kongsberg og i Telenor ikke har underbygd denne påstanden om et utidig press fra Næringsdepartementet, men tvert imot gitt ros – bortsett fra at vi av og til er sent ute – for måten vi jobber på for å få enstemmige og gode løsninger i nominasjonskomiteene.»

Disse medlemmer konstaterer at komiteens behandling av saken og avholdte kontrollhøring gir full dekning for statsrådens redegjørelse.

Disse medlemmer konstaterer at nærings- og handelsministeren i spørsmålet om ansettelse av ny konsernsjef i Entra ikke har vært involvert overhodet. Allerede i april 2012 ba statsråden om en vurdering av sin inhabilitet, og fikk svar på dette fra Justisdepartementet samme måned. Styreleder i Entra, Siri Hatlen, redegjorde for at hun var kjent med denne inhabilitetsvurderingen allerede på forsommeren, og at styret i Entra også ble orientert om dette i et brev fra departementet i august. Disse medlemmer konstaterer at saksbehandlingen og høringen gir grunnlag for å slå fast at statsråden har forholdt seg til inhabiliteten på en korrekt måte, og at departementet har respektert rollefordelingen mellom departementet og selskapet. Det er klart nedfelt i aksjeloven at det er styret som har ansvar for å ansette en ny konsernsjef. Dette er ikke til hinder for at Nærings- og handelsdepartementet kan gi faglige råd om hvordan en ansettelsesprosess bør gjennomføres, slik det også ble gjort i dette tilfellet.

Disse medlemmer viser til nærings- og handelsministerens svar i høringen hvor han sa:

«Det er styrets fulle og hele ansvar å ansette en ny daglig leder. Det betyr ikke at man ikke kan snakke med eierskapsavdelingen på vanlig måte – og det gjorde de også – om prosesser rundt dette rent faglig. Eierskapsavdelingen er en faglig rådgiver for f.eks. å innhente mange kandidater, bruke eksterne rådgivere og den slags dialog. Det er ikke å blande seg inn i hvem som blir ansatt. Det er ikke departementet inhabil i. Men det å blande seg borti hvem som blir ansatt, er ikke bare et brudd med inhabiliteten, men et brudd med aksjeloven. Det å sette inn en settestatsråd for å bryte med aksjeloven er en veldig uhensiktsmessig idé.»

Disse medlemmer ser det som avgjørende viktig at det statlige eierskapet ivaretar de særegne oppgavene som hel- eller deleide statlige selskaper skal sikre og videreutvikle på vegne av fellesskapet. Statlig hel- eller deleie innebærer altså langt mer enn høyest mulig aksjekurs slik det er for børsnoterte selskaper. Statlig eierskap er også et strategisk eierskap.

Disse medlemmer konstaterer at synet på statlige eierskap er en dyp konfliktlinje mellom regjeringspartiene på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre. Regjeringspartiene er dypt uenige i Høyre og Fremskrittspartiets forslag om kraftig nedsalg i det statlige eierskapet. I stedet bør det statlige eierskapet opprettholdes og utøves på en aktiv måte. Disse medlemmer konstaterer at dette synet har bred oppslutning i Norge, og at Høyre og Fremskrittspartiet ikke har folkelig støtte for sine privatiseringsforslag. Disse medlemmer konstaterer at det derfor er mer opportunt for Høyre og Fremskrittspartiet å angripe utøvelsen av det statlige eierskapet. Klarer man å svekke tilliten til det statlige eierskapet, vil det kunne gjøre en privatiseringsprosess lettere å gjennomføre. Disse medlemmer konstaterer at det er legitimt at Høyre og Fremskrittspartiet står for en slik privatiseringspolitikk og vil kjempe for det. Disse medlemmer fastslår samtidig at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke skal være arenaen for en slik kamp.

Disse medlemmer viser til at etter allmennaksjeloven er styret ansvarlig for fastsettelse av daglig leders lønnsbetingelser. Disse medlemmer mener derfor at staten må ha en aktiv rolle i utvelgelsen av styremedlemmer for å sikre at styrene følger opp statens retningslinjer for samlet økonomisk godtgjørelse for ledere og en moderat lederlønnsutvikling.

Komiteen viser videre til at i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser legger styret i et allmennaksjeselskap på selskapets generalforsamling fram en redegjørelse om lederlønn, pensjonsytelser og ev. andre godtgjørelser for selskapets ledelse. I flere heleide statlige selskaper/foretak har ledelsens samlede økonomiske godtgjørelse nådd et for høyt nivå. Komiteenvil peke på at stortingsflertallet ved flere anledninger de siste årene har påpekt behovet for en samlet, moderat økonomisk godtgjørelse for ledelsen i selskaper/foretak hvor staten er eier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber på denne bakgrunn om at berørte departementer på kommende generalforsamlinger om nødvendig fremmer protokolltilførsel slik at styret gis i oppdrag å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjørelser for administrativ leder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til statsråd Giskes gjentatte forsikringer overfor Stortinget om at lederlønninger i statlige selskaper ikke skal være lønnsledende, og forutsetter at dette blir fulgt opp.

Flertallet har merket seg regjeringspartienes angrep på komiteens kontrollarbeid i denne innstillingen. Flertallet mener det ikke finnes noe relevant grunnlag for en slik politisering og ser det som alvorlig at regjeringspartiene forsøker å undergrave komiteens viktige kontrollfunksjon i en sak som åpenbart er en kontrollsak og klart innenfor komiteens arbeidsområde og fullmakter.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

I

Stortinget ber Nærings- og handelsdepartementet gjennomgå sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper der staten har store eierinteresser, og sikre at Stortingets forutsetninger følges opp.

II

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/komitéleder til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, datert 9. oktober 2012

Entra Eiendom AS

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har merket seg medias omtale av flere forhold knyttet til Entra Eiendom AS. Komiteen har registrert at statsråden har erklært seg inhabil i forhold til spørsmålet om tilsetting av ny administrerende direktør og understreker at komiteens henvendelse ikke dreier seg om den konkrete ansettelsen.

Det er et klart eieransvar å sikre at styrene i statlige selskaper innehar nødvendig kompetanse til å lede selskapene. Ved utnevnelse av styrer skal eier sørge for at slik kompetanse er til stede og at utvelgelse av styrets medlemmer er basert på kompetansekrav og ikke utenforliggende forhold som vennskap, kjennskap, partitilhørighet eller lignende. Den prosessen som media omtaler knyttet til rekruttering av ny administrerende direktør, mer enn antyder at styrets kompetanse ikke er tilfredsstillende.

• 1. Hvordan vil statsråden karakterisere prosessen og styrets handlemåte i forbindelse med ansettelse av ny administrerende direktør generelt, uten hensyn til selve valget av ny administrerende direktør?

• 2. Forholdet mellom administrerende direktør og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er viktig for statlig eide selskaper?

Det vises til Innst. 246 S (2010-2011) hvor en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité understreker følgende: «Komiteen mener at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende». Dette synet sammenfaller med tidligere forutsetninger fra Stortingets side. Komiteen viser også til høring i forkant av fremleggelse av nevnte innstilling.

Komiteen viser videre til Innst. 255 S (2011-2012) hvor komiteen enstemmig understreket behovet for å gjennomføre enigheten om begrensning i lederlønnsutviklingen: «Komiteen vil understreke viktigheten av at departementet sørger for at bestemmelsene i retningslinjene for lederlønn etterleves, særlig sett i lys av fjorårets høring i komiteen om lederlønninger i staten.»

Ifølge oppslag i diverse medier har styret i Entra Eiendom AS ikke tatt hensyn hverken til Stortingets forutsetninger eller til regjeringens styringssignaler ved fastsettelsen av lønn til ny administrerende direktør. Styret skal ha tilbudt en lønnspakke som klart overgår nivået som kreves for konkurransedyktighet og fremstår som klart lønnsledende i bransjen. Spørsmålet stilles uavhengig av hvem som er tilbudt stillingen, slik at statsråden ikke anses inhabil til å besvare spørsmålet.

• 3. På hvilken måte har statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder seg til den tverrpolitiske forventingen til lederlønninger i statlig eide selskaper?

• 4. Er statsråden enig i at et styre som ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge ved nyansettelse av selskapets ledelse, ikke er egnet til å styre statlige selskaper?

Komiteen er opptatt av at statlige selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den nødvendige kompetansen for å lede store statlige bedrifter og at det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer for å ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting i ledende posisjoner.

• 5. På hvilken måte forsikrer statsråden seg om at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av styrerepresentanter i hel- eller deleide statlige selskaper?

Vedlegg 2

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 23. oktober 2012

Entra Eiendom

Jeg viser til henvendelse fra kontroll - og konstitusjonskomiteen av 9. oktober 2012 hvor komiteen ber om svar på angitte spørsmål med bakgrunn i forhold knyttet til situasjonen i Entra Eiendom AS. Jeg viser også til at komiteen i sitt brev har registrert at jeg i april ba Lovavdelingen i Justisdepartementet vurdere min habilitet. Lovavdelingen konkluderte blant annet med at jeg var innhabil i saker som kunne innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den tidligere konstituerte administrerende direktøren i Entra Eiendom AS. Dette er lagt til grunn for min håndtering av saken.

På denne bakgrunn gis nedenfor mine svar på de spørsmål komiteen har stilt.

• 1. Hvordan vil statsråden karakterisere prosessen og styrets handlemåte i forbindelse med ansettelse av ny administrerende direktør generelt, uten hensyn til selve valget av ny administrerende direktør?

Som det fremgår av selskapslovgivningen, jf. aksjeloven § 6-2 annet ledd, er det styret som har ansvaret for å ansette administrerende direktør.

På generelt grunnlag er det viktig at styret legger til rette for gode prosesser og prosedyrer ved ansettelse av administrerende direktør.

Med bakgrunn i min inhabilitet i saken, finner jeg det ikke riktig av meg å kommentere den konkrete prosessen og styrets handlemåte i denne saken nærmere.

• 2. Forholdet mellom administrerende direktør og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er viktig for statlig eide selskaper?

Statlig eide selskaper som driver på forretningsmessig grunnlag skal operere innenfor de samme rammebetingelser og strukturer som andre kommersielle selskaper. Dette innebærer blant annet at det er styret og daglig ledelse i selskapet som har ansvaret for den forretningsmessige driften av selskapet.

Styreleder og administrerende direktør har i form av sine roller et særskilt ansvar og betydning for driften av selskapet, og for at det er en konstruktiv og tillitsfull dialog mellom selskapets styre og daglige ledelse til beste for selskapet. Dette gjelder for alle selskaper, uavhengig av hvem som er eier.

• 3. På hvilken måte har statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder seg til den tverrpolitiske forventningen til lederlønninger i statlig eide selskaper?

Statens forventninger når det gjelder lederlønn, fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011 og i regjeringens retningslinjer for lederlønn som ble fastsatt i mars 2011. I retningslinjene fremgår det blant annet at «lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper» og at «selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene».

Denne regjeringen over tid har strammet til retningslinjene for lederlønn. Da retningslinjene ble introdusert i 2006 var det viktig å klargjøre at staten ville stemme mot fremtidige opsjonsordninger i de børsnoterte selskap og at det ble satt et tak på hva den enkelte kan motta i variabel lønn som f.eks bonus. I eierskapsmeldingen i 2011 ble det strammet ytterligere inn ved at pensjonsytelser over 12 G skulle organiseres som innskuddspensjon med et tak på 30 pst, rett til sluttvederlag ble ytterligere begrenset til 12 måneder, og de heleide selskapene ble pålagt å rapportere om sin lederlønnspolitikk.

Regjeringens forventninger til lederlønn er tydelig kommunisert til selskapenes styrer gjennom ulke fora. Våren 2011 ble statens forventninger til lederlønn kommunisert gjennom egne protokolltilførsler på selskapenes generalforsamlinger og jeg har også sendt brev til styrelederne i selskapene for å tydelig kommunisere regjeringens forventninger.

Videre ble det på initiativ fra meg i august avholdt et eget møte med styrelederne i selskapene hvor jeg klart kommuniserte hvilke forventninger vi har til selskapenes lederlønnspolitikk. For å skjerpe styrenes fokus på arbeidet med lederlønnsvilkårene, og samtidig gi staten som eier og allmennheten bedre innsikt i lederlønningene i statlig eide selskaper, er det også gjennomført vedtektsendringer i selskapene som sørger for at alle statsdominerte selskaper behandler styrets retningslinjer for lederlønn på generalforsamlingen.

Videre er styrets håndtering av statens forventninger når det gjelder lederlønn ett av elementene som vurderes i forbindelse med departementets styrevalgsarbeid. Vi har i eierskapsmeldingen gjort det klart at oppfølging av statens retningslinjer vil være et av kriteriene i styreevalueringen i forkant av generalforsamlingene i selskapene.

• 4. Er statsråden enig i at et styre som ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge ved nyansettelse av selskapets ledelse, ikke er egnet til å styre statlige selskaper?

Som det fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011 har styret «et vesentlig ansvar for at selskapet forvaltes forsvarlig» og at «dette innebærer at styret må være sammensatt slik at det er i stand til å håndtere det som anses som selskapets viktigste oppgaver og utfordringer». Videre fremgår det at «staten vil gjennom sine representanter i valgkomiteene se til at styrene representerer et mangfold av kompetanse og erfaring, har tilstrekkelig kapasitet til å utøve sine verv og er satt sammen på en måte som kan sikre de hensyn til langsiktig verdiskaping og andre mål staten har for sitt eierskap».

Dette innebærer at regjeringen forventer at selskapenes styrer har et bevisst forhold til statens retningslinjer for lederlønn og hvordan disse følges opp i de lederlønnsavtalene som inngås. Hvordan styret har forholdt seg til retningslinjene er ett element som inngår i evalueringen av styret.

• 5. Som bakgrunn for sitt femte spørsmål viser komiteen til den er opptatt av at selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den nødvendige kompetansen og at det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer for å ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting i ledende posisjoner. På bakgrunn av dette stiller komiteen følgende spørsmål:

På hvilken måte forsikrer statsråden seg om at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av styrerepresentanter i hel- eller deleide statlige selskaper?

Valg til organene i selskaper med statlig eierandel, skjer på generalforsamling eller i foretaksmøte. I enkelte allmennaksjeselskap skjer styrevalget gjennom bedriftsforsamlingen. Forarbeidet til valget av styremedlemmer i børsnoterte selskaper skjer gjennom egne valgkomiteer (nominasjonskomiteer), hvor staten i samarbeid med representanter for resten av aksjonærfellesskapet vurderer ulike kandidater og søker å finne frem til en best mulig sammensetning av selskapenes styrende organer.

Regjeringen har som mål at styret i det enkelte selskap samlet sett representerer den ønskede kompetansen ut fra selskapets virksomhetsområde og utfordringer, de valgte personers kompetanse samt statens formål med eierskapet.

Regjeringen vektlegger forskjeller i erfaringsbakgrunn i styresammensetningen da vi mener at et kompetent og relevant mangfold gir et bredere beslutningsgrunnlag, og at dette vil heve kvaliteten på styrearbeidet.

Verken i de hel- eller deleide selskapene blir kandidater «nominert» inn til valgkomiteen eller departementet. Derimot vurderes i disse prosessene svært mange navn, med mål om å sette sammen et godt styre med god og bred kompetanse. For at man skal kunne vurdere flest mulige kandidater på fritt grunnlag er det i slike prosesser ikke offentlig hvem som vurderes, eller hvilke innspill/vurderinger de enkelte valgkomitémedlemmer har. Dette er i tråd med etablert praksis også under tidligere regjeringer. Det er selvsagt offentlig hvem som i kjølevannet av prosessen blir foreslått og valgt til styreverv.

Når det gjelder politisk bakgrunn viser jeg til eierskapsmeldingen fra 2011 hvor det står: «Stortinget har bestemt at stortingsrepresentanter ikke bør velges til verv i bedrifter som er underlagt Stortingets kontroll, med mindre det kan forutsettes at representanten ikke stiller til gjenvalg. Det er også en uskreven regel at statsråder, når de trer inn i regjeringen, frasier seg slike verv. Tilsvarende gjelder for statssekretærer. Ut over disse begrensningene må det være relevant kompetanse for styrevervet, ikke politisk tilhørighet eller aktivitet, som avgjør styrevalg. Politisk deltakelse og erfaring kan være nyttig kompetanse i et bredt sammensatt styre.» Stortinget hadde ingen merknader til dette ved behandlingen av eierskapsmeldingen.

På denne bakgrunn har det blitt valgt inn flere styremedlemmer i de statlig eide selskapene som har en bred samfunnsmessig erfaringsbakgrunn, herunder også politisk erfaring fra ulike partier.

Vedlegg 3

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/komitéleder til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, datert 25. oktober 2012

Vedr. Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til brev av 9. oktober og statsrådens svar av 23. oktober 2012 vedr. Entra Eiendom. Komiteen viser videre til reportasje i TV2-nyhetene mandag 22. oktober hvor det fremkom en rekke påstander om eierskapsutøvelsen i forbindelse med valg av styre for Telenor. Blant påstandene var at statsråden skulle ha presset på for at en bestemt kandidat skulle innstilles av valgkomiteen som nytt styremedlem og at vedkommende var en nær venn av statsråden.

Komiteen ber om statsrådens skriftlige redegjørelse på de påstandene som fremkom i TV2-reportasjen med eventuell foreliggende dokumentasjon. Det bes i den sammenheng om oversikt over departementets kommunikasjon med Telenor om denne saken, både skriftlig og eventuell muntlig dialog samt oversikt over hvem som hadde denne dialogen med selskapet. Dersom noe av informasjonen eller dokumentasjonen helt eller delvis er unntatt offentlighet, ber komiteen om at denne informasjonen gis komiteen i egnet form.

I tillegg ber komiteen om konkret svar på følgende spørsmål:

• 1. Har statsråden forståelse for at «innspill» fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor har lagt frem sine forslag, kan bli oppfattet som press?

• 2. Ifølge Aftenposten 23/10 var ønsket fra statsråd Giske formulert på en måte som gjorde at nominasjonskomiteen oppfattet dette som et krav. Hvordan forsikret statsråden seg om at det ikke skulle oppfattes som et krav, men utelukkende som et innspill uten videre føring?

• 3. Hva var grunnen til at Giske oppfattet Tore O. Sandvik som særlig kvalifisert til styreverv i Telenor?

• 4. Ble statsråd Giske forelagt en innstilling fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef Mette Wikborg stod bak?

Dersom det er annen relevant informasjon komiteen bør ha kjennskap til, bes det om at også denne overbringes komiteen.

Komiteen ber om svar innen 5. november 2012. Videre bes det om at en word-fil av svarbrevet sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no.

Vedlegg 4

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 5. november 2012

Statens eierskapsutøvelse

Jeg viser til henvendelse fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 25. oktober 2012 vedrørende Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse.

Som en del av mitt svar og som grunnlag for å svare på de konkrete spørsmålene komiteen har stilt, finner jeg det hensiktsmessig å redegjøre for rammene for en nominasjonskomité sitt arbeid og for hvilken rolle staten, som en stor aksjonær, har i en slik prosess.

En nominasjonskomité (ofte også betegnet valgkomité) har som hovedoppgave å avgi innstilling til de selskapsorganene som har vedtaksmyndighet om valg av aksjonærvalgte styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer, om valg av aksjonærvalgte medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen dersom selskapet har det, og om valg av medlemmer til nominasjonskomiteen. Komiteen innstiller også på godtgjørelse til medlemmer av disse selskapsorganene. For selskaper som har bedriftsforsamling, slik som Telenor, velges de aksjonærvalgte styremedlemmene av bedriftsforsamlingen. Har ikke selskapet bedriftsforsamling, er det generalforsamlingen som velger de aksjonærvalgte styremedlemmene.

Nominasjonskomiteens medlemmer velges av generalforsamlingen. Vervet som medlem i nominasjonskomiteen er et personlig verv og gjelder for en gitt tidsperiode.

Ordningen med nominasjonskomité er ikke lovregulert, men komiteen og rammene for dets arbeid er ofte formalisert i selskapenes vedtekter. Det foreligger også anbefalinger knyttet til komiteen og dens arbeid og sammensetning fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Ofte, herunder i Telenor, har generalforsamlingen dessuten vedtatt en egen en instruks for komiteens arbeid.

Gitt nominasjonskomiteens oppgaver og for å sikre legitimitet og at komiteens sammensetning reflekterer interessene til aksjonærfellesskapet, er det god praksis for at de største aksjonærgruppene er representert i komiteen, enten direkte, eller gjennom medlemmer som har en viss tilknytning til de største aksjonærene.

Det er på denne bakgrunn at det over lengre tid har blitt valgt inn medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet i nominasjonskomiteer i de børsnoterte selskapene hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har eierandeler. Medlemmene i nominasjonskomiteer fra Nærings- og handelsdepartementet, deltar i komiteen på linje med øvrige medlemmer, men har også en viktig rolle i å formidle viktige synspunkter og vurderinger fra Nærings- og handelsdepartementet og så langt som mulig bidra til at nominasjonskomiteens endelige innstilling er forankret hos staten som aksjonær.

Dette er også konsistent med anbefalingene fra NUES, som også ligger til grunn for den statlige eierskapsutøvelsen, jf. Eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 (2010-2011)). I NUES’ anbefalinger inntatt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse fremgår det under kapittel 7 blant annet at «Valgkomiteen bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt» og at «Valgkomiteen bør i sitt arbeid gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet og forankre sin innstilling hos de største aksjeeierne».

Komiteenes arbeid tar utgangspunkt i et mål om å fremme forslag til en styresammensetning som gjør at selskapet vil ha et kompetent og velfungerende styre tilpasset selskapets virksomhet og de utfordringene selskapet står overfor. Som et ledd i dette arbeidet identifiseres hvilke kompetanseområder som bør være godt dekket i styret. Det gjøres en vurdering av den eksisterende styresammensetning opp mot kompetansebehovet, for å komme frem til hvilke områder som bør styrkes. Dét kan favne bredt, som for eksempel internasjonal forretningsdrift, bransjekunnskap, bred samfunnsforståelse eller finansiell kompetanse. Komiteen søker så å identifisere personer som kan være aktuelle ut fra de identifiserte behov, og vurderer typisk mange kandidater i en slik prosess. I komiteens vurdering av hvem som til slutt bør innstilles, tas det hensyn til at styret skal fungere godt også som et helhetlig kollegium. Medlemmet fra Nærings- og handelsdepartementet bidrar i dette arbeidet på linje med øvrige medlemmer og trekker blant annet veksler på den innsikt departementet har om selskapets utfordringer fremover og den oversikt departementet løpende har over kandidater som kan være aktuelle for selskapene departementet forvalter eierskap i.

Innenfor denne rammen fremmer staten sine innspill og synspunkter til nominasjonskomiteen. Dette skjer ved at medlemmet fra Nærings- og handelsdepartementet tar med seg synspunkter fra departementet og eventuelt regjeringen i diskusjonene i nominasjonskomiteen. Det kan gjelde både hvilke kompetanseområder som bør styrkes og vurderinger av ulike kandidater.

Nominasjonskomiteen fremmer sine anbefalinger gjennom en innstilling, som offentliggjøres i forkant av selskapets generalforsamling. I den grad noen av medlemmene ikke kan stille seg bak komiteens innstilling, vil dette fremgå ved dissenser i innstillingen.

Arbeidet i komiteen som leder frem til en innstilling, i form av diskusjoner, innhenting av innspill og egne løpende vurderinger, er en del av komiteens virke som selskapsorgan og offentliggjøres ikke. Dette er ikke en del av departementets saksbehandling.

Arbeidet i nominasjonskomiteen er preget av et nødvendig fortrolig samarbeid og fortrolig dialog mellom medlemmene i nominasjonskomiteen og med aktører fra selskapet og aksjonærfellesskapet frem til innstillingen er klar. Det er også nødvendig med fortrolighet knyttet til de personer som blir vurdert og drøftet i komiteen. Det må forventes at mange vil se det som lite aktuelt å være kandidater til styreverv dersom det ikke kan garanteres fortrolighet. En offentliggjøring av vurderinger av enkeltpersoner vil være uheldig også av hensyn til personvernet.

Så langt som mulig tilstrebes det at innspillene foreligger på et tidspunkt i prosessen som gjør at nominasjonskomiteen får god tid til å vurdere innspillene og eventuelle kandidater. Samtidig er det et generelt mål fra statens side å bidra til at det oppnås enstemmighet om innstillingene fra nominasjonskomiteene. I min periode som nærings- og handelsminister har samtlige innstillinger til valg i selskaper hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har en stor eierandel vært enstemmige.

De rammene som er skissert over har også ligget til grunn for statens håndtering i styrevalgsprosessen i Telenor i 2011. Utgangspunktet for staten i denne prosessen har vært å bidra til at Telenor har et kompetent og bredt sammensatt styre som er tilpasset selskapets virksomhet og utfordringer. Dette synes jeg også man har lyktes med.

På denne bakgrunn gis nedenfor mine svar på de spørsmål komiteen har stilt.

• 1. Har statsråden forståelse for at «innspill» fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor har lagt frem sine forslag, kan bli oppfattet som press?

Komiteens arbeid er ikke avsluttet før innstillingen er gjort offentlig, og innspill til komiteen kan i utgangspunktet fremmes så lenge komiteen ikke har avsluttet sitt arbeid. Som det fremgår over er det nominasjonskomiteens endelige innstilling, som er offentlig, som gjør rede for komiteens vurderinger og også eventuelt om det er enkeltmedlemmer som ikke kan stille seg bak flertallets vurderinger.

Samtidig er det, som jeg også har fremhevet over, viktig å bidra til gode prosesser i nominasjonskomiteene, blant annet ved at innspill fremmes på et tidspunkt som gjør at komiteen får vurdert innspillene på en tilfredsstillende måte.

• 2. Ifølge Aftensposten 23/10 var ønsket fra statsråd Giske formulert på en måte som gjorde at nominasjonskomiteen oppfattet dette som et krav. Hvordan forsikret statsråden seg om at det ikke skulle oppfattes som et krav, men utelukkende som et innspill uten videre føring?

Jeg viser til omtalen overfor. Det er Nærings- og handelsdepartementets ansvar som forvalter av statens eierskap å bidra med vurderinger i arbeidet med å sette sammen gode styrer med relevant kompetanse og bredde i de ulike selskapene. I selskaper hvor staten har stor eierandel, vil synspunkter og vurderinger fremmet av Nærings- og handelsdepartementets medlem i nominasjonskomiteen naturlig tillegges stor vekt. Samtidig søker Nærings- og handelsdepartementets medlem i nominasjonskomiteen å bidra til å oppnå enstemmighet i nominasjonskomiteen.

Nominasjonskomiteens medlemmer mottar innspill fra mange hold, ikke bare fra Nærings- og handelsdepartementet. På denne bakgrunn gjør nominasjonskomiteen den endelige vurdering av sin innstilling. Alle innstilinger på valg av styremedlemmer har vært enstemmige i inneværende stortingsperiode, også i Telenor.

• 3. Hva var grunnen til at Giske oppfattet Tore O. Sandvik som særlig kvalifisert til styreverv i Telenor?

Nærings- og handelsdepartementet kommenterer ikke enkeltpersoner og deres kvalifikasjoner. Kandidatene som innstilles av nominasjonskomiteen fremgår av nominasjonskomiteens innstilling.

• 4. Ble statsråd Giske forelagt en innstilling fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef Mette Wikborg stod bak?

Nominasjonskomiteens arbeid er ikke ferdig før alle medlemmene har avklart sin endelige holdning og komiteens endelig innstilling foreligger. For medlemmet i komiteen fra Nærings- og handelsdepartement betyr dette også å ha forankret de ulike vurderinger med statsråden, som er ansvarlig for utøvelsen av eierskapet på statens vegne.

PDF-fil fra åpen høring onsdag 19. desember 2012

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 19. februar 2013