Inkassoloven har regler om utenrettslig innkreving
av pengekrav som ikke blir betalt ved forfall. Det finnes i dag
ingen lovbestemmelse som eksplisitt regulerer om, og eventuelt i
hvilken utstrekning, inkassoloven gjelder for Statens innkrevingssentral.
Departementet går inn for at inkassoloven som sådan
ikke skal komme til anvendelse for Statens innkrevingssentral. Det
foreslås imidlertid en bestemmelse om at innkrevingssentralens innkreving skal
være i samsvar med god inkassoskikk.
Det finnes i dag ingen lovbestemmelse som eksplisitt
tar stilling til om, og eventuelt i hvilken utstrekning, inkassoloven
gjelder for Statens innkrevingssentral. Det er behov for å avklare
dette spørsmålet i den nye loven.
Selv om det prinsipielt sett ikke er noe til
hinder for at utenrettslig innkreving av offentlige krav omfattes
av inkassoloven, er det lang tradisjon for at slik innkreving i
stedet skjer innenfor rammene av forvaltningsrettslige regler. For
Statens innkrevingssentral har det vært slik siden den ble opprettet
i 1990. I praksis har SI ikke blitt ansett for å være omfattet av inkassoloven.
Loven gjelder heller ikke for de andre innkrevingsorganene som har
særnamsmyndighet, men som også driver utenrettslig innkreving. Det
er privat innkreving, som ikke er undergitt noe lovbestemt forvaltningsregime,
som har størst behov for alminnelig regulering gjennom inkassoloven.
Dersom inkassoloven gjøres gjeldende for Statens
innkrevingssentral, og dens virksomhet ansees som fremmedinkasso,
vil reglene om inkassobevilgning og fordringshaverens rett til gebyrmessig
erstatning komme til anvendelse. Departementet anser dette som lite
naturlig. Videre vil lovens kapittel V om forholdet mellom inkassator
og fordringshaveren få anvendelse. Dette forholdet er i dag regulert
i særskilte avtaler mellom SI og den enkelte oppdragsgiver, og departementet
foreslår å videreføre denne ordningen i den nye loven. Avtalene
legger til rette for at SI og oppdragsgiver kan innrette samarbeidet seg
imellom, herunder hvilke kreditorbeføyelser som skal overføres til
SI, på den måten som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.
Departementet er på denne bakgrunn av den oppfatning
at inkassoloven som sådan ikke skal gjelde for Statens innkrevingssentral.
Departementet foreslår likevel, i samsvar med forslag fra Justis-
og beredskapsdepartementet, en bestemmelse om at SIs innkreving
skal være i samsvar med god inkassoskikk. Forslaget er en lovfesting
av et krav som SI allerede anser seg bundet av i dag.
Etter departementets oppfatning vil hensynet
til skyldnerens rettssikkerhet være tilstrekkelig ivaretatt selv
om inkassoloven ikke gjelder Statens innkrevingssentral.
For det første vil SI være omfattet av saksbehandlingsreglene
i forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.
Det vises til redegjørelsen i proposisjonens avsnitt 4.4.1 vedrørende
dette.
Videre vil den foreslåtte bestemmelsen om at
SI må opptre i samsvar med «god inkassoskikk», beskytte skyldneren.
Bestemmelsen forbyr SI å benytte inkassometoder som utsetter skyldneren
for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Inkassolovens øvrige regler
er som nevnt i proposisjonens avsnitt 5.2.3 på mange områder en
presisering av hva som følger av «god inkassoskikk», og det kan
tenkes tilfeller hvor kravet til «god inkassoskikk» går lenger enn
det som følger av den enkelte bestemmelse i inkassoloven.
Ved brudd på kravet til «god inkassoskikk» vil
SI etter omstendighetene kunne pådra seg erstatningsansvar etter
alminnelige erstatningsrettslige regler. Det kan også bli spørsmål
om personlig ansvar for tjenesteforsømmelse mv. Som overordnet fagdepartement
bidrar Finansdepartementet gjennom sin etatsstyring til å sikre
kvaliteten på innkrevingsforvaltningen i SI. Dette er også et ansvar
for ledelsen i SI. I lys av alle disse momentene kan ikke departementet
se noe behov for ytterligere beskyttelse av skyldnerne gjennom generell
bruk av inkassoloven.
Det vises til lovutkastet § 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at det i dag ikke finnes noen lovbestemmelse som eksplisitt
regulerer om inkassoloven gjelder for SI. Departementets vurdering
er at SI i praksis ikke har vært ansett omfattet av inkassoloven,
og at det er lang tradisjon for at innkrevingen i stedet skjer innenfor
rammene av forvaltningsrettslige regler. Departementet peker på
at dersom inkassoloven gjøres gjeldende for SI, og virksomheten
anses som fremmedinkasso, vil reglene om inkassobevilgning og fordringshaverens
rett til gebyrmessig erstatning komme til anvendelse. Departementet
peker også på andre forhold som gjør det lite naturlig at inkassoloven
som sådan skal komme til anvendelse for SI. Det foreslås at SIs
innkreving skal være i tråd med god inkassoskikk. Flertallet er
enig i disse vurderingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2
og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI. Disse
medlemmer mener SI generelt sett burde drives etter regelverket i
inkassoloven på lik linje med andre aktører i dette markedet. SI
skal selvsagt være underlagt god inkassoskikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader
og forslag i avsnitt 2.2.