1.1 Innledning og gjennomføring av forhandlingene

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til jordbruksoppgjør for avtaleperioden 2012–2013, etter at Jordbrukets forhandlingsutvalg brøt forhandlingene, på grunnlag av statens tilbud, jf. vedlegg 2 i proposisjonen. Forslagene er basert på Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords, jf. Innst. 234 S (2011–2012).

Kapittel 1 belyser det politiske grunnlaget som er bakgrunnen for oppgjøret. Relevante deler av det politiske grunnlaget, som i korte trekk gjennomgås her, er Meld. St. 9 (2011–2012) og Stortingets behandling av denne, regjeringens politiske plattform og Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale. Det gjøres også rede for den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi de siste årene.

Veksten i norsk økonomi har nå fått godt fotfeste. Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten har holdt seg på et stabilt, lavt nivå over lang tid. Av hensyn til rente, kronekurs og konkurranseutsatt sektor er det i denne situasjonen viktig å holde igjen i finanspolitikken, i tråd med handlingsregelen. Også hensynet til generasjonskontrakten og langsiktig bærekraft i budsjettpolitikken tilsier tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter i årene framover.

Regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Basert på den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og for utvikling over hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Alle disse delene må virke sammen for at vi skal klare å nå disse målene.

Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 27. april 2012 fram et krav med en ramme på 2 205 mill. kroner. Kravet skulle legge til rette for en inntektsvekst for jordbruket på i overkant av 50 000 kroner pr. årsverk etter at kostnadsveksten var dekket inn og økte inntektsmuligheter i markedet utnyttet. I kravet lå også at Jordbrukets forhandlingsutvalg ville at produktivitetsgevinsten skulle tilbakeføres næringen. Kravet var på 445 mill. kroner i økte målpriser, 1 537 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 1150 i 2013, pluss 33 mill. kroner i disponering av ledige midler og 190 mill. koner i økt verdi av jordbruksfradraget. Kravet tok utgangspunkt i at ambisjonene i Meld. St. 9 (2011–2012) måtte følges opp gjennom konkrete tiltak. Det pekte spesielt på fire områder: (a) økt matproduksjon på norske ressurser, (b) inntekt, (c) importvernet og (d) budsjettmidler.

Statens tilbud ble lagt fram den 9. mai 2012. Tilbudet hadde en total ramme i 2013 på 900 mill. kroner, inkludert en ekstraordinær avsetning til Landbrukets utviklingsfond på 275 mill. kroner i 2013. Det ble regnet med en inntektsvirkning i 2013 på 625 mill. kroner. Rammen vil gi grunnlag for en inntektsøkning på 4 1/2 pst. i 2013, eller nesten 13 000 kroner pr. årsverk i forhold til 2012 før årets oppgjør. Tilbudet var finansiert med 330 mill. kroner i økte målpriser, 227 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 1150 i 2013 (utenom den ekstraordinære avsetningen til Landbrukets utviklingsfond), pluss 33 mill. kroner i disponering av ledige midler og 35 mill. koner i økt verdi av jordbruksfradraget.

Tilbudet fulgte opp Meld. St. 9 (2011–2012) på sentrale områder. Det prioriterte storfekjøtt og grøntsektoren. Det ble foreslått å legge til rette for økt produksjon og bedre arealproduktivitet. Samtidig ble det foreslått å styrke distriktsprofilen og å legge til rette for en mer regionalt tilpasset politikk. Styrkingen av Landbrukets utviklingsfond skulle også legge til rette for å prioritere investeringsvirkemidler, slik det ble omtalt i landbruks- og matmeldingen.

I plenumsmøte 12. mai 2012 meddelte jordbrukets forhandlingsleder at et samlet forhandlingsutvalg ikke fant å kunne gå i forhandlinger på grunnlag av det tilbudet staten hadde lagt fram. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var brudd i forhandlingene. Referat fra plenumsmøtet følger proposisjonen som vedlegg 2 i proposisjonen. Jordbrukets forhandlingsutvalg overleverte en dagsprotokoll som følger proposisjonen som undervedlegg 2.

1.2 Utviklingen i jordbruket

For jordbrukere som selvstendige næringsdrivende er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. av markedsmessig art, også under ellers stabile politiske rammer. Videre er jordbruket en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. På denne bakgrunn må virkninger av den løpende politikken og endringer i virkemiddelbruken vurderes over tid. Videre bør utviklingen i jordbruket vurderes opp mot den helhetlige virkemiddelbruken.

Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

• Totalkalkylen for jordbruket: jordbrukets totalregnskap og budsjett

• Referansebruksberegninger for jordbruket: Beregningene er basert på NILFs driftsgranskninger og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser

• Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk og inkluderer strukturendringer. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter. Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendige næringsdrivende og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk.

Departementets rapportering til Stortinget om resultater av jordbruksavtalen, har i stor grad vært lagt opp som en samlet vurdering av måloppnåelsen. Som en oppfølging av Meld. St. 9 (2011–2012) arbeider departementet med å videreutvikle et mål- og resultatrapporteringssystem. Selv om det er for tidlig å rapportere resultater med grunnlag i den nye meldingen, er det likevel valgt å organisere resultatrapporteringen rundt hovedmålene i denne.

1.2.1 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

Det siste tiåret har produksjonsvolumet i jordbruket økt med ca. 4 pst. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med om lag 7 pst. Det er særlig svin, fjørfe og egg som øker. For det grovfôrbaserte husdyrholdet er produksjonen forholdsvis stabil, med unntak av storfekjøtt, hvor produksjonen er redusert med 7 pst. De siste 5 årene har produksjonen økt lite. Dårlige avlinger og lav produksjon i 2011 også i normalisert regnskap, bidrar til at Budsjettnemnda for 2012 budsjetterer med at produksjonen øker med om lag 1 pst. Nemnda regner med fortsatt redusert planteproduksjon, mens husdyrproduksjonen budsjetteres å øke.

De siste årene har markedene for norske jordbruksvarer vært i noenlunde balanse. For de kraftfôrkrevende produksjonene budsjetteres det med overskudd for svinekjøtt. Budsjettnemnda har beregnet at brutto pristap som følge av tilbudsoverskudd for gris er på om lag 120 mill. kroner i 2012.

1.2.2 Landbruk over hele landet

I de siste års jordbruksoppgjør er det gitt sterk prioritet til de grasbaserte produksjoner i distriktene. Landbrukspolitikken skal motvirke betydelige og tunge økonomiske og samfunnsmessige trender, og departementet har i mange år rapportert til Stortinget om grader av manglende måloppnåelse i noen områder av landet. En sammenligning med f.eks. Sverige kan likevel i noen grad illustrere positive resultater av politikken i Norge på dette området.

Produktivitetsutviklingen i jordbruket har i mange år vært større enn i andre næringer som følge av økt avling og ytelse pr. enhet, og gjennom redusert arbeidsinnsats som følge av teknologiske forbedringer og strukturendringer osv. Når markedet i hovedsak er avgrenset til innenlands forbruk, betyr det at samlet sysselsetting går ned. Regjeringen legger stor vekt på å stimulere til å utvikle bygdenæringer.

Måloppnåelsen for landbruk over hele landet er valgt belyst gjennom følgende parametere: arealutvikling og -fordeling, geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk og nærings- og bygdeutvikling, inkl. likestilling og rekruttering.

I perioden 1999–2011 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på ca. ‑3,9 pst. Registrert totalareal var på sitt høyeste i 2001. Nedgangen i jordbruksareal skyldes i all hovedsak reduksjon i area-let med åker og hage. Reduksjonen i totalt jordbruksareal i drift fra 1999 til 2011 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge, som har hatt en reduksjon på mellom 5,4 og 9,7 pst.

Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at areal-målingene fra det nye digitale kartverket i perioden 2005–2011 innebar en engangsreduksjon i area-let på 2,8 pst. i gjennomsnitt i de kommunene hvor kartverket ble tatt i bruk. For øvrige kommuner var nedgangen 0,1 pst. i gjennomsnitt.

Når det gjelder produksjonsfordelingen det siste tiåret, er hovedbildet at økningen i produksjoner med vekst kommer i mer sentrale områder, mens produksjonen for øvrig er mer stabil.

1.2.2.1 Nærings- og bygdeutvikling

Jordbruksavtalen finansierer en rekke virkemidler som skal bidra til næringsutvikling i landbruket. Midlene er vesentlige for å nå målsettingen om å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Meld. St. 9 (2011–2012) har en særskilt oppmerksomhet på behovet for investeringer i landbruket og for et løft for bygdenæringer. Landbruks- og matdepartementets strategi «Ta landet i bruk!» har vært førende for arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling. I tillegg til den nasjonale strategien fra Landbruks- og matdepartementet, har alle fylker utarbeidet en regional strategi for næringsutvikling som tilpasser virkemiddelbruken til de mest aktuelle utford-ringene i regionen. Det er fremdeles stor etterspørsel etter investeringsvirkemidler i landbruket. Mange av søknadene gjelder midler til oppgradering av eksisterende driftsapparat for å imøtekomme nye krav til driftsbygninger og dyrevelferd, men det er også stor etterspørsel etter midler til utvikling av bygdenæringer.

Stiftelsen Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreut-vikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt generisk markedsføring av økologisk mat.

Rekruttering, likestilling, utdanning og kompetanse

Landbruks- og matdepartementet har i Strategi for likestilling i landbrukssektoren fra 2007 satt mål om 40 pst. kvinnelig representasjon når det gjelder eierandel, næringsutøving og deltagelse i styrende organ i landbrukssektoren. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner fra 2008 er en felles satsing fra sju departement, herunder Landbruks- og matdepartementet. Flere av samvirkeorganisasjonene har nådd målet om minst 40 pst. representasjon av hvert kjønn i sine styrer.

Det har vært en positiv utvikling i andelen etablerertilskudd og BU-midler til kvinner de siste årene. I 2011 var kvinneandelen på 48 pst. for BU-midlene og hele 74 pst. for etablererstipendene. Som en del av satsingen for å rekruttere ungdom inn i næringen ble det av avtalepartene satt av 4,5 mill. kroner til et treårig nasjonalt prosjekt «Velg landbruk».

Landbruks- og matdepartementet støtter matindustriens kompetanseprosjekt med 1,5 mill. kroner pr. år over sentrale BU-midler. 2012 er siste år LMD bidrar med midler til prosjektet. Fylkeskommunene får 20 mill. kroner til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Fylkesvis fordeling av midlene er basert på samme fordelingsnøkkel som benyttes for de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene.

HMS i landbruket

Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket ble opprettet i 2010. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen har innvilget 5,6 mill. kroner over fire år til forskningsprosjektet Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk – situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer. Landbrukets HMS-tjeneste tilbyr rådgiving i form av kurs, krisebistand og tilleggstjenester. Det ble bevilget 14 mill. kroner til Landbrukets HMS-tjeneste i 2011.

Lokalmatprogrammet

Lokalmatprogrammet skal øke verdiskapingen for primærleddet, øke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn og bidra til økt vektlegging av kvalitet. Programmet består i hovedsak av ordningene mobilisering og bedriftsutvikling, kompetansetiltak og omdømmetiltak. Budsjettrammen for programmet var på 63,5 mill. kroner i 2011. I tillegg ble i underkant av 25 mill. kroner overført fra tidligere år.

Fylkesvise og sentrale bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det er Innovasjon Norge som forvalter de bedriftsrettede midlene, og Fylkesmannen som forvalter de øvrige midlene til utviklings- og tilretteleggingstiltak.

For 2011 ble fylkene tildelt til sammen 444,5 mill. kroner i BU-midler ekskl. rentestøtte og administrasjonskostnader. Tabell 3.2 i proposisjonen gir en oversikt over de fylkesvise BU-midlene i 2011. I 2011 ble det innvilget 901 søknader om tilskudd til investeringer i det tradisjonelle landbruket. Ved slike investeringer foretas det ofte en betydelig modernisering av driften på eiendommene. Dette vil ofte være en forutsetning for at foretakene kan fortsette å gi arbeid og inntekt for en ny generasjon.

Fylkesmannen har i 2011 innvilget BU-midler til 647 utrednings- og tilretteleggingstiltak. BU-midlene skal legge til rette for et landbruk der kvinner og menn gis like muligheter. Tabell 3.3 i proposisjonen viser fordelingen av midler og tilsagn fordelt på ulike formål, og viser at en betydelig andel av tilsagnene ble gitt til kvinner.

De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende karakter. Rammen for de sentrale BU-midlene i 2011 var på 17 mill. kroner. Av midlene ble 8 mill. kroner fordelt av avtalepartene, mens 9 mill. kroner ble disponert av Landbruks- og matdepartementet.

Inn på tunet

Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Det er i dag om lag 1 100 Inn på tunet-gårder. Inn på tunet-løftet (2011–2012) skal skape økt forankring av tilbudene i kommunesektoren og utvikling av gode tjenester til innbyggerne. Totalrammen er på 18 mill. kroner fordelt over tre år.

Grønt reiseliv, utviklingsprogrammet for innlandsfisk og «Mat langs nasjonale turistveger»

Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølgingen av regjeringens reiselivsstrategi. Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv skal bidra til å videreut-vikle det natur- og kulturbaserte reiselivet i tilknytning til landbruket. Programmets innsatsområder er produktutvikling, kompetanse, markedsføring og samarbeid. Med overførte midler hadde programmet en disponibel ramme på 18,3 mill. kroner for 2011.

Under jordbruksforhandlingene i 2007 ble det vedtatt å gjennomføre et femårig utviklingsprogram for innlandsfiske, fra og med 2008. Innvilgningsrammen for programmet var 4 mill. kroner i 2011, og interessen for programmet har vært stor.

I jordbruksoppgjøret 2009 ble det vedtatt å igangsette et treårig prosjekt kalt Mat langs nasjonale turistveger, med en totalramme på 6 mill. kroner. Målet er å øke landbruksbasert næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs 4 turistveger i samarbeid med andre aktører i verdikjedene for mat og reiseliv.

Skogbruk og bioenergi

I Meld. St. 9 (2011–2012) sier regjeringen at den vil legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi klima- og miljømål. St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen understreker skogens rolle i klimasammenheng. Førstehåndsverdien av tømmeret som ble hogd og omsatt lå i 2010 på 3 mrd. kroner. Den samlede brutto produksjonsverdien i skog- og treforedlingsektoren var i 2010 på 44 mrd. kroner, og utgjorde 5,8 pst. av den totale omsetningen i norsk industri.

Stående kubikkmasse er større enn noen gang tidligere i moderne tid. I Meld. St. 9 (2011–2012) sier regjeringen at den vil møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak var skogbiomasse.

Innvilgningsrammen til skogbrukstiltak og bioenergi over Landbrukets utviklingsfond i 2011 utgjorde 229 mill. kroner. Tilskuddsmidlene over LUF kan brukes både til miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanleggingen og til miljøhensyn gjennom tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Miljøregistreringer må være gjennomført før man kan sette i gang med skogbrukstiltak i et område.

Skogbruk i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav veidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur, mangel på utbygd industri mv. Med bakgrunn i dette har skogbruket i kyststrøkene over tid fått tildelt større andel av de ordinære tilskuddsmidlene enn objektive kriterier skulle tilsi. I tillegg gis det en særskilt bevilgning til Kystskogbruket, som omfatter kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark.

Aktiviteten under Bioenergiprogrammet er stadig økende, og i 2011 ble det gitt tilsagn for om lag 79 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner ble dekket av den ordinære rammen for 2011, 7 mill. kroner ble bevilget over statsbudsjettet, mens 22 mill. kroner var overførte ubrukte midler fra tidligere år.

Utviklingstiltak for geit og beiteprosjektet

Målet med prosjektet Friskere geiter er å få kontroll med sykdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Påmelding til sanering omfatter, med unntak av 3 produsenter, nå hele melkegeitpopulasjonen i Norge. Totalt har nå 567 besetninger meldt seg på sanering fra starten av. I 2011 ble det utbetalt i underkant av 13 mill. kroner til prosjektet Friskere geiter. Det ble i tillegg utbetalt 6,3 mill. kroner for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid til deltagere i smittesaneringstiltaket.

Beiteprosjektet skal bidra til bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. I 2011 er det gitt støtte til videreføring av prosjekter i Nord-Trøndelag, Møre- og Romsdal, Oppland, Hedmark, Troms og Finnmark. Det ble avholdt en nasjonal erfaringskonferanse i februar 2012. Avsatt ramme for 2011 og 2012 er 5 mill. kroner pr. år. Avtalepartene bestemte at 2012 er siste prosjektår.

Forskning og E-sporing

Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes av et eget styre bestående av avtalepartene (avtalestyret). Ordningens formål er å bidra til å dekke behov for FoU med hovedvekt på anvendt forskning. I 2011 var det satt av 48 mill. kroner til forskningsmidler over Jordbruksavtalen.

I eSporingsprosjektet er det utviklet en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden: eSporingsløsningen. I 2011 ble det bevilget 2 mill. kroner til eSporing fagpiloter. eSporingsprosjektet vil som utvik-lingsprosjekt avsluttes i 2012. Statens engasjement vil da fases ut, og det legges opp til at den utviklede løsningen skal forvaltes, driftes og videreutvikles av aktører i norsk matnæring.

Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Avsetningen over LUF på 2 mill. kroner disponeres av Sametinget. Totalt tildelte Sametinget 4,1 mill. kroner til jordbruksformål i 2011. Tilskudd ble hovedsakelig tildelt investeringer og utviklingstiltak, i tillegg til støtte til maskin- og redskapslag og til kjøp av melkekvoter.

1.2.3 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

1.2.3.1 Inntektsutvikling

Inntektsutviklingen i næringen er, ved siden av å være et mål, også det viktigste virkemiddelet for å kunne oppnå landbruk over hele landet. Tilstrekkelig lønnsomhet er en viktig forutsetning for at dyktige næringsutøvere, og ikke minst ungdommen, skal finne jordbruk som en interessant arbeidsplass for framtida. Meld. St. 9 (2011–2012) sier følgende om inntektsutviklingen i jordbruket:

«Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.»

I fjorårets jordbruksavtale ble det fra 2012 gitt kompensasjon for økt trygdeavgift (fra 7,8 til 11 pst.) ved at bevilgning til medlemsavgift til folketrygden over jordbruksavtalen ble omdisponert til inntektsgivende tiltak og ved at jordbruksfradraget ble utvidet. Budsjettnemnda har beregnet denne kompensasjonen til 289 mill. kroner totalt. Fordi kompensasjonen ble gitt gjennom flere ordninger, påvirkes flere av tallene for 2012. I det endelige resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, inkl. verdi av jordbruksfradraget, utgjør kompensasjonen 6 100 kroner pr. årsverk.

For perioden 2006 til 2012 er inntektsøkningen pr. årsverk beregnet til 74 3/4 pst., eller vel 120 000 kroner, korrigert for kompensasjonen for økt folketrygdavgift. For begge periodene skyldes større beregnet inntektsvekst enn beregnet i fjor større reduksjon i arbeidsforbruket enn fjorårets tall fra SSB og Budsjettnemnda viste.

Tabell 3.7 i proposisjonen viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2010 til 2012. Alle referansebrukene viser en økning i inntekter fra 2010 til 2011, med unntak av Referansebrukene 2 Korn og 7 Poteter og korn. Økningen var sterkest på referansebrukene med produksjon av melk, storfekjøtt og fjørfekjøtt/egg.

Tabell 3.8 i proposisjonen viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottagere, iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, t.o.m. inntektsåret 2011. Det er lagt til grunn en inntektsvekst på 3 3/4 pst. for 2012. For 2013 er det lagt til grunn 3,7 pst., som anslått av SSB i Økonomiske analyser, nr. 1/2012.

1.2.3.2 Kostnadsutvikling og investeringer

Fra 2011 til 2012 regner Budsjettnemnda med en total kostnadsvekst på 3,7 pst. Driftskostnadene er budsjettert å øke med 2,8 pst., eller om lag 480 mill. kroner. Kostnadsveksten er størst for mineralgjødsel, som budsjetteres å øke med vel 16 pst., eller 227 mill. kroner. Kraftfôrkostnadene er budsjettert opp med 5,5 pst. tilsvarende 330 mill. kroner. På den andre siden er energikostnadene budsjettert å bli redusert med nesten 9 pst. Kapitalkostnadene, inkl. realrente, er budsjettert å øke med 5,6 pst. eller 447 mill. kroner fra 2010–2011. Det er særlig den normaliserte realrentekostnaden som øker, med 249 mill. kroner. Kapitalslit og leasing øker også, med henholdsvis 1,8 og 8,7 pst.

1.2.3.3 Utvikling i sysselsetting i strukturutvikling og produktivitet

Jordbruket stod for 2,3 pst. av samlet sysselsetting i 2010, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.10 i proposisjonen viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1979. På 90-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 2,4 pst. Etter 2000 har den årlige nedgangen vært klart høyere.

Siden 1999 er antall jordbruksbedrifter redusert med over 37 pst., eller om lag 26 200 bedrifter. Reduksjonstakten de siste årene er likevel lavere enn de første årene på 2000-tallet. Gjennomsnittlig antall dekar pr. jordbruksbedrift har økt fra 148 dekar i 1999 til 219 dekar i 2011.

Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2011 var det 10 540 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som ett foretak. Antall eiendommer med aktiv melkekvote var 14 691. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 53 pst. i perioden 1999 til 2011. Gjennomsnittlig antall melkekyr pr. melkebruk økte fra 14 i 1999 til vel 22 melkekyr i 2011. Gjennomsnittlig kvotestørrelse har økt fra 75 851 til 148 864 liter.

Arealet til jordbruksbedrifter som går ut av drift, overtas i stor grad av andre jordbruksbedrifter og i hovedsak ved leie.

Produktivitetsveksten i jordbruket er høy. Med det oppdaterte tallgrunnlaget har jordbrukssektoren de siste 10 årene hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 6,3 pst. pr. år. Tallgrunnlaget indikerer at produktivitetsveksten har vært noe mindre de siste to årene enn tidligere i perioden. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt pr. timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,5 pst. de siste 10 år, ifølge det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,6 pst.

1.2.3.4 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pris- og produksjonstilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og i andre land. Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen. Tabell 3.11 i proposisjonen gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

1.2.4 Bærekraftig utvikling – miljø og klima

1.2.4.1 Miljø

Optimal utnyttelse av husdyrgjødsel bidrar til å redusere klimagassutslippene, reduserer behovet for mineralgjødsel, bedrer vannmiljøet og reduserer nedfallet av nitrogen i naturen. Fornuftig bruk av denne ressursen er derfor viktig for å redusere klimabelastningen fra landbruket. I 2008 ble det igangsatt en pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Det har vært en betydelig reduksjon i bruken av nitrogen fra mineralgjødsel i løpet av de siste årene. Bedre gjødslingsplanlegging og bedre bruk av husdyrgjødsel antas å være hovedårsaken.

Mindre pløying om høsten gir lavere utslipp av CO2 fra jordbruksjord. Endret jordarbeiding er et tiltak innenfor Regionale miljøprogram, og som bidrar betydelig til denne omleggingen. CO2-utslippet fra dyrka jord kommer i hovedsak fra oppdyrka myrjord.

Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Det skal også bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Programmet består av både tilskuddsordninger, miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd, samt forskrift om miljøplan.

De regionale miljøprogrammene (RMP) er en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over Jordbruksavtalen. Å bevare spesielle kulturlandskap er et viktig mål innenfor RMP. I 2011 var utbetalingene fra RMP på i overkant av 417 mill. kroner. Figur 3.7 i proposisjon viser fordelingen pr. hovedområde, inkl. pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag, fikk til sammen omlag 43 pst. av midlene i 2011.

Spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) skal bidra til å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og til å redusere forurensningen fra jordbruket. Ordningen forvaltes av kommunene og var for 2011 på 115 mill. kroner.

1.2.4.2 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Satsingen på dette området skjer med utgangspunktet i Landbruks- og matdepartementets handlingsplan «Økonomisk, agronomisk – økologisk!». Omsetningen av økologiske matvarer i norsk dagligvarehandel var rekordstor i 2011. Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med 10 pst. i 2011 i forhold til i 2010.

Tabeller i proposisjonen viser andel økologiske varer av total omsetning og endring siden 2010 for et utvalg varer, og andel økologisk areal av totalt jordbruksareal for et utvalg av land i Vest-Europa. Norge er på nivå med flere land i Vest-Europa når det gjelder andel økologisk jordbruksareal.

Det ble for 2011 satt av 44 mill. kroner til prosjekter som skal utvikle økologisk produksjon og forbruk i tråd med handlingsplanen. Disse utviklingsmidlene er forvaltet av SLF og gikk i 2011 til fylkenes arbeid med handlingsplaner, økologiske foregangsfylker, utviklingsprosjekter innen veiledning, produktutvikling og markedsutvikling. I tillegg er det avsatt 2 mill. kroner til generisk markedsføring av økologiske produkter i regi av Matmerk.

1.2.5 Målretting og forenkling, styring og kontroll

Departementet har en omfattende styringsdialog med de underliggende organer både skriftlig og gjennom institusjonaliserte møter. Ved siden av styringen av forvaltningsorganer som er direkte underlagt departementet, gjennomføres det også styringsmøter med alle fylkesmannsembeter hvert andre år.

Departementet og forvaltningen arbeider kontinuerlig med å få et så robust kontrollsystem som mulig. SLF, som har ansvar for utbetaling av aktuelle tilskudd og kontroll, har gjennomført et omfattende kontrollprosjekt i samarbeid med fylkesmennene og KS for å styrke fylkesmennenes kontrollfunksjon på landbruksområdet. Med grunnlag i kontrollprosjektet stiller SLF nå krav om at fylkesmannen hvert år skal utarbeide en risikobasert kontrollplan og gjennomføre forvaltningskontroll av kommuner, samt foretakskontroll.

Departementet legger til grunn at det er et kontinuerlig behov for forbedring av kontrollsystemet. Undersøkelser viser likevel at omfanget av feil og feilutbetalinger samlet sett er begrenset.

1.3 Foredling og omsetning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien var ifølge SSB om lag 159 mrd. kroner i 2011. Økningen fra året før var på 3,4 pst. Næringsmiddelindustrien bidro med 30,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2011, ifølge SSB.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2010 anslått til 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Siden sommeren 2010 har internasjonale råvarepriser steget kraftig, og både IMFs og FAOs prisindekser nådde nye rekordnivåer i februar 2011. FAOs totalindeks falt noe igjennom 2011, men har steget litt til nå i 2012. Indeksen har steget med 28 pst. de siste 24 mnd. De siste 12 mnd. er indeksen redusert med 7 pst. Figur 4.1 i proposisjonen viser utviklingen i FAOs matprisindeks, som et gjennomsnitt. Internasjonale kornpriser er viktige fordi de er sentrale drivere i etterspørselen etter, og dermed prisene på, gjødsel.

På grunn av importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Forbrukerprisene på mat i Norge har vært nominelt forholdsvis stabile siden sommeren 2009. De siste tolv månedene har forbrukerprisene økt med 2,2 pst. i Norge. I Sverige har de økt med 1,2 pst., mens prisveksten i Danmark har vært 5,2 pst. Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2007–2009) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer, og 10,6 pst. til mat alene. Til tross for historisk lav konsumandel er det likevel et relativt høyt prisnivå for matvarer i Norge, sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Iflg. Eurostats prisnivåindekser lå prisnivået på matvarer i Norge 65 pst. over gjennomsnittet for EU27 i 2010. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene.

Til tross for høy norsk produksjon har importen av landbruksvarer vært jevnt økende. Slik det går fram av figur 4.6 i proposisjonen, har verdien av importerte matvarer, målt i verdi, økt fra om lag 16 mrd. kroner i 2000 til om lag 40 mrd. kroner i 2011. Viktige importvarer er vin og brennevin, bakverk, oljer, soyabønner, sjokolade, sydfrukter og dyrefôr, herunder landbruksvarer til fiskefôr.

Fremtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Bearbeidede landbruksprodukter er regulert av EØS-avtalens protokoll 3. Disse varene er spesielt utsatt for økt importkonkurranse og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke sin markedsandel innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Rundt 75 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 15 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.

Utviklingen i matvarekjeden har de siste tiårene gått i retning økt vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene også for matindustrien. Utviklingen i retning økt vertikal integrasjon forsterkes ytterligere gjennom handelens oppkjøp av indu-stri, slik det er eksempler på innen grønt- og kjøttsektoren.

1.4 Importvernet og internasjonale forhold

Regjeringen legger i Meld. St. 9 (2011–2012) til grunn at importvernet fortsatt kommer til å være en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Importvernet er en forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen og utnytte ressursene vi har til matproduksjon. Dette er grunnlaget for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket.

Summen av handelsavtaler og forvaltningen av importvernet er avgjørende for muligheten for norsk matproduksjon. Derfor må ulike internasjonale forhandlinger og andre nasjonale prosesser som berører importvernet ses i sammenheng, herunder både WTO-forhandlingene og forhandlinger om bilaterale avtaler innenfor både EØS og EFTA, samt markedsåpninger til Norge gjennom vårt importregime for handel med u-land. Den samlede virkningen av ulike importlettelser bør være på et nivå som er forenlig med målsettingene for landbrukspolitikken.

Regjeringen har i internasjonale forhandlinger om handel med landbruksvarer lagt avgjørende vekt på å sikre handlingsrom for fortsatt å kunne føre en landbrukspolitikk som ivaretar nasjonale mål for landbruket.

Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold. Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på de tre områdene markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Norge er bundet av disse forpliktelsene inntil en ny landbruksavtale eventuelt kommer på plass. Det er for tiden liten aktivitet i landbruksforhandlingene og på andre forhandlingsområder.

Toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste, ble iverksatt fra 1. juli 2002 med hjemmel i Norges generelle tollpreferanseordning (GSP) for import fra utviklingsland. Denne ordningen ble fra 1. januar 2008 utvidet med 14 nye lavinntektsland, slik at det nå er 64 land som kan eksportere alle sine jordbruksprodukter til Norge uten toll. Importen fra de fattigste landene har relativt sett økt betydelig de siste årene. Likevel utgjorde importen fra de fattigste landene bare 1,3 pst. av den totale importen av landbruksvarer. Importen fra u-land generelt utgjør 22 pst. av totalimporten.

1.4.1 EUs landbrukspolitikk og forhandlinger med EU

Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen, men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. EU gjennomgår nå sin landbrukspolitikk fram mot 2013 da gjeldende mandater og budsjettfullmakter utløper. De økonomiske rammene for landbrukspolitikken etter 2013 og fordelingen av EUs samlede støtte står sentralt.

Situasjonen i matmarkedet i EU de siste årene har ført til økt oppmerksomhet om styrkeforholdene i verdikjeden og handelens makt til å holde oppe forbrukerpriser selv om produsentpriser faller. EU har iverksatt omfattende arbeid med sikte på tiltak for en bedre fungerende matvarekjede. Kommisjonen har invitert matnæringenes organisasjoner i Brussel til å komme med forslag om bransjebasert regelverk innen juni 2012. Alternativt vil Kommisjonen selv komme med forslag om regulering i form av en EU-rettsakt. Europaparlamentet har uttalt seg i favør av den siste løsningen.

Lisboatraktaten gjør at Europaparlamentet fra og med 2010 har lik medbestemmelse som medlemslandene i Rådet også innen landbrukspolitikk. Parlamentet støtter en ambisiøs felles politikk på landbruksområdet.

1.5 Hovedtrekk i forslaget til jordbruksoppgjør

Den nye landbruks- og matmeldingen og Stortingets behandling av denne, gir en fornyet gjennomgang av målene for landbruks- og matpolitikken.

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle virkemidlene med grunnlag i den nye landbruks- og matmeldingen. Hver for seg krever målsettingene i meldingen ulike virkemidler for at de skal nås på en mest mulig effektiv måte. Men også landbruks- og matpolitikken krever avveining av ulike kryssende hensyn. Virkemidlene må derfor utvikles med sikte på best mulig måloppnåelse samlet sett.

Økt produksjonsvolum er vektet tyngre i den nye meldingen enn i St.meld. nr. 19 (1999–2000). Meld. St. 9 (2011–2012) vektlegger derfor også tiltak som kan bidra til å øke produksjonen, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Den peker på behovet for forbedret agronomi, forskning og veiledning og rekruttering av unge kompetente bønder. Den peker på behovet for å beskytte arealressursene og øke arealproduktiviteten og på at hele landet må tas i bruk for å øke produksjonen. Som en del av dette skal den geografiske produksjonsfordelingen videreføres, både for å utnytte lokale produksjonsvilkår best mulig og for å øke kornproduksjonen.

Sammen med en fortsatt sammensatt målstruktur, peker Meld. St. 9 (2011–2012) også på behovet for å forenkle virkemiddelsystemet. Virkemidlene bør være enkle og effektive og virke i tråd med formålet. Det vil likevel være klare forskjeller mellom ulike typer virkemidler. De store tilskuddsordningene, som bare krever registrering og kontroll av karakteristika ved foretakene, vil ha lave transaksjonskostnader. Samtidig er de mindre egnet til å nå mer spesifikke mål. Slike mål kan eksempelvis kreve ordninger med lokal/regional prioritering av mål, og prioritering mellom enkeltsøkere, for å iverksette de beste prosjektene. Slike virkemidler vil nødvendigvis måtte ha høyere transaksjonskostnader.

I de siste års jordbruksavtaler har det vært lagt til rette for et inntektsløft for jordbruksbedriftene. Avtalene har prioritert det grasbaserte husdyrholdet, beiting med husdyr, og forbedring av velferdsordningene. Det har iflg. grunnlagsmaterialet gitt en inntektsutvikling som er minst på høyde med andre gruppers lønnsvekst, målt både i prosent og kroner. I Meld. St. 9 (2011–2012) sier regjeringen at den vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005. Dette er lagt til grunn for forslaget til jordbruksoppgjør.

Resultatmålene for næringsdrivende kan ikke brukes på samme måte som lønnsstatistikk for lønnsmottagere. Jordbruksoppgjøret skiller seg fra lønnsoppgjør, ved at det i jordbruksoppgjøret forhandles om inntektsmuligheter for de næringsdrivende. Det er dokumentert betydelige inntektsforskjeller mellom noenlunde like gårdsbruk. Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen har også vesentlig betydning for hvilken inntektsutvikling rammen kan legge til rette for. Fordi storfekjøtt og kylling er tatt ut av målprissystemet, er også innholdet i rammen annerledes enn tidligere. Det brukes også midler over avtalen til infrastruktur- og utviklingstiltak m.v., som ikke inntektsføres direkte i totalregnskapet. Disse midlene har likevel stor betydning for utviklingen over tid, og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for det norske jordbruket. Internasjonale råvarepriser har vært svært ustabile de siste årene. Det har bl.a. påvirket jordbrukets produksjonskostnader vesentlig, herunder fôr- og gjødselkostnaden. Ustabile priser internasjonalt gjør at prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser varierer betydelig. Det påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien. Matsektorens konkurransekraft, både på kort og lengre sikt, må være en viktig premiss for utformingen av jordbrukspolitikken. Det er en avgjørende premiss for å opprettholde en hjemmemarkedsandel/selvforsyningsgrad om lag på dagens nivå.

1.5.1 Grunnlagsmaterialet

Meld. St. 9 (2011–2012), og Stortingets behandling av den, slår fast at det fortsatt skal være resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, inkl. verdien av jordbruksfradraget, i Normalisert regnskap som skal benyttes til å måle inntektsutviklingen i jordbrukssektoren.

Bruttoinntektene økte med 6,5 pst. fra 2010 til 2012. Kostnadene økte med 9,7 pst. Kostnadsveksten er sterkest for mineralgjødsel (40 pst.), men kraftfôr- og kapital-kostnadene vokser også sterkt. I sum økte kapitalkostnadene med 17 pst. fra 2010 til 2012.

Den vesentligste endringen i årets materiale er at Budsjettnemnda for jordbruket har revidert arbeidsforbrukstallene for de siste årene. SSBs endelige tall for arbeidsforbruk i 2010 ligger klart lavere enn de foreløpige tallene SSB hadde publisert forut for fjorårets forhandlinger. På usikkert grunnlag har Budsjettnemnda anslått en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 4 pst. pr. år etter 2010.

I fjorårets avtale ble jordbruket gitt en særskilt kompensasjon for at trygdeavgiften for næringsinntekt i jord- og skogbruket ble økt fra 7,8 til 11 pst. fra 2012. Årets grunnlagsmateriale fra Budsjettnemnda for jordbruket viser en inntektsøkning på 8 3/4 pst. for perioden 2010 til 2012, eller 22 500 kroner pr. årsverk, når det er korrigert for kompensasjon for økt medlemsavgift til folketrygden. Fjorårets avtale skulle legge til rette for en inntektsvekst på om lag 7 1/2 pst., eller 18 900 kroner pr. årsverk, fra 2010 til 2012. For hele regjeringsperioden (fra 2006 til 2012) ble det i fjor lagt til grunn en vekst på 69 1/2 pst., eller knapt 110 000 kroner pr. årsverk. Årets mate-riale viser en inntektsvekst i denne perioden på om lag 74 3/4 pst., eller vel 120 000 kroner pr. årsverk, med samme korreksjon for folketrygdavgiften i 2012.

Inntektsutviklingen for andre grupper er basert på Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes Endelig hovedrapport 30. mars 2012. For 2012 er gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottagere i 2011, 453 300 kroner, framregnet med 3 3/4 prosent, som anslått i revidert nasjonalbudsjett.

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2010 i NILFs Driftsgranskinger som Budsjettnemnda regner fram til 2012. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, med hensyn på økonomisk driftsomfang. Referansebrukene viser gjennomgående bedre inntektsutvikling enn normaliserte regnskaper.

Verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen inkluderes ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2010, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er om lag 1 1/2 mrd. kroner i 2012. Av dette er verdien før skatt av kompensasjonen for økt folketrygdavgift beregnet til 173 mill. kroner i 2012.

Økte inntekter som følge av årets oppgjør, vil bidra til å øke utnyttelsesgraden av jordbruksfradraget. Med grunnlag i tallene fra Statistisk sentralbyrå og Budsjettnemnda for jordbruket er det lagt til grunn at 33 pst. av en økning i «Vederlag til arbeid og kapital» (ekskl. endring i rentekostnad) pr. jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag. Ved omregning fra spart skatt, til inntektsverdi før skatt, har Budsjettnemnda benyttet en skattesats på 36 pst. fra 2012, etter økningen i folketrygdavgiften.

1.5.2 Rammen

1.5.2.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets bruttoinntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper. For de makroøkonomiske størrelsene har regjeringen lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn nr. 1/2012, Norges Banks Pengepolitisk rapport nr. 1 2012 og anslag på årslønnsveksten for lønnsmottagere fra revidert nasjonalbudsjett i 2012.

Teknisk framregning til 2013

Følgende prognoser er lagt til grunn for rammen på poster som ikke er avtaleregulert:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,5 pst. fra 2012 til 2013.

• Prisøkning lik generell prisvekst på 1,7 pst. for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 30 pst. av brutto markedsinntekter.

• Uendret volum av ikke-varige driftsmidler fra 2012 til 2013.

• Prisøkning på jordbrukets driftsmidler på 2,2 pst., som er 0,5 prosentpoeng høyere enn generell prisvekst.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2012 som i 2011, generell prisvekst på 1,7 pst., og 0,1 prosentpoeng økning i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen på nær 3,6 pst. til en næringsgjeld på 50,6 mrd. kroner.

• 4,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 3 3/4 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2011 til 2012 (RNB) og 3,7 pst. fra 2012 til 2013 (SSB).

Dette gir, med unntak for realrentekostnaden, de samme forutsetninger om kostnadsvekst og økning i markedsinntekter utenom avtalen som Jordbrukets forhandlingsutvalg benyttet i sitt kravdokument i forhandlingene. Når det gjelder realrentekostnaden, er det på grunnlag av prognoser i Norges Banks Pengepolitisk rapport nr. 1/12, anslått en vekst i den normaliserte realrentekostnaden i Normaliserte regnskap på 230 mill. kroner fra 2012 til 2013. Totalt er det prognosert en kostnadsvekst på 840 mill. kroner.

På dette grunnlaget vil jordbruket få full kostnadskompensasjon og en prosentvis inntektsvekst som andre grupper, med en ramme for oppgjøret på 510 mill. kroner, jf. linje A i tabell 1. Regjeringen viser videre til at årets tall for inntektsveksten i jordbruket siden 2006, har vært høyere enn fjorårets avtale la til grunn. Samtidig er det usikkerhet omkring arbeidsforbrukstallene. Disse forholdene er tillagt vekt i en helhetsvurdering av rammen, jf. linje B.

Rammen

Regjeringen foreslår en total ramme for oppgjøret på 900 mill. kroner i 2013, inkl. styrking av LUF med 275 mill. kroner. Av dette er det regnet inntektsvirkning av 625 mill. kroner.

Tabell 1 Oppbygging av økonomisk ramme

Regjeringens forslag til finansiering av rammen går fram av tabell 2. Målprisene økes fra 1. juli 2012 med en årsvirkning på 330 mill. kroner. Fra 2011 er det 33 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres, på vanlig måte, som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 foreslås økt med 227 mill. kroner i 2013, og Landbrukets utvik-lingsfond tilføres en ekstraordinær avsetning på 275 mill. kroner. Med forutsetningene i tabell 1 øker utnyttingen av jordbruksfradraget tilsvarende en inntektsverdi på om lag 35 mill. kroner.

Tabell 2 Finansiering av rammen

Rammen gir grunnlag for en inntektsvekst på om lag 4 1/2 pst., eller knapt 13 000 kroner pr. årsverk i 2013, i forhold til 2012 før oppgjør, når verdien av jordbruksfradraget er inkludert.

Om lag 225 mill. kroner får inntektseffekt allerede i 2012, dvs. om lag 2/3 av de foreslåtte målprisendringene, korrigert for økt kraftfôrpris. Inkludert verdien av jord-bruksfradraget økes inntektsnivået i 2012 med om lag 2 pst., eller vel 5 000 kroner pr. årsverk dersom de foreslåtte økningene i målpriser realiseres fra 1. juli 2012

1.5.3 Fordeling på priser og tiltak

Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.6 i proposisjonen. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 330 mill. kroner.

Regjeringen legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke skal svekkes som følge av oppgjøret. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med grunnlag i prognoser for forbruk, foreslås en økning i bevilgningen på 9 mill. kroner.

Tabell 6.8 i proposisjonen viser beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer inkl. anslåtte pris- og kostnadsberegninger til 2013, ekskl. effekt av foreslått tilskudd til grøfting.

1.5.4 Andre hovedpunkter

Forslaget til jordbruksoppgjør har en fordelingsprofil som skal bidra til måloppnåelse i henhold til prioriteringene i Meld. St. 9 (2011–2012). I tillegg til fortsatt å styrke det grasbaserte husdyrholdet, er økonomien i kornproduksjonen og grøntsektoren vektlagt. Det er videre lagt vekt på tiltak som kan bidra til økt produksjon, herunder bevilgninger til rådgivning for å styrke agronomien.

1.5.4.1 Melk, sau og storfekjøtt

Beitetilskuddene økes innenfor en ramme på 22 mill. kroner. Distriktstilskuddet til kjøtt økes fra sone 3 til sone 5, med 9 mill. kroner.

Melk

Målprisene på melk foreslås økt med 9 øre pr. liter, tilsvarende 137 mill. kroner, distriktstilskuddene til melkeproduksjon øker fra sone B og oppover innenfor en ramme på vel 30 mill. kroner, satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon økes med 51 mill. kroner, og prisen på melkekvote ved omsetning til staten reduseres fra kroner 3,50 til 2,50 pr. liter.

Ammeku

Det er forutsatt en prisøkning tilsvarende generell prisvekst. Driftstilskuddet og husdyrtilskuddet til spesialisert storfekjøttproduksjon økes med til sammen 25 mill. kroner. Grensen for maksimalt driftstilskudd reduseres fra 50 til 40 kyr, samtidig som husdyrtilskuddet økes med 500 kroner fra ku nr. 26 i hvert foretak, også fra 50 kyr og oppover. Tilskuddet øker dermed for alle bruksstørrelser.

Sau/lam

Målprisen på lammekjøtt økes med 1,80 kroner pr. kg. Husdyrtilskuddet og tilskudd til lammeslakt økes innenfor en ramme på vel 60 mill. kroner, tilskudd til utmarksbeite økes med 8 mill. kroner, og prosjekt Friske føtter tilføres 5 mill. kroner i 2012.

1.5.4.2 Korn og kraftfôr

Det foreslås prisøkninger på korn og oljefrø som vil gi en brutto inntektsøkning i sektoren på om lag 82 mill. kroner ved normalårsavlinger. Målprisene på matkorn økes med 8 øre pr. kg. Det foreslås ingen endringer i prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn. Tilskudd til matkorn foreslås økt med 4 øre pr. kg. Det innebærer at prisen på råvarer til mel øker med 4 øre pr. kg. På grunnlag av prisøkningen på fôrkorn og endringene i fraktordningen anslås råvarer til kraftfôr å bli 5 øre pr. kg dyrere i gjennomsnitt.

1.5.4.3 Grøntsektoren og poteter

Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor en ramme på 1,4 pst. Målprisen på matpoteter økes med 20 øre pr. kg.

Kvantumsbegrensningene for frukt og bær i distrikts- og kvalitetstilskuddet justeres, og maksimalt tilskuddsbeløp pr. foretak fjernes. Bevilgningen til distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes innenfor en ramme på 6 mill. kroner., og arealtilskudd til frukt og bær økes med 9 mill. kroner.

Bevilgningen til kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk foreslås økt med 2 mill. kroner, og tilskudd til fruktlager økes med 3 mill. kroner i 2012 og 1 mill. kroner i 2013.

1.5.4.4 Landbruk over hele landet – regionalt tilpasset politikk

De siste årene er distriktstiltakene styrket bl.a. gjennom vesentlige forbedringer i fraktordningene, økte distriktstilskudd og gjennom betinget skattefritak for investeringstilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I dette forslaget til jordbruksoppgjør økes distriktstilskuddene med om lag 45 mill. kroner og fraktordningen for korn og kraftfôr forbedres.

Det etableres regionale bygdeutviklingsprogram, med tre hovedelementer: nærings-, miljø- og skog- og klimaprogram. Det legges opp til å omdisponere midler fra nasjonale program til regionalt nivå innenfor en ramme på 55 mill. kroner. I tillegg økes rammen for de bedriftsrettede BU-midlene med 10 mill. kroner

I arbeidet med økt områderettet innsats prioriteres i første fase arktisk landbruk. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner av engangsmidler i 2012 til de tre nordligste fylkene, og at bevilgningen videreføres på det nivået i 3 år. Overføringen til Sametingets midler til næringsformål økes med 2 mill. kroner.

1.5.4.5 Landbrukets utviklingsfond

Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond foreslås økt med 120 mill. kroner. I tillegg foreslås fondet tilført 111 mill. kroner i 2012 av ledige midler på avtalen, og 275 mill. kroner ekstraordinært i 2013. Innvilgningsrammen foreslås økt med 120 mill. kroner i 2013.

Forslaget innebærer bl.a. følgende:

• BU-ordningen utvides og tilføres bedriftsrettede midler fra Utviklingsprogrammet for lokalmat, grønt reiseliv og Bioenergiprogrammet.

• Det etableres et Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, med en avsetning på 70 mill. kroner.

• Det etableres et tilskudd til grøfting innenfor SMIL-ordningen, innenfor en ramme på 100 mill. kroner.

• Tilskudd til skogbruk økes med 10 mill. kroner. Samlet avsetning til skog og bioenergi økes med 15 mill. kroner.

• Tilskudd til Matmerk økes med 3,5 mill. kroner.

1.5.4.6 Miljø- og klimatiltak

Det foreslås at bevilgningen til miljøtiltak økes med 62 mill. kroner, fordelt på følgende ordninger:

• Nasjonalt miljøprogram reduseres med 40 mill. kroner, pga. arealendringer.

• Regionale miljøprogram (RMP) videreføres som i dagens ordning med forsterket klimamål.

• Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond økes med 103 mill. kroner, herunder tilskudd til grøfting over SMIL-ordningen.

1.5.4.7 Økologisk jordbruk

Regjeringen legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. For å stimulere til økt produksjon av grasbaserte økologiske produkter foreslås det å flytte 25 kroner i tilskudd pr. dekar grovfôrareal til tilskudd basert på dyretall.

1.5.4.8 Velferdsordninger og god agronomi

Det foreslås at satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 3,5 pst. og maksimalbeløpet pr. foretak heves med 2 400 kroner til 69 000 kroner. Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv. foreslås øket fra 1 300 til 1 400 kroner. Det foreslås å innføre mulighet for gradert uttak av avløsertilskudd ved foreldrepermisjon (tidskonto).

Følgende forslag fremmes for å bedre grunnlaget for agronomi:

Etablering av tilskudd til grøfting innenfor SMIL-ordningen, avsetning til forskning økes med 5 mill. kroner, grunntilskuddet til Norsk landbruksrådgivning økes med 4 mill. kroner, bevilgningen til Graminor økes med 1,8 mill. kroner, og det bevilges 2,5 mill. kroner til et langsiktig foredlingsprogram for bygg. Det bevilges 0,5 mill. kroner til et prosjekt for å utvikle norsk kjøttfeavl i regi av TYR.