Til Stortinget

Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

• «1. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for avvikling av alle former for fossil subsidiering.

• 2. Stortinget ber regjeringen sette ned en ny, grønn skattekommisjon.

• 3. Stortinget ber regjeringen opprette et halvstatlig investeringsselskap som skal stille med risikokapital til gode klimaprosjekter.

• 4. Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for ordningen for støtte til pilotanlegg innenfor miljø og klimateknologi og satsingen på klima og klimarelatert forskning over Norges forskningsråd.

• 5. Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig opptrappingsplan og en geografisk gjennomgang av belønningsordningen med mål om minst 1 mrd. kroner årlig i overføringer til kollektivtiltak i de store byene.

• 6. Stortinget ber regjeringen opprette en egen ordning for midler til planlegging, investering og drift av bybaner.

• 7. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som muliggjør at kommuner kan skattlegge bedriftsparkering.

• 8. Stortinget ber regjeringen vurdere om kollektivbilletter skal kunne betales skattefritt av arbeidsgiver.

• 9. Stortinget ber regjeringen opprette en prosjektorganisering for InterCity-prosjektet med egen finansieringsplan, organisasjon og fremdriftsplan med statlig regulering.

• 10. Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for Transnova.

• 11. Stortinget ber regjeringen beholde alle fordeler for nullutslippsbiler inntil det er 100 000 el- eller hydrogenbiler på norske veier.

• 12. Stortinget ber regjeringen fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier.

• 13. Stortinget ber regjeringen innføre en økonomisk støtteordning for elvarebiler.

• 14. Stortinget ber regjeringen lage retningslinjer for offentlige innkjøp som sikrer at bilene som leies eller kjøpes inn av det offentlig er el-, bio- eller hydrogenbiler.

• 15. Stortinget ber regjeringen sikre at nullutslippsteknologi må stilles som krav i alle anbud i kollektivtrafikken.

• 16. Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av alle bilavgifter med sikte på en klimavennlig bilpark, der plug-in-hybrider sikres bedre rammevilkår enn i dag.

• 17. Stortinget ber regjeringen øke omsetningspåbudet gradvis til 10 pst. i 2020.

• 18. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gjøre om kollektivfeltene til kollektiv- og nullutslippsfelt.

• 19. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å avgiftsbelegge fossil gass.

• 20. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gjøre klimavennlig drivstoff konkurransedyktig innenfor skipsfart.

• 21. Stortinget ber regjeringen sette krav om klimavennlig drivstoff i alle nye ferjeanbud.

• 22. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for elektrifisering av aktuelle, eksisterende petro-leumsinstallasjoner på norsk sokkel.

• 23. Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for CO2-avgiften på norsk sokkel.

• 24. Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at elektrifisering blir hovedregelen ved utbygging av nye felter på norsk sokkel.

• 25. Stortinget ber regjeringen gjennomføre videre studier for CO2-fangst på Kårstø.

• 26. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for en infrastruktur for CO2-fangst, transport og lagring fra de store punktkildene i Norge.

• 27. Stortinget ber regjeringen sette krav om nullutslipp ved gasskraftverket på Snøhvit.

• 28. Stortinget ber regjeringen sette krav om nullutslipp ved alle nye konsesjoner for gasskraftverk og andre store punktkilder i Norge.

• 29. Stortinget ber regjeringen fjerne ordninger med gratiskvoter for norsk industri, og innføre CO2-avgift på de bedrifter som ikke er omfattet av EUs kvotemarked.

• 30. Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både store industrianlegg med innblanding av våtorganisk avfall, og mindre, gårdsbaserte biogassanlegg.

• 31. Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en «feed-in»-tariff eller en prisgaranti på salg av elektrisk kraft produsert fra biogass som i dag ikke blir dekket med grønne sertifikater.

• 32. Stortinget ber regjeringen utrede et system om betaling for dokumentert, reduserte utslipp av metan og lystgass for å redusere klimagassutslipp fra husdyrgjødsla og andre produkter som behandles i biogassanlegg.

• 33. Stortinget ber regjeringen endre forskriften om gjødselplanlegging for å sikre et mer klimavennlig landbruk, og vurdere andre juridiske krav for å sikre riktig gjødsling.

• 34. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en informasjonskampanje om klimatiltak i landbruket.

• 35. Stortinget ber regjeringen innføre et tilskudd til grøfting i de regionale miljøprogrammene.

• 36. Stortinget ber regjeringen vurdere et eventuelt påbud om GPS-assistert maskinstyring for å sikre faste kjørespor og dermed mindre jordpakking.

• 37. Stortinget ber regjeringen sikre en effektiv stopp av nydyrking av myr.

• 38. Stortinget ber regjeringen støtte forskningsprosjekt på nedpløying av biokull.

• 39. Stortinget ber regjeringen inkludere avgiftsfri diesel i omsetningspåbudet for biodrivstoff.

• 40. Stortinget ber regjeringen fjerne alle avgifter på biodrivstoff.

• 41. Stortinget ber regjeringen endre byggtekniske forskrifter med tanke på bedre energieffektivitet.

• 42. Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for avgift på fossil fyringsolje.

• 43. Stortinget ber regjeringen utrede hvite sertifikater og skattefritak for miljøinvesteringer i bygg.

• 44. Stortinget ber regjeringen starte et pilotprosjekt på plusshus i et offentlig bygg.

• 45. Stortinget ber regjeringen iverksette gode støtteordninger som sikrer klimatiltak i avfallshåndteringssystemet i norske kommuner.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Ma-rianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at regjeringen nå har lagt fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, som energi- og miljøkomiteen har til behandling.

Representantforslaget i Dokument 8:61 S (2011–2012) dreier seg om klimatiltak i Norge, som nettopp behandles i Meld. St. 21 (2011–2012). Komiteen vil derfor vise til behandlingen av denne meldingen, jf. Innst. S 390 (2011–2012).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser for å stoppe menneskeskapte klimaendringer. Det er viktig med et engasjement og debatt om klimaspørsmål.

Flertallet viser til brev fra miljøvernministeren av 6. mars 2012, som er vedlagt, der han peker på at representantforslaget inneholder en omfattende gjennomgang av klimapolitikken, og en rekke konkrete tiltak som han har merket seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S 390 (2011–2012). Disse medlemmer vil gå imot at Dokument 8:61 S (2011–2012) vedlegges protokollen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:61 S (2011–2012) – om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om klimatiltak i Norge – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 6. mars 2012

Representantforslag 61 S (2011-2012)

Eg viser til brev 6. mars frå Energi- og miljøkomiteen med Representantforslag 61 S (2011-2012) frå stortingsrepresentantane Trine Skei Grande og Borghild Tenden om klimatiltak i Noreg.

Regjeringas klimapolitikk er gitt i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Politikken er breidt forankra i Stortinget gjennom Avtalen om klimameldinga mellom regjeringspartia og Høgre, Kristeleg folkeparti og Venstre frå januar 2008.

Klimaforliket har lagt til grunn at det er realistisk ha som mål redusere norske utslepp med 15 – 17 millionar tonn CO2-ekvivalenter (tilsvarande om lag 2/3 av den samla målsettinga om 30 prosent reduksjon) samanlikna med utslippsframskrivingane for 2020 i Nasjonalbudsjettet 2007, nr opptak av CO2 i norsk skog er medrekna, jf. Innst. S. nr. 145 (2007 – 2008). Måloppnåing var blant anna basert på tiltaksanalysar frå Statens forureiningstilsyn frå 2007, dei sektorvise klimahandlingsplanane samt eksisterande bruk av verkemiddel.

Om verda ikkje reduserer utsleppa av klimagassar dei næraste åra aukar risikoen for at vi vil oppleve alvorlege konsekvensar av klimaendringane. Klimapolitikken er viktig og det har stor betyding for framtida kva resultat vi oppnår. Om ein ikkje lukkar gapet mellom mål og handling vil klimaendringane bli alvorlege.

Derfor vil klimapolitikken også i framtida vere sentral for denne regjeringa. Noreg skal vere eit føregangsland i klimapolitikken og ein pådrivar i arbeidet for ein ny og meir ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindande føresegner.

Klimaforliket byggjer blant anna på prinsippet om at forureinar betaler og at klimapolitikken skal gi størst mogleg utslippsreduksjon for innsatsen, og utslippsreduksjonar både i Noreg og i utlandet.

Noreg har i mange år hatt ein ambisis klimapolitikk. I internasjonal samanheng har Noreg og andre nordiske land lenge hatt ein sterk verkemiddelbruk. Klimatiltak satt i verk etter 1990 blir ansltt ha redusert utsleppa av klimagassar med 11-14 millionar tonn CO2-ekvivalenter i 2010 og 13-17 millionar tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I tillegg bidreg Noreg til utslippsreduksjonar i utlandet gjennom ei rekkje tiltak.

Det er varsla at Regjeringa vil leggje fram ei ny klimamelding for Stortinget frå sommaren. Den komande meldinga vil innehalde ei vurdering av klimapolitikken og behov for endra verkemiddel.

Representantane har lagt fram ein omfattande gjennomgang av klimapolitikken og føreslått konkrete tiltak. Eg takker for dette bidraget. Vi har merka oss representantane sine vurderingar og forslag.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. juni 2012