Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber
regjeringen legge frem en plan for avvikling av alle former for
fossil subsidiering.
2. Stortinget ber regjeringen sette ned
en ny, grønn skattekommisjon.
3. Stortinget ber regjeringen opprette
et halvstatlig investeringsselskap som skal stille med risikokapital
til gode klimaprosjekter.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem
en opptrappingsplan for ordningen for støtte til pilotanlegg innenfor
miljø og klimateknologi og satsingen på klima og klimarelatert forskning over
Norges forskningsråd.
5. Stortinget ber regjeringen legge frem
en langsiktig opptrappingsplan og en geografisk gjennomgang av belønningsordningen
med mål om minst 1 mrd. kroner årlig i overføringer til kollektivtiltak
i de store byene.
6. Stortinget ber regjeringen opprette
en egen ordning for midler til planlegging, investering og drift
av bybaner.
7. Stortinget ber regjeringen legge frem
en sak som muliggjør at kommuner kan skattlegge bedriftsparkering.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere om
kollektivbilletter skal kunne betales skattefritt av arbeidsgiver.
9. Stortinget ber regjeringen opprette
en prosjektorganisering for InterCity-prosjektet med egen finansieringsplan,
organisasjon og fremdriftsplan med statlig regulering.
10. Stortinget ber regjeringen legge frem
en opptrappingsplan for Transnova.
11. Stortinget ber regjeringen beholde
alle fordeler for nullutslippsbiler inntil det er 100 000 el- eller
hydrogenbiler på norske veier.
12. Stortinget ber regjeringen fjerne moms
på leasing av nullutslippsbiler og batterier.
13. Stortinget ber regjeringen innføre
en økonomisk støtteordning for elvarebiler.
14. Stortinget ber regjeringen lage retningslinjer for
offentlige innkjøp som sikrer at bilene som leies eller kjøpes inn
av det offentlig er el-, bio- eller hydrogenbiler.
15. Stortinget ber regjeringen sikre at
nullutslippsteknologi må stilles som krav i alle anbud i kollektivtrafikken.
16. Stortinget ber regjeringen legge frem
en helhetlig gjennomgang av alle bilavgifter med sikte på en klimavennlig
bilpark, der plug-in-hybrider sikres bedre rammevilkår enn i dag.
17. Stortinget ber regjeringen øke omsetningspåbudet
gradvis til 10 pst. i 2020.
18. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for å gjøre om kollektivfeltene til kollektiv- og nullutslippsfelt.
19. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om å avgiftsbelegge fossil gass.
20. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for å gjøre klimavennlig drivstoff konkurransedyktig innenfor
skipsfart.
21. Stortinget ber regjeringen sette krav
om klimavennlig drivstoff i alle nye ferjeanbud.
22. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for elektrifisering av aktuelle, eksisterende petro-leumsinstallasjoner
på norsk sokkel.
23. Stortinget ber regjeringen legge frem
en opptrappingsplan for CO2-avgiften på norsk sokkel.
24. Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik
at elektrifisering blir hovedregelen ved utbygging av nye felter
på norsk sokkel.
25. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
videre studier for CO2-fangst på Kårstø.
26. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for en infrastruktur for CO2-fangst, transport og lagring
fra de store punktkildene i Norge.
27. Stortinget ber regjeringen sette krav
om nullutslipp ved gasskraftverket på Snøhvit.
28. Stortinget ber regjeringen sette krav
om nullutslipp ved alle nye konsesjoner for gasskraftverk og andre
store punktkilder i Norge.
29. Stortinget ber regjeringen fjerne ordninger med
gratiskvoter for norsk industri, og innføre CO2-avgift på de bedrifter
som ikke er omfattet av EUs kvotemarked.
30. Stortinget ber regjeringen legge frem
en opptrappingsplan for investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg,
både store industrianlegg med innblanding av våtorganisk avfall,
og mindre, gårdsbaserte biogassanlegg.
31. Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre en «feed-in»-tariff eller en prisgaranti på salg av elektrisk
kraft produsert fra biogass som i dag ikke blir dekket med grønne
sertifikater.
32. Stortinget ber regjeringen utrede et
system om betaling for dokumentert, reduserte utslipp av metan og
lystgass for å redusere klimagassutslipp fra husdyrgjødsla og andre
produkter som behandles i biogassanlegg.
33. Stortinget ber regjeringen endre forskriften om
gjødselplanlegging for å sikre et mer klimavennlig landbruk, og
vurdere andre juridiske krav for å sikre riktig gjødsling.
34. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en informasjonskampanje om klimatiltak i landbruket.
35. Stortinget ber regjeringen innføre
et tilskudd til grøfting i de regionale miljøprogrammene.
36. Stortinget ber regjeringen vurdere
et eventuelt påbud om GPS-assistert maskinstyring for å sikre faste
kjørespor og dermed mindre jordpakking.
37. Stortinget ber regjeringen sikre en
effektiv stopp av nydyrking av myr.
38. Stortinget ber regjeringen støtte forskningsprosjekt
på nedpløying av biokull.
39. Stortinget ber regjeringen inkludere
avgiftsfri diesel i omsetningspåbudet for biodrivstoff.
40. Stortinget ber regjeringen fjerne alle
avgifter på biodrivstoff.
41. Stortinget ber regjeringen endre byggtekniske
forskrifter med tanke på bedre energieffektivitet.
42. Stortinget ber regjeringen legge frem
en opptrappingsplan for avgift på fossil fyringsolje.
43. Stortinget ber regjeringen utrede hvite
sertifikater og skattefritak for miljøinvesteringer i bygg.
44. Stortinget ber regjeringen starte et
pilotprosjekt på plusshus i et offentlig bygg.
45. Stortinget ber regjeringen iverksette
gode støtteordninger som sikrer klimatiltak i avfallshåndteringssystemet
i norske kommuner.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Ma-rianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Oskar J. Grimstad og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, viser til at regjeringen nå har lagt
fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, som energi- og miljøkomiteen
har til behandling.
Representantforslaget i Dokument 8:61 S (2011–2012)
dreier seg om klimatiltak i Norge, som nettopp behandles i Meld.
St. 21 (2011–2012). Komiteen vil derfor vise til
behandlingen av denne meldingen, jf. Innst. S 390 (2011–2012).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser for å stoppe
menneskeskapte klimaendringer. Det er viktig med et engasjement og
debatt om klimaspørsmål.
Flertallet viser til brev fra
miljøvernministeren av 6. mars 2012, som er vedlagt, der han peker
på at representantforslaget inneholder en omfattende gjennomgang
av klimapolitikken, og en rekke konkrete tiltak som han har merket
seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i Innst. S 390 (2011–2012). Disse
medlemmer vil gå imot at Dokument 8:61 S (2011–2012) vedlegges
protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:61 S (2011–2012) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om klimatiltak i Norge – vedlegges protokollen.
Eg viser til brev 6. mars frå Energi- og miljøkomiteen
med Representantforslag 61 S (2011-2012) frå stortingsrepresentantane
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om klimatiltak i Noreg.
Regjeringas klimapolitikk er gitt i St.meld.
nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Politikken er breidt forankra
i Stortinget gjennom Avtalen om klimameldinga mellom regjeringspartia
og Høgre, Kristeleg folkeparti og Venstre frå januar 2008.
Klimaforliket har lagt til grunn at det er realistisk
ha som mål redusere norske utslepp med 15 – 17 millionar tonn
CO2-ekvivalenter (tilsvarande om lag 2/3 av den samla målsettinga
om 30 prosent reduksjon) samanlikna med utslippsframskrivingane
for 2020 i Nasjonalbudsjettet 2007, nr opptak av CO2 i norsk skog
er medrekna, jf. Innst. S. nr. 145 (2007 – 2008). Måloppnåing var
blant anna basert på tiltaksanalysar frå Statens forureiningstilsyn
frå 2007, dei sektorvise klimahandlingsplanane samt eksisterande bruk
av verkemiddel.
Om verda ikkje reduserer utsleppa av klimagassar
dei næraste åra aukar risikoen for at vi vil oppleve alvorlege konsekvensar
av klimaendringane. Klimapolitikken er viktig og det har stor betyding
for framtida kva resultat vi oppnår. Om ein ikkje lukkar gapet mellom
mål og handling vil klimaendringane bli alvorlege.
Derfor vil klimapolitikken også i framtida vere sentral
for denne regjeringa. Noreg skal vere eit føregangsland i klimapolitikken
og ein pådrivar i arbeidet for ein ny og meir ambisiøs internasjonal
klimaavtale med bindande føresegner.
Klimaforliket byggjer blant anna på prinsippet om
at forureinar betaler og at klimapolitikken skal gi størst mogleg
utslippsreduksjon for innsatsen, og utslippsreduksjonar både i Noreg og
i utlandet.
Noreg har i mange år hatt ein ambisis klimapolitikk.
I internasjonal samanheng har Noreg og andre nordiske land lenge
hatt ein sterk verkemiddelbruk. Klimatiltak satt i verk etter 1990
blir ansltt ha redusert utsleppa av klimagassar med 11-14 millionar
tonn CO2-ekvivalenter i 2010 og 13-17 millionar tonn CO2-ekvivalenter
i 2020. I tillegg bidreg Noreg til utslippsreduksjonar i utlandet
gjennom ei rekkje tiltak.
Det er varsla at Regjeringa vil leggje fram
ei ny klimamelding for Stortinget frå sommaren. Den komande meldinga
vil innehalde ei vurdering av klimapolitikken og behov for endra
verkemiddel.
Representantane har lagt fram ein omfattande gjennomgang
av klimapolitikken og føreslått konkrete tiltak. Eg takker for dette
bidraget. Vi har merka oss representantane sine vurderingar og forslag.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. juni 2012
Erling Sande |
Lars Egeland |
leder |
ordfører |