7. Justis- og beredskapsdepartementet
- 7.1 Kap. 61 Høyesterett
- 7.2 Kap. 400 Justisdepartementet
- 7.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene
- 7.4 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
- 7.5 Kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten
- 7.5.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441
post 1
- Sammendrag
- Investeringer i Politiets sikkerhetstjeneste
- Utgifter i forbindelse med ettårsmarkeringer av 22. juli 2011
- Økt antall returer
- Omdisponering – IKT-satsing
- Omdisponering – utgifter knyttet til nødnett
- Omdisponering – Utrykningspolitiet
- Omdisponering – Den høyere påtalemyndighet
- Økte utgifter mot økte inntekter fra refusjoner
- Økte utgifter mot økte salgsinntekter
- Oppsummering
- Komiteens merknader
- Sammendrag
- 7.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter
- 7.5.3 Post 72 (Ny) Tilskudd til Det mosaiske trossamfunn
- 7.5.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441
post 1
- 7.6 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten
- 7.7 Kap. 441 Oslo politidistrikt
- 7.8 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet
- 7.9 Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap
- 7.10 Kap. 452 Sentral krisehåndtering
- 7.11 Kap. 3452 Sentral krisehåndtering
- 7.12 Kap. 455 Redningstjenesten
- 7.13 Kap. 456 Direktoratet for nødkommu-nikasjon
- 7.14 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommuni-kasjon
- 7.15 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter
- 7.16 Kap. 470 Fri rettshjelp
- 7.17 Kap. 3470 Fri rettshjelp
- 7.18 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre
- 7.19 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet
- 7.19.1 Post 1 Driftsutgifter
- 7.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
- 7.19.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse
- 7.19.4 Post 24 (Ny) Spesielle driftsutgifter, prosjektering for lukkede asylmottak
- 7.19.5 Post 45 EFFEKT-programmet
- 7.19.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak
- 7.19.7 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak
- 7.19.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilskudd for barn i mottak mv.
- 7.19.9 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres
- 7.19.10 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak
- 7.19.11 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres
- 7.20 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet
- 7.21 Kap. 491 Utlendingsnemnda
- 7.22 Andre saker
- 7.22.1 Forslag til rettelse i Prop. 1 S (2011–2012) Svalbardbudsjettet
- 7.22.2 Orientering om utsatt ikrafttredelse av datalagringsdirektivet
- 7.22.3 Modernisering av Sivilforsvaret
- 7.22.4 Merknad ifm. Stortingets behandling av Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff
- 7.22.5 Oppfølging av anmodningsvedtak
Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2011 ble lønnen regulert, jf. Innst. 168 S (2011–2012) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsjusteringen blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslag for påfølgende år.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 1,9 mill. kroner.
Høyesterett fikk i 2011 en tilleggsbevilgning på 0,3 mill. kroner til dekning av de bygningsmessige skadene på Høyesteretts hus etter angrepene 22. juli 2011, jf. Prop. 154 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet 2011 i forbindelse med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya og Innst. 21 S (2011–2012). Utgiftene har blitt høyere enn antatt, blant annet til reparasjon av møbler og gardiner. Det er derfor behov for ytterligere 0,5 mill. kroner til utbedring av skadene på Høyesteretts hus.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 0,5 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I 2012 vil det påløpe engangsutgifter for Justis- og beredskapsdepartementet som er en direkte følge av angrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Utgiftene er blant annet knyttet til sikkerhetsrelaterte tiltak og digitalisering av skadet papirarkiv. Ny informasjon tilsier at det er behov for å øke bevilgningen til departementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 11 mill. kroner.
For å styrke Justis- og beredskapsdepartementets evne til krisehåndtering er det besluttet å opprette et døgnbemannet sivilt situasjonssenter, jf. omtale under kap. 452. Som ledd i etableringen av senteret legges det opp til at det skal være en vaktordning for ansatte i IKT-enheten i Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg foreslås det å etablere en ordning med embetsvakt i departementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 1,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 452 post 1.
I 2012 er det bevilget 25 mill. kroner under kap. 472 Kontoret for voldsoffererstatning, post 1 Driftsutgifter, til midlertidig nedbygging av beholdningene og behandling av søknader etter angrepene 22. juli 2011. Økt kapasitet ved Kontoret for voldsoffererstatning har medført økt ressursbruk knyttet til oppfølging for Justis- og beredskapsdepartementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 400 post 1 økes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 472 post 1, jf. omtale under kap. 472 post 1.
Erfaringsmessig bidrar inngåelse av returavtaler til å redusere antall ankomster og øke antall returer for utlendinger som har fått endelig avslag på asylsøknad. For å oppnå en best mulig samlet innretning av budsjettet knyttet til returer og returarbeid, foreslås det å omdisponere midler til opprettelse av en ny stilling til returarbeid i Justis- og beredskapsdepartementet. Forslaget vil bedre muligheten for inngåelse av nye returavtaler.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 400 post 1 økes med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 490 post 72, jf. omtale under kap. 490 post 72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 14,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 61 post 1. Lønnsjusteringer for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommere, som fastsettes av Stortinget. Lønnsjusteringen blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslaget for påfølgende år. Virkningen av lønnsoppgjøret for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. oktober 2011 til og med 31. desember 2012 utgjør 23,3 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 23,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært bekymret for tilstanden i norske domstoler. Disse medlemmer viser til store problemer med IKT-anlegg som skaper store effektivitetstap i de fleste domstoler. Driftsbudsjettene er også svært marginaliserte på grunn av regjeringens kutt på inneværende års budsjett med over 7 mill. kroner.
Disse medlemmer ser at dommerne har fått hevet lønnen, noe som er bra med tanke på rekruttering og det å beholde erfaren arbeidskraft.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 48,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 48 300 000 | |
fra kr 1 728 086 000 til kr 1 776 386 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en balansert straffesakskjede er avgjørende for å unngå restanser. Domstolene er avhengige av tilstrekkelig ressurstilgang for å kunne gjennomføre saksavviklingen på en god måte innen gitte frister. Disse medlemmer er kjent med at domstolene har betydelige utfordringer med IKT-systemene, og imøteser en orientering fra statsråden om hvilke tiltak som er iverksatt for å utbedre situasjonen.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 28 300 000 | |
fra kr 1 728 086 000 til kr 1 756 386 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at kriminalomsorgen ikke er tilgodesett med økte midler overhodet. Dette til tross for en markant økning i soningskøen som nå nærmer seg 1 500 dommer. Disse medlemmer viser til at over 1/3 av innsatte i norske fengsler har utenlandsk statsborgerskap, noe som er en betydelig utfordring for kapasiteten. Det bygges for lite fengsler, noe man ser klare utslag av nå.
For å bedre situasjonen må man gjøre flere ting. Økonomiske ytelser til utenlandske innsatte må kutte, fengselsplasser må kjøpes i deres hjemland og utleveringsavtalene må effektiviseres. I tillegg må kriminalomsorgens budsjetter økes slik at forsvarlig drift kan opprettholdes.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 15 000 000 | |
fra kr 3 395 123 000 til kr 3 410 123 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kriminalomsorgen benytter en betydelig andel ufaglært arbeidskraft, i stillinger hvor det er ønskelig at flest mulig har relevant fagutdannelse. Disse medlemmer viser videre til at Høyre også tidligere har foreslått et høyere antall ved Kriminalomsorgens utdanningssenter enn det regjeringen har bevilget midler til, og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til nye klasser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 20 000 000 | |
fra kr 3 395 123 000 til kr 3 415 123 000» |
Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at enkelte i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 35 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | ||
1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 35 000 000 | |
fra kr 3 395 123 000 til kr 3 360 123 000» |
Det er behov for å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 21 mill. kroner knyttet til investeringer og utviklingskostnader innen områdene cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll, spaning og tilgang til Schengenlandenes visumdatabase (VIS) i 2012.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen til PST under kap. 440 post 1 med 21 mill. kroner.
Det vil bli gjennomført flere ettårsmarkeringer etter hendelsene 22. juli 2011. Bl.a. vil det bli arrangert markering ved regjeringskvartalet, minnegudstjenester og et arrangement i regi av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) på Utøya. Arrangementene medfører merutgifter for Oslo politidistrikt og Nord-re Buskerud politidistrikt. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 441 post 1 og kap. 451 post 1.
Regjeringen ønsker at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet skal kunne returneres raskt. Rask retur av utlendinger med endelig avslag på asylsøknaden har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Gjeldende måltall for antall tvangsreturer i 2012 er 4 600. Det foreslås å øke måltallet for tvangsreturer med 150 til 4 750 i 2012, samt øke innsatsen mot personer med tilknytning til det åpne rusmiljøet og lengeværende personer med ulovlig opphold i Norge.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 7,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 21 og kap. 441 post 1.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 36,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1. Beløpet er knyttet til Oslo politidistrikts del av IKT-satsingen i politiet, jf. omtale under kap. 441 post 1.
Oslo politidistrikts andel av politiets utgifter knyttet til nødnett basert på antall nødnettabonnementer utgjør 22,4 mill. kroner i 2012. Utgiftene belastes kap. 440 post 1. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 22,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post 1.
Utrykningspolitiet (UP) får hvert år utbeordrede mannskaper fra politidistriktene. Oslo politidistrikt har selv en avdeling som ivaretar trafikksikkerhetsarbeidet i hovedstaden. Oslo politidistrikt og UP har inngått en samarbeidsavtale som skal føre til bedre trafikksikkerhetsarbeid i og rundt Oslo. Som følge av avtalen skal utbeordringer fra Oslo politidistrikt til UP avvikles, og fem stillinger som tidligere var øremerket til trafikksikkerhetsarbeidet i Oslo politidistrikt overføres til UP i løpet av en treårsperiode.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 440 post 1 økes med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 445 post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3440 post 2. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 50 mill. kroner og tilsvarende økning av inntektene under kap. 3440 post 2, jf. omtale under kap. 3440 post 2.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3440 post 3. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 og kap. 3440 post 3 med 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 3.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 145,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at politiet, utenom Oslo, får 145 mill. kroner ekstra til drift. Dette utgjør imidlertid kun 35 mill. kroner i friske midler. Disse medlemmer viser til den nedbemanning som har funnet sted i de fleste politidistrikter de senere år. Denne trenden har ikke stoppet. Politimestre lar være å fylle opp ledige stillinger når noen slutter på grunn av for stort press på driftsbudsjettet. Dette skjer stikk i strid med det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. Disse medlemmer vil understreke at målet ikke dreier seg om faktisk ansatte i politietaten, men operativt personell.
Disse medlemmer er videre kritisk til om det lar seg gjøre å ansette alle som kommer ut av politihøgskolen i år med de midler som her tildeles. Dette fordi man kun fant 70 mill. kroner til nyansettelser ved vedtakelse av statsbudsjettet. Samlet fremstår bevilgningen til politiet som for liten til å opprettholde en forsvarlig bemanning.
For øvrig registrerer disse medlemmer at PST blir tilført ytterligere 21 mill. kroner. Dette finner disse medlemmer gledelig. Det er positivt at regjeringen også ser de utfordringer Fremskrittspartiet har påpekt lenge.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 80 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 225,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 225 600 000 | |
fra kr 9 738 170 000 til kr 9 963 770 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått en styrking av politiet med 410 mill. kroner, inkludert en styrking av Oslo politidistrikt på 80 mill. kroner. Fra Høyres side var det en forutsetning at disse midlene i en presset driftssituasjon for politidistriktene skulle bidra til å hindre oppsigelser av politifolk og øke bemanningen. Politiet landet rundt opplever en hverdag med stort press på driftsbudsjettene. I mange politidistrikt må det nedbemannes for å holde utgiftene innenfor den økonomiske rammen som er tildelt fra Politidirektoratet. Disse medlemmer frykter at manglende bevilgninger til politiet driftsbudsjetter vil føre til ytterligere nedbemanninger i politidistriktene og svekket tilstedeværelse fra politiet i mange lokalmiljøer i store deler av landet.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen fortsatt ikke har presentert utredninger eller analyser av investeringsbehovet eller planlagte investeringer i politiets IKT-systemer. Disse medlemmer understreker at det er uheldig at Stortinget ikke har et vurderingsgrunnlag for hva de totale kostnadene ved IKT-prosjektet vil beløpe seg til. Dette medfører stor usikkerhet ved om målene for økt politidekning, samt raskere og bedre etterforskning, kan nås med de foreslåtte budsjettene.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 21 mill. kroner i 2012 knyttet til investeringer og utviklingskostnader innen områdene cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll, spaning og tilgang til Schengenlandenes visumdatabase. Disse medlemmer støtter denne økningen. Det er av avgjørende betydning at PST har tilstrekkelig med ressurser til å videreutvikle kompetansemiljøet innen disse områdene. Disse medlemmer avventer en orientering fra statsråden om den eksterne evalueringen av ressurssituasjonen i PST, vurdert opp mot lovpålagte oppgaver og forventninger fra Stortinget og politisk ledelse i Justisdepartementet. Etter disse medlemmers oppfatning er denne gjennomgangen et avgjørende bidrag for Stortingets vurdering av ressursbehovet i PST.
Med dette som bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 440 med 100 mill. kroner for å sikre ansettelser og tilgjengelig politi i hele landet.
Disse medlemmer ønsker at politiets innsats mot narkotika forsterkes. Et viktig bidrag i arbeidet med å forebygge narkotika er et tilstrekkelig antall narkotikahunder. Det vises i denne sammenheng til behandlingen av representantforslaget om bruk av narkotikahunder i videregående skoler i forebyggende hensikt, inntatt i Dokument 8:39 S (2011–2012). Høyre har i lang tid prioritert midler til å øke antallet narkotikaekvipasjer i justissektoren, og foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 440 med 5 mill. kroner til utdanning av flere narkotikahunder i politiet.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 105 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 250,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 250 600 000 | |
fra kr 9 738 170 000 til kr 9 988 770 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 130 600 000 | |
fra kr 9 738 170 000 til kr 9 868 770 000» |
Det vises til omtale av økt antall returer under kap. 440 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 4,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås at Det mosaiske trossamfund (DMT) tildeles et engangstilskudd til enkelte tiltak for fysisk sikring av dører og vinduer og oppgradering av utvendig overvåking og sikkerhetsgjerde. Det understrekes at støtten er av engangskarakter, og at det er objekteiers eget ansvar å ivareta indre sikkerhet.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å bevilge 7,2 mill. kroner under kap. 440 ny post 72 Tilskudd til Det mosaiske trossamfunn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positiv til at regjeringen følger opp Kristelig Folkepartis forslag om tilskudd til sikring av de jødiske institusjonene. Disse medlemmer viser til at store deler av gaveinntektene som Det mosaiske trossamfunnet samler inn må gå til å dekke sikkerhetskostnader. Disse medlemmer mener imidlertid at et slikt tilskudd ikke bør gis som et engangstiltak slik regjeringen legger opp til, men at det bør være et årlig tilskudd som opprettholdes så lenge sikkerhetssituasjonen tilsier det.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dessuten at årets bevilgning burde vært høyere enn det regjeringen foreslår, fordi trossamfunnets sikkerhetskostnader er betydelige. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen til sikkerhetstiltak ved Det mosaiske trossamfunn økes med 3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | ||
72 | (Ny) Tilskudd til Det mosaiske trossamfunn, bevilges med | 10 200 000» |
Inntekter under kap. 3440 post 2 har i hovedsak sammenheng med forskuddsbetalte utgifter under kap. 440 post 1 i forbindelse med privatbetalte oppdrag og refusjoner for oppdrag i internasjonale fredsoperasjoner hvor norsk politi deltar. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3440 post 2 med 50 mill. kroner og tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Under kap. 3440 post 3 regnskapsføres inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m., samt inntekter fra Politiets data- og materielltjenestes (PDMT) fra salg av spesialutstyr til politidistriktene, kriminalomsorgen, tollvesenet mv. Som følge av høyere salgsinntekter de siste årene og forventet økning også i 2012, foreslås det å oppjustere bevilgningen på kap. 3440 post 3 med 10 mill. kroner og en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Fra 20. mai 2012 innføres Schengen-standardiserte oppholdskort. Det foreslås i den forbindelse å innføre et gebyr på 300 kroner for utstedelse av oppholdskort ifm. tap av kort eller ønske om å erstatte oppholdsetikettene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 6 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener det vil være positivt om flere søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem at gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre vil derfor bevilge 17,3 mill. kroner til dette formålet hvorav 13,2 mill. kroner over Justisdepartementets budsjett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | ||
6 | Gebyr - utlendingssaker, nedsettes med | 12 750 000 | |
fra kr 111 650 000 til kr 98 900 000» |
Det vises til omtale av ettårsmarkeringer av 22. juli 2011 under kap. 440 post 1. Arrangementene medfører merutgifter for Oslo politidistrikt og det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1 og kap. 451 post 1.
Det vises til omtale av økt antall returer under kap. 440 post 1 og post 21. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med 3,6 mill. kroner.
Det vises til omtale av omdisponering knyttet til IKT-satsingen under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 36,6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 440 post 1.
Det vises til omtale av omdisponering knyttet til nødnett under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 441 post 1 med 22,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 440 post 1.
Det vises til omtale av omdisponering knyttet til Utrykningspolitiet under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 440 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 56,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritiske til reduksjonen Oslopolitiet utsettes for. De ekstrabevilgninger distriktet har fått gjennom året og fjoråret har vært øremerket arbeidet etter 22. juli. Det er således den vanlige driften som lider når 56 mill. kroner trekkes inn til investeringer. I denne sammenhengen viser disse medlemmer til forslag fra Fremskrittspartiet gjennom mange år om opprettelse av eget investeringsbudsjett for politiet. Med et slikt budsjett ville man ikke vært nødt til å tappe nødvendige driftsmidler for å kunne betale for bruk av nødnett og opprusting av IKT-plattform.
Videre viser disse medlemmer til at Oslo har blitt en utrygg by. Det siste året har antallet overfallsvoldtekter øket kraftig og andre voldssaker er fortsatt mange. Det er behov for synlig og tilstedeværende politi i så stor grad at man er i stand til å slå ned på kriminaliteten som skjer i byen.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 6,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | Oslo politidistrikt | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes med | 6 300 000 | |
fra kr 2 117 292 000 til kr 2 110 992 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Oslo har andre og mer omfattende kriminalitetsutfordringer enn resten av landet i all hovedsak står overfor. For å kunne opprettholde det viktige arbeidet som gjøres av politiet i Oslo for å bekjempe organisert kriminalitet, og særlig tilstrømningen av narkotika til landet, er det av avgjørende betydning at bevilgningene står i et rimelig forhold til samfunnets forventninger.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 26,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | Oslo politidistrikt | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes med | 26 300 000 | |
fra kr 2 117 292 000 til kr 2 090 992 000» |
Sakstilfanget og -porteføljen ved statsadvokatembetene er blitt mer ressurskrevende, særlig knyttet til alvorlige straffesaker. For at den høyere påtalemyndighet skal kunne gjennomføre nødvendige arbeidsoppgaver i forbindelse med straffesaksbehandlingen, er det behov for økt bevilgning til å dekke utgifter til overtid og reiser for aktorater som utføres av statsadvokatene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 445 post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det positivt at regjeringen styrker påtalemyndigheten ettersom embetene opplever økt saksmengde og stadig mer komplekse saker. Det er viktig at påtalemyndigheten ikke blir en propp i systemet.
Disse medlemmer er imidlertid også bekymret for at statsadvokatene sakker akterut lønnsmessig og mener det er viktig å øke lønnen deres. Det vises i denne sammenheng til at mange av statsadvokatene er svært flinke jurister som raskt blir ettertraktet andre steder etter praksis ved et av embetene. Det er derfor viktig med gode lønnsvilkår for å sikre rekruttering og kontinuitet blant de beste.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
445 | Den høyere påtalemyndighet | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 8 000 000 | |
fra kr 142 356 000 til kr 150 356 000» |
I forbindelse med ettårsmarkeringer av hendelsene 22. juli 2011 skal det bl.a. avholdes to arrangementer på Utøya. I tilknytning til disse arrangementene vil det påløpe merutgifter på om lag 1,8 mill. kroner under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Utgiftene er bl.a. knyttet til busstransport, fergetransport, redningsskøyte og bryggeanlegg.
Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 451 post 1 med 1,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
For å styrke Justis- og beredskapsdepartementets evne til krisehåndtering er det besluttet å opprette et døgnbemannet sivilt situasjonssenter i departementet. Senteret legges til Krisestøtteenheten (KSE) og vil være en del av denne enheten. Situasjonssenteret skal være operativt fra 1. juli 2012, og skal bidra til at regjeringen holdes informert om relevante sivile beredskapshendelser og kriser.
KSE får et særlig ansvar for kompetansehevende tiltak i form av kurs og øvelser for krisehåndtering i departementene. Som ledd i etableringen økes bemanningen i KSE.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 452 post 1 økt med 9,9 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 400 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Justis- og beredskapsdepartementet har fått tilbakebetalt 5,6 mill. kroner fra Statsbygg for arbeid som skulle utføres i tilknytning til Krisestøtteenheten og Justis- og beredskapsdepartementet i H-blokka. Som et resultat av angrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 vil midlene ikke bli benyttet som planlagt. Det foreslås at de tilbakeførte midlene inntektsføres på en ny inntektspost under kap. 3452.
Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner under kap. 3452 ny post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for driftssituasjonen ved redningstjenesten. I denne forbindelse vises det til den omfattende operasjonen som fant sted i grenseområdene mellom Norge og Sverige i forbindelse med ulykken med et Herculesfly. Disse medlemmer er bekymret for at 330-skavdronen og de ulike støtteorganisasjoner har for lite økonomiske midler til å holde full beredskap.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
455 | Redningstjenesten | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 5 000 000 | |
fra kr 781 299 000 til kr 786 299 000» |
Stortinget har vedtatt at det som del av prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre skal inngås en ny tjenestekjøpsavtale med to store helikoptre på Svalbard fra april 2014, jf. Prop. 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020 og Innst. 82 S (2011–2012). Det er i den forbindelse behov for ny hangarkapasitet på Svalbard. På grunn av kort sesong for byggearbeider på Svalbard må grunnarbeider utføres sommeren 2012, slik at selve byggingen kan skje sommeren 2013.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455 post 45 med 14 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Justis- og beredskapsdepartementet varslet Stortinget i Prop. 1 S (2011–2012) om eventuelle endringer i bevilgningsbehovet i 2012 og for påfølgende utbyggingsår for nødnett. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har oppnådd enighet med leverandøren om forlengelse av utbyggingstiden med ett år og ferdigstilling innen utgangen av 2015, i tråd med ekstern kvalitetssikrers opprinnelige anbefaling. Trinn 2 er planlagt gjennomført i fem faser som vist i nedenstående tabell.
Fase | Område/politidistrikt | Ferdig utbygget |
1 | Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen | Ultimo 2013 |
2 | Øvre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder | Medio 2014 |
3 | Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane | Primo 2015 |
4 | Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag | Medio 2015 |
5 | Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark | Ultimo 2015 |
Justis- og beredskapsdepartementet godkjente overføringen av kontrakten og leverandøransvaret for utbygging av nødnett fra Nokia Siemens Networks Norge AS til Motorola Solutions Norway AS i januar 2012. Motorola har leveranser av nødkommunikasjonssystemer som sin kjernevirksomhet, og er en av verdens ledende leverandører innen dette området. DNK viderefører sitt ansvar for utbyggingen av landsdekkende nødnett.
Som følge av at utbyggingstiden for trinn 2 økes med ett år, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 456 post 1 med 269,6 mill. kroner.
Som følge av at utbyggingstiden for trinn 2 økes med ett år, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 456 post 45 med 1 027,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg bevilgningsendringen. Disse medlemmer vil uttrykke en bekymring for at prosjektet har blitt betydelig forsinket. Opprinnelig tidspunkt for ferdigstillelse var 2009. Nå har utbyggingen av Nødnett tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet forventet, og kostnadene har blitt vesentlig høyere.
Disse medlemmer ser med sterk uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med mange år. Tap av både viktig kompetanse og fordyrende omkostninger som følge av utsettelsen bør forsøkes minimalisert. Utsettelsen burde vært unngått for det er helt essensielt at nødetatene i Norge har et godt og sikkert sambandsnett. Folks opplevelse av trygghet og sikkerhet i hastesituasjoner forutsetter at tilkalling og koordinering av nødetatene fungerer godt. Både god kapasitet og god kvalitet på sambandet er påkrevd og nødvendig. Et velfungerende nødnett er lakmustesten på om et moderne samfunn klarer å sikre sine innbyggere når ulykke og skade inntreffer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det vitner om manglende kontroll når man til byggingen av nødnettet først bevilger 525,6 mill. kroner i saldert statsbudsjettet for 2011, deretter 2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2012, for å deretter redusere bevilgningene med 1,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2012. Disse medlemmer viser til at vi i 2011 hadde flere hendelser der det hadde vært en fordel med et velfungerende nødnett, blant annet knyttet til uvær, flom og ras. Regjeringen burde ha fanget opp disse signalene, og prioritert nødnettet fremfor å gjøre det stikk motsatte.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet advarte mot hele prosjektet og gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde:
«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er «fremtidssikkert». Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nød-etatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»
Disse medlemmer påpeker at regjeringens behandling av nødnettsaken fremstår som en varslet katastrofe, og dessverre har mange av Fremskrittspartiets innvendinger i saken slått til. Resultatet har vært forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsningene og store kostnadsøkninger.
Inntektene på posten består av brukerbetaling fra nødetatene for tilgang til nødnett. Som følge av at utbyggingstiden for trinn 2 økes med ett år, tar det lenger tid før brukerne kommer inn i nødnett og betaler abonnementsavgift. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 3456 post 1 med 37,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at en av forutsetningene når man besluttet å innføre det nye nødnettet var at dette ikke skulle medføre store ekstrautgifter for brukerne. I de områdene hvor det nye nødnettet nå er etablert ser det ut til at dette ikke lenger er tilfellet. Ifølge informasjon disse medlemmer nå får, viser det seg at utgiftene til drift og vedlikehold av det nye nødnettet er mangedoblet. Disse medlemmer forventer derfor at Stortinget på egnet måte vil bli orientert om dette, og at det i forbindelse med dette kommer forslag til hvordan de økte kostnadene skal finansieres. Disse medlemmer mener det er urimelig at disse kostnadene skyves over på nødetatene og frykter at dette på sikt vil gå ut over beredskapen hvis utgiftene ikke blir kompensert.
Det påløper driftsutgifter for nødnett som skal viderefaktureres etatene. Med færre brukere som kommer inn i nødnett i 2012 enn opprinnelig lagt til grunn, reduseres utgifter til linjeleie til kommunikasjonssentraler og andre driftsutgifter for kommunikasjonssentraler som skal refunderes. Det foreslås på den bakgrunn å nedjustere bevilgningen under kap. 3456 post 2 med 13,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker bl.a. utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige som er oppnevnt i retten i den enkelte sak eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 466 post 1 med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokat m.m. i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fri sakførsel etter reglene i loven om fri rettshjelp.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 470 post 70 med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 71 med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Saksomkostninger som er tilkjent staten i inntektsføres under denne posten. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3470 post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale av omdisponering fra Kontoret for voldsoffererstatning under kap. 400 post 1. Det foreslås at bevilgningen på kap. 472 post 1 reduseres med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 400.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Saksbehandlingstid har betydning for ventetiden for de som skal bosettes i Norge og varigheten av oppholdet i Norge til de som skal returnere til hjemlandet. Regjeringen foreslår en økning av bevilgningen under kap. 490 post 1 for å kunne redusere saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet (UDI), også i saker som omhandler barn.
UDI har de senere årene hatt økte driftskostnader knyttet til IKT. Dette skyldes blant annet internasjonale krav om økt tilgjengelighet og gamle systemløsninger som er kostbare å drifte og vedlikeholde. I tillegg påløper det merutgifter for store prosjekter som bl.a. innføring av oppholdskort, som det ikke er tatt høyde for i saldert budsjett 2012. Videre vil det påløpe merutgifter til utstedelser av oppholdskort ved tap av kort mv. som dekkes av gebyrinntekter, jf. omtale under kap. 3440 post 6.
For å redusere saksbehandlingstiden, samtidig som det tas høyde for økte utgifter til IKT mv., foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 30 mill. kroner.
Det forventes økte driftsutgifter og inngåelse av nye vedlikeholdsavtaler mv. knyttet til IKT-systemer som også benyttes av de øvrige virksomheter innenfor utlendingsforvaltningen. Dette medfører høyere DUF-relaterte kostnader og refusjoner fra andre brukere av systemet innenfor utlendingsforvaltningen. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner og tilsvarende økning av inntektene under kap. 3490 post 5.
For å opprette en informasjonsordning for au pairer foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 1 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 490 post 71, jf. omtale under kap. 490 post 71.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2012.
Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene netto med 61,5 mill. kroner til dette formålet hvorav 2 mill. kroner på post 1.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | Utlendingsdirektoratet | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 31 975 000 | |
fra kr 763 105 000 til kr 795 080 000» |
Dette medlem fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i nasjonalbudsjett 2013 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500.»
Bevilgningen på posten dekker statens utgifter til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger.
Gjeldende bevilgning på posten er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på 16 530 beboere, hvorav 360 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes et belegg i mottak på om lag 15 740 beboere, hvorav 280 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Nedgangen i prognosene for belegg i mottak har bl.a. sammenheng med at prognosen for antall asylsøkere i 2012 er redusert fra 11 000 til 10 000. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 490 post 21 med 100,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker utgiftene UDI har til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av asylsaker. Som følge av at prognosen for antallet asylankomster i 2012 er redusert fra 11 000 til 10 000 asylsøkere, vil det bli gjennomført færre intervjuer og avgis færre egenerklæringer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett for 2012. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 22 med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader fra disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012, jf. Innst 16 S (2011–2012), der disse medlemmer foreslo å bygge lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge 5 mill. kroner for å begynne prosjektering for å bygge lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | Utlendingsdirektoratet | ||
24 | (Ny) Spesielle driftsutgifter, prosjektering for lukkede asylmottak, bevilges med | 5 000 000» |
Det er foretatt en ny usikkerhetsanalyse for arbeidet med utvikling av nye IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet) som viser at det bare er om lag 50 pst. sannsynlighet for at gjenstående del av programmet kan gjennomføres innenfor gjeldende kostnadsramme. Årsaken til dette er bl.a. høyere leverandørkostnader enn det som tidligere er lagt til grunn, utsettelser i det sentrale prosjektet for Schengenlandenes visumdatabase (VIS) og at UTSYS (saksbehandlingssystemet for politiets utlendingsenhet) har blitt dyrere enn planlagt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 490 post 45 med inntil 12,3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 440 post 1 og kap. 490 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Oppdaterte prognoser viser et lavere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2012, og også et lavere antall beboere i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 490 post 60 med 10,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker utgiftene til økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Som følge av at det forventes færre asylsøkere til Norge og færre beboere i mottak enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2012, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 70 med om lag 24,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Anmodningsvedtak nr. 177, 9. desember 2011 (Justis- og beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.»
Det vurderes som mest hensiktsmessig å opprette en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til informasjonstiltak overfor au pairer. På det grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 71 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 490 post 1. Det foreslås også at formålet med bevilgningen under kap. 490 post 71 utvides til å inkludere tilskudd til en informasjonsordning for au pairer. Det foreslås å benytte 0,5 mill. kroner til administrasjon i UDI i forbindelse med etableringen av ny informasjonsordning.
Det fremmes samtidig forslag om at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger knyttet til en informasjonsordning for au pairer over kap. 490 post 71, jf. forslag til romertallsvedtak. Det muliggjør inngåelse av toårige avtaler og gir potensielle tilskuddsmottakere mulighet til å planlegge med en noe lengre tidshorisont.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er besynderlig at regjeringen velger å oppfylle Anmodningsvedtak nr. 177, 9. desember 2011 ved å plassere tilskuddsordningen på denne posten i stedet for å kalle det post XX Tilskudd til informasjonstiltak for au pairer. Disse medlemmer bestrider verken anmodningsvedtaket eller bevilgningens størrelse, men kun plasseringen.
Det vises til omtale av arbeid med returavtaler under kap. 400 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 490 post 72 med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 400 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader fra disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012, jf. Innst. 16 S (2011–2012), der disse medlemmer foreslo en betydelig økning på satsingen med å intensivere retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending av flyktninger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen reduserer kap. 490 post 72 med 0,5 mill. kroner for å opprette en stilling i Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre muligheten for inngåelse av nye returavtaler. Disse medlemmer forutsetter likevel at dette ikke går på bekostning av returarbeidet som finansieres over kap. 490 post 72, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 med forslag om flere midler for å intensivere returarbeidet til land Norge allerede har inngått returavtaler med.
Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjett-endring på post 73 med 3,1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | Utlendingsdirektoratet | ||
73 | Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60, forhøyes med | 3 100 000 | |
fra kr 6 526 000 til kr 9 626 000» |
På bakgrunn av oppdaterte prognoser er anslaget for reiseutgifter pr. person noe nedjustert. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 490 post 75 med 0,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjett-endring på post 75 med 4,3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | Utlendingsdirektoratet | ||
75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med | 3 738 000 | |
fra kr 14 415 000 til kr 18 153 000» |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3490 post 3 med 0,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på post 3 med 3,6 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | Utlendingsdirektoratet | ||
3 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med | 4 156 000 | |
fra kr 14 270 000 til kr 10 114 000» |
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3490 post 4 med 43,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 postene 21, 60 og 70.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale av utgifter knyttet til Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) under kap. 490 post 1. På grunn av økte kostnader relatert til DUF forventes det økte refusjoner fra de øvrige virksomheter innenfor utlendingsforvaltningen. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 3490 post 5 økes med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 1.
UDI har to godkjente prosjektavtaler knyttet til Yttergrensefondet i forbindelse med innføring av nye oppholdskort og utvikling av visumsystemer som fant sted i 2011. Godkjente prosjektavtaler knyttet til disse prosjektene er på til sammen 5,5 mill. kroner, og det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 3490 post 5 økes med tilsvarende beløp.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 3490 post 5 økt med 8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjett-endring på post 6 med 2,6 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | Utlendingsdirektoratet | ||
6 | Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med | 2 600 000 | |
fra kr 6 526 000 til kr 3 926 000» |
For å forhindre at asylsøkere uten rett til opphold blir værende uforholdsmessig lenge i Norge og at ventetiden i mottak for de som skal bosettes blir lang, er det viktig med rask saksbehandling i utlendingsforvaltningen. For å redusere den samlede saksbehandlingstiden er det nødvendig å øke bemanningen og gjennomføre IKT-tiltak for å bedre saksavviklingen i Utlendingsnemnda.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 491 post 1 med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å endre «Forslag til vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2012» § 4 slik:
Ǥ 4 Avrundingsreglar
Ved utredning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.»
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Stortinget har vedtatt at datalagringsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett, jf. Prop. 49 L (2010–2011) og Innst. 275 L (2010–2011). Det har vært lagt til grunn at lovendringene skulle tre i kraft 1. juli 2012. Arbeidet med ikrafttredelse er ytterligere forsinket, i hovedsak som følge av at spørsmålet om størrelsen på kostnadene knyttet til datalagring og fordelingen av disse mellom staten og tilbyderne ikke er avklart. Dette er en forutsetning for ikrafttredelse av datalagringsdirektivet. Det tas sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om kostnadsfordeling i løpet av høstsesjonen 2012, med sikte på ikrafttredelse av lovendringene som gjennomfører datalagringsdirektivet i 2013.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvarets operative kapasitet er innsatsgrupper som er øvet, utstyrt og ledet for å gi operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser.
Moderniserings- og omstillingsbehovet i Sivilforsvaret ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning. Stortingsmeldingen omtalte et samlet investeringsbehov på i alt 162 mill. kroner. DSB har prioritert anskaffelse av ny innsatsbekledning, og vil ved utgangen av 2012 ha anskaffet 9 000 skallbekledninger (uniformer). Det gjenstår noen investeringer før målet i St.meld. nr. 22 (2007–2008) er oppfylt.
Omstillingstiltakene i Sivilforsvaret, jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008), gjennomføres som planlagt. Samlokalisering av skolevirksomheten er gjennomført og Sivilforsvarets operative styrke er redusert fra 10 000 til 8 000 mannskap. Salg av Sivilforsvarets eiendomsmasse pågår, logistikktjenesten er effektivisert og Sivilforsvarets sentrallager er etablert. Det er foretatt betydelige reduksjoner i antall ansatte i Sivilforsvaret. Det antas at gevinster av omstillingen kan realiseres fra 2014.
Justis- og beredskapsdepartementet vil våren 2012 legge frem en ny melding til Stortinget om samfunnssikkerhet. Sivilforsvarets samfunnsoppdrag og konsept vil i den forbindelse bli omtalt.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff ble det gitt følgende merknad, jf. Innst. 83 L (2011–2012):
«Komiteen viser videre til at det vil kunne tenkes situasjoner der det ikke er mulig eller ønskelig at barnet plasseres i ungdomsenhet. For eksempel kan dette være tilfelle hvor en større gjeng begår en rekke alvorlige lovbrudd, og der kapasiteten i ungdomsenhetene sprenges. Barnets særlige behov skal ivaretas også i disse tilfellene, og komiteen anmoder regjeringen om på egnet måte gi Stortinget informasjon om dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og begrunnelsen gitt i denne.»
Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det for å bedre forholdene for barn i fengsel er under etablering to særskilte ungdomsenheter for unge lovbrytere, underlagt kriminalomsorgen. En enhet åpnet i Bergen i 2009 i midlertidige lokaler, og det arbeides med å etablere et mer permanent bygg. Videre arbeider departementet også med etablering av en tilsvarende enhet på Østlandet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Justis- og beredskapsdepartementet.
Det er etablert et tverretatlig team ved ungdomsenheten i Bergen som skal påse en flerfaglig tilnærming til barnas behov og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføring. Fra våren 2012 består teamet av lederen av ungdomsenheten, en psykolog og en barnevernsansatt. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 135 L (2010–2011) er det også vedtatt andre lovendringer som skal ivareta barns særskilte behov i fengsel. Bl.a. er det vedtatt prioritering av unge i soningskøen, plikt til å vurdere innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, plikt til å vurdere om vilkår for straffegjennomføring med elektronisk kontroll er til stede og forbud mot utelukkelse som disiplinærsanksjon for mindreårige.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Anmodningsvedtak nr. 76, 1. desember 2011 (Justis- og beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om å bidra til at det utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe 1 % klubbene.»
I Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats, gjør regjeringen rede for hvilke utfordringer og kriminalitetsproblemer som knytter seg til de såkalte 1 % MC-klubbene i Norge. Regjeringen varsler i meldingen at det er en prioritert oppgave å treffe egnede tiltak mot denne kriminalitetsformen. Regjeringen går i meldingen også inn for å forsterke samarbeidet mellom politiet og kommunene i bekjempelsen av ulike former for organisert kriminalitet. Kommunene møter betydelige utfordringer når 1 %-klubber enten tar sikte på å søke tilhold i eller allerede er etablert i lokalsamfunnet. Under Stortingets behandling av meldingen ble det gitt bred tilslutning til regjeringens forslag om innsats mot organisert kriminalitet.
Justis- og beredskapsdepartementet har innledet et samarbeid med Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og KS (Kommunesektorens organisasjon). Det er bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, politiet, KRÅD og KS som er gitt i mandat å utarbeide en veileder for kommunene som skal være til hjelp og støtte i arbeidet med å bekjempe kriminalitet begått av medlemmene av 1 %-klubber.
Veilederen, som etter planen skal foreligge innen 1. juli 2012, vil gi en innledende og grundig beskrivelse av MC-kriminaliteten som utfordring for kommunene. Dernest skal veilederen gi en oversikt over hvilke rettslige virkemidler som står til kommunenes disposisjon for å hindre etablering av klubber og klubblokaler i lokalmiljøet. Veilederen vil også gi en anvisning på hvordan kommunene kan og bør samarbeide nært med politi og andre relevante aktører for å begrense klubbmedlemmenes handlingsrom mest mulig der klubber allerede er etablert.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.