Departementet har fått mulighet til å søke på stilling
som nasjonal ekspert i Europakommisjonens DG Regio. Den nasjonale
eksperten vil bli knyttet til enheten som arbeider med Interreg og
EUs Østersjøstrategi. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet i
15 år. Stillingen vil styrke mulighetene for tidlig dialog og påvirkning
på EUs regionalpolitikk. Ansettelse forventes å skje sommeren 2012.
For å finansiere stillingen foreslås det å øke
bevilgningen med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av
bevilgningen på kap. 552 post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Meløy kommune har utfordringer i forbindelse med
nedleggelse av to hjørnesteinsbedrifter, REC Wafer Norway (oktober
2011) og vedtak i styret i REC (mars 2012) om nedleggelse av REC
Wafer Mono. Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt en søknad
kommunen om omstillingsmidler.
Kommunen oppfyller kriteriene for ekstraordinær
omstillingsstøtte. Sysselsettingen i kommunen forventes redusert
med om lag 20 pst. som følge av nedleggelsene. Nærmere 650 arbeidsplasser
av totalt 3 200 i kommunen antas å bli lagt ned. Det vil derfor
være en krevende og langvarig jobb å skape tilsvarende nye arbeidsplasser.
Dersom en ikke lykkes med en god omstilling, kan dette føre til
utflytting fra kommunen eller kraftig økning i langtidsledigheten. Begge
deler vil ha konsekvenser for kommunen.
Det foreslås å øke bevilgningen i 2012 med 50 mill.
kroner til omstillingsarbeid i Meløy kommune. Midlene vil overføres
til Nordland fylkeskommune, som får ansvaret for bruken av midlene
i samarbeid med bl.a. kommunen og Innovasjon Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har foreslått en rekke tiltak for økt vekst i næringslivet
og lokalsamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Ved denne behandlingen
foreslår Høyre økte bevilgninger til samferdsel og til bedring av
bedriftenes rammebetingelser blant annet gjennom bedre avskrivningsregler
og økte midler til såkornfondene. Videre ønsker disse medlemmer på
sikt å fjerne fylkeskommunen som administrativt nivå, da dette nivået
medfører unødvendig byråkrati og at færre avgjørelser tas på lokalt
nivå. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag
i kommuneproposisjonene de siste årene, hvor det foreslås at inntektssystemet
endres, blant annet ved at kommunene får beholde mer av skatteinngangen ved
å beholde selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer budsjetterer
med dette en innsparing på 400 mill. kroner på post. Midlene overføres
i sin helhet til økt satsing på samferdsel. Omstillingsmidler til
bl.a. Meløy kommune skjermes. Det vises også til at Høyre foreslår
økte midler til bedriftsintern opplæring som kan benyttes som omstillingsmidler.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 350 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes
med | 350 000 000 |
| | fra kr 1 500 950 000
til kr 1 150 950 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for
å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må
i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser basert på
frie midler – ikke statlige fordelinger. Dette medlem viser
videre til at en relativt stor andel av de såkalte regionale utviklingsmidlene
fortsatt ikke er fordelt og utbetalt til prosjekter i fylkene. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn et rammekutt i tilskuddene
til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing
på 125 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes
med | 75 000 000 |
| | fra kr 1 500 950 000
til kr 1 425 950 000» | |
Det vises til omtale under kap. 500 post 1.
Bevilgningen på kap. 552 post 72 foreslås redusert med 0,5 mill.
kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 500 post
1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2012 ble rammetilskuddet
til kommunene økt med 91,9 mill. kroner.
Som følge av nye beregninger der det antas at flere
toåringer vil etterspørre barnehageplasser enn det som er lagt til
grunn i saldert budsjett 2012, forventes behovet for barnehageplasser
i 2012 å bli større enn tidligere antatt. Det er anslått et nettobehov
på 2 705 flere barnehageplasser som følge av omleggingen, det vil
si om lag 1 540 flere plasser enn anslått i saldert budsjett 2012.
Det foreslås derfor at rammetilskuddet til kommunene økes med 122
mill. kroner i 2012 for å ta høyde for endret behov for barnehageplasser.
Helårsvirkningen i 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kritisk til omleggingen av kontantstøtteordningen og vil derfor
stemme mot økningen på 122 mill. kroner. Disse medlemmer viser
samtidig til forslag om å øke bevilgningen under kap. 844 post 70,
med 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer går
imot regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
samhandlingsreformen ble igangsatt 1. januar 2012. Kommunene er
nå ansvarlige for oppfølgingen av nyutskrevne pasienter, og skal
dekke kostnadene for denne oppfølging som følge av ny kostnadsnøkkel. Disse
medlemmer vil påpeke at kommunenes oppfølging av disse pasientene likevel
ikke synes å ha tilstrekkelig økonomisk dekning, og antar at merbehovet
er større enn det som ble avsatt i salderingen av statsbudsjettet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen ikke foreslår ytterligere
midler til samhandlingsreformen i kommunene, og tror regjeringen
undervurderer det faktiske finansieringsbehovet.
Disse medlemmer tillater seg
å foreslå at regjeringen følger utviklingen i forhold til utskrivningsklare
pasienter i spesialisthelsetjenesten og som skal overføres til kommunehelsetjenesten,
nøye, og kommer tilbake til Stortinget med forslag om even-tuelle
økninger i bevilgningene i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet
til høsten.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å holde barnehageprisene lave. Samtidig mener disse
medlemmer at maksprisen bør gjøres mer fleksibel for å sikre
at kvaliteten i barnehagene kan bedres. Disse medlemmer viser
til at maksprisen førte til at mange lavinntektsfamilier fikk økt
sine barnehagekostnader ved innføring av maksprisordningen. Det
er viktig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig
av økonomi.
Disse medlemmer viser til at
kun hver femte kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen
i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge
50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i
barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse
medlemmer vil samtidig foreslå en generell økning i maksprisen
med 200 kroner pr. måned. Dette forslaget vil også påvirke kap.
844 post 70.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 873,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 751,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd, nedsette-s med | 751 200 000 |
| | fra kr 105 326 073 000 til kr 104 574 873 000» | |
Disse medlemmer prioriterer å
styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer
og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og
grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar
for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole
bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse
medlemmer viser til lovforslag i Innst. 370 L (2011–2012)
som ifølge Finansdepartementet vil gi kommunene en besparelse på
98,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene.»
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om å videreføre kontantstøtten for toåringer etter 1. august
2012, for å sikre fortsatt valgfrihet for barnefamiliene. Disse
medlemmer viser til at dette medfører at færre vil ha behov
for barnehageplass, og at det dermed blir et redusert bevilgningsbehov
til barnehagesektoren på 369,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommune-r | |
| 60 | Innbyggertilskudd, nedse-ttes med | 247 500 000 |
| | fra kr 105 326 073 000 til kr 105 078 573 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte
mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste
for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er åpen for å se
på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 350 mill. kroner som et ledd i en opptrapping
for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning
fra 1. juli 2012, eller tilsvarende en økning på om lag 20 pst.
Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 075
kroner mer pr. måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 620 kroner
mer pr. måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 785 kroner mer pr.
måned og par med to barn vil få om lag 2 875 kroner mer pr. måned.
Dette medlem viser videre til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være
1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire
årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen
og for å sikre god elevhelse. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å bevilge 25 mill. kroner til en konkret opptrapping
mot dette målet. Dette medlem viser for øvrig til merknad
og bevilgningsforslag vedrørende helsesøstertjenesten over kap.
719 post 21.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en
omfordeling av midler fra det statlige, regionale barnevernet til
det kommunale barnevernet med 100 mill. kroner.
Dette medlem vil videre understreke
sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at
barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende
får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser
til følgende merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Innst. O. nr. 69 (2007–2008):
«Disse medlemmer viser til at når først retten til barnehageplass
blir innført, er det urimelig at rett til plass, slik det er skissert
i regjeringens opplegg, ikke sikres fra barnet fyller ett år. Retten
til barnehageplass må sees i sammenheng med regjeringens politikk
om avvikling av kontantstøtten og i lys av de foreldrepermisjonsordninger
vi har i dag. Flere vil med regjeringens forslag, være avhengig
av når barnet er født på året, oppleve at de verken blir tilbudt
barnehageplass eller har stønadsordninger som gjør at de kan betale
for andre omsorgsløsninger eller selv ta ut ulønnet permisjon i
påvente av plass.
Disse medlemmer mener at kommunene
må foreta løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret
plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder
før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet
får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.»
På denne bakgrunn ønsker dette medlem å bevilge
146,0 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe som vil
sikre at barn som er født etter 1. september får barnehageplass.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige
sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier
har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert
de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt
opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn
tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette
medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir
god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe
fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å prisjustere
maksprisen tilsvarende en økning på 70 kroner pr. måned (tilsvarende
en reduksjon i bevilgningene til kommunesektoren på 134 mill. kroner)
og samtidige øke bevilgningene for å sikre gradert foreldrebetaling
med 75 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem registrerer at det
er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med
gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet
for 2007. Flere skoler har rapportert om et stort merarbeid knyttet
til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt
og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken
av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken
i skolen.
Dette medlem mener at man heller
burde prio-ritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere i tiden
som kommer enn å innføre en frukt- og grøntordning som i beste fall
er halvveis. Dette medlem viser til behandlingen
av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 86 (2008–2009)
hvor ordningen ble foreslått avviklet av Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å avvikle dagens ordning med frukt og grønt f.o.m. høsten
2012. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon
vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av
merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus
og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats
for frukt og grønt, jf. forslag og merknader under kap. 5521 post
70. Dette vil etter dette medlems syn gagne hele
befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep.
Dette medlem viser til rapporten
«Litt vanskelig at alle skal med!» fra NOVA og NIFU, lagt frem 2. mars
2012 på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Dette medlem viser
til at rapporten konkluderer med at leksehjelp ikke fungerer sosialt
utjevnende når tiltaket er for alle og lagt til de første trinnene
på barneskolen. Dette medlem vil derfor avskaffe
ordningen med lovfestet og pålagt kommunal leksehjelp. Dette innebærer
en reduksjon på 193,9 mill. kroner. Leksehjelp er likevel etter dette
medlems syn avgjørende for å motvirke sosial ulikhet i læring. Dette
medlem viser derfor til kap. 226 post 76 der Venstre har
foreslått en bevilgning på 175 mill. kroner til en ny frivillig
leksehjelpsordning som er målrettet mot de som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen nå, all den tid vi står
overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer,
og i statsbudsjettet for 2009 innførte regjeringen to uketimer ekstra
øremerket fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 ble det lagt inn
en uketime ekstra for skoleåret. Dette medlem er uenig
i denne prioriteringen, og mener vi trenger flere og enda bedre
lærere i norsk skole – ikke flere timer. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å reversere timetallsutvidelser for 2009–2010
(3 timer), og heller omprioritere disse bevilgningene bl.a. til
styrket lærerkompetanse. Dette medlem viser videre
til at Norge ligger i toppskiktet i OECD når det gjelder flest skoletimer.
Grunnskoleundervisningen i Norge er på 7 800 klokketimer. Til sammenlikning
har Finland 6 237, Danmark 7 350 og Sverige 6 665. Dette
medlem mener dette understreker poenget om at den norske
skolen trenger å prioritere innholdet, ikke økt timetall. Dette
forslaget vil innebære en innsparing på samlet 123 mill. kroner,
hvorav 120,6 mill. kroner på denne posten. Dette medlem vil
understreke at det er nødvendig å se dette i sammenheng med Venstres
øvrige offensive satsing på grunnopplæringen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommun-er | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøy-es med | 270 800 000 |
| | fra kr 105 326 073 000
til kr 105 596 873 000» | |
Ekstremværet Dagmar i desember 2011 rammet spesielt
Vestlandet hardt. Ved ødeleggelser på kommunal og fylkeskommunal
infrastruktur gir Kommunal- og regionaldepartementet en delvis kompensasjon
for ekstraordinære utgifter. På bakgrunn av dette foreslås det å
øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd med 145 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et klart behov for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Et sentralt
element i fag- og yrkesopplæringen er læretiden i bedriftene. For
at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er man avhengig
av å ha et tilstrekkelig antall lærlingeplasser tilgjengelig. Disse
medlemmer vil påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag,
er elever som blir stående uten tilbud om lærlingeplass. Ethvert
tiltak som kan bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger er
derfor utelukkende positivt. Disse medlemmer vil
videre påpeke det betydelige opplæringsansvaret som tas av bedrifter
og virksomheter som tar inn lærlinger. For å oppfordre flere virksomheter
til å ta inn nye lærlinger, vil Høyre foreslå en økning i tilskuddet
til lærebedrifter med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer mener fylkeskommunene bør
prioritere drift av de videregående skolene og samferdsel, og for
øvrig kan effektivisere sin drift.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
Denne reduksjonen kan fylkeskommunene finansiere gjennom mer effektiv
drift. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene
til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkes-kommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd, nedsett-es med | 75 000 000 |
| | fra kr 26 652 862 000
til kr 26 577 862 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok. Dette medlem foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest. Dette
medlem viser også til økningen på 2410.70 for å finansiere
denne ordningen.
Dette medlem viser til at nær
3 000 elever stod uten lærlingeplass i fjor. Løsningen på det viktige
problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak
for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til
å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor
både å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner fra 1. juli, eller
tilsvarende 45 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre et varig
fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger, slik dette medlem foreslår
i kapittel 18 i denne innstilling og i Innst. 370 L (2011–2012).
Dette medlem viser til at fattigdom
rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte
årsaker. Dette medlems førsteprioritet er å bekjempe
fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette
medlem vil derfor innenfor helsepolitikken prioritere mer
til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre
samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i
helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom. Det
er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og
behandling til de som altfor ofte faller utenfor, også i helsevesenet.
Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet
overføres gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlig oppvekstkår
og med dårlig helse må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt.
Forebyggende helsehjelp er derfor svært viktig for å hindre sosial
ulikhet.
Dette medlem viser til at barn
under 18 i dag har gratis tannlege. Dette medlem vil
imidlertid understreke at mange ungdommer bor hjemme lenger enn
18 år og at det er uheldig om ungdommer som bor i fattige familier
ikke har råd til å gå til tannlegen. Dette medlem mener dette
kan få uheldige konsekvenser for tannhelsen og ønsker derfor å øke
grensen for gratis tannbehandling fra 18 til 20 år og foreslår å
øke bevilgningene med 18 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, nedsette-s med | 264 000 000 |
| | fra kr 26 652 862 000
til kr 26 388 862 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot enhver form for unødvendig byråkrati og sløsing med skattebetalernes
penger, og mener derfor at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende
forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har forsøkt å gi dette forvaltningsnivået økt legitimitet ved å tilføre
forvaltningsnivået nye oppgaver, herunder overføringen av over 17 000
kilometer med dårlige vedlikeholdte riksveier 1. januar 2010. Disse
medlemmer påpeker at fylkene ikke har ressurser til å ivareta
disse veiene på en tilfredsstillende måte, og at regjeringen derfor har
opprettet en egen ordning under kap. 1320 post 61 som gjør det mulig
for fylkeskommunene å låne penger fra staten for å gjennomføre vedlikehold
på veier staten eide frem til 31. desember 2009. Disse medlemmer peker på
at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som er
overført, og fylkeskommunenes økonomi, vil føre til at det kan ta
lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskom-muner | |
| 68 | (Ny) Veivedlikehold fylker, bevilges med | 300 000 000» |
Disse medlemmer foreslår samtidig
å opprette en tilsagnsfullmakt på 700 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at dette i sum øker bevilgningene med
1 000 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
V gjøres følgende endring:
Ny nr. 8 skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012
gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
572 | 68 | Veivedlikehold fylke-r | 700 mill. kroner» |
I Prop. 1 S (2011–2012) er innslagspunktet for progressiv
opptrapping av egenandelen i bostøtten for unge uføre ved en feiltagelse
oppgitt til 192 000 kroner. Riktig beløp skal være 193 000 kroner.
Feilen har ingen budsjettmessig konsekvens, da det korrekte innslagspunktet
er benyttet ved beregningen av bevilgningsbehovet på posten.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen på posten er på 3,4 mill. kroner. Husleietilskudd
gis til beboere i tidligere husleieregulerte boliger i Oslo og Trondheim.
Ved utgangen av 2011 var det ingen som hadde søkt om tilskudd i
Trondheim. Ordningen med husleietilskudd til beboere i Trondheim
kommune er derfor avviklet.
I 2011 utbetalte staten om lag 2,4 mill. kroner
i tilskudd til mottakere i Oslo. Prognosene tilsier at utbetalingene
vil være på samme nivå for 2012. Med utgangspunkt i dette foreslås
det å nedjustere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til 2,4
mill. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilhengere
av et fritt boligmarked. Selv om markedet for omsetning av boliger
er deregulert, er det fortsatt en del offentlige reguleringer som virker
hemmende på nybyggingen. Disse medlemmer viser til
forslag fra Høyre i Dokument 8:72 S (2011–2012), og vil understreke
at det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo,
at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningstallet
i Norge vil stige kraftig i årene som kommer. SSBs byggekostnadsindeks
har steget med 81 pst. siden 1992, lønningene er omtrent 2,5-doblet siden
1992, og boligprisene er 6,6-doblet siden 1992. Bærekraftig utvikling
i boligprisene over tid avhenger av at man produserer nok boliger
i forhold til befolkningsutviklingen.
Disse medlemmer viser til byggekostnadsprogrammet,
som ble etablert i 2004 etter et initiativ fra daværende kommunalminister
Erna Solberg og Rådet for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Bakgrunnen
for initiativet var en lengre periode med høye boligpriser, høye byggekostnader,
lav produktivitet i næringen og et høyt antall byggfeil. I rapporten
fra styret heter det at: «Gjennom en tydelig koordinering av prosjektene
i forhold til fokusområdene og en aktiv styring ved hjelp av definerte
kriterier og delmål, utnyttet programmet samspillet mellom prosjektene
og skapte en kultur for å dele kunnskap og erfaringer.»
Disse medlemmer understreker
at det tidlig i prosjektperioden ble lagt vekt på dialog og informasjon,
og en omfattende dugnadsbasert formidling av resultater omkring
i hele landet ble gjennomført. Mer enn 200 virksomheter deltok i prosjektene.
Da programmet ble avsluttet etter 5 år, overleverte styret en sluttrapport
med følgende anbefaling: «Fem år har vist seg å være kort tid, og
resultatformidling til den store mengden virksomheter som ikke har
medvirket i programmet må fortsette etter at programmet er avsluttet.
Vi overleverer denne stafettpinnen til næringen og til myndighetene».
Disse medlemmer beklager at regjeringen ikke
har valgt å videreføre dette arbeidet, og vil understreke viktigheten
av arbeidet gjort gjennom byggekostnadsprogrammet. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:72 S (2011–2012) hvor Høyre
anbefaler at det videreføres gjennom en etablering av et permanent
senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke tiltak i boligsektoren med 25 mill. kroner, spesielt rettet
mot dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Dette
medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og
rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre
en ordning for «hjemkjøp» som gjør det mulig å starte med et leieforhold
til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som
gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra
til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger
for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig
de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske
leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og
mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere
utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet
for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert
både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette
medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra
til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser
også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og
utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere
disse.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, forhøyes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 435 000 000
til kr 460 000 000» | |
Basert på nye renteanslag for 2012 foreslås
det at bevilgningen på posten reduseres med 218,5 mill. kroner,
fra 764,5 mill. kroner til 546 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
igjen reduserer denne posten i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse
medlemmer er bekymret for tilstanden landets mange skole-
og svømmeanlegg befinner seg i, og at denne reduksjonen ikke gir
et korrekt bilde av den faktiske tilstanden på anleggene og vedlikeholdsbehovet
på eksisterende anlegg. Disse medlemmer viser til
at Rådgivende Ingeniørers forening for noen år siden kom med en
rapport der det ble tegnet et dystert bilde i forhold til kommunale
infrastruktur, og dette medvirker til at disse medlemmer ser
et behov for Stortinget å bli kjent med de faktiske rehabiliterings-
og habiliteringsbehov som landets skole- og svømmeanlegg faktisk
har.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en
oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering
av kommunenes skole- og svømmeanlegg.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene
slik at vedlikeholdsetterslepet blir registrert, slik at man sikrer
helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse anleggene.»
Bevilgningen på posten er på 69,2 mill. kroner. Basert
på nye renteanslag for 2012 foreslås det at bevilgningen på posten
reduseres med 20,7 mill. kroner.
Per 1. februar 2012 var investeringsrammen på 150
mill. kroner for 2012 fullt ut disponert, og det foreligger pr.
1. mai 2012 i tillegg søknader for 90 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen
med 300 mill. kroner i 2012, til en samlet ramme på 450 mill. kroner.
På bakgrunn av dette er det nødvendig å øke bevilgningen på kap.
582 post 61 med 0,3 mill. kroner.
Samlet foreslås det en bevilgning på 48,8 mill. kroner,
tilsvarende en reduksjon på 20,5 mill. kroner fra saldert budsjett.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.4 under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen igjen
reduserer denne posten i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er
bekymret for den tilstanden mange av landets kirkebygg befinner
seg i, og vil særlig påpeke manglene i forhold til brannsikring. Disse
medlemmer finner grunn til å tro at det faktiske rehabiliterings-
og habiliteringsbehovet til landets kirkebygg ikke er blitt tilstrekkelig
synliggjort, og vil vise til Rådgivende Ingeniørers forening som
for noen år tilbake kom med en rapport som tegnet et dystert bilde
også i forhold til kirkebygg. Disse medlemmer ser
et behov for Stortinget til å bli kjent med de faktiske rehabiliterings-
og habiliteringsbehovene som landets kirkebygg faktisk har.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en
oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering
av landets kirkebygg.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene
slik at vedlikeholdsetterslepet blir registrert, slik at man sikrer
helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse byggene.»
Basert på nye renteanslag for 2012 foreslås
det at bevilgningen på posten reduseres med 150,2 mill. kroner,
fra 1 253,7 mill. kroner til 1 103,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det i dag eksisterer en rentekompensasjonsordning
for kommunene og fylkeskommunene som gjelder skole- og svømmeanlegg.
Bakgrunnen for denne ordningen er å stimulere kommunene til å bygge
gode og solide anlegg, som kan bidra til gode tjenester til befolkningen. Disse
medlemmer mener at å sikre tilstrekkelig kapasitet i omsorgstjenesten for
å gi alle som har krav på plass et tilbud, er en viktig utfordring
for det norske velferdssamfunnet.
Muligheten til å ta opp rentefrie lån over en perio-de
vil etter disse medlemmers syn være en viktig stimulans
til kapasitetsutbygging i kommunenes omsorgstjenester. Derfor mener disse
medlemmer at også bygging av nye sykehjemsplasser og bofellesskap
for demente bør omfattes av en slik gunstig rentekompensasjonsordning,
som i dag eksisterer for bygging av svømme- og skoleanlegg. Denne
ordningen skal komme på toppen av den statlige tilskuddordningen
gjennom husbanken, og dermed sikre fullfinansiering av investeringene.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor disse medlemmer foreslo
en investeringsramme på 2,5 mrd. kroner, og vil videreføre dette
nivået med halvårsvirkning i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 21,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 128,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 63 | Tilskudd til kompen-sasjon for utgifter til renter og
avdrag, nedsett-es med | 128 700 000 |
| | fra kr 1 253 700 000
til kr 1 125 000 000» | |
Bevilgningen på posten er på 1 071,9 mill. kroner.
Behovet for utbetaling i 2012 for tilsagn gitt i 2011 ble ifm. saldert
budsjett 2012 beregnet ut fra en tilsagnsramme for 2011 på 1 555,4
mill. kroner til nye tilsagn, jf. Prop. 65 S (2010–2011). Innenfor
denne tilsagnsrammen var det rom for å gi tilsagn til 2 000 omsorgsboliger
og sykehjemsplasser i 2011. Ifm. nysalderingen av 2011-budsjettet
ble tilsagnsrammen nedjustert til 995 mill. kroner til nye tilsagn
og 325 mill. kroner til etterbetalinger til kommuner som fikk oppjustert
sine tilsagn som følge av Prop. 65 S (2010–2011). Anslaget tok høyde
for tilsagn til 1 300 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det ble
i 2011 gitt tilsagn til 1 230 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Samlet ble det gitt nye tilsagn for 800,8 mill. kroner
og etterbetalt 377,2 mill. kroner i 2011. Mindreforbruket av tilsagnsrammen
for 2011 fører til at bevilgningsbehovet på posten for 2012 reduseres
med 151 mill. kroner.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på posten fra 1 071,9 mill. kroner til 920,9 mill. kroner. Videre
foreslås det å nedjustere tilsagnsfullmakten på posten fra 2 290,2
mill. kroner til 1 762 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og
V.3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som en rekke
med mindre justeringer. Disse medlemmer vil likevel
påpeke at regjeringen ikke på en tilstrekkelig måte synes å ha fanget
opp de betydelige økonomiske utfordringene som kommunesektoren sliter
med i forhold til drift av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, grunnskolene,
barnevern, rus og psykiatri, samt likebehandlingen av offentlige og
private barnehager. Disse medlemmer merker seg at
det ikke er kommet noen signaler gjennom denne proposisjonen som
tar høyde for denne problematikken, ei heller løfter frem muligheten
for bedre å finansiere grunnleggende velferdstjenester i kommunesektoren. Disse medlemmer vil
i den anledning vise til merknader og forslag som disse medlemmer fremmet
under behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. Innst. 3 S (2011–2012)
under dette budsjettkapitlet, og som synliggjør de store utfordringene
kommunesektoren har i forhold til disse viktige velferdstjenestene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen under kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
reduserer bevilgningene med 151 mill. kroner og tilsagnsfullmakten
med 528,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener kommunene
på grunn av dårlig økonomi ikke våger å igangsette nye prosjekter
for å bygge ut kapasiteten, og heller ikke har økonomisk handlingsrom
til å drive allerede eksisterende kapasitet flere steder.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
tilsagnsfullmakten med 500 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til drift av sykehjemsplasser tilsvarende en økning på 674
mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
V gjøres følgende endring:
Nr. 3 skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012
gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investerings- og driftstilskudd | 2 262 mill. kroner» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at om lag 3 000 gamle og syke venter
på et heldøgnstilbud og at mange av landets eldre forventer en bedre
eldreomsorg. Så langt er det kun bygget om lag 1 000 nye sykehjemsplasser,
selv om regjeringen lovet 12 000 plasser innen 2015. Dermed synes
regjeringen verken å sikre nok sykehjemsplasser eller bedre kvalitet
i omsorgen slik Verdighetsgarantien legger opp til. Dette
medlem mener det er akutt behov for en ekstrabevilgning
på 80 mill. kroner for å øke måltallet for investeringstilskuddet
i 2012 med ytterligere 1 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger
(til sammen 2 500 plasser).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres, nedsettes med | 71 000 000 |
| | fra kr 1 071 900 000
til kr 1 000 900 000» | |
Nye renteanslag for 2012 fører til at bevilgningsbehovet
på posten reduseres med 60 mill. kroner i 2012. Det foreslås derfor
å redusere bevilgningen på posten fra 16 192 mill. kroner til 16 132 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å gjenopprette tillit i markedene la den
europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) den 26. oktober 2011 fram
en plan for oppkapitalisering av europeiske banker. Planen innebærer
at banker skal ha minimum 9 pst. ren kjernekapital. Finanstilsynet
har meddelt at kravet gjøres gjeldende for norske banker, og har
bedt bankene utarbeide en kapitalplan for hvordan kravet skal være
oppfylt innen 1. juli 2012, inkludert eventuell innhenting av ny
kapital. Kommunalbanken har fremmet en kapitalplan med anmodning om
kapitalutvidelse for Kommunal- og regionaldepartementet.
Det foreslås å øke kap. 2427 post 90 med 924 mill.
kroner. I tillegg foreslås det å styrke egenkapitalen ved at budsjettert
utbytte på 194 mill. kroner for regnskapsåret 2011 ikke utbetales
til eier, jf. kap. 5616 post 85. Kommunalbanken vil med dette oppnå
en ren kjernekapitaldekning på 10,8 pst. Dette er over det generelle
kravet om minimum 9 pst. ren kjernekapital, men i tråd med Finanstilsynets
anbefalte kjernekapitaldekning for Kommunalbanken.
Kommunalbanken har hatt en sterk utlånsvekst de
senere årene, noe som har lagt beslag på en stor egenkapital. Det
legges til grunn at Kommunalbanken tilpasser sin virksomhet for
å imøtekomme nye krav framover.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Husbanken har i 2012 solgt to av tre gjenstående leiligheter
som Husbanken overtok da Selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger
(SIFBO-leiligheter) ble avviklet. Dette har gitt salgsinntekter
på 2,5 mill. kroner. Samtidig bortfaller leieinntektene på 180 000
kroner pr. år for disse leilighetene. Det foreslås på denne bakgrunn
å øke bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner for 2012, fra
0,5 mill. kroner til 2,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
bevilgningen, og konstaterer at dette er oljepenger som ikke telles
med i det oljekorrigerte, strukturelle underskuddet på statsbudsjettet.
Dette er med andre ord oljepenger som kommer i en tappekran som
finansministeren offisielt mener ikke eksisterer, men som Kommunalbanken
like fullt kommer til å ha nytte av og bidra til tilføres norsk
økonomi utenfor handlingsregelens begrensninger.
Nye renteanslag for 2012 fører til at bevilgningsbehovet
på posten reduseres med 487 mill. kroner. Det foreslås derfor å
redusere bevilgningen på posten fra 4 349 mill. kroner til 3 862
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 2427 post 90. Bevilgningen
foreslås nedsatt med 194 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.