5.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

5.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 og påfølgende flytting til nye lokaler medfører merutgifter for Kunnskapsdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,1 mill. kroner. Bevilgningsøkningen er blant annet knyttet til arbeidet med en ny stortingsmelding om forskningspolitikken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

5.2.1 Post 51 (Ny) Tilskudd til samarbeidstiltak mellom skole og barnevern

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange ulike instanser tar seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid på en rekke områder for å sikre alle så gode levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å sette i gang prosjekter med tettere koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafallet i skolen. I første omgang foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner for å få startet et slikt tiltak høsten 2012.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.2.2 Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Sammendrag

Tilskuddet bevilges på basis av antall barn i grunnskolepliktlig alder i mottak og omsorgssentre høsten 2011 og våren 2012. I tillegg kan tilskuddet benyttes til å gi grunnskoleopplæring til unge asylsøkere i aldersgruppen 16 til 18 år som ikke har slik opplæring fra før. På bakgrunn av lavere belegg enn antatt i saldert budsjett 2012 foreslås det å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.3 Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Sammendrag

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra med finansiering til fylkeskommunene slik at det blir gitt grunnskoleopplæring til innsatte og løslatte som ikke har fullført grunnskole, og videregående opplæring til innsatte og løslatte som har rett til og ønsker slik opplæring.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2012. Den økte bevilgningen skal gå til opplæringskostnader forbundet med en utvidelse av soningskapasiteten ved Hustad fengsel, samt til opplæring tilknyttet prosjekter med egne soningsenheter for barn og unge. Dette er soningsforhold utenfor de ordinære fengslene, og det er behov for å øke bevilgningen til formålet slik at disse elevene får en opplæring som er bedre tilpasset deres forutsetninger og behov.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.4 Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

I 2012 foreslås det å gi tilskudd til de samme organisasjonene som har fått støtte tidligere år, jf. Prop. 1 S (2011–2012). I tillegg foreslås det å gi tilskudd til Fellesrådet for kunstfagene i skolen med medlemsorganisasjoner, som omtalt i Prop. 1 S (2011–2012), Samarbeidsforum for estetiske fag med medlemsorganisasjoner, Seanse, Landslaget for mat og helse i skolen og Redd barna.

Det vil bli vurdert å legge om ordningen fra 2013 ved at midlene kunngjøres i sektoren og fordeles etter søknadsbehandling.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

5.2.5 Post 78 (Ny) Tilskudd til rådgivningsordninger

Komiteens medlem fra Venstre er av den oppfatning at rådgivning, særlig karriereveiledning, er en avgjørende faktor for å redusere frafallet. Dette medlem viser til at Venstre i Dokument 8:111 S (2011–2012) har foreslått å etablere en tre-årig profesjonsutdanning i karriereveiledning. Dette medlem mener en intensivering av kompetansehevende tiltak innen rådgivning er en investering i fremtiden, og vil både styrke koblingen mellom samfunn og skole, og være med på å redusere sosial ulikhet i utdannings- og yrkeslivet. SINTEFs evaluering av rådgivningstjenestene peker på at etter- og videreutdanningen har blitt bedre, men at rådgivningstjenesten opplever mangel på ressurser. Dette medlem har spesielt lagt merke til at informantene i SINTEFs evaluering mener rådgivning bør være organisert og forankret på skolen, og at rådgiveren bør ha større kontakt med faglærere, kontaktlærere og ledelse. Likevel peker noen av informantene på at det faglige grunnlaget for rådgivningen ville blitt styrket ved å flytte rådgivningen ut av skolen. En egen profesjon som karriereveileder og økte midler til kompetanseheving vil, etter dette medlems syn, både ivareta kontakten med skolen og behovet for å styrke det selvstendige faglige grunnlaget. Dette medlem foreslår derfor en bevilgning på 20 mill. kroner til disse tiltakene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.3 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

5.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Morsmålsopplæring

Morsmal.no er en digital læringsressurs som gjør det mulig for elever å bruke morsmålet uavhengig av om skolene har tilgjengelige morsmålslærere eller ikke, slik at barn og elever kan dra nytte av sin samlede språkkompetanse. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til utvikling av nettstedet og utvikling av kartleggingsprøver i grunnleggende norsk og i ulike språk for minoritetsspråklige elever.

Utvikling av nasjonale prøver – merverdiavgiftspliktig tjeneste

Skattedirektoratet har kommet frem til at utbetalingene fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre og universiteter for utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til dekning av merverdiavgift ved kjøp av tjenestene.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner.

Annet

Kunnskapsdepartementet vil i 2012 tildele et mindre tilskudd til Landsforeningen for lesbiske og homofile til arbeid med kompetanse om homofili i skolen. Sex og politikk – Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter vil få 1 mill. kroner i 2012 til utvikling av undervisningsmateriell og til kompetanseheving om seksualitet, for å bidra til at det utvikles et godt tilrettelagt materiale om disse problemstillingene til bruk i skolen.

Det vil i 2012 også bli gitt mindre tilskudd til Filosofi-OL og til Musikk i Skolen til arrangementet Barnas klimakonferanse.

LO og NHO vil i 2012 få et mindre tilskudd til arbeid med informasjon til elever ved yrkesfaglige utdanningsprogram om overgangen fra skole til arbeidsliv, mens Ungt Entreprenørskap Norge vil få 1 mill. kroner i driftsstøtte. WorldSkills Norway vil få 1 mill. kroner til gjennomføring av norsk deltakelse i internasjonale yrkeskonkurranser. NHO Telemark vil få et mindre tilskudd til prosjektet Fra talent til fagarbeider i 2012.

Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med budsjettforslaget for 2013 vurdere endringer i bruk av de ulike postgruppene under kap. 226.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, samt tar omtalen av andre saker til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at arbeidet med å få flere til å ta realfaglig utdanning må skje langsiktig og på bred front. Et viktig verktøy i dette arbeidet er Newton-rom. Newton-rommet utformes som en arena for utforskning og eksperimentering med naturfaglige og matematiske temaer for elever fra barnehagen til 10. klasse. Målet med dette er å gi økt forståelse for matematiske, fysiske og miljømessige forhold og motivere til videre utdanning i realfag. Disse medlemmer vil fremheve arbeidet til FIRST Scandinavia, som er en ideell stiftelse, finansiert av bedrifter og organisasjoner, og som står bak utviklingen av Newtonrommene. Deres virksomhet bidrar til å stimulere barn og unges interesse for realfag.

I fjor fikk First Scandinavia 1 mill. kroner over statsbudsjettet for å videreutvikle og drifte Newton. Disse medlemmer vil at dette skal bli en fast post på budsjettet, og vil derfor foreslå å bevilge 1 mill. kroner til First Scandinavia i revidert budsjett.

Disse medlemmer er fornøyd med at det nå er etablert skoleombud, som ligger under Barneombudet. Disse medlemmer mener at dette er et viktig verktøy i kampen mot mobbing. Ombudet har som oppgave å følge opp arbeidet mot mobbing, og å hjelpe pårørende til å komme frem med sin sak i det offentlige systemet. Disse medlemmer vil peke på at mobbing er et stort problem i skolen og at arbeidet mot mobbing må intensiveres. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke bevilgningene til Barneombudet med 2,5 mill. kroner, øremerket skoleombudets arbeid mot mobbing.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer mener videre at det er viktig med et godt tilbud for etter- og videreutdanning for lærere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo forbedringer rundt dette i statsbudsjettet for 2012, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for endringer, men tar ikke slike omkamper i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere er omfattende. Høyre har påpekt nødvendigheten av en ytterligere opptrapping av satsingen på etter- og videreutdanning og vil derfor fra høsten 2012 legge til rette for en økt statlig finansieringsandel og senke den kommunale egenandelen tilsvarende for å gi flere lærere et tilbud om etter- og videreutdanning.

Etter disse medlemmers syn er skolens aller viktigste oppgave å danne og utdanne nye generasjoner elever. For å lykkes med dette målet er skolen avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Det er bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs. For at alle elever skal bli møtt med faglig sterke lærere mener disse medlemmer et er behov for en sterkere satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Disse medlemmer viser til at det i 2012 var 3 671 søkere til etter- og videreutdanning, og av disse ble 1 847 søkere prioritert av skoleeierne. Behovet og ønsket om etter- og videreutdanning er med andre ord stort. Disse medlemmer mener at økonomiske hensyn ikke skal være en begrensning for muligheten til å få et tilbud om etter- og videreutdanning.

Disse medlemmer viser til TEDs-undersøkelsen som viser et klart behov for å styrke norske læreres matematikkunnskaper. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer at matematikk vies spesiell oppmerksomhet i etter- og videreutdanningstilbudet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 162 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere. Bakgrunnen for dette forslaget var at ordningen med videreutdanning for lærere ikke fungerte etter intensjonen ved fjorårets opptak – i den forstand at videreutdanningsplassene ikke ble fylt opp. I år er søknadsmengden større, men dette medlem er fortsatt bekymret for ikke flest mulig lærere skal få mulighet til videreutdanning på grunn av utenforliggende faktorer. Dette medlem viser til at flere begrunnelser for den manglende etterspørselen har blitt anført tidligere, blant annet vikartilfang, lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Dette medlem minner om at kostnadene knyttet til videreutdanning p.t. fordeles med 40/40/20 pst. mellom stat, kommune og deltaker.

Etter dette medlems syn er det er det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten sikre økt deltakelse i ordningen – og samtidig gi kommunene, som allerede er underfinansiert blant annet i forhold til lovpålagte oppgaver på skolefeltet, et økonomisk håndslag. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 52 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst. til 60 pst., noe som vil innebære en tilsvarende reduksjon i kommunenes finansieringsandel. Det er i et slikt bevilgningsforslag lagt til grunn at 2 500 lærere kan ta videreutdanning høsten 2012.

Dette medlem viser for øvrig til merknad og bevilgningsforslag under kap. 226 post 22 (Ny) vedrørende kompetanseheving for lærere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.3.2 Post 22 (Ny) Tilskudd til kompetanse- og rekrutteringstiltak, lærere

Komiteens medlem fra Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Dette medlem viser til tidligere forslag i Dokument 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregåendes skole.

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser til at regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for videreutdanning for lærere» i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet til kompetanseheving av lærere. Det har således ikke vært snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Dette medlem viser videre til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for er tenkt å omfatte maksimalt ca. 2500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Dette medlem vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr. år.

Dette medlem viser også til Dokument 8:87 S (2011–2012) om et særskilt videreutdanningsløft for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse. Dette medlem viser til at ca. 3,6 pst. av lærerårsverkene, eller ca. 9 000 lærere i norsk grunnskole, mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på. Det er betydelig variasjon mellom fylker og kommuner i dette spørsmålet. Dette medlem understreker at den formelle kompetansen tilsatte med manglende undervisningskompetanse innehar, varierer, men det er sannsynlig at rundt halvparten av disse kun innehar videregående opplæring eller lavere uten pedagogikk. Etter dette medlems syn er det nødvendig både å kartlegge dette forholdet bedre og ikke minst igangsette ytterligere tiltak for å sikre at lærere som underviser i norsk skole faktisk har undervisningskompetanse for de trinnene de underviser på. Under alle omstendigheter mener dette medlem at det må gjøres et systematisk arbeid for å sikre at alle elever i norsk skole innen rimelig tid får undervisning av lærere som er faglig kvalifisert for dette.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 150 mill. kroner over kap. 226 post 22 (Ny) til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning.

Dette medlem viser videre til at ved siden av å sikre tilfredsstillende kompetanseheving for lærere, så er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig på alvor. Dette medlem mener at selv om søkertallene viser positiv trend så sier ikke dette noe om den reelle økningen i antall som tar lærerutdanningen. Dette medlem viser til tall fra 2011 der 10 152 hadde lærerutdanning som førstevalg. Hele 31,7 pst. av disse var ikke kvalifiserte. Bare 43 pst. av de som var kvalifiserte møtte opp til utdanningen. Dette medlem er også bekymret for at det i Gnistrapport 2011 vises til at frafallet i lærerutdanninger er høyere enn i andre utdanninger ved universitetene/høgskolene.

Det er fint med rekrutteringskampanjer og at søkertallene til lærerutdanningen øker, men dette medlem mener at det også må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket, jf. Dokument 8:61 S (2010–2011) og Innst. 241 S (2010–2011).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.3.3 Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener vitensentrene og Newton-rommene er en viktig arena hvor barn kan lære realfag gjennom lek og nye undervisningsmetoder. Dette er tiltak som bidrar til økt læreglede og som kan stimulere flere elever til å velge realfag i fremtiden. Denne kompetansen er grunnleggende viktig for at Norge skal kunne hevde seg i det globale kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke den statlige støtten til vitensentrene og Newton-rommene slik at de får det nødvendige handlingsrommet til å videreutvikle tilbudet sitt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.3.4 Post 76 (Ny) Tilskudd til leksehjelpsordninger

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som nå er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Dette medlem går på denne bakgrunn mot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg fra skoleåret 2012–2013. Dette medlem vil i stedet foreslå å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør etter dette medlems syn prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.4 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

5.4.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Kap. 3225 post 4 justeres med utgangspunkt i bevilgningsbehovet for tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere, jf. kap. 225 post 64. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner. Bevilgningsbehovet øker samtidig som bevilgningsbehovet på kap. 225 post 64 går ned fordi forutsetningen om andelen som kommer fra ODA-godkjente land er økt fra 93,5 pst. til 95 pst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

5.5.1 Post 74 (Ny) Tilskudd til Signo og Briskeby

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 228 post 75 og kap. 230 post 1. Skolene Signo og Briskeby er nå godkjent etter privatskoleloven og vil få tilskudd pr. elev etter de satser som gjelder for private skoler for funksjonshemmede elever. Dette tilskuddet vil bli vesentlig lavere enn det skolene har fått til drift under kap. 230 post 1. I Meld. St. 18 Læring og fellesskap viser Kunnskapsdepartementet til at opplæringen ved Signo og Briskeby er kostnadskrevende og at det tas sikte på å gi et ekstra tilskudd til skolene utover det de har rett på etter privatskoleloven. På den måten kan midler til skoledrift opprettholdes på om lag samme nivå som i dag. Det foreslås på denne bakgrunn å flytte 17,5 mill. kroner fra kap. 230 post 1 til kap. 227 post 74. Midlene som flyttes tilsvarer differansen mellom tilskuddet etter privatskoleloven og det skolene tidligere har fått til skoledrift. Tilskuddet som gis til skolene over kap. 227 post 74 vil bli underlagt samme krav som midlene skolene får etter privatskoleloven. Det vil si at skolene må følge privatskoleloven og økonomiforskriften til privatskoleloven i anvendelsen av dette tilskuddet. Det ekstra tilskuddet utgjør om lag 14,6 mill. kroner til Signo og om lag 2,8 mill. kroner til Briskeby. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 17,5 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon på kap. 230 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Hørselshemmedes landsforbund og Stiftelsen Signo har fått godkjenning etter privatskoleloven for henholdsvis skolene Briskeby og Signo. Fordi tilskuddet pr. elev etter privatskoleloven er vesentlig lavere enn det skolene har fått i drift under tidligere ordning, har Kunnskapsdepartementet i revidert nasjonalbudsjett foreslått ekstra tilskudd tilsvarende differansen mellom tilskuddet etter privatskoleloven og det skolene tidligere har fått til skoledrift. For Briskeby har det i finanskomiteens høringsrunde fra eieren Hørselshemmedes landsforbund, vært reist tvil om størrelsen på dette tilskuddet, særlig med hensyn til spørsmålet om hvorvidt økte pensjonsutgifter er ivaretatt. Flertallet er opptatt av at det særegne tilbudet som tilbys på Briskeby og Signo skal videreføres. Flertallet ber departementet ta en ny vurdering av pensjonsutgiftene og komme tilbake til Stortinget med forslag til justeringer om omleggingen ikke er kompensert fullt ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. 405 S (2010–2011) hvor en samlet kirke-, utdannings- og forsk-ningskomité uttaler:

«Komiteen er tilfreds med avtalen mellom regjeringen og de privateide sentrene Briskeby skole- og kompetansesenter i Lier/Buskerud og Signo kompetansesenter i Andebu/Vestfold om å søke godkjenning som privatskoler, og at sentrene skal gis finan-siering utover ordinær privatskolefinansiering. Komiteen ser det som uhyre viktig å sikre økonomisk forutsigbarhet for opplæringstilbudene ved de to privateide sentrene.»

Disse medlemmer vil påpeke at Briskeby skole gjennom flere år har drevet med underskudd, noe 2011-regnskapet viser. I tillegg er regnskapet stort sett skrapt for investeringer samt kompetanseheving for lærere og øvrige personale. Briskeby skole er blitt pålagt av staten å gå over til privatskolelovgivningen, og dette fører med seg større investeringer og kostnader som det ikke er tatt hensyn til i bevilgningen. Synergieffekten av å være en del av et hele blir borte.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til Briskeby med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.6 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

5.6.1 Post 70 Private grunnskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 370 L (2011–2012).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 4,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å legge om dagens leksehjelpordning, nærmere omtalt under kap. 226 post 76 og kap. 571 post 60 i denne innstilling samt reversering av timetallsutvidelser i grunnskolen innført i 2009 og 2012 og avvikling av den lovfestede ordningen med gratis frukt og grønt i ungdomsskolen, nærmere omtalt i kap. 571 post 60 i denne innstilling. Disse endringene vil medføre et noe mindre bevilgningsbehov på post 70, samlet 11,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.6.2 Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å erstatte dagens ikke-behovsprøvde utstyrsstipend i videregående skole med et behovsprøvd stipend på 600 kroner pr. mnd., nærmere omtalt i kap. 572 post 60. En slik endring vil medføre en budsjettreduksjon på kap. 228 post 71 med 22,0 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.6.3 Post 72 Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, over-slags-bevilgning

Sammendrag

Bårdar Akademiet AS har blitt godkjent som fagskole og følger dermed fagskoleloven. Det foreslås derfor at tilskuddet til denne skolen flyttes fra kap. 228 post 72, til kap. 276 post 72 Annen fagskoleutdanning. Overgangen til fagskolekapitlet gjøres gjeldende fra 1. juli 2012. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 276 post 72.

Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har fått akkreditert flere høyskoleutdanninger. Disse høyskoleutdanningene skal etter en overgangsperiode som startet 1. juli 2011, erstatte dagens tilbud etter voksenopplæringsloven ved Westerdals School of Communication AS, Norsk lydskole AS, Film- og TV-akademiet AS og Oslo Kunstfagskole AS. I statsbudsjettet for 2012 er det flyttet budsjettmidler fra kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70 for det første studieåret. Det legges opp til at høyskoleutdanningene ved Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS ut budsjettåret 2012 kan få tilskudd til opptak av nye kull høsten 2012 over kap. 228 post 72, ettersom overgangsperioden mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og fullt utbygde høyskoletilbud ikke er fullført.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.4 Post 75 Private skoler for funksjons-hemmede elever, overslagsbevilgning

Sammendrag

Hørselshemmedes landsforbund og Stiftelsen Signo har fått godkjenning etter privatskoleloven for henholdsvis Briskeby og Signo. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 230 post 1. Det vises til omtale under kap. 227 post 74 og kap. 230 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.5 Post 82 (Ny) Kapitaltilskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene. Dette medlem mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.7 Kap. 230 Kompetansesentre for spesialundervisning

5.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 227 post 74 og kap. 228 post 75. Skoledriften ved Briskeby og Signo skal ikke lenger finansieres over kap. 230 post 1. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 27,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 231 Barnehager

5.8.1 Post 51 Forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til ny forskning fra Høgskolen i Hedmark som indikerer at mobbing skjer allerede i barnehagen, og at mønstre for hvem som senere utvikler seg til å bli mobber og mobbeoffer legges her. Sett i lys av at ni av ti barn nå går i barnehage, foreslår disse medlemmer derfor å avsette midler til et forskningsprosjekt som kan kartlegge omfanget av mobbeproblematikk i barnehagen, og foreslå tiltak mot dette.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.8.2 Post 52 (Ny) Tilskudd rekrutteringstiltak barnehagepersonell

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kampanjen «Verdens fineste stilling ledig» har hatt positiv effekt på søkningene til førskolelærerutdanningene. Dette medlem vil likevel uttrykke bekymring over at det pt. er mangel på ca. 4 000 førskolelærere. Dette medlem vil understreke at nok kompetent personale er det viktigste tiltaket for å sikre kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor 20,0 mill. kroner til rekrutteringspakke for førskolelærere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.8.3 Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

Sammendrag

Foreløpig rapportering fra fylkesmennene viser at forventet etterslep av søknader om tilskudd til midlertidige lokaler er større enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Kap. 252 EUs program for livslang læring

5.9.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 25,9 mill. kroner, hovedsakelig som følge av endringer i kontingent og valutakurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

5.10.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere de offentlige utgiftene og foreslår derfor å redusere overføringene til studieforbundene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.11 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv.

5.11.1 Post 71 Falstadsenteret

Sammendrag

Høsten 2011 kjøpte Statsbygg Kommandantboligen på Falstad. Gjennom en leieavtale stilles bygget til disposisjon for Falstadsenteret. Senteret vil benytte bygget til å fremme kunnskap om demokrati, menneskerettigheter og fangehistorie fra andre verdenskrig. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner for å dekke økningen i Falstadsenterets husleieutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

5.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og den betydelige oversøkningen, vil disse medlemmer foreslå en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.12.2 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesning, skriving, regning og IKT. Dette medlem er kjent med at det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig mener dette medlem at det er bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette medlem foreslår å styrke dette programmet med 15 mill. kroner for å forhindre problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.13 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

5.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner grunnet endringer i gjennomføring av enkelte prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

5.14.1 Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for flere studieplasser som en følge av store ungdomskull og at stadig flere søker høyere utdanning. Det er positivt at regjeringen oppretter flere studieplasser, men disse medlemmer savner en mer langsiktig og helhetlig tilnærming til opprettelsen av nye studieplasser for å møte arbeidslivets behov. Behovet for nye studieplasser er langt større enn det regjeringen legger til rette for i revidert budsjett, og Høyre vil derfor øke bevilgningene til dette formålet.

Det er viktig for aktørene i arbeidsmarkedet at de har tilstrekkelig tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er derfor nødvendig med et samsvar mellom arbeidskraften arbeidslivet etterspør og tilgjengelig antall studieplasser på de forskjellige studiene. Disse medlemmer mener at de nye studieplassene som foreslås bør etableres på ingeniørutdanningene og masterutdanninger for lærere.

Disse medlemmer mener at muligheten for å tilsette stipendiater og opprette postdokstillinger er viktig for forskningsinnsatsen. Disse medlemmer viser til en fersk ekspertgrupperapport der en av konklusjonene er at det om fem år vil være cirka 700 rekrutteringsstillinger for lite årlig. Behovet er spesielt stort innenfor teknologi- og realfag. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av å ta denne utfordringen på alvor. Disse medlemmer mener at muligheten for å tilsette stipendiater og opprette postdokstillinger er viktig for forskningsinnsatsen. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til stipendiater og postdokstillinger.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.15 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

5.15.1 Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten på utdanningen er god. Dette medlem mener det er behov for sterkere ambisjoner for høyere utdanning i Norge. Vi trenger å øke antallet studieplasser, styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å opprette 1 000 nye studieplasser innenfor fagområdene realfag og teknologi, helse- og sosialfag og lærerutdanningen. Dette medlem viser til at vi på sikt vil mangle 18 000 lærere og mener regjeringens tiltak ikke vil være tilstrekkelig for å møte denne utfordringen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner for å kunne opprette enda flere studieplasser, samt å bevilge 10 mill. kroner til flere studieplasser ved private høyskoler.

Dette medlem viser til at rammevilkårene for forskningsfinansieringen ved Universitetet i Stavanger og Universitet i Agder er dårligere enn ved de andre universitetene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger med 7,5 mill. kroner og Universitetet i Agder med 7,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og merker seg at regjeringen har fulgt opp tidligere vedtak om å bevilge midler til flere studieplasser i statsbudsjettet for 2012. Det er imidlertid ikke bevilget tilstrekkelige midler til flere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem foreslår ytterligere 2 000 studieplasser, og fullfinansierer regjeringens studieplasser. Dette medlem mener at når man øker antall studieplasser og samtidig ikke øker basisbevilgningene til høgskolene og universitetene, må disse plassene fullfinan-sieres for ikke å redusere institusjonenes reelle handlingsrom. Dette medlem viser til at det er 7 159 flere søkere til høyere utdanning i 2012 enn det var i 2011. Dette medlem mener Norge nå har en unik sjanse til å sikre flere høyt utdannede borgere, og vil bruke den sjansen. Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert seks statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening er nødvendig og som sektoren etterspør. Dette medlem viser at dette forslaget også medfører endringer på 2410.50, 2410.72 og 2410.90.

Dette medlem viser videre til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, mener dette medlem at det sier seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis når det gjelder pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 150 mill. kroner til en direkte styrking av basis-bevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 147 mill. kroner på 260.50. Dette medlem understreker at dette kommer i tillegg til økte studieplasser, rekrutteringsstillinger og andre særskilte økninger til høyere utdanning, forskning og studentvelferd.

Videre vil dette medlem påpeke at det ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i UH-sektoren i statsbudsjettet for 2012, noe dette medlem mener er oppsiktsvekkende. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger siden 2009. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort, og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2012, og viser i den sammenheng til Dokument 8:65 S (2011–2012) og Innst. 251 S (2011–2012) der det ble foreslått en forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet. Dette medlem har notert seg at tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, Database for statistikk om høgre utdanning, viser at antallet nye inngåtte doktorgradsavtaler innen historisk-filosofiske fag var 99 søkere i 2011, mens det var 121 nye avtaler i 2007. Dette viser at det er et fallende antall inngåtte avtaler til denne type forskerstillinger. I teknologiske fag var det en enda større nedgang ved at det i 2011 var 171 nye avtaler, mot 237 i 2007. Tallene underbygger behovet for en plan for å styrke rekrutteringen. Det er grunn til å anta at det særlig innenfor teknologiske fag er – og vil være – en betydelig konkurranse fra næringslivet, som bl.a. tilbyr gode lønnsbetingelser.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2012.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.15.2 Post 70 Private høyskoler

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 260 post 50 om flere studieplasser til universitet og høyskoler, der dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til flere studieplasser ved private høyskoler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag og merknad under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser og en tilleggsbevilgning på 150 mill. kroner til direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, noe som også har en budsjettmessig konsekvens for denne posten, med forslag om en tilleggsbevilgning på 7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.16 Kap. 276 Fagskoleutdanning

5.16.1 Post 72 Annen fagskoleutdanning

Sammendrag

Flytting av tilskudd til Bårdar Akademiet AS

Det vises til omtale under kap. 228 post 72 om flytting av tilskudd til Bårdar Akademiet AS til kap. 276 post 72. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 228 post 72.

Det Tverrfaglige Kunstinstitutt

I statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 12 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2011–2012) fremgår det at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til fagskoler med godkjente utdanningstilbud i fag som kunst og film, design, kristent livssyn, byggfag og jordbruk. Dette er skoler som tidligere lå under kap. 6A i privatskoleloven. I 2012 har Kunnskapsdepartementet innenfor rammen på posten i tillegg gitt tilsagn om tilskudd på om lag 1,7 mill. kroner til Det Tverrfaglige Kunstinstitutt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.17 Kap. 280 Felles enheter

5.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke NOKUTs viktige rolle i arbeidet med å kvalitetssikre nye tilbud i høyere utdanning. Disse medlemmer er kjent med at en rekke søknader som er levert før gjeldende frist ikke vil bli behandlet og at det nå er ventelister for å få behandlet søknader om opprettelse av nye utdanningstilbud. Dette skyldes manglende ressurser hos NOKUT. Situasjonen skaper unødvendig usikkerhet og frustrasjon for utdanningsinstitusjonene som søker om opprettelse av nye tilbud. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til NOKUT slik at søknadene kan behandles uten unødvendig venting.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.17.2 Post 50 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning

Sammendrag

Norge inngikk i 2010 en avtale om utdanningssamarbeid med Russland. I avtalen omtales en ordning for gjensidig utveksling av inntil 30 studenter pr. år med stipend fra vertslandet. Det finnes flere norske stipendordninger som er åpne for russiske studenter som studerer i Norge. Innretningen til disse ordningene tilfredsstiller imidlertid ikke avtalens vilkår. For å oppfylle norske forpliktelser, er det derfor behov for annen finansiering av stipender til russiske studenter som kommer til Norge i 2012 og 2013.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har fått tildelt 6 mill. kroner til høyere utdanningssamarbeid med Latin-Amerika. Regjeringen foreslår å omdisponere 1,5 mill. kroner av midlene til den omtalte stipendordningen for russiske studenter. SIU vil også ha ansvar for å forvalte stipendordningen for russiske studenter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.18 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

5.18.1 Post 1 Driftsutgifter, kan benyttes under post 70

Sammendrag

Studieplasser

Søkningen til høyere utdanning gjennom Samordna opptak viser en vekst på 6,65 pst. fra 2011 til 2012. I tillegg er det økt søkning til lokale opptak. Framskrivinger av den demografiske utviklingen sammenholdt med andelen som tar høyere utdanning i ulike årskull indikerer at søkningen vil være god også i årene framover. Samfunnet har behov for kompetanse i årene framover. Det er blant annet behov for større utdanningskapasitet innenfor fagområdene realfag og teknologi, helse- og sosialfag og lærerutdanning. Dette er også fagområder med stor økning i søkertallene.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen 37,1 mill. kroner i 2012 til opprettelse av om lag 1 000 nye studieplasser ved universiteter og statlige og private høyskoler. Ved fordeling av midlene til institusjonene vil Kunnskapsdepartementet ta hensyn til områder der det er påviste behov, rekrutteringsgrunnlag og opptakskapasitet. I tillegg kommer utgifter til studiestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning, jf. omtale under kap. 2410.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Nav den 11. april 2011 slår fast at Norge i nær fremtid vil trenge 16 000 nye teknologer og personell med IKT-utdanning. Dette kommer i tillegg til behov av varierende størrelse for biologer, medisinere, veterinærer, fysikere, geologer og kjemikere. Disse medlemmer har også merket seg at daværende statsråd Tora Aasland i forbindelse med regjeringens lansering av realfagsstrategien Realfag for framtida, 2010–2014, uttalte:

«Dette er en realfagsstrategi for å møte framtidas utfordringer. Vi er avhengige av at stadig flere skal velge utdanninger innen matematikk, natur- og teknologiske fag for å utvikle samfunnet videre».

Disse medlemmer har merket seg at tallene fra Samordnet opptak i år viser at de midler Stortinget har bevilget til å støtte opp under «Realfag for fremtiden» har bidratt til at søkningen til real- og teknologifaglige utdanninger har økt. Til realfagsstudier er det registrert en økning i søkningen på 11,2 pst. sammenliknet med 2011, mens søkningen til teknologiske fag har økt med 20 pst. Disse medlemmer er positive til at regjeringen bevilger 37,1 mill. kroner til 1 000 nye studieplasser, men mener at det er rom for en ytterligere satsing.

På dette grunnlag foreslår disse medlemmer å bevilge ytterligere 12,9 mill. kroner til etablering av 300 nye studieplasser, hovedsaklig innen real- og teknologifag.

Disse medlemmer vil som en ytterligere forsterking av realfagsatsingen øke bevilgningene til forkurs for ingeniørstudier. Disse medlemmer er kjent med at det er mange søkere til forkursplassene, og at studiestedene kan opprette betydelig flere forkursplasser hvis de får midler til det. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner til 350 nye forkursplasser fordelt slik:

• Høgskolen i Sør-Trønderlag: 100

• Universitetet i Stavanger: 100

• Høgskolen i Bergen: 75

• Høgskolen i Oslo og Akershus: 50

• Høgskolen i Ålesund: 25

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 22,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 60 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.18.2 Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,2 mill. kroner, grunnet oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.19 Kap. 285 Norges forskningsråd

5.19.1 Post 52 Forskningsformål

Komiteens medlem fra Venstre mener at nærings-ph.d.ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes, snarere enn å reduseres. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7,3 mill. kroner til ordningen fra høsten 2012, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d.

Dette medlem vil understreke betydningen av at man prioriterer å bruke økonomiske ressurser på å prioritere fremtiden. Dette medlem mener at å prioritere forskning er noe av det aller viktigste når man skal prioritere fremtiden. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke Norges forsk-ningsråd med 50 mill. kroner, slik at bevilgningene til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.19.2 Post 53 Overordnede forskningspolitiske prioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ikke regjeringens forslag tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo forbedringer rundt dette i statsbudsjettet for 2012, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for endringer, men tar ikke slike omkamper i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2012 hvor Høyre gikk imot regjeringens forslag om å fjerne gaveforsterkningsordningen. Fjerningen av gaveforsterkningsordningen står i skarp kontrast til målsettingen om å styrke den private forskningsinnsatsen i landet. Gaveforsterkningsordningen har vist seg å være et viktig virkemiddel for å få private aktører til å støtte forskningsprosjekter.

Disse medlemmer vil på nytt foreslå å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, som er et viktig bidrag til relevante og gode forskningsprosjekter over hele landet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Dette medlem har særlig merket seg at regjeringen heller ikke i sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2012 presenterer noe løft for fornybar- og klimaforskninger. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forsk-ningsinnsats. I klimaforliket ble partene enige om at klimaforskningen skulle trappes opp årlig. Samtidig er dette medlem blant annet kjent med at Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) må kutte 10–15 mill. kroner i neste års budsjett som følge av underfinansiering av Forskningsrådets program, Norklima. BCCR er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden, og arbeider særskilt med klimaforståelse, klimamodellering og scenarier for fremtidig klimautvikling og kvantifisering av klimaendringer.

Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.19.3 Post 54 Forskningsstruktur av nasjonal, strategisk interesse

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.20 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

5.20.1 Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 16,6 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.20.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 168,6 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.20.3 Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknolog, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 2,1 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

5.21.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner for å dekke administrative utgifter i forbindelse med innføring av gradert sykestipend til studenter som er 50 pst. eller mer sykmeldt. Det foreslås å videreføre ordningen ut 2012. Se nærmere omtale av forslaget under post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 64,3 mill. kroner grunnet flere støttemottakere enn anslått i saldert budsjett 2012. I tillegg øker bevilgningsbehovet med 13,2 mill. kroner som følge av forslaget om å opprette 1 000 nye studieplasser fra høsten 2012, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Som følge av innføring av gradert sykestipend og foreslått videreføring av ordningen ut 2012, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner. Gradert sykestipend medfører lavere behov for avsetning til konverteringsfondet ettersom flere søkere mottar sykestipend istedenfor basisstøtte. Se nærmere omtale av forslaget under post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 76,9 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil opprette 300 nye studieplasser utover regjeringens forslag, og bevilgningsbehovet må derfor økes tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag på postene 50, 71 og 90 under kap. 2410.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på post 50 med 4,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 81,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på post 50 med 13,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 90,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake Stortinget med sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder.»

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til forslag og merknad under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser og til merknader under post 71 under om å gi støtte til første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land. Samlet innebærer dette en bevilgningsøkning på 29,9 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.21.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslags-bevilgning

Sammendrag

I Prop. 24 S (2011–2012) Endringer i statsbudsjettet for 2011 under Kunnskapsdepartementet, ble det foreslått en ettårig ordning for undervisningsåret 2011/12 med gradert sykestipend for elever og studenter som er sykmeldt 50 pst. eller mer. Ordningen ble iverksatt på bakgrunn av at berørte etter angrepet 22. juli 2011 ville kunne bli delvis sykmeldte og ikke være i stand til å studere på fulltid. Ordningen gjelder også andre elever og studenter som blir delvis sykmeldte. Det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake med bevilgningsbehov i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Sykestipend innvilges i etterkant av sykdomsperioden og utgiftene knyttet til undervisningsåret 2011/12 påløper hovedsakelig i 2012. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10,6 mill. kroner til tiltaket i 2012.

Regjeringen foreslår videre at ordningen videreføres ut kalenderåret 2012. Utgiftene til videreføring på post 70 påløper i 2013, men videreføringen medfører også noe endret bevilgningsbehov i 2012 på kap. 2410 postene 1 og 50, samt kap. 5310 post 93.

Antall mottakere av grunnstipend, bostipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming er lavere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2012. Det er også en observert nedgang i antall mottakere av foreldrestipend, mens utgiftene til forsørgerstipend ser ut til å øke noe. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 44,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 33,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument 8:86 S (2011–2012), jf. Innst. 293 S (2011–2012) om oppdatering av regelverket for sykemelding av studenter. Disse medlemmer viser til at noe av frafallet i videregående skole og høyere utdanning kan skyldes at studentene og elevene opplever traumatiske hendelser, sykdom eller liknende som gjør det vanskelig å fullføre studiene på planlagt eller normert tid. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen valgte å innføre en midlertidig ordning med gradert sykestipend, og viderefører denne ut kalenderåret 2013. Disse medlemmer mener likevel at denne ordningen må gjøres permanent og noe mer fleksibel.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med gradert sykemelding for elever og studenter permanent og mer fleksibel fra 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i kap. 572 post 60 foreslår å erstatte dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend i videregående skole med et behovsprøvd stipend på 600 kroner pr. måned. Dette medlem viser til at dette vil ha en kostnad på 14,0 mill. kroner under Statens lånekasse for utdanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.21.4 Post 71 Andre stipend, overslags-bevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 48,7 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til skolepenger og reisestøtte i utlandet som følge av flere studenter i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad til kap. 2410 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på post 71 med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 48,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til førsteårs utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet Kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr.12 (2005–2006). Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRIKS-landene).

Dette medlem vil også påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning i antall utenlandsstuderende studenter. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn samlet å bevilge 12,8 mill. kroner til støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land. Denne bevilgningen fordeler seg på post 50, 71 og 72. På denne posten utgjør dette 7,0 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.21.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 303,2 mill. kroner grunnet lavere rentenivå enn anslått i saldert budsjett 2012. Bevilgningsbehovet øker med 0,3 mill. kroner som følge av forslaget om å opprette 1 000 nye studieplasser fra høsten 2012, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 302,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 302,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag og merknad under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser samt merknader til post 71 over om å gi støtte til første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land. Samlet vil dette medføre et økt bevilgningsbehov på 1,2 mill. kroner i økt rentestøtte.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.21.6 Post 73 Avskrivninger, overslags-bevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 132 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak at Lånekassen i 2012 vil ta igjen forsinkelser fra 2011 i behandlingen av saker om ettergivelse. I tillegg er det en markert økning i utgifter til ettergivelse av utdanningslån på grunn av varig uførhet i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21.7 Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 27,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak nedgang i antall saker som overføres permanent til Statens innkrevingssentral (SI).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21.8 Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet til nye utlån øker som følge av flere studenter enn anslått i saldert budsjett 2012. Lavere rentenivå enn tidligere anslått medfører reduserte påløpte og innbetalte renter. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 94 mill. kroner.

Bevilgningsbehovet øker med 40 mill. kroner som følge av forslaget om å opprette 1 000 nye studieplasser fra høsten 2012, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 54 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad til kap. 2410 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på post 90 med 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 40. mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 14 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag og merknad under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser samt merknader til post 71 over om å gi støtte til første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land. Samlet vil dette medføre et økt bevilgningsbehov på 108 mill. kroner i økte lånerammer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

5.22 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

5.22.1 Post 89 Purregebyrer

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,8 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at andelen av påløpte purregebyrer som blir innbetalt er lavere enn anslått i saldert budsjett 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.22.2 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 327,3 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak lavere anslag for innbetalte avdrag og renter enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2012.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10,6 mill. kroner som følge av innføring av gradert sykestipend, jf. omtale under kap. 2410 post 70.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 316,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.22.3 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

Omgjøring av lån til stipend er høyere enn tidligere anslått. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 119,8 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner som følge av innføring og videreføring av gradert sykestipend ut 2012. Se omtale under kap. 2410 post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 119,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.23 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

5.23.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 087,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak lavere rentenivå enn anslått i saldert budsjett 2012.

Bevilgningsbehovet øker med 0,3 mill. kroner som følge av forslaget om å opprette 1 000 nye studieplasser fra høsten 2012, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 087,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.24 Andre saker

5.24.1 Flytting av NVH og VI til Ås – orientering til Stortinget om økt kostnadsanslag

Sammendrag

På bakgrunn av St.prp. nr. 30 (2007–2008) besluttet Stortinget å samorganisere Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås og å samlokalisere Veterinærinstituttet (VI) med det nye universitetet, jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008). På bakgrunn av Stortingets vedtak ba Kunnskapsdepartementet i januar 2008 Statsbygg om å starte arbeidet med planlegging og prosjektering av nye bygg for det nye universitetet og VI.

Stortingets vedtak innebar også at samorganiseringen av NVH og UMB skulle ledes av et interimstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøer. Interimstyret leverte sin innstilling 1. mars 2010. På bakgrunn av innstillingen oppnevnte Kunnskapsdepartementet et fellesstyre som skal treffe beslutninger om det nye universitetets samlede mål, strategier og organisering. Fellesstyret har som mål at den organisatoriske sammenslåingen skal være ferdig i god tid før et nybygg for det nye universitetet og VI står klart. Fellesstyret har imidlertid forutsatt at samorganisering skjer etter at startbevilgning til nybygg er vedtatt.

I St.prp. nr. 30 (2007–2008) var de kostnadsanslag som forelå for det nye universitetet, beregnet ut fra en arealramme for UMB/NVH på 50 000 kvadratmeter og for VI på 11 500 kvadratmeter, totalt 61 500 kvadratmeter. Arealrammen som nå ligger til grunn for arbeidet med forprosjektet er på 63 100 kvadratmeter for det nye universitetet og VI til sammen. Som følge av smittevernhensyn har det også vist seg at Senter for husdyrforsøk (SHF), som består av avanserte driftsbygninger for landbruk, må relokaliseres i nye bygg et annet sted på Ås.

Det foreløpige kostnadsoverslaget som det ble vist til i St.prp. nr. 30 (2007–2008), var på om lag 2,4 mrd. kroner, basert på anslått styringsramme. Dette tilsvarer om lag 3,2 mrd. 2012-kroner. Styrings- og kostnadsramme for forprosjektet vil bli beregnet ved ferdigstillelse av forprosjektet som nå er under utarbeidelse. Disse rammene skal også kvalitetssikres av ekstern kvalitetssikrer på tilsvarende måte som for andre byggeprosjekter. Regjeringen har imidlertid allerede fått gjennomført kostnadsanalyser i forbindelse med det utarbeidede skisseprosjektet. Det foreløpige kostnadsoverslaget for hele det nye anlegget, dvs. for både det nye universitetet og VI, er på 4,7 mrd. 2012-kroner. Av dette utgjør SHF inntil 310 mill. kroner. Inkluderes usikkerhetsavsetninger, øker de foreløpige anslagene fra 4 mrd. 2012-kroner, basert på det foreløpige kostnadsoverslaget i St.prp. nr. 30 (2007–2008), til 5,2 mrd. 2012-kroner. Regjeringen har lagt dette til grunn for det videre arbeidet. I tillegg kommer utstyrsbevilgninger.

Endrede internasjonale standarder innebærer at de faglige kravene til laboratorier, kadaverhåndtering og smittevern er vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 30 (2007–2008). Nye standarder er bl.a. en konsekvens av krav til sikker håndtering av sykdommer som svinepest, munn- og klauvsyke, fugleinfluensa og GMO (genmodifiserte organismer). Nye standarder bidrar vesentlig til økte kostnader, og er også hovedgrunnen til at SHF må flyttes. I tillegg medfører økte krav til universell utforming, energibruk, miljø mv. også økte kostnader.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til prosessen med å flytte Veterinærhøyskolen. Disse medlemmer er meget bekymret for kostnadsutviklingen i prosjektet og er usikker på om forutsetningene for Stortingets vedtak lenger er tilstedet. Disse medlemmer ber regjeringen foreta en full gjennomgang av om forutsetningene for Stortingets flyttevedtak er oppfylt og melde tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre påpeke de store overskridelsene i forbindelse med flyttingen av VI og NVH til Ås. Da vedtak om flytting ble gjort hadde regjeringen budsjettert med 2,4 mrd. kroner. Siste budsjettanslag i revidert budsjett for 2012 er på 5,2 mrd. kroner, og man påregner ytterligere overskridelser grunnet behovet for utstyr og endrede internasjonale standarder. Disse medlemmer viser til at da flyttingen ble vedtatt i 2008, jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008) så var det mot stemmene til Fremskrittspartiet. Denne stemmegivningen var først og fremst begrunnet i at de faglige rådene i denne saken gikk mot flytting, men også i at flytting var dyrere enn opprustning av dagens lokalitet på Adamstuen i samarbeid med Universitetet i Oslo. Disse medlemmer viser til at alternativ analyse fra Kunnskapsdepartementet viser at det kun er med hensyn til landbruksproduksjon at interessentene peker i retning av UMB. Når det gjaldt fiskehelse, mattrygghet, sports- og familiedyr samt utdanning og forskning, så var det fortsatt lokalisering i Oslo og et vesentlig samarbeid, eller for NVHs del fusjon, med UiO som fremsto som det foretrukne med hensyn til faglig kvalitet. Disse medlemmer mener også det er betenkelig å blande miljøer som har hovedvekt på næringsrettet produksjon, med miljøer som skal kontrollere at denne produksjonen er forsvarlig ut fra et helsemessig synspunkt.

Disse medlemmer viser til at det gjennom dagens lokalisering har utviklet seg et godt samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og mange av de medisinske og farmasøytiske institusjonene i Oslo. Dette har gitt positive synergier i forhold til dyrehelse, mattrygghet og beredskap. En flytting av NVH og VI til UMB vil etter disse medlemmers syn føre til en svekking av dette samarbeidet, noe som kan gå ut over beredskapssiden blant annet når det gjelder pandemier og det forebyggende arbeidet, som blant annet finner sted i en pandemisk årvåkenhetsperiode, når det oppdages dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Disse medlemmer vil også vise til tragiske hendelser hvor E.coli-bakterier førte til dødsfall blant barn. Her var det et nært samarbeid mellom Folkehelsa, Mattilsynet og Veterinærinstituttet som skulle til for å få stanset denne situasjonen.

Disse medlemmer viser til at selv innenfor animalsk produksjon i landbruket vil dyretallet i Ås-området være for lite for veterinærutdanningen, slik at deler av den kliniske undervisningen må foregå andre steder som i dag. Dette gjelder ikke minst akvamedisin og fisk, men også smådyr/familiedyr hvor det trolig må opprettholdes en klinikk i Oslo for å få tilstrekkelig pasientgrunnlag. Disse medlemmer viser til at pasienttilgangen for undervisning på smådyr allerede i dag ligger på nedre grense for EU-normen med ca. 10 000 pasienter pr. år. Ved flytting av virksomheten til et område med lavere befolkningstetthet og lavere tetthet av familiedyr, vil tilgangen synke vesentlig.

Disse medlemmer viser videre til at en lokalisering av VI til UMB vil være et tilbakeskritt til ønsket om å skille forvaltningsrettet og næringsrettet forskning, noe som var et vesentlig element i forbindelse med etableringen av NOFIMA i 2007 med blant annet Matforsk og Akvaforsk.

Disse medlemmer vil understreke at Dovre-rapporten, som er regjeringens egen KS1-rapport, i sin nytteanalyse viser at den løsningen regjeringen nå foreslår, er den dårligste og mest kostnadskrevende løsningen.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for nybygg og vedlikehold av bygningsmasse i hele universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer finner det derfor påfallende at regjeringen uten videre er villige til å bruke enorme summer ekstra på flytting av NVH/VI til Ås, spesielt sett i lys av det store behovet for nybygg ved andre universiteter og høyskoler. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at prosessen med flytting av Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøyskole bør utsettes og at man på ny bør utrede hvilke kostnader fortsatt lokalisering på Adamstuen og en institusjonell forankring med Universitet i Oslo vil medføre. En slik prosess må gjennomføres raskest mulig og på en slik måte at den faglige kvaliteten på institusjonenes arbeid ikke svekkes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inntil videre stanse prosessen med flytting av Norges Veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet inntil de totale kostnadene både ved flytting til Ås og opprustning på Adamstuen er forelagt Stortinget.»

5.24.2 Metningsdykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen

Sammendrag

Et tilbud om fagskoleutdanning i metningsdykking skulle etter planen etableres ved Høgskolen i Bergen, jf. bl.a. omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004). Prosjektet har pågått over flere år, og pr. i dag er det totalt investert 70,5 mill. kroner av 119,5 mill. kroner, som er anslått totalkostnad. Stortinget ble i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Prop. 1 S (2009–2010) orientert om at investeringen i ny dykkerlekter hadde blitt dyrere enn opprinnelig planlagt. Overskridelsene skyldes i all hovedsak ekstraordinære utgifter knyttet til oppgradering av dykkerlekteren. I Prop. 1 S (2011–2012) ble Stortinget orientert om at Kunnskapsdepartementet har bedt Høgskolen i Bergen i samarbeid med oljeselskapene om å finne en løsning på den nødvendige restfinansieringen. Dette har ikke ført fram. Investeringskostnadene og anslåtte driftskostnader ved igangsetting av utdanningen har også vist seg å bli uforholdsmessig høye. På denne bakgrunn foreslås det ikke å bevilge ytterligere midler til utdanningen. Det igangsettes arbeid med en avvikling av prosjektet.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.