18.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

18.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2012 ligger det på kap. 20 post 1 inne midler til dekning av merutgifter etter ødeleggelsene i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Behovet for biltjenesten har økt som følge av at Statsministerens kontor og flere departementer har fått nye, midlertidige plasseringer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2012 er det avsatt 12 mill. kroner til 22. juli-kommisjonens arbeid. I Prop. 1 S (2011–2012) for Finansdepartementet er det opplyst at utgiftsanslaget er usikkert. Omfanget av arbeidet er blitt større enn først antatt. Videre har utgiftene til sikkerhetsløsninger for kommisjonens lokaler vist seg å bli høyere enn opprinnelig regnet med. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 21 Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, med 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.2 Kap. 21 Statsrådet

18.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, med 8,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes:

• Økt bruk av regjeringens biltjeneste, jf. omtalen under kap. 20 post 1 ovenfor, har medført større behov for både nytt materiell og utskifting av gammelt. Til dette formål er det behov for 2,0 mill. kroner ekstra.

• Det er besluttet å øke antall statssekretærer med én og antallet politiske rådgivere med tre. Dette gir merutgifter på 2,9 mill. kroner.

• I forbindelse med skifter i politisk ledelse, er det utbetalt fratredelsesytelser med til sammen 1,0 mill. kroner.

• Med virkning fra 1. mai 2011 økte Stortinget godtgjørelsen til regjeringens medlemmer med 3,7 pst. Etter etablert praksis reguleres godtgjørelsen til øvrig politisk ledelse ved Statsministerens kontor og i departementene tilsvarende og fra samme tidspunkt. Merutgiften for 2012 utgjør 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er unødvendig å øke antall politisk ansatte i departementene ytterligere, og vil derfor gå imot denne økningen.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

18.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 1 Driftsutgifter, med 1,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes bl.a. utgifter i forbindelse med større lokaler og nødvendig utskifting av gammelt telefonsystem.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, med 1,5 mill. kroner. Merbehovet henger særlig sammen med en sterk økning i antallet utlendingssaker. Slike saker settes i stor utstrekning ut til private advokater, og utgifter i den forbindelse dekkes over post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.4 Kap. 1600 Finansdepartementet

18.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:22 S (2009–2010) fremmet av representanter fra Kristelig Folkeparti. Her vises det til at Statens pensjonsfond utland, som verdens desidert største institusjonelt eide globale investeringsfond, har et stort ansvar for å opptre etisk ansvarlig. Dette medlem er derfor tilfreds med at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland har bred politisk oppslutning. Det synes imidlertid å være et behov for å styrke ressursinnsatsen ytterligere når det gjelder oppfølgingen av retningslinjene. Fondet har økt betydelig over tid, både i størrelse og i antall markeder og selskaper som inngår i investeringsuniverset. Det vil også bli introdusert nye investeringsmuligheter, gjennom et eget fond for miljøinvesteringer og et mulig fond for investeringer i bærekraftig vekst i framvoksende markeder, hvor de sosialt ansvarlige egenskapene ved investeringene er en av premissene for at programmene i det hele tatt ble foreslått. Med en så stor, og økende, kompleks portefølje, synes det mer enn tvilsomt om dagens bemanning av Etikkrådet er tilstrekkelig til å ivareta hensynet til etisk forsvarlige investeringer. Dette medlem vil derfor styrke bevilgningen til etikkrådet med 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:81 S (2010–2011) fremmet av representanter fra Venstre. I representantforslaget ber forslagsstillerne regjeringen om å utrede Statens pensjonsfond utlands påvirkning på avskoging i utviklingsland, og klargjøre hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen bør undersøke konsekvensene av SPUs investeringer på utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse, biologisk mangfold og skoginnvåneres menneskerettigheter, samt foreslå hensiktsmessige endringer i rammeverk og forvaltningspraksis for fondets etiske retningslinjer. Forslagsstillerne ber samtidig regjeringen påse at Etikkrådet systematisk gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig miljøskade er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen bes om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere behandlingstid av saker.

Dette medlem vil derfor i første omgang styrke bevilgningen til Etikkrådet med 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Finansdepartementets utgifter til utredninger mv. ventes å bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.5 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

18.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Direktoratet for økonomistyring fakturerer kundene for en del direkte utgifter ved lønnskjøringer og elektronisk fakturabehandling, bl.a. lisensutgifter. Utgiftene anslås nå 6 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, med 6 mill. kroner. Inntektene fra kundene foreslås økt tilsvarende, jf. forslag under kap. 4605.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.6 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

18.6.1 Post 1 Økonomitjenester

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring, post 1 Økonomitjenester, med 6 mill. kroner. Økningen gjelder utgiftsrefusjoner fra kunder, jf. tilsvarende forslag under kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

18.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Siden 1993 har bileiere fått tilsendt kontrollmerker (oblater) til å klebe på kjennemerkene som bevis for betalt årsavgift og ansvarsforsikring, og for gjennomført periodisk kjøretøykontroll. Oblatordningen er utgiftskrevende og ble besluttet avviklet pr. 1. mai 2012. En ny og mindre ressurskrevende kontroll ved hjelp av elektroniske skiltavlesere gjør at kontrollmyndighetene raskt og effektivt kan kontrollere om et kjøretøy har nødvendig godkjenning. Til anskaffelse av slikt skiltavlesingsutstyr til Toll- og avgiftsetaten foreslås det bevilget 6,0 mill. kroner. Det er videre behov for økt bemanning i etaten for å opprettholde kontrollnivået. Til dette formål foreslås det bevilget 3,8 mill. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, med 9,8 mill. kroner, hvorav 3,8 mill. kroner er en varig økning. Hele utgiftsøkningen dekkes av tilsvarende innsparing på kap. 1320 Statens vegvesen, jf. nærmere omtale under dette kapittel.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Tollstasjonen ved grensepasseringen på E10 Bjørnefjell ved Narvik er ofte stengt i forbindelse med natt/helg og høytidsdager. Dette fører til store problemer og høye kostnader for næringslivet. En stor del av fiskeeksporten fra Lofoten og Vesterålen passerer denne tollstasjonen. I store deler av året står et stort antall fullastede vogntog ved tollstasjonen fordi den er stengt. Disse medlemmer mener at tollstasjonen skal være heltidsåpen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.8 Kap. 1618 Skatteetaten

18.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å starte opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert utvikling av offentlig sektor. Disse medlemmer prioriterer 10 mill. kroner til en slik forsøksordning.

Disse medlemmer viser til at de nye rutinene innført fra 1. februar 2012 for ID-kontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer samt til søknader fra personer som ikke har D-nummer eller norsk personnummer har sentralisert behandlingen slik at kun visse utvalgte skattekontor kan utføre ID-kontrollen. Disse utvalgte skattekontorene ligger ofte langt unna steder med stort behov for arbeidskraft med behov for ID-kontroll. Nyordningen medfører dermed unødig mye tidsbruk, lange reiser og ekstra belastning for mange personer og virksomheter med behov for tjenesten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag, bl.a. som følge av endret skattøre som påvirker kostnadsfordelingen mellom staten og de kommunale skatteoppkreverne, foreslås bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, økt med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.8.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår en ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB) av opplysninger om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold m.m., jf. Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Ordningen er gitt betegnelsen EDAG – Elektronisk Dialog med ArbeidsGiver. Formålet med den nye ordningen er i første rekke å forenkle arbeidsgivers innrapportering ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysninger flere ganger. Arbeidsgivernes bruk av ressurser til rapportering blir dermed mindre. Den nye ordningen vil gi bedre tjenester fra det offentlige til arbeidsgivere og inntektsmottakere. For etatene vil EDAG bl.a. bety mer oppdaterte opplysninger, mindre kontrollbehov og lavere unndragelsesrisiko. Ansvaret for fellestjenestene for ordningen legges til Skatteetaten.

I dag leverer arbeidsgiver til dels samme opplysninger om ansettelses- og inntektsforhold til både Skatteetaten, Nav og SSB og på ulike tidspunkt. Den nye ordningen innebærer at flere av de oppgaver og skjema som i dag leveres, erstattes av én ny, felles ordning hvor arbeidsgiver innrapporterer minimum en gang pr. måned. Ordningen medfører hyppigere levering av opplysninger enn i dag. For å unngå at dette skal gi økt belastning for arbeidsgiverne, legges det opp til at opplysningene i all hovedsak kan leveres elektronisk fra lønnssystemer eller andre IT-systemer som arbeidsgivere benytter. I en konsulentrapport fra 2011 er det beregnet årlige besparelser for arbeidsgiverne på om lag 500 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at Finansdepartementet i 2012 kan igangsette prosjektet EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgiver) innenfor en kostnadsramme på 580 mill. kroner. Kostnadene vil komme i perioden 2012–2015. Av kostnadsrammen utgjør basiskostnaden 448 mill. kroner og usikkerhetsavsetningen 132 mill. kroner. Usikkerhetsavsetningen må bl.a. ses på bakgrunn av at prosjektet er komplisert, og at det involverer flere etater og eksterne løsningsleverandører. I tillegg må nødvendig regelverk må på plass. Utviklingsarbeidet vil i hovedsak skje i Skattedirektoratet. Basiskostnaden fordeler seg med 376 mill. kroner til Skatteetaten, 60 mill. kroner til Nav og 12 mill. kroner til SSB.

Utover den omtalte kostnadsrammen kommer utgifter på 24 mill. kroner til diverse tilretteleggingsutgifter i Statistisk sentralbyrå, jf. nærmere omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå.

Ordningen vil innebære samlede årlige merutgifter til drift og forvaltning på om lag 55 mill. kroner årlig fra og med 2016, fordelt med 45 mill. kroner for Skatteetaten, 7 mill. kroner for Nav og 3 mill. kroner for SSB.

Bevilgningsbehovet for 2012 er på til sammen 40 mill. kroner, fordelt med 35 mill. kroner til Skatteetaten, 3 mill. kroner til Nav og 2 mill. kroner til SSB. I saldert budsjett for 2012 er det allerede avsatt 5 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med forprosjekt for utforming av ordningen. Det foreslås derfor nå å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.7 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

18.9 Kap. 4618 Skatteetaten

18.9.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmann, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram, jf. kap. 1618 post 21. På grunnlag av nye volumanslag med utgangspunkt i 2011-regnskapet foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 1 økt med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.10 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

18.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som omtalt under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, er det i 2012 behov for 2 mill. kroner til Statistisk sentralbyrås (SSBs) del av EDAG-prosjektet.

I tillegg til kostnadene som er direkte relatert til EDAG, og som inngår i kostnadsrammen for prosjektet, er det behov for å videreutvikle SSBs IT-plattform, både eksternt (i hovedsak Altinn-baserte løsninger) og internt for SSBs fagsystemer. Økt elektronisk samhandling, herunder utvikling av fellesløsninger, er en forutsetning for å oppnå effektiv utnyttelse av EDAG. Til dette utviklingsarbeidet ventes det å medgå om lag 24 mill. kroner i årene 2012–2016. For 2012 foreslås det bevilget 2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgifter, med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.11 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdi-avgift

18.11.1 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås bevilgningen økt med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.12 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

18.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som omtalt under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten blir ordningen med kontrollmerker (oblater) på biler avviklet. Avviklingen antas å bidra til en viss økning i antall ubetalte krav på årsavgift og som blir overlatt Statens innkrevingssentral for tvangsinnfordring. Det foreslås derfor å øke bevilgingen på kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, med 1,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen er varig og dekkes av tilsvarende innsparing på kap. 1320 Statens vegvesen, jf. nærmere omtale under dette kapittel.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

18.13.1 Post 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Sammendrag

Statens behov for å kjøpe klimakvoter i inneværende Kyoto-periode (2008–2012) ble i Prop. 1 S (2011–2012) for Finansdepartementet anslått til om lag 20 millioner kvoter. Statistisk sentralbyrå publiserte 8. mai 2012 foreløpige utslipsstall for 2011 og reviderte tall for 2009 og 2010. Samlet sett trekker disse i retning av et litt lavere kjøpsbehov enn tidligere anslått.

Det er inngått kontrakter om levering av om lag 28 millioner kvoter. Det er fortsatt usikkert hvor mange kvoter som vil bli levert. Analyser tyder på at en kan forvente leveranser på rundt 18 millioner kvoter fra prosjektene i kontraktsporteføljen. Flesteparten av disse kontraktene er inngått til en fast pris. I budsjettet for 2012 er det lagt til grunn at prisen på nye kontrakter er 85 kroner pr. kvote eksklusiv merverdiavgift. I slutten av april 2012 lå prisene, eksklusiv merverdiavgift, på rundt 30 kroner pr. kvote. På bakgrunn av dagens lave priser kan bevilgningen til kjøp av kvoter i 2012 settes ned fra 500 mill. kroner til 450 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, reduseres med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

Dette medlem mener at regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det er vedtatt å sette av 450 mill. kroner til dette i 2012, etter den foreslåtte reduksjonen på 50 mill. kroner i forbindelse med RNB. Basert på tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de kjøpte kvoter, foreslår dette medlem at posten reduseres med 150 mill. kroner.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil også understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.14 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

18.14.1 Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Salget av kvoter for 2012 gjennom EUs kvotesystem startet 19. mars. Fram til utgangen av oktober 2012 skal det samlet selges om lag 9,6 millioner kvoter, fordelt på jevne daglige volum. I dette tallet inngår ubenyttede kvoter fra kvotereserven. I tillegg skal om lag 0,26 millioner flykvoter selges i 2012.

Basert på prisene på EU-kvoter i perioden fra 1. januar til midten av april 2012 er prisen justert ned fra 110 kroner pr. kvote til om lag 60 kroner. På dette grunnlaget er anslaget på inntekter fra salg av klimakvoter satt ned med 500 mill. kroner til 600 mill. kroner. Det er uvanlig stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kvoteprisen, og inntektsanslaget er derfor beheftet med vesentlig usikkerhet.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, reduseres med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.15 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

18.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslaget om å innføre nøytral moms i statsforvaltningen. Innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen. I 2008 ble det framlagt rapporter om at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten. Disse medlemmer foreslår en forsiktig innsparing av dette tiltaket på 125 mill. kroner under posten Tilfeldige utgifter.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo i budsjettet for 2006 en mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk. Reformen omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom, innføring av nye beslutningsrutiner i bygge- og eiendomssaker, opprettelse av et eget rådgivningsorgan for å skille rådgiver- og leverandørrollen, opprettelse av en forvaltningsbedrift som skal forvalte alle statlige eiendommer i universitets- og høyskolesektoren, rammebetingelser som bidrar til økt konkurranse og effektivitet i eiendomsforvaltningen og tilrettelegging, for bedre og mer kontinuerlig vedlikehold. Samlet innsparingsanslag av denne politikken ble anslått til 1–2 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker at staten skal drive så effektivt som mulig og ønsker derfor å bygge videre på effektiviseringsforslaget fra regjeringen Bondevik II. Det anslås at dette ville gi en innsparing på 100 mill. kroner i 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til at det er en sterk vekst i driftsutgiftene i den statlige administrasjon. I Høyres alternative budsjett ble det skissert kutt i administrative utgifter på om lag 1 mrd. kroner. Mulighetene til å stramme inn er betydelig mindre halvveis i året. Disse medlemmer foreslår derfor et såkalt «ostehøvelkutt» på departementene og underliggende etater på 350 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre har gått imot den såkalte regionsreformen og vil begrense fylkesmannens oppgaver i tillegg til å øke kravene til effektiv drift. Disse medlemmer mener at moderniseringsarbeidet i statlig sektor har stoppet opp under den sittende regjeringen. Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser. Høyre har fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at flere av disse medlemmers forslag vil ha stor betydning for en mer effektiv offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslo dette i statsbudsjettet for 2012, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for endringer, men tar ikke slike omkamper i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjett for 2012 og Høyres forslag om bedre bygge- og eiendomsforvaltningen i Staten, innføring av nøytral moms i staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 350 mill. kroner på departementenes og underliggende etaters driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2012. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 350 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 350 mill. kroner til kap. 2309.»

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene kjøpte konsulenttjenester for 787 mill. kroner i 2008, ifølge en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 20. juli 2009. Disse medlemmer mener det er rom for å redusere bruk av slike konsulenttjenester og vil omdisponere 60 mill. kroner fra kjøp av konsulenttjenester til samhandlingstiltak for å gi pasientene et bedre helsetilbud. Regjeringen gis fullmakt til å redusere tilsvarende beløp fra de regionale helseforetakenes budsjett.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 635 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med nøytral moms i staten, med potensielt store effektiviseringsgevinster for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en slik ordning bør innføres og legger til grunn at det er sannsynlig at den i innføringsåret kan gi en innsparing på om lag 250 mill. kroner gitt at den innføres midt i året.

Dette medlem mener dessuten at økt gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter er på sin plass og at dette vil gi innsparinger på minst 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at departementene ikke har oversikt over bruken av private konsulenter i staten. Dette medlem mener at dette er en uholdbar situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere privat konsulentbruk, bl.a. i helseforetakene, på minst 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.

Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2011–2012 i Stortinget våren 2011. Dette medlem viser videre til at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortinget 4. november 2009 i realiteten støttet dette forslaget da han sa følgende:

«Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer.»

Dette medlem har også med interesse merket seg at det pågår en diskusjon om verdien av denne eksportstøtten. Ifølge forsker Ivar Gaasland ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen er verdien av den norske eksportstøtten til produksjon av Jarlsberg-ost på 557 mill. kroner. Til NRK 27. april 2011 sa statsråd Brekk at han «ikke går god for regnestykket». På spørsmål fra Venstre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012, viser departementet utelukkende til WTOs definisjon av verdi av eksportsubsidier og fastslår at denne utgjør om lag 150 mill. kroner.

Dette medlem antar derfor at den tekniske verdien av eksportsubsidiene for resten av 2012 vil være om lag 75 mill. kroner. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjettene har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i budsjettet for 2012. Effekten av ikke å prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser også til ulike rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner, dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial i antall liggedøgn på 25 mill. kroner årlig bare de ansatte blir flinkere til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 200 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.16 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

18.16.1 Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer av bevilgningen til Statsbygg innebærer reduserte avskrivninger med 52,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 post 24 Driftsresultat. Videre innebærer forslag til endringer av bevilgningen til Statens pensjonskasse reduserte avskrivninger med 11,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 63,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.17 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

18.17.1 Post 70 Toppskatt mv. og Post 72 Fellesskatt

Sammendrag

Finansdepartementet vil justere forskriften for overgangsreglene for pensjonsskatt slik at disse også vil omfatte ektepar hvor den ene er uførepensjonist med for høy inntekt til å kunne skattlegges etter skattebegrensningsregelen, mens den andre ikke er pensjonist, men har lav eller ingen inntekt. Se nærmere omtale i Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, kapittel 12. Justeringen av forskriften anslås samlet sett å bidra til å redusere skatteinntektene med 49 mill. kroner bokført i 2012, hvorav 5 mill. kroner kommer på kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Toppskatt mv., og 25 mill. kroner på samme kapittels post 72 Fellesskatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag under post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag under post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skatteinntektene fra næringsaktivitet har vært til dels betydelig høyere enn regjeringen forutså da budsjettet ble vedtatt. Disse medlemmer mener det da er både fornuftig og naturlig at næringslivet får noen av disse pengene tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Disse medlemmer mener det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som er på linje med våre naboland. Disse medlemmer foreslår derfor å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d fra 20 pst. til 25 pst.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også ved behandlingen for budsjettet for 2012 fremmet forslag om å bedre avskrivingsregler. Flere medieoppslag de siste måneder understreker at dette behovet har økt. På Norweas årskonferanse ble det fra mange i bransjen påpekt at svenske avskrivingsregler gjør at vindkraftprosjekter i ordningen med grønne sertifikater fremstår som mer lønnsomme om de gjøres i Sverige fremfor Norge. Media kunne i vår melde om at raffineriet på Mongstad taper penger, og at avskrivingsreglene er dårligere for raffineri i Norge enn i mange konkurrentland. Videre har treforedlingsindustrien påpekt at avskrivingsreglene i Norge er svakere enn i konkurrentland. Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer på ny å foreslå å styrke avskrivingsreglene i industriens favør.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i innstillingen til Prop. 112 S (2011–2012).

Disse medlemmer fremmer også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak i statsbudsjettet for 2013 om avskrivingsreglene for norsk næringsliv med hensikt å sikre at næringslivets avskrivingsregler er på nivå med de beste i våre konkurrentland.»

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 530 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 530 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer er ikke fornøyd med dagens ordning for Boligsparing for Ungdom. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo forbedringer rundt dette i statsbudsjettet for 2012, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å styrke ordningen, men tar ikke slike omkamper i behandlingen av revidert statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til lovendringsforslag om bedret boligsparing for ungdom (BSU), individuell pensjonssparing (IPS), Skattefunn, startavskrivninger for maskin og utstyr og grunnrenteskatt for småkraftverk fremmet i Innst. 370 L (2011–2012). Samlet utgjør disse forslagene en skattelettelse på 275 mill. kroner i 2012.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 275 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 250 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om å øke BSU-ordningens årlige maksimale sparebeløp til 25 000 kroner og heve det totale sparebeløpet til 300 000 kroner, samt å øke fradragsprosenten til 28 pst. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen reduseres tilsvarende den skatteletten dette innebærer, dvs. 110 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til en rekke forslag om endringer i skattesatser; bl.a. økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 20 000 kroner, økt skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 10 000, økt årlig grense for sparebeløp i individuelle pensjonsordninger til 40 000 kroner, innføring av en ordning med skattefradrag på inntil 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen bolig, øke arbeidsgivers andel av dekning av mobiltelefon, redusert fradrag for fagforeningskontingent til 1 800 kroner, heve satsen i skattefradrag for BSU fra 20 til 28 pst. og samtidig oppheve den totale sparegrensen i BSU, øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, heve avskrivningssatsene i saldogruppe d (maskiner etc.) til 25 pst., innføre en egen «miljøavskrivningssats» i samme saldogruppe, innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, heve maksimalt sparebeløp i OTP for selvstendig næringsdrivende til 6 pst. og heve satsene i Skattefunn-ordningen, alt nærmere omtalt under kap. 18.32 i denne innstilling og i forbindelse med lovendringer fremmet i Innst. 370 L (2011–2012). Samlet utgjør disse forslagene en netto skattelette på 983 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.18 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

18.18.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. 370 L (2011–2012) om fjerning av arveavgiften, samt forslag om at herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 101 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften rammer ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.

Dette medlem viser imidlertid til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften de siste årene, er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 100 mill. kroner i 2012 ved en avvikling fra 1. juli. Dette medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. juli 2012 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst. 370 L (2011–2012).

Dette medlem viser videre til ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt i Innst. 370 L (2011–2012).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.19 Kap. 5511 Tollinntekter

18.19.1 Post 70 Toll

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å gi Pakistan og Vietnam toll- og kvotefri adgang til Norge. Samlet utgjør dette forslaget en netto inntektsreduksjon på 18,8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.20 Kap. 5521 Merverdiavgift

18.20.1 Post 70 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. 370 L (2011–2012) om merverdiavgiftsfritak for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt batteriskift for elbiler.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til en rekke forslag om endringer i momssatser; bl.a. en omlegging av mva.-systemet på matvarer i en mer helseriktig retning som innebærer at fersk frukt og grønt ikke ilegges moms, at brus og sterkt sukkerholdig drikke ilegges full mva. (25 pst.) og at den generelle matmomsen heves med ett prosentpoeng (til 15 pst.). I tillegg foreslås det at det blir mva.-fritak for leasing og batteriskifte på el-biler, lav mva.-sats på både trykte og elektroniske aviser i tråd med anbefalingene fra mediestøtteutvalget, at plikten for mva.-registrering for frivillige organisasjoner heves til 500 000 kroner og at grensen for toll- og avgiftsfri postimport heves til 1 000 kroner. Samlet utgjør disse forslagene en netto avgiftslette på 186 mill. kroner. Det vises til ytterligere omtale og nødvendige lov-end-ringsforslag i Innst. 370 L (2011–2012).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2011 om merverdiavgift:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 nytt annet ledd skal lyde:

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning, uttak og innførsel av aviser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-12.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Dette medlem fremmer også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for tollfri import av varer fra utlandet til 1 000 kroner, samt etab-lere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»

18.21 Kap. 5526 Avgift på alkohol

18.21.1 Post 70 Avgift på alkohol

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene økes med 10 prosentpoeng.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 24. november 2011 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2012 om avgift på alkohol gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre pr. volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 40 øre pr. volumprosent og liter. En slik omlegging vil gi en netto avgiftslette på ca. 49 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2011 om avgift på alkohol:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.22 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer mv.

18.22.1 Post 70 Avgift på tobakkvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 prosentøkning av tobakksavgiften.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2011 om avgift på tobakkvarer mv. for budsjetterminen 2012:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 110 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener derfor det er hensiktsmessig å øke tobakksavgiften med 10 prosentpoeng.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2011 om avgift på tobakkvarer mv. for budsjetterminen 2012:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i form av helseplager. Dette medlem foreslår derfor å øke tobakksavgiftene med 5 pst., jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.

Dette medlem vil avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.23 Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

18.23.1 Post 70 Veibruksavgift på bensin

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,5 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin med ca. 10 pst. Samlet utgjør dette forslaget en samlet avgiftsøkning på 240 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2011 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 første ledd, bokstav a skal lyde:

• 1. bensin

• 2. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,19,

• 3. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,23,

• 4. annen bensin: kr 5,23.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.23.2 Post 71 Veibruksavgift på autodiesel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ekspressbusser er en effektiv og miljøvennlig form for kollektivtransport, og at ekspressbusser har rekordlavt energiforbruk pr. personkilometer. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at ekspressbussene opplever økende kostnader grunnet høy pris på drivstoff og høye drivstoffavgifter, samtidig som tog som konkurrerer med ekspressbussene ikke betaler slik dieselavgift. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at ekspressbusser må unntas fra veibruksavgift på autodiesel, og ser for seg at dette kan gjøres gjennom en reetablering av kompensasjonsordningen for autodieselavgift for ekspressbusser fra 1999, dersom man finner en modell som er akseptabel for ESA.

Disse medlemmer mener at dette bør utredes nærmere, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og snarest iverksette fritak for ekspressbusser fra såkalt vegbruksavgift på autodiesel.»

Disse medlemmer foreslår å redusere posten med 50 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å legge til rette for miljøvennlig drivstoff, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å opprettholde fritaket for autodieselavgift for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst 30 pst. av dieselblandingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,68,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,73,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,73.

Ny § 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen, dersom andelen biodiesel utgjør 30 pst. eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,5 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på autodiesel med ca.10 pst. Dette medlem vil samtidig gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.

Samlet utgjør disse forslagene en samlet avgiftsøkning på 365 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2011 om veibruksavgift på autodiesel:

§ 1 første ledd, bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,18,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,23,

  • 3. annen mineralolje: kr 4,23,

  • 4. biodiesel: kr 0.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.24 Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

18.24.1 Post 70 Grunnavgift på mineralolje mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at mineraloljeavgiften bør økes for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår at grunnavgiften på mineralolje økes med 15 øre pr. liter utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2011 om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2012:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,149 pr. liter.»

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,5 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i regjeringens egen klimamelding nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften ved å øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Samlet utgjør dette forslaget en netto avgiftsskjerpelse på 515 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2011 om grunnavgift på mineralolje mv.:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 pr. liter.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.25 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

18.25.1 Post 70 CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i klimaforliket er et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har både kvoteplikt og en egen CO2-avgift, til tross for regjeringens politikk om å unngå dobbel virkemiddelbruk.

Disse medlemmer foreslår derfor å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2011 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 annet ledd nr. 2 og § 1 annet ledd oppheves.

Gjeldende tredje ledd blir annet ledd.»

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,5 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å heve CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen. Dette medlem foreslår også å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for CO2 for gasskraftverk og at gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad må ilegges samme CO2-avgift som gasskraftverket på Snøhvit. Samlet utgjør dette forslaget en netto avgiftsskjerpelse på 471 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2011 om CO2-avgift:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,70 pr. liter

Mineralolje til

• • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,52 pr. liter

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflygninger: kr 0,80 pr. liter

  • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,41 pr. liter

• b) bensin: kr 0,99 pr. liter

• c) naturgass: kr 0,55 pr. Sm3

• d) LPG: kr 077 pr. liter»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.26 Kap. 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

18.26.1 Post 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkter laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkter laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkter laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgift til å gjelde alle produkter med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukter. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og formodentlig brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at i perioden fra avgiftsomleggingen har salget av brus økt i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkning på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk.

Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, kr 1,43. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 24. november 2011 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen 2012 gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp pr. liter:

• a. alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,85,

• b. saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,43,

• c. sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 17,40.»

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 32,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.27 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

18.27.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer av bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer økte renter på 0,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 0,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.28 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

18.28.1 Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 er det bevilget 65 mill. kroner på denne posten. En bank gjorde sent i 2011 opp sitt mellomværende med Statens finansfond. Dette reduserer renteinntektene i 2012 med om lag 11 mill. kroner. Hittil i 2012 har ytterligere banker tilbakebetalt sine lån og samtidig innbetalt renter for 2012 med 3 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner. I den utstrekning flere banker velger å innfri lån i 2012, vil renteinnbetalingene for 2012 øke.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.29 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

18.29.1 Post 71 Trygdeavgift

Sammendrag

Finansdepartementet vil justere forskriften for overgangsreglene for pensjonsskatt slik at disse også vil omfatte ektepar hvor den ene er uførepensjonist med for høy inntekt til å kunne skattlegges etter skattebegrensningsregelen, mens den andre ikke er pensjonist, men har lav eller ingen inntekt. Se nærmere omtale i Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, kapittel 12. Justeringen av forskriften anslås samlet sett å bidra til å redusere skatteinntektene med 49 mill. kroner bokført i 2012, hvorav 19 mill. kroner kommer på kap. 5700 Folketrygdens inntekter, post 71 Trygdeavgift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner og øke arbeidsgivers andel av dekning av mobiltelefon, nærmere omtalt i kap. 18.39 i denne innstilling og i Innst. 370 L (2011–2012). Samlet utgjør dette forslaget en netto avgiftslettelse på 28 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.29.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. juli 2012, halvere arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye foretak med færre enn 5 ansatte og øke arbeidsgivers andel av dekning av mobiltelefon, nærmere omtalt i Innst. 370 L (2011–2012). Samlet utgjør dette forslaget en netto avgiftslettelse på 271 mill. kroner.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Fra 1. juli 2012 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2011 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012:

Arbeidsgiveravgift

Ny § 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1.7.2012, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1.7.2012 med inntil 5 ansatte, beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner i inntil tre år etter førs-te gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.30 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

18.30.1 Post 50 Overføring fra fondet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers forslag til justering av revidert nasjonalbudsjett. Forslagene innebærer en netto reduksjon i bruk av oljepenger på til sammen 2 000 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2 000 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.31 Andre saker

18.31.1 Fullmakt til å inngå leiekontrakter for Stortinget

Sammendrag

Som omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) for Finansdepartementet skal det gjennomføres oppgradering og oppussing av stortingsbygningens fløy mot Akersgaten og av Stortingets eiendom Prinsens gate 26. I forbindelse med disse arbeidene er det behov for å inngå leieavtaler for 100–120 kontorplasser for en periode på om lag seks år. Stortingets administrasjon har bedt om fullmakt til å inngå slike avtaler. Det vises til forslag til romertallsvedtak om inngåelse av avtaler om leie av kontorlokaler i forbindelse med oppgradering og oppussing av Stortingets bygninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII.1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

18.32 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

18.32.1 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport 2008/2. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er ca. 56 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med fokus på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.

Disse medlemmer er imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner, fjerne regelen om at antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, og etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve grensen for egenutført og eksternt innkjøpt FoU til hhv. 8 og 12 mill. kroner, samt at det etableres en ordning med indeksregulering av disse beløpene hvert år.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunnordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 530 kroner fjernes.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»

Komiteens medlem fra Venstre ønsker videre å stimulere til økt FoU-virksomhet relatert til miljø, klima og energieffektivisering. Ifølge svar på Venstres spørsmål nr. 25 ifbm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012 anslår departementet i samarbeid med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium i Skattefunn med egne prosjektgrenser på hhv. 2 mill. kroner for egenutført FoU-innsats og 4 mill. kroner for ekstern innsats ut over dagens generelle regler på 5,5 kroner og 11 mill. kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 16-40 i Innst. 370 L (2011–2012) og bevilgningsforslag i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

18.32.2 Pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norges Bank har løftet debatten om å justere handlingsregelens forventede avkastning fra 4 pst. til 3 pst. Bakgrunnen er forventninger om lavere avkastning på finansielle papirer enn det man tidligere har lagt til grunn. Denne problemstillingen rammer også alle som sparer til pensjon i private pensjonsselskaper.

Disse medlemmer viser til at det i 2006 ble lovpålagt for alle private bedrifter å innføre obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. Nærmest alle nye pensjonsavtaler i privat sektor innskuddsbaserte. Ved dårlige tider i finansmarkedene vil man generelt måtte betale mer inn i til pensjonssparing for å oppnå samme utbetalte pensjon. Minimumsinnskuddet ble satt til 2 pst. av lønn. Samtidig gir dagens regler skattefradrag kun for innskudd inntil 5 pst. av lønn mellom 1 G og 6 G og inntil åtte pst. mellom 6 G og 12 G.

Dagens situasjon gjør at personer med ytelsesbasert pensjon kommer langt bedre ut enn personer med innskuddsbasert, med mindre sistnevnte gruppe øker sine innbetalinger og derved får en nedgang i sin reallønn sammenlignet med personer med ytelsesbasert pensjon.

Disse medlemmer mener sparing til egen pensjon bør stimuleres. Dagens usikkerhet i finansmarkedene slår inn på fremtidige pensjonsytelser. Disse medlemmer mener Stortinget bør få en vurdering av dagens situasjon og om det trengs en justering/endring i virkemidler for å stimulere personer til å øke sin pensjonssparing.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak i statsbudsjettet for 2013 om situasjonen rundt innskuddspensjoner og ytelsesbaserte pensjoner i lys av uroen i finansmarkedene.»

18.32.3 BSU

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og dette medlem mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder. Dette medlem foreslår videre å øke fradragsprosenten i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen. Dette medlem viser i så måte til den smule manglende logikk det er i at man (i enkelte tilfeller) kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av renteinntektene på BSU-innskuddene.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 16-10 i Innst. 370 L (2011–2012) og bevilgningsforslag i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

18.32.4 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.

Dette medlem mener at et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 5-14 i Innst. 370 L (2011–2012) og bevilgningsforslag i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

18.32.5 Fradrag for fagforeningskontingent

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 6-20 i Innst. 370 L (2011–2012) og bevilgningsforslag i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

18.32.6 Skattefradrag for energi-effektiviserings-tiltak i private bygg

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et storstilt grønt skatteskifte hvor det både gis skattelette for investeringer og adferd i mer miljø- og klimavennlig retning og hvor miljøavgiften økes i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å innføre en ordning hvor det gis et maksimalt skattefradrag på 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i private bygg. I svar på spørsmål 13 fra Venstre i forbindelse med RNB svarer finansministeren at:

«en etablering av en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig kreve en omfattende gjennomgang og vurdering av flere forhold. Det gjelder blant annet hvilke tiltak som skal kvalifisere for å anses som energisparende, hvilke kvalifikasjonskrav det skal stilles til de som skal utføre slike tiltak, og hvordan et slikt fradrag kan innpasses i systemet for ligning av personlige skattytere. De utredningene som bør foretas i en slik sammenheng, går ut over rammene for hva som praktisk og tidsmessig kan gis som lovteknisk bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet eller revidert nasjonalbudsjett. Av samme grunn er det heller ikke mulig å gi et provenyanslag for en slik ordning.

På bakgrunn av at utredningen vil kreve betydelig arbeid, mener departementet at Stortinget må anmode særskilt om at departementet skal foreta provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av forslaget.»

Det er mulig at det tar tid å foreta en provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av et slikt forslag, men dette medlem peker på at det er noe departementet har hatt god tid til å gjøre all den tid Venstre har bedt departementet foreta en slik beregning i over 2 og et halvt år, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettene for 2010, 2011 og 2012.

Dette medlem har derfor lagt til grunn at ordningen innføres fra og med 1. juli 2012 og at inntil 10 000 personer benytter seg av ordningen med et gjennomsnittlig skattefradrag på 40 000 kroner. Dette medlem viser i så måte til bevilgningsforslag på 400 mill. kroner under kap. 5501.72 i denne innstilling.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 om å legge fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.»

18.32.7 Sjablongregler for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:51 S (2011–2012) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om en gjennomgang av sjablongreglene for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester.

I forbindelse med behandlingen av dette i Stortinget lovet finansministeren å gå gjennom beløpsgrensene for å se om disse var hensiktsmessig satt gitt den utvikling det har vært i bl.a. pris når det gjelder disse områdene.

Dette medlem er glad for at finansministeren vil gjøre dette, men foreslår likevel at dagens regler hvor de første 1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, økes til 2 000 kroner. En slik omlegging vil medføre en samlet skattelette på om lag 255 mill. kroner fordelt på postene 5501.72, 5700.71 og 5700.72.

Dette medlem viser i så måte til bevilgningsforslag på hhv. 135 mill. kroner under kap. 5501.72, 45 mill. kroner under kap. 5700.71 og 75 mill. kroner under kap. 5700.72 i denne innstilling.

18.32.8 Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten. Dette medlem ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner.

Dette medlem viser i så måte til bevilgningsforslag på hhv. 5 mill. kroner under kap. 5501.72 og 2 mill. kroner under kap. 5700.71 i denne innstilling.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.»

18.32.9 Individuelle pensjonsspareordninger

Komiteens medlem fra Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under denne regjering er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Dette medlem vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Dette medlem vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i denne innstillingen under kap. 5501 post 72 og til nødvendige lovendringer framsatt i Innst. 370 L (2011–2012).

18.32.10 Avskrivningssatser

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem en økning i avskrivningssatsene i saldogruppe d) fra 20 til 25 pst. Dette medlem viser til at Norge er blant de land med lavest avskrivningssatser. For ytterligere å underbygge et grønt skatteskifte foreslår dette medlem en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 14-43 i Innst. 370 L (2011–2012) og bevilgningsforslag i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

18.32.11 Kapitalfunn

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljø-skadelig adferd, og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt etterdønninger av den internasjonale finanskrisen og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

En av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a. Storbritannia og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig stimulans for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel capital». Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en tilsvarende ordning i Norge kalt «Kapitalfunn» hvor det gis mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskap gitt at investeringen holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet selskapet. Maksimal fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme er 2,5 mrd. kroner pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en provenyeffekt på om lag 300 mill. kroner påløpt når ordningen er gjennomført.

Dette medlem viser til at regjeringen oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få gjennomført nå.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, utrede og fremme lovforslag om 20 prosent fradrag i skatt for personlige, varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner.»

18.32.12 OTP, selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.

Dette medlem viser til forslag om endring i lov om innskuddspensjon § 2-3 i Innst. 370 L (2011–2012) og bevilgningsforslag i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

18.32.13 Minstefradrag og fondsordning for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på spørsmål nr. 20 fra Venstre hevder at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt» på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

Også når det gjelder dette svarer departementet på spørsmål fra Venstre (spm. 21) at det ikke er mulig å angi en kostnadsberegning av å innføre en slik ordning og skriver bl.a. at omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet 2013, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med «expansionsmedel».»