Bioforsk har vært en av initiativtakerne til etableringen
av Rogaland Landbrukspark SA, men er foreløpig ikke medlem. Det
er viktig for videreutviklingen av Bioforsk Vest Særheim å være
integrert i det formaliserte og forpliktende samarbeidet i Rogaland
landbrukspark, for å bidra til å samle og styrke den landbruksfaglige virksomheten
på Særheim. Det foreslås at Bioforsk gis fullmakt til å kjøpe andeler
i Rogaland landbrukspark, jf. forslag til bevilgning under post
96. Bevilgningen på kap. 1112 post 51 foreslås derfor redusert med
20 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at det opprettes en ny post under kap.
1112 som bevilges med 20 000 kroner til andelsinnskudd i Rogaland
Landbrukspark SA, jf. omtale under kap. 1112 post 51 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten inngikk høsten 2011 forlik med Overføringsavtalens
Sikringsordning om reguleringsansvar for ansatte som hadde sluttet
eller blitt pensjonister i 9 tidligere kommunale næringsmiddeltilsyn
som gikk inn i Mattilsynet da dette ble etablert i 2004. Utbetaling
i tråd med forliket ble gjort i desember 2011. Mattilsynet har anslått
at helårseffekten for 2012 som følge av ansvaret staten har påtatt
seg vil utgjøre 760 000 kroner i økt reguleringspremie. Bevilgningen
på kap. 1115 post 22 foreslås derfor økt med 760 000 kroner for
2012.
Forliket høsten 2011 innebærer at bemanningen i
alle tidligere kommunale næringsmiddeltilsyn må gjennomgås på samme
måte som for de opprinnelige 9 tilsynene. Dette må gjøres for å avklare
ansvaret for reguleringene og for å få beregnet etterbetaling, og
vil gi økte forpliktelser for staten. Landbruks- og matdepartementet
vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene når kartleggingen
er fullført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
redusere landbruksbyråkratiet og har fremmet en rekke forslag i
forbindelse med både landbruksmeldingen våren 2012, jordbruksoppgjøret sommeren
2011 og i de årlige alternative budsjetter som kunne gitt en slik
utvikling.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 10,22 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 10 220 000 |
| | fra kr 174 995 000
til kr 164 775 000» | |
Etter- og videreutdanningsfondet i landbruket
er avviklet og restbeløpet er overført til Landbrukets utviklingsfond
på kap. 1150 post 50. Statens landbruksforvaltning har hatt forvaltningsansvaret
for fondet, og har belastet fondet med om lag 220 000 kroner til
administrasjon. Dette er inntektsført på kap. 4143 post 1. Bevilgningen
på kap. 1143 post 1 foreslås derfor redusert med 220 000 kroner,
mot tilsvarende reduksjon av kap. 4143 post 1 nedenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I henhold til konvensjon av 3. juni 1981 regulerer
lov om reingjerder mellom Norge og Finland blant annet fremgangsmåten
som skal benyttes når rein fra det ene landet er kommet over grensen
til det andre. Under konvensjonens funksjonstid har det vært problemer
med rein som har trukket over grensen. Dette har medført skader på
jordbruksarealer og sammenblandinger med andre reinflokker. De siste
årene har problemene i hovedsak vært at norsk rein har trukket over
på finsk side.
Det er Fylkesmannen i Finnmark og Troms som formelt
og etter konvensjonen er økonomisk ansvarlig for slike skader. Fylkesmannen
har imidlertid ikke særskilt bevilgning til formålet. Utgiften foreslås
derfor dekket over kap. 1147 post 45. Siden det er vanskelig å dokumentere
eierforholdet til den enkelte rein har ikke Fylkesmannen fremmet
regresskrav overfor reineierne.
Årets erstatningskrav er av en helt annen størrelse
enn tidligere, og utgjør om lag 1,75 mill. kroner. Det foreslås
på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1147 post 45 med 1
mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1147 post 82. Resterende
bevilgningsbehov for å dekke erstatningene dekkes ved omprioriteringer
innenfor posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 1147 post 82 foreslås redusert
med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1147 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
2011 var et år med mange ekstraordinære naturskadehendelser.
Dette har resultert i anslagsvis 1 000 flere meldte naturskadesaker
til styret for Statens naturskadefond enn normalt. De siste fem
årene har det i snitt blitt utbetalt erstatning i 850 saker. Det
foreslås en økning av bevilgningen på kap. 1148 post 71 på 13 mill.
kroner til dekning av naturskader.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av den vanskelige situasjonen for
deler av norsk treforedlingsindustri, ble det nedsatt en arbeidsgruppe
bestående av blant andre Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks-
og matdepartementet som skulle utarbeide en rapport om norsk treforedlingsindustri. Rapporten
konkluderer med at det er behov for satsing på innovasjon og utvikling
for å styrke treforedlingsindustriens konkurransekraft. Regjeringen
har på denne bakgrunn utarbeidet et forslag til en tiltakspakke.
Under Landbruks- og matdepartementet er satsingen rettet mot å forbedre
tilgjengeligheten til skogressursene og, i forlengelsen av dette,
industriens råstofftilgang.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner
på Landbruks- og matdepartementets budsjett som skal nyttes til
taubaner (10 mill. kroner), tømmerkaier (25 mill. kroner), forskning
og innovasjon (5 mill. kroner) og vedlikehold av etablerte skogsbilveier
(10 mill. kroner).
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1149 post 71
økes med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
staten fortsatt skal yte økonomiske tilskudd til landbruket, men
at tilskuddene må bli mer målrettede mot produksjon og mindre byråkratiske enn
i dag. Disse medlemmer mener derfor at rammen for
fondsavsetninger for 2012 kan senkes med 80 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |
| 50 | Fondsavsetninger, nedsettes- med | 80 000 000 |
| | fra kr 1 038 653 000
til kr 958 653 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre har
registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene
til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Dette forsterkes
gjennom forslaget til RNB 2012. Det var ordninger som regjeringen
Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette
medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi
skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere
tilskuddene til denne type aktivitet med 60 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |
| 50 | Fondsavsetninger, nedsette-s med | 60 000 000 |
| | fra kr 1 038 653 000
til kr 978 653 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk
innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle
land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a.
gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve
en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder
dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er
nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår
derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvik-les,
og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon
gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem legger derfor
til grunn en reduksjon på 15 mill. kroner for eksportstøtte til
bearbeidede landbruksvarer.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 190 900 000
til kr 175 900 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin merknad under post 50, og foreslår å redusere bevilgningen
med 130 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett og
fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med | 130 000 000 |
| | fra kr 2 290 100 000
til kr 2 160 100 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under post 50 og til Høyres alternative budsjett for
2012 og foreslår å redusere bevilgningen med 170 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med | 170 000 000 |
| | fra kr 8 351 319 000
til kr 8 181 319 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen
er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av
dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig
forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2012. Det
er dessverre ingen merkbar forbed-ring å spore. Dette medlem mener
derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits
og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å
avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen,
beregnet til å utgjøre 12 mill. kroner for andre halvår 2012.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med | 12 000 000 |
| | fra kr 233 526 000
til kr 221 526 000» | |
Dette medlem mener at sannsynligheten
for at pelsdyrnæringen skal kunne drives i overensstemmelse med
dagens krav til etisk dyrehold, er minimal.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber derfor regjeringen legge frem
en plan for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen i Norge.»
I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2011 ble det
varslet at trygdeavgiften for jordbruk, skogbruk og reindrift økes
fra 7,8 pst. til 11 pst. med virkning fra 2012. Videre ble det bestemt
at avsetningene til folketrygden på næringsavtalene skulle omdisponeres
til inntektsgivende tiltak innenfor henholdsvis jordbruks- og reindriftsavtalen.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 1151 post
51 økes med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 1151 post 79.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 1151 post 79 foreslås redusert
med 1,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1151 post 51. Reindriftsutøvernes
bruk av velferdsordningene på post 79 vil variere mellom år, og
kan være vanskelig å forutsi. For å sikre en viss fleksibilitet
foreslås det at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 4143
post 1 med 220 000 kroner, jf. omtale under kap. 1143 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten bevilges tilbakebetaling av det statlige lånet
til Statskog SF på 475 mill. kroner som ble gitt i forbindelse med
kjøpet av Orklas skogeiendommer i 2010. Det er i saldert budsjett
2012 bevilget 10 mill. kroner i avdrag, som er låneavtalens minimumsbeløp.
Statskog har hatt inntekter fra salg av skog- og utmarkseiendommer
(arronderingssalget) som foreslås benyttet til nedbetaling av lån.
Med utgangspunkt i gjennomførte salg i 2011 og prognoser for salg
i 2012 foreslås en økning av bevilgningen på kap. 4162 post 90 på
34 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til den oppkapitalisering Statskog
SF fikk i 2010 i forbindelse med selskapets oppkjøp av Borregaard
Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS, Prop. 11 S (2010–2011).
Imidlertid forutsatte dette oppkjøpet at Statskog iverksatte salg
av spredte skogeiendommer i Sør- og Midt-Norge samt Nordland og
Troms. Salget startet i september 2011. Disse medlemmer er
av den formening at et slikt salg bør kunne intensiveres og at salg
av de siste eiendommer på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er
for lang tid. Et salg skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke
næringsgrunnlaget for private aktører, kommuner og allmenninger.
Derfor mener disse medlemmer at det burde være mulig
å få gjennomført et slikt salg på mye kortere tid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
På posten bevilges renter på lånet som Statskog SF
fikk i forbindelse med kjøpet av Orklas skogeiendommer i 2010. Som
følge av økt avdrag fra Statskog og lavere markedsrente foreslås
det at bevilgningen på kap. 5652 post 80 reduseres med 3 mill. kroner,
til 21,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utkast til regnskap for 2011 viser at Statskog SFs
resultat etter skatt er på 75,4 mill. kroner. Fratrukket salgsinntektene
fra arronderingssalget på 21,9 mill. kroner, blir utbyttegrunnlaget for
2011 satt til 53,4 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 5652 post
85 foreslås økt med 35,1 mill. kroner, til 40,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.