Som en følge av motorhavari på forskningsfartøyet
«Johan Hjort» ble det leid inn et erstatningsfartøy for å kunne
gjennomføre vinterundersøkelsen i Barentshavet. Vintertoktet var
nødvendig for å oppfylle forpliktelsene som følger av protokollen
fra Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Motorhavariet medførte
utgifter til reparasjon på 3 mill. kroner og utgifter til leie av
erstatningsfartøy på 8 mill. kroner.
Forskningsfartøyet «G.O. Sars» måtte tas ut
av drift en periode høsten 2011 på grunn av motorproblemer. Havforskningsinstituttet
måtte derfor leie inn et erstatningsfartøy for å kunne gjennomføre
økosystemtokt i Barentshavet. Det ble vedtatt en tilleggbevilgning
på 5,1 mill. kroner i ny saldering av statsbudsjettet 2011 for å
dekke disse utgiftene. Det har i tillegg vært utgifter på 3 mill.
kroner i 2012 til reparasjon av motorene.
Samlede utgifter som skyldes motorhavariene utgjør
14 mill. kroner i 2012. Havforskningsinstituttet vil dekke 2 mill.
kroner ved interne omdisponeringer. Det fremmes på denne bakgrunn forslag
om å øke bevilgningen på kap. 1020 post 1 med 12 mill. kroner for
å dekke utgifter til reparasjoner og innleie av erstatningsfartøy.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
1,7 mill. kroner av bevilgningen til sikkerhetsopplæring
for fiskere i 2011 ble ikke utbetalt. Det er påløpt utgifter til
sikkerhetsopplæring for fiskere på 1,2 mill. kroner i 2011 som kommer
til utbetaling i 2012. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på
kap. 1050 post 72 med 1,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2012 ble kap. 1062 post
1 redusert med 30 mill. kroner som følge av sluttført vrakhåndtering.
Bevilgningen til formålet var imidlertid gitt på kap. 1062 post
21. For å rette opp feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 1062
post 1 økes med 30 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 1062
post 21 reduseres tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 1062 post 1
ovenfor. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1062 post 21 reduseres
med 30 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 1062 post 21 skal i utgangspunktet
dekke mindre, statlige aksjoner mot akutt forurensning. De siste
årene har det i tillegg vært særskilte bevilgninger til flere større, flerårige
tiltak på posten, blant annet håndteringen av ubåtvraket U-864.
Det foreslås derfor at kap. 1062 post 21 tilføyes stikkordet «kan
overføres».
I 2010 ble det ført utgifter for 34,9 mill.
kroner til håndteringen av «Murmansk» på kap. 1062 post 1, mens
utgiftene skulle vært ført på kap. 1062 post 21. For å rette opp
feilen foreslås det at stikkordet «kan nyttes under post 1» tilføyes kap.
1062 post 21 i 2012, slik at inntil 34,9 mill. kroner av disponibel
bevilgning på kap. 1062 post 21 kan disponeres på kap. 1062 post
1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre peker
på at oljevernberedskapen har sviktet ved flere anledninger, og
at sammenlignbare land har en oljevernberedskap med raskere responstid
enn vi har i Norge. Dette medlem foreslår derfor
å styrke oljevernberedskapen med 30 mill. kroner til innkjøp av
bedre utstyr og kompetanseheving.
En slik påplusning innebærer at posten samlet blir
lik det Stortinget har vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Dette medlem stemmer derfor mot
regjeringens forslag til endring av statsbudsjettet på dette punkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for
å redde mennesker og materiell fra ulykker. Disse medlemmer viser
til at Redningsselskapet de siste årene har bidratt ved en rekke
havarier langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden
i oljevernberedskapen langs kysten. Disse medlemmer viser
til den imponerende «1.linjetjeneste» Redningsselskapet yter i svært mange
havarier og motorstanstilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner
seg langs hele kysten. Disse medlemmer registrerer
at Redningsselskapet besluttet at to redningsskøyter måtte legges
i opplag etter at regjeringen la frem sitt budsjett for 2012, og disse
medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets alternative stasbudsjett
for 2012 derfor inneholdt 30,6 mill. kroner utover regjeringens opprinnelige
forslag. Disse medlemmer viser til at det opprinnelige
budsjettforslaget var så uakseptabelt at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiets stortingsgrupper snudde og bevilget 10 mill. kroner
ekstra til redningsselskapet ved stortingsbehandlingen, noe som
var 20,6 mill. kroner lavere enn Fremskrittspartiets forslag. Disse
medlemmer vil øke posten med halvårsvirkningen av dette
for å sikre full drift, og setter derfor av 10,3 mill. kroner til
dette formål utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1062 | | Kystverket | |
| 70 | Tilskudd Rednings-selskapet, forhøyes
med | 10 300 000 |
| | fra kr 54 400 000
til kr 64 700 000” | |
I 2011 ble 4,457 mill. kroner på kap. 1070 post
1 ikke utbetalt, i hovedsak som følge av manglende fakturering av
13 flytransporter til og fra Jan Mayen i 2011. Det ble overført
2,134 mill. kroner til 2012, tilsvarende 5 pst. av bevilgningen
i 2011. Utgiftene til flytransporter kommer til utbetaling i 2012.
Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen på kap. 1070 post
1 med 2,323 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I ny saldering av statsbudsjettet 2011 ble det
vedtatt en tilleggsbevilgning til Havforskningsinstituttet på 15
mill. kroner på kap. 1020 post 21. Det var tilstrekkelig kontraktsfestede
oppdragsinntekter til å dekke de økte utgiftene, men en del av inntektene
blir først innbetalt i 2012. Det foreslås derfor en økning i oppdragsinntektene
på kap. 4030 post 3 på 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kystverket er tildelt til sammen 759 aksjer
i forbindelse med omdanning av andelslaget Nord-Salten Kraft til
aksjeselskapet Nord-Salten Kraft AS. Aksjene utgjør en verdi på
i underkant av 200 000 kroner. Aksjene er tildelt Kystverket, som
tidligere kraftkunde, i forbindelse med omgjøringen fra andelslag
til aksjeselskap, og utgjør ikke en strategisk eierpost. Det foreslås derfor
at Fiskeri- og kystdepartementet kan gi Kystverket fullmakt til
å selge aksjene i Nord-Salten Kraft AS, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Det er overført 219,4 mill. kroner på kap. 1062 post
30 til 2012. Av dette er 117,9 mill. kroner udisponert. Dette skyldes
at ett prosjekt har utgått på grunn av lokale vedtak, mens andre prosjekter
har forsinket framdrift eller har blitt rimeligere enn forutsatt.
Stormene «Berit», «Dagmar» og «Emil» i november
og desember førte til skader på moloer på til sammen 78,5 mill.
kroner og skader på navigasjonsinnretninger på til sammen 37,8 mill. kroner.
Det vil være mulig å utbedre skader for 78,5 mill. kroner i 2012,
fordelt med 48,5 mill. kroner til moloer og 30 mill. kroner til
navigasjonsinnretninger. Det er viktig at stormskadene utbedres
så raskt som mulig for å unngå at skadene forverrer seg, med økte
kostnader som resultat.
Etter utbedring av stormskader gjenstår det
en udisponert overført bevilgning på 39,4 mill. kroner. I tillegg
er det forsinkelser i arbeidet med Borg havn og utsatt oppstart
av moloen i Breivikbotn som gjør at utgiftene i 2012 til disse prosjektene
blir 50 mill. kroner mindre enn tidligere anslått. Samlet innebærer
dette at 89,5 mill. kroner kan disponeres til andre prosjekter i 2012.
I statsbudsjettet 2011 ble det bevilget 30 mill. kroner
til oppfølging av Kystverkets vrakrapport, der vrakene «Erich Giese»,
«Boardale» og «Neuenfels» var prioritert. Ved å bruke et fartøy som
inngår i den statlige slepeberedskapen som plattform for tømmingen,
ble håndteringen av disse vrakene vesentlig rimeligere enn tidligere anslått.
Det ble derfor inngått kontrakt for tømming av alle de tre vrakene.
Sommeren 2011 oppstod det en lekkasje fra vraket
«Bittern» som Kystverket vurderte som nødvendig å håndtere raskt.
Det ble antatt at også tømming av «Bittern» kunne gjennomføres innenfor
bevilgningen til vrakhåndtering på 30 mill. kroner.
Tømmingen av «Bittern» ble gjennomført høsten
2011. På grunn av tilleggsarbeid med fjerning av sedimenter som
lå over vraket, ble utgiftene noe høyere enn forutsatt. Samlet kostnad
for tømmingen ble 9,7 mill. kroner. Tømming av ett av vrakene i
Narvik ble nesten fullført i 2011. På grunn av værforholdene måtte resten
av arbeidet utsettes til 2012. Dette har ført til høyere utgifter
enn forutsatt. Kystverket anslår nå utgiftene ved å tømme «Erich
Giese», «Neuenfels» og «Boardale» til i underkant av 30 mill. kroner.
Dette innebærer at samlet kostnad for tømming av
«Bittern» og de tre vrakene som var prioritert i vrakrapporten blir
inntil 39,7 mill. kroner. Overskridelsen blir dekket innenfor Kystverkets bevilgninger
til beredskap mot akutt forurensing på kap. 1062 postene 1 og 21
i 2012.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I Prop. 81 S (2009–2010) Håndtering av ubåten U-864
uttalte regjeringen at «Målet med den videre oppfølgingen av U-864
er å redusere miljørisikoen knyttet til kvikksølvforurensningen».
Regjeringen la videre til grunn at det ble igangsatt en forstudie
av ulike alternativer for miljøtiltak ved U-864, en såkalt konseptvalgutredning
(KVU). Ved behandlingen av Dokument 8:144 S (2009–2010) sluttet
Stortingets flertall seg til forslaget i Prop. 81 S (2009–2010).
I Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble det orien-tert om at
Kystverkets konseptvalgutredning gjennomgikk ekstern kvalitetssikring.
Det ble også orientert om at ekstern kvalitetssikrer så behov for
at Kystverket gjorde en tilleggsvurdering av nye tiltaks-alternativer,
samt en ytterligere vurdering av risikoen ved tildekkingsalternativet i
et langsiktig perspektiv. Det ble videre vist til at Kystverkets
tilleggsutredning ville bli oversendt ekstern kvalitetssikrer høsten
2011, og at regjeringen ville komme tilbake til saken på egnet måte
etter at den eksterne kvalitetssikringen var gjennomført.
Kystverket har vurdert følgende alternative miljøtiltak:
0) Nullalternativet,
som innebærer fortsatt overvåking.
1. Tildekking, som innebær vraket at og
forurenset havbunn dekkes med rene masser, slik at all forurensningen
isoleres i et deponi på vrakstedet.
2. Heving av vrak og tildekking av forurenset havbunn,
som innebærer heving og landdeponering av vraket og last og mudring
av minimum 2 500 m3 sedimenter, samt tildekking av forurenset havbunn,
3. Heving av last og tildekking av forurenset havbunn,
som innebærer heving og landdeponering av last og mudring av minimum
2 500 m3 sedimenter, samt tildekking av forurenset havbunn.
4a. Heving av vrak og storskala mudring,
som innebærer heving og landdeponering av vrak og last, samt mudring
og landdeponering av ca. 270 000 m3 forurensede sedimenter.
4b. Heving av last og storskala mudring,
som innebærer heving og landdeponering av og last, samt mudring
og landdeponering av ca. 270 000 m3 forurensede sedimenter.
Kystverket har vurdert miljørisikoen for de
ulike alternativene på kort sikt, dvs. miljørisikoen ved selve gjennomføringen,
og på lang sikt, dvs. etter at tiltaket er gjennomført. Kystverket
vurderer at alle alternativene, med unntak av nullalternativet,
kan gi en tilfredsstillende reduksjon av miljørisikoen på lang sikt.
Dette avhenger imidlertid av at selve gjennomføringen av tiltaket ikke
medfører ytterligere uakseptabel spredning av forurensningen. Kystverket
vurderer at gjennomføring av de ulike hevingsalternativene vil gi
en vesentlig høyere risiko enn en tildekkingsoperasjon.
Kystverket vurderer at alternativ 1, tildekking
vil gi en effektiv isolering av forurensningen og at tildekking
er et permanent og evigvarende miljøtiltak. Siden dette alternativet
vurderes å ha klart lavest risiko for ytterligere spredning av forurensning
under gjennomføring, anbefaler Kystverket dette alternativet.
Kystverkets konseptvalgutredning er kvalitets-sik-ret
av Metier AS og Møreforskning Molde AS (heretter: kvalitetssikrer).
Kvalitetssikrer vurderer at Kystverkets arbeid er gjort med stor faglig
tyngde, og at høy grad av involvering og bruk av ulike offentlig
etater og eksterne uavhengige spesialister har sikret arbeidet objektivitet.
Kvalitetssikrer slutter seg til Kystverkets
vurdering av at alle alternativene, med unntak av nullalternativet,
gir en tilfredsstillende målrealisering på lang sikt. Ekstern kvalitetssikrer
vurderer at miljørisikoen på kort sikt, dvs. miljørisiko ved gjennomføringen,
er størst for alternativene med et stort omfang av komplekse operasjoner.
Ekstern kvalitetssikrer anbefaler derfor alternativ
1, tildekking. Ekstern kvalitetssikrer framholder at anbefalingen
er basert på et meget omfattende utredningsgrunnlag og fraråder
videre utredning.
I 2007 og 2008 foretok Kystverket en nærmere utredning
av heving av vrak og last. Dette prosjektet gjennomgikk i 2009 en
ekstern, uavhengig kvalitetssikring (kvalitetssikring 2 – KS2).
Som redegjort for i Prop. 81 S (2009–2010) anså ekstern kvalitetssikrer
at man ikke burde gå videre med hevingsprosjektet.
I tråd med Prop. 81 S (2009–2010) er det nå gjennomført
en grundigere utredning i Kystverkets konseptvalgutredning av alternative
hevingsløsninger, tildekking og kombinasjoner av heving og tildekking.
Dette for å sikre at man etter konseptvalgutredningen hadde minst
ett tilfredsstillende alternativ for håndtering av forurensningen.
Med bakgrunn i sakens særlige karakter er det gjennomført
to åpne høringsmøter den 2. mai 2012, ett i Bergen og ett på Fedje.
Regionale og lokale myndigheter, samt lokal aksjonsgruppe på Fedje
ble invitert særskilt til å legge fram sine vurderinger av saken.
Fra regionalt og lokalt hold ble det særlig uttrykt bekymring for
sikkerheten ved en tildekking i et langsiktig perspektiv.
Regjeringen mener de faglige vurderingene av miljørisikoen
må være avgjørende for valg av miljøtiltak ved vraket av U-864,
både på kort og lang sikt. Regjeringen ønsker på denne bakgrunn å
gå videre med en forprosjektering av to mulige løsninger, nemlig
tildekkingsalternativet og alternativet som omfatter heving av last
og tildekking av forurenset havbunn.
I henhold til regimet for kvalitetssikring av
store statlige prosjekter skal alle prosjekter med forventet prosjektkostnad
på over 750 mill. kroner gjennomgå ekstern kvalitetssikring av styringsunderlaget
og kostnadsoverslag (kvalitetssikring 2 – KS2) før prosjektet legges fram
for Stortinget med forslag om bevilgning til gjennomføring. Ekstern
kvalitetssikrer har i KS1 vurdert forventningsverdien for tildekkingsalternativet
til 580 mill. kroner. Tilsvarende estimat for heving av last og
tildekking av forurenset havbunn er på 1 010 mill. kroner. Forprosjekteringen
av de to alternativene vil derfor bli sendt til KS2, før regjeringen
konkluderer om hvilket alternativ som bør velges. Når KS2 foreligger,
vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for at
regjeringen gang etter gang forsøker å trenere håndteringen av kvikksølvforurensningen
som stammer fra U-864 utenfor Fedje i Hordaland. Disse medlemmer vil
peke på at regjeringen i forbindelse med valgkampen i 2009 lovet
å heve kvikksølvet, men at de rød-grønne nå er i ferd med å bevege
seg bort fra denne lovnaden. Disse medlemmer frykter
at en mang-lende saldering i denne budsjettposten i realiteten betyr
at regjeringen utsetter saken nok en gang, med det resultat at kvikksølvet
fortsetter å forurense Vestlandskysten. Disse medlemmer vil
påpeke at dette er stikk i strid med hva statsråden og representanter for
regjeringspartiene også har fremholdt under tidligere budsjettbehandlinger.
Disse medlemmer viser til at
Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og Kystverket har gjennomført
en rekke utredninger og politiske snuoperasjoner på veien mot en
endelig beslutning. Det nyeste beslutningsdokumentet er KS1-rapporten
som ble lagt frem 25. januar 2012. Denne rapporten gir en vurdering
av hvordan miljørisikoen U-864 representerer bør håndteres, både
på kort og lang sikt. Den skisserer følgende alternativer:
0-alternativet: Ikke
gjøre noe.
Alternativ 1: Tildekking av vrak og last.
Alternativ 2: Heving av vrak, tildekking
og landdeponering av slam.
Alternativ 3: Heving av last, tildekking
og landdeponering av slam.
Alternativ 4a: Heving av vrak, storskala-mudring,
landdeponering av slam.
Alternativ 4b: Heving av last, storskala-mudring,
landdeponering av slam.
Disse medlemmer viser til et
sterkt lokalt og regionalt ønske om å heve vraket og eliminere for-urensningsfaren. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å få opp så mye av kvikksølvet
som mulig før havbunnen, og eventuelt vraket, tildekkes. Den sterke
konsentrasjonen av kvikksølv betyr at dette prosjektet bør prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
U-864 hevet og kvikksølvet fjernet så snart som mulig.
Disse medlemmer mener ytterligere
utredninger er unødvendig og skaper ytterligere tvil om regjeringens
hensikt i denne saken som gjennom mange år har vært preget av et
politisk spill fra regjeringen. Disse medlemmer understreker
at heving av ubåt og fjerning av kvikksølvet også må omfatte lokalisering
av ubåtens midtseksjon som antas å være intakt og inneholde kvikksølv
og annen last.