Ved behandlingen av Prop. 154 S og Innst. 21
S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet 2011 i forbindelse
med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya, ble Nærings-
og handelsdepartementets driftsbevilgning økt med 9,3 mill. kroner
for å dekke ekstra kostnader til innflytting i nye lokaler og gjenanskaffelse
av IKT-utstyr. Videre fikk departementet en bestillingsfullmakt
på inntil 10 mill. kroner på statsbudsjettet for 2011.
NHD har etter 22. juli holdt til i to adskilte
lokaler. Planleggingen av nye lokaler har tatt lengre tid enn antatt
og bestillingsfullmakten ble derfor ikke utnyttet. NHD vil høsten
2012 flytte inn i nye lokaler. Utgifter til utstyrsanskaffelse,
som ikke kan dekkes over ordinært budsjett for 2012, vil bli på
7 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
900 post 1 økt med 7 mill. kroner, fra 185,6 til 192,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner til Nasjonalt
senter for komposittkompetanse på Raufoss, jf. nærmere omtale under
kap. 900 ny post 74 Tilskudd til Nasjonalt senter for komposittkompetanse.
Forslaget foreslås dekket inn ved at bevilgningen under post 21
reduseres tilsvarende.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
900 post 21 redusert med 1,5 mill. kroner, fra 68,1 til 66,6 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandling av Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering
ga Stortinget NHD fullmakt til å utgiftsføre utgifter uten bevilgning
til en ekstern kontrollfunksjon for alle eksportlån under den midlertidige
eksportfinansieringsordningen. Bevilgningsbehovet vil avhenge av
hvor mange låneavtaler som blir inngått og hvor omfattende og kompliserte
låneavtalene er. Behovet er derfor vanskelig å anslå med sikkerhet.
Påløpte utgifter pr. utgangen av april 2012
var på 2,6 mill. kroner. Et foreløpig anslag for hele overgangsperioden
er 6,5 mill. kroner. Anslaget inkluderer også eventuelle utgifter
til juridisk bistand ved overføring av oppfølgingsansvaret for lån
fra Nærings- og handelsdepartementet til det nye statlige selskapet
Eksportkreditt Norge AS, jf. nærmere omtale under kap. 2429.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
6,5 mill. kroner under kap. 900 ny post 22. Det foreslås i tillegg
at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X.1 under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av «skjemaveldet», og disse medlemmer ser det som
en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom
å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Dokument 8:99 S (2011–2012), forslag fra stortingsrepresentantene
Jørund Rytman, Arve Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden
om etablering av et eget «regelråd». I Sverige er bedriftenes administrative
kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto,
og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på
over 7 mrd. svenske kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet
er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og
avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vurdere bevilgning til et even-tuelt regelråd i forbindelse med
den ordinære budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 2013.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor
å bevilge 20 mill. kroner til en snarlig etablering og drift av
et norsk regelråd.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
900 | | Nærings- og handels-departementet | |
| 23 | (Ny) Tilskudd til Regel-rådet, bevilges med | 20 000 000» |
Det vises til omtale av Søve gruver i Prop.
1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet. Staten påtok
seg høsten 2010 å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til
statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve gruver, som løsning
på en tvist om dette med Telemark fylkeskommune.
Statens strålevern har gitt Nærings- og handelsdepartementet
pålegg om å utarbeide en tidsplan for oppryddingen med frist høsten
2012. Det er ikke besluttet hvilken tiltaksløsning som skal velges,
men det er klart at en løsning vil innebære at de mest radioaktive
massene plasseres i egnet deponi.
Nærings- og handelsdepartementet har nå kommet
godt i gang med forberedelsene, og har utlyst et oppdrag for kartlegging
som forventes å gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om massene ved
Søve. Departementet finner det naturlig å foreta en nærmere utredning
av konkrete tiltak, før det utlyses et oppdrag for opprydding. Regjeringen
foreslår derfor at det bevilges 5 mill. kroner for å bekoste utredningen
av mulige tiltak. Det legges opp til at utredningen skal gjennomføres
høsten 2012.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
5 mill. kroner under kap. 900 ny post 30.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stiftelsen Nasjonalt senter for komposittkompetanse
(NSK) på Raufoss ble registrert 13. november 2007. Opprettelsen
var et ledd i arbeidet med kampflyanskaffelsen for å øke kunnskap
om og anvendelse av komposittmaterialer i Norge. Senterets stiftelseskapital
er nå brukt opp, og senteret er avhengig av ny kapital i en overgangsfase
for å få etablert en permanent basis for framtidig drift. På denne
bakgrunn foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Det foreslås
å dekke inn bevilgningen for 2012 ved å redusere bevilgningen under
kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter,
tilsvarende. Tildelingen skal støtte senterets nasjonale rolle,
som innebærer å spre kunnskap og kompetanse, særlig til små og mellomstore
bedrifter. Dette innebærer blant annet å koble industribedrifter
med de riktige kompetansemiljøene.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
1,5 mill. kroner under kap. 900 ny post 74.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet
framgår det at endringer i aksjeloven vil medføre merarbeid i Brønnøysundregistrene,
jf. Prop. 148 L (2010–2011) Endringer i aksjeloven mv.
Aksjelovens bestemmelse om minstekrav til egenkapital
er endret fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. Det ble registrert
om lag 1 600 nye aksjeselskap i Brønnøysundregistrene i 2011. I
inneværende år har antallet nyregistreringer av aksjeselskap økt
med over 50 pst. Videre har antallet innmeldinger om kapitalnedsettelse
til Foretaksregisteret økt med om lag 50 pst. Det er forventet at
innkomsten vil fortsette etter hvert som selskapene avholder ordinære
generalforsamlinger.
For Brønnøysundregistrene har endringene medført
ekstra kostnader til saksbehandling, tilpasninger av saksbehandlersystem
og elektronisk innrapporteringsløsning på til sammen 4,5 mill. kroner.
Endringene har også medført økte inntekter, jf. kap. 3904 post 1.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
904 post 1 økt med 4,5 mill. kroner, fra 311,2 til 315,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Høsten 2011 gjennomførte Det Norske Veritas (DNV)
en evaluering av Altinn II-programmet på oppdrag fra Nærings- og
handelsdepartementet. Bakgrunnen var blant annet nedetiden i forbindelse
med innlevering av selvangivelsen i 2011 og et behov for å etterprøve
om Altinn tilfredsstiller kravene til en stabil og robust løsning.
Nærings- og handelsdepartementet har hatt en god
dialog med Brønnøysundregistrene for å følge opp evalueringen. Evalueringen
viser at det er behov for å forbedre den tekniske løsningen og påse
at ikke mindre feil samles opp og blir vanskelige å håndtere. Testregimet
i Altinn må også utvikles og forbedres. Det er viktig å gjennomføre
analyser nå som kan gi grunnlag for valg av hensiktsmessige tiltak
på lengre sikt. Det vil være behov for ekstern konsulentbistand for
å bistå Brønnøysundregistrene med feilretting, ulike analyser og
videre utvikling av løsningen.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
904 post 22 økt med 35,5 mill. kroner, fra 167,2 til 202,7 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale under kap. 904 post 1.
Endringene i aksjeloven medfører økte gebyrinntekter på om lag 50
mill. kroner i forbindelse med nyregistreringer og kapitalnedsettelse. Anslaget
er usikkert og Nærings- og handelsdepartementet vil ved behov komme
tilbake med oppdaterte inntektsanslag i høstens endringsproposisjon.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
3904 post 1 økt med 50 mill. kroner, fra 413 til 463 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å legge til rette for at det skal bli enklere og billigere å etablere
nye bedrifter. Som et ledd i en slik strategi foreslår dette
medlem å redusere kostnadene knyttet til gebyrer til Brønnøysundregistrene
med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 58 mill.
kroner for andre halvår 2011.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 1 | Gebyrinntekter, nedsettes med | 8 000 000 |
| | fra kr 413 000 000
til kr 405 000 000» | |
I statsbudsjettet 2012 er det bevilget 61,4
mill. kroner til pålagte forurensningsbegrensende tiltak etter tidligere
gruvedrift på Løkken. Forslag til tiltak med tidsplan har vært på
høring. På grunnlag av høringsuttalelsene er det behov for å sette
i gang ytterligere vurderinger og beregninger. Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) vil vurdere og
sammenligne alternative rensetekniske løsninger, og gi en begrunnet
anbefaling om hvilken løsning som best vil oppfylle miljøkravene
i pålegget fra KLIF på en kostnadseffektiv måte. Vurderingen skal
etter planen sluttføres i løpet av høsten 2012.
Den opprinnelige tidsplanen for prosjektet innebar
at hoveddelen av arbeidene skulle gjennomføres i løpet av 2012 og
2013. Behovet for ytterligere vurderinger med bakgrunn i høringsrunden
innebærer at tidsplanen må justeres, og arbeidene vil derfor tidligst
kunne gjennomføres i 2013 og 2014. Kun mindre og nødvendige arbeid
som uansett må gjennomføres før selve hovedarbeidet, vil bli gjennomført
i 2012. Dette arbeidet og kostnadene for utredningen vil bli dekket
av bevilgningen til formålet i 2011, som er overført til 2012.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
906 post 31 redusert med 61,4 mill. kroner, fra 61,4 mill. kroner
til 0.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener norske
sjøfolk har en kompetanse som det er viktig å opprettholde av hensyn
til den maritime næringen. Disse medlemmer vil understreke at
det er bred politisk enighet om at en nettolønnsordning bør bestå,
fordi det er viktig med ordninger som opprettholder nivået på landets maritime
kompetanse. Samtidig har imidlertid ordningen en konkurransevridende
effekt, og disse medlemmer mener derfor det er riktig
å begrense ordningen noe, og foreslår derfor at ordningen justeres
slik regjeringen Bondevik II foreslo til en «kompetansemodell».
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 207 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslags-bevilgning, nedsettes
med | 207 000 000 |
| | fra kr 1 600 000 000
til kr 1 393 000 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Bondevik II-regjeringens forslag om
å innføre kompetansemodellen for nettolønnsordningen. Dette
medlem foreslår at kompetansemodellen innføres og at det
settes et tak på utbetalingene tilsvarende innslagspunktet for toppskatten. Dette
medlem foreslår derfor at bevilgningen reduseres med 262
mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslags-bevilgning, nedsettes
med | 262 000 000 |
| | fra kr 1 600 000 000
til kr 1 338 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks
og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger.
Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir
en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik
at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre
næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener
derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den
oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og
for fiskerinæringen.
En avvikling av nettolønnsordningen fra 1. juli 2012
vil medføre en innsparing på 533 mill. kroner i bokført effekt i
2012.
Dette medlem viser videre til
at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen
er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser
videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre»
har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet
i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette
medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å
ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik
at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre
sjøfolk.
Dette medlem viser også til at
det er «lekket ut» at regjeringen langt på vei planla å redusere/av-vik-le
ordningen i statsbudsjettet for 2011, men ble reddet i siste stund
av forbedrede anslag knyttet til skatteinntekter og utgifter i Folketrygden enn
først anslått.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslags-bevilgning, nedsettes
med | 533 000 000 |
| | fra kr 1 600 000 000
til kr 1 067 000 000» | |
For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien
foreslås det å øke bevilgningen til relevante programmer for næringen under
Norges forskningsråd med 20 mill. kroner. Det foreslås 10 mill.
kroner til å styrke det nye forskningsprogrammet BIONÆR, som skal
utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte
næringer, og 10 mill. kroner til det bedrifts- og innovasjonsrettede
BIA-programmet. For å fremme omstilling i treforedlingsindustrien
foreslås det å øremerke midlene til BIA-programmet til prosjekter
i treforedlingsindustrien.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
920 post 50 økt med 20 mill. kroner, fra 1 360 til 1 380 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den næringsrettede forskningen gjennom
forskningsrådets BIA-program er en av norsk næringslivs viktigste
utviklingsarenaer og innovasjonsmulighet og viser til at halvparten
av FoU-investeringene i Norge gjøres ut fra bedrifter med BIA som
viktigste finansieringskilde. Disse medlemmer legger
særlig vekt på at BIA finansierer prosjekter som springer ut av
prosjekter hvor ideene er utviklet i eksisterende bedrifter og ikke
minst at det allerede finnes godkjente prosjekter som kan settes
i gang forutsatt en økt ramme.
Disse medlemmer er meget positive
til ordningen med nærings-ph.d. Det er nødvendig å styrke koblingen
mellom forskningsmiljøer og næringslivet, og disse medlemmer er
av den oppfatning at ordningen med nærings-ph.d. bidrar til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
derfor øke bevilgningen til Brukerstyrt Innovasjonsarena med 55
mill. kroner i budsjettet for 2012.
For å videreutvikle ordningen og gjøre den mer kjent
blant bedrifter og potensielle søkere, foreslår disse medlemmer å
styrke bevilgningene til ordningen med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 105 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd: | |
| 50 | Tilskudd, forhøyes
med | 105 000 000 |
| | fra kr 1 360 000 000
til kr 1 465 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og
høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde
et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende
og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter.
For dette medlem er det å satse på forskning og høyere
utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem vil derfor styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 75 mill. kroner, herunder 25 mill. kroner øremerket Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program
og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst.
av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som
eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar
utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det
er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at
rammen økes.
Dette medlem vil også styrke
ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon
Norge og foreslår en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner, nærmere
omtalt under kap. 2410 post 72 under.
Dette medlem viser videre til
nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten
i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og
samfunnsliv – må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette
medlem viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen
på grunn av et antatt lavere behov. Det er etter dette medlems mening
helt feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7,1 mill. kroner
som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra
høsten 2012, nærmere omtalt under kap. 285 post 52.
Dette medlem vil videre foreslå
å bevilge 20 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet
i 2006, nærmere omtalt under kap. 928 post 71 under. I tillegg ønsker dette
medlem å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf.
omtale i kapittel 18 i denne innstilling og forslag framsatt i Innst.
370 L (2011–2012).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd, forhøyes
med | 95 000 000 |
| | fra kr 1 360 000 000
til kr 1 455 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Statistisk
sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport
i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone
som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte,
at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har
eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet,
nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.
Disse medlemmer konstaterer at
Skattefunn er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning
rettet mot en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre
tiltak og som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning.
Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert
norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet
arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper
Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse
med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne
dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende
regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen
med bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2006 besluttet
å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. ESA har imidlertid nå
fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i
Skattefunn-prosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen
skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den
kan gjelde for inneværende år. Imidlertid er det fullt mulig å gi
støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange
småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte
som for årene 2002–2005. Regjeringen og regjeringsspartiene har
imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt
ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen ved flere
anledninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at ordningen med støtte til ulønnet
arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet mot den type gründere
og enkeltpersonsforetak som har mulighet til å vokse og til bidra
til økt innovasjon og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 av regjeringen
Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings-
og utviklingsinnsats.
Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 45 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen, og fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
928 | | Skattefunn | |
| 71 | (Ny) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjenno-m Skattefunn, bevilges
med | 45 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til generell omtale av behovet for å styrke næringslivets forskningsinnsats,
nærmere omtalt i kap. 920 post 50 over. Som et av flere tiltak i
en slik strategi vil dette medlem bevilge 20 mill.
kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006 og som typisk rammer enkeltpersonsforetak
og de minste bedriftene som ikke er kvalifisert til støtte gjennom
de ordinære reglene i Skattefunn-ordningen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
928 | | Ulønnet arbeidsinnsats, forskningsformål | |
| 71 | (Ny) Tilskudd, bevilges med | 20 000 000» |
Ved behandlingen av Prop. 34 S og 42 S (2011–2012)
om eksportfinansiering ga Stortinget NHD fullmakt til å utgiftsføre
og inntektsføre utgifter og inntekter til overgangsordningen og
arbeidet med etablering av en ny permanent statlig enhet for eksportfinansiering
uten bevilgning. Det foreslås nå bevilgninger til formålet, som
er omtalt på postene under dette kapitlet, under kap. 900 post 22
og under inntektskapittel 3934. Bevilgningsforslagene gjelder frem
til det nye selskapet, Eksportkreditt Norge AS, er operativt.
Nærings- og handelsdepartementet har opprettet et
interimsstyre bestående av fire personer som har ansvar for å lede
etableringen av Eksportkreditt Norge AS. Arbeidsmengden til interimsstyret
er betydelig større enn normalt styrearbeid, og styret får derfor
en godtgjørelse basert på medgått tid. Det er innhentet ekstern bistand
på fagspesifikke problemstillinger og områder hvor det er behov
for avlastning. Det er blant annet innhentet juridisk og finan-siell
bistand, og bistand til innkjøp og utvikling av IKT-systemer og
utstyr til det nye selskapet. Styrets budsjett for etableringen
av selskapet er anslått til 22 mill. kroner, fordelt med 4 mill.
kroner til direkte styrerelaterte utgifter og 18 mill. kroner til
ekstern bistand.
Eksportkreditt Norge AS vil ha behov for IKT
og annet utstyr, som kontormøbler, maskiner og rekvisita. Det er
anslått at investeringsbehovet vil være i størrelsesorden 18 mill.
kroner i første halvår 2012. Noen av investeringene vil kunne gjøres
etter at Eksportkreditt Norge er etablert. Det foreslås derfor at
bevilgningen også kan nyttes under kap. 2429 post 70. Det understrekes
at de estimerte beløpene og tidspunkt for når utgiftene skal betales
er usikre og vil avhenge blant annet av igangsatte anbudsprosesser.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
på til sammen 40 mill. kroner under kap. 934 ny post 22. Videre
foreslås det at bevilgningen skal kunne nyttes under kap. 2429 Eksportkreditt Norge
AS, post 70 Tilskudd, og at det gis fullmakt til å kunne overskride
bevilgningen, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås også
en fullmakt til at eiendeler for inntil 10 mill. kroner innkjøpt
av interimsstyret kan overdras til selskapet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser i denne sammenheng til den pågående behandlingen
av Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven).
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2012 legges
det opp til bevilgninger knyttet til opprettelsen av Eksportkreditt
Norge AS, herunder driftsutgifter, tilførsel av egenkapital, utlånskapital
samt overgangsordninger knyttet til avviklingen av Eksportfinans
ASA.
Disse medlemmer stiller seg positiv
til dette, men har betenkeligheter knyttet til om det legges opp
til tilfredsstillende overgangsordninger for lån gitt av Eksportfinans
ASA samt uavklarte forhold knyttet til fastsetting av rentetype/rentesats
på nye utlån.
På bakgrunn av fullmakter fra Stortinget, jf. Prop.
34 S (2011–2012) og Innst. 138 S (2011–2012), og avtale inngått
mellom Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans ASA 21. desember
2011, får Eksportfinans betalt for å utføre tilretteleggingstjenester
i en overgangsperiode inntil Eksportkreditt Norge AS er i virksomhet.
Eksportfinans vil utføre det arbeidet selskapet tidligere har utført,
men arbeidet gjøres på vegne av staten som er låntakers motpart
i tilsagn og ved utbetaling av lån. Dette innebærer at Eksportfinans
ivaretar kontakt med tredjeparter, søknadsbehandling, innvilgning,
oppfølging og utbetaling av lån og ivaretar statens interesser som
långiver. I henhold til avtalen har Eksportfinans også anledning
til å innhente eksterne ressurser i sitt arbeid dersom dette er
nødvendig for å gjennomføre avtalte oppdrag. For overgangsperioden
er vederlaget anslått til totalt 80 mill. kroner, inkl. eksterne
ressurser.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
på 80 mill. kroner under kap. 934 ny post 74. Det foreslås i tillegg
at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Staten har overtatt en rekke lån fra Eksportfinans ASA.
Dette har blant annet omfattet lån som var under utbetaling fra
forslaget om overgangsordningen ble lagt fram for Stortinget 18. november,
og lån som skulle komme til utbetaling forholdsvis kort tid etter
dette. For å sikre sømløs videreføring av tilbudet til næringslivet
ble det i Prop. 34 S (2011–2012) foreslått at Eksportfinans kunne
utbetale disse lånene, og at staten kunne overta dem i ettertid.
I tillegg har staten overtatt lån som har kommet til reforhandling
av margin etter endt bindingstid. Ved overtakelse av lån påløper
utgifter til juridisk bistand, gebyrer og transaksjonsutgifter.
Avbruddskostnader (kansellering av rentesikring) for lån som overdras
før endt marginbindingsperiode dekkes av NHD i sin helhet. Påløpte
utgifter pr. utgangen av april 2012 var på 7,5 mill. kroner. Et anslag
for samlet bevilgningsbehov er 9 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
9 mill. kroner under kap. 934 ny post 75. Det foreslås i tillegg
at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Det er bevilget til sammen 40 mrd. kroner for 2011
og 2012. For overgangsperioden i 2012 (første halvår) er det pr.
primo mai utbetalt 7 mrd. kroner, hvorav 4,5 mrd. kroner gjelder
nye eksportlån. Det er anslått at det vil bli utbetalt lån for om
lag 15 mrd. kroner totalt. Anslaget er usikkert. For omtale av lån
for andre halvår 2012 vises det til kap. 2429 post 90.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det anslås gebyrinntekter på 1 mill. kroner
fra blant annet agentgebyrer hvis staten har rolle som agent i en
lånefasilitet, administrasjonsgebyrer og arrangementsgebyrer.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
under nytt kap. 3934 post 70 på 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det anslås renteinntekter på 84 mill. kroner
fra lån som enten er overtatt av eller gitt under overgangsordningen.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
under nytt kap. 3934 post 80 på 84 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det anslås innbetaling av avdrag på 370 mill. kroner
fra lån som enten er overtatt av eller gitt under overgangsordningen.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
under nytt kap. 3934 post 90 på 370 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien
foreslås det å bevilge 15 mill. kroner til landsdekkende innovasjonstilskudd
og tapsfond for innovasjonslån. Målet er at flere innovasjons- og
utviklingsprosjekter i treforedlingsbedrifter kan motta støtte.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
2421 post 50 økt med 15 mill. kroner, fra 233,2 til 248,2 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at de landsdekkende etablerertilskuddene i Innovasjon Norge
fungerer godt og de siste årene har vært medvirkende til flere av
de siste års suksessgründerskap. Etter at ordningen hadde en ramme
på 150 mill. kroner for få år tilbake, er den nå så underdimensjonert
at den gir liten effekt. Det er også et paradoks at en landsdekkende
ordning for nyetablering av vekstbedrifter har en ramme på kun 20
mill. kroner når man vet at størstedelen av den samlede nasjonale
FoU-innsatsen investeres i områder som er unntatt fra de regionale
etablerertilskuddene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge: | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond, forhøyes med | 35 000 000 |
| | fra kr 233 200 000
til kr 268 200 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter
for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital
– slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre
muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase.
For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende
innovasjon trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk
knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 18 fond, inkludert
to nye som foreslås i forbindelse med RNB. Prosjekttilfanget er
tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har
derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper
med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere,
og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.
Dette medlem ønsker en lignende
ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende
potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er
svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer.
En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for
interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til
oppstartsselskaper i denne fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper
med stort vekstpotensial og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til
etablering av en slik ordning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond, forhøyes med | 35 000 000 |
| | fra kr 233 200 000
til kr 268 200 000» | |
I Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk
statlig eierskap i en global økonomi, vises det til at kapitalen
i de eksisterende såkornfondene i stor grad er investert i porteføljeselskaper eller
satt av til forvaltning og oppfølgingsinvesteringer i disse selskapene.
Det forventes dermed i liten grad nyinvesteringer i tiden framover.
For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen varslet regjeringen
i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge
og SIVA, et forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond,
hvor staten bidrar med egenkapital og risikoavlastning.
Regjeringen planlegger å opprette inntil seks
nye landsdekkende såkornfond som skal investere i nye innovative
og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Fondene skal kunne
investere i såkorn- og oppstartsfasene, med mulighet for at de investerte
midlene også kan brukes til internasjonaliserings- og omstillingsprosesser
i disse bedriftene. Fondene investerer særlig i kunnskapsintensive
og teknologisk tunge bedrifter.
Fondene fra første runde (opprettet i 1998–2000) har
vist svakere resultater enn forventet. Det er samlet foretatt tapsnedskrivninger
som overskrider det bevilgede tapsfondet på 25 pst. I Prop. 1 S
(2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet legges det opp
til at disse tapene bevilges når de er endelig konstatert. I innretningen
og forvaltningen av såkornfondene som ble etablert i 2006 og 2007
er det tatt lærdom av tidligere erfaringer. Fondene er mer spesialiserte og
større, og forvaltningen er både mer robust og profesjonell. Det
er så langt ikke gjort tapsavsetninger på hovedstol utover tapsfond
for fond opprettet etter 2006. På bakgrunn av erfaringene med de
eksisterende såkornfondene foreslår regjeringen en ny modell for
innretning og budsjettering av de nye såkornfondene.
Det foreslås at fondene skal ha en gjennomsnittlig
størrelse på om lag 500 mill. kroner og skal finansieres i form
av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og
staten. Fondenes opprettelse er betinget av tilstrekkelig privat
deltakelse. Totalt vil ordningen kunne tilføre såkornsegmentet 3
mrd. kroner, hvorav 1,5 mrd. kroner fra staten og 1,5 mrd. kroner
fra private investorer. Risikoavlastningen fra staten foreslås satt
til inntil 15 pst., jf. post 53 nedenfor. Hensikten med risikoavlastningen
er å utløse privat kapital til investering i tidlig fase av bedrifters
liv gjennom såkornfondene. Videre foreslås det å bevilge et tapsfond
tilsvarende 35 pst. av statens egenkapital for å dekke eventuelle statlige
tap i ordningen. Hensikten med tapsfondet er å dekke tap som eventuelt
vil bli realiserte når fondene avsluttes. Fondenes løpetid skal avklares
i forhandlinger med private investorer, men begrenses oppad til
15 år. Fondene skal drives på markedsmessige vilkår. Innovasjon Norge
skal forvalte statens interesser i den nye ordningen.
Fondenes satsingsområder vil bestemmes av fondsforvalternes
kompetanse, men eksempelvis vil energi, miljøteknologi, marin sektor,
IKT, bio- og helseteknologi og reiseliv, basert på erfaringer med
dagens fond, være interessante områder. Fondenes forvaltning foreslås
basert på forvalternes kompetanse og muligheten til å utvikle nye
kompetente forvaltningsmiljøer. Det er et mål at det skal etableres
såkornfond i alle landsdeler. Som varslet i Meld. St. 7 (2011–2012)
Nordområdene – Visjon og virkemidler, skal et fond etableres i Nord-Norge.
Fondene bør opprettes gradvis, etter hvert som det
reises privat kapital. Det foreslås at det bevilges midler til statlig
deltakelse i to nye såkornfond i statsbudsjettet for 2012. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til flere
fond i etterfølgende budsjettår. Den nye fondsordningen må avklares
med EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Til opprettelse av to nye fond foreslås det
en bevilgning på 148,8 mill. kroner under post 51 for å dekke eventuelle
realiserte tap på inntil 35 pst. av den statlige andelen av egenkapitalen foreslått
under post 95 nedenfor. Midlene forutsettes plassert på fondskonto
i Norges Bank inntil eventuelle tap realiseres. Betinget av Stortingets
tilslutning vil Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge
innlede forhandlinger med potensielle private investorer om opprettelse
av nye fond.
Såkornfondet SåkorninVest I AS ble avviklet høsten
2011 og slettet i Foretaksregisteret 29. desember 2011. Det følger
av praksis etter konkursen i Såkorninvest Innlandet fra 2010 og forutsetningene
som lå til grunn for tilbakeføring av ubrukte midler bevilget til
å dekke tap på renter i budsjettet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for
Nærings- og handelsdepartementet, at tap i såkornfondordningene
foreslås bevilget når tapene er realisert.
Innovasjon Norge hadde totalt 63,77 mill. kroner utestående
til selskapet ved avviklingen, fordelt med 44,2 mill. kroner i lån
og 19,57 mill. kroner i renter. Av dette ble 1,82 mill. kroner tilbakebetalt
og 11,05 mill. kroner er dekket av tidligere bevilget tapsfond,
hvilket gir et netto bevilgningsbehov på 50,9 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
til sammen 199,7 mill. kroner under kap. 2421 ny post 51.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de landsdekkende
såkornfondene som ble opprettet av regjeringen Bondevik II har vært
vellykkede. Disse har vært tilnærmet tomme i mer enn ett år. Disse
medlemmer har derfor etterlyst opprettelsen av nye, og er
tilfreds med at regjeringen endelig legger fram forslag til nye
landsdekkende såkornfond. Disse medlemmer vil påpeke
betydningen av at den nye såkornordningen også tiltrekker seg privat
kapital på 50/50-basis med statens kapitalbidrag. Som kjent medfører
investeringer i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter
en høy risiko for investorene. Derfor er det av stor betydning at
ordningen utformes slik at den tiltrekker seg nødvendig privat kapital
og kompetanse. Disse medlemmer er usikre på hvorvidt
en reduksjon av risikoavlastningen fra dagens 25 pst. til 15 pst.
som foreslått vil utløse nødvendig privat kapital. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen sikre at det etableres tilstrekkelig
incentivmekanismer for å utløse privat kapital.
Etter at det på nytt ble varslet i St.meld.
22 (2011–2012), denne gang om 6 nye fond, er resultatet at det i
revidert nasjonalbudsjett 2012 kun er blitt to nye fond. Disse
medlemmer mener det er behov for mer satsing allerede nå
og vil foreslå at det etableres ytterligere ett såkornkapitalfond
på 500 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
bevilgningen, og konstaterer at dette er oljepenger som ikke telles
med i det oljekorrigerte, strukturelle underskuddet på statsbudsjettet.
Dette er med andre ord oljepenger som kommer i en tappekran som
finansministeren offisielt mener ikke eksisterer, men som såkornfondene
like fullt kommer til å ha nytte av og bidra til tilføres norsk
økonomi utenfor handlingsregelens begrensninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår å øke bevilgningen med 67 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 266,7
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge: | |
| 51 | (Ny) Tapsfond, såkornkapitalfond, bevilges med | 266 700 000» |
For å utløse deltakelse og kapital fra private
investorer foreslås det at staten bidrar med risikoavlastning ved
opprettelsen av nye såkornfond. Risikoavlastningen settes til 15
pst. av statens bidrag. Hensikten med risikoavlastningen er å utløse
privat kapital til investering i tidlig fase av bedrifters liv gjennom
såkornfondene. Ved opprettelse av to såkornfond foreslås det en
bevilgning på 75 mill. kroner i 2012. For nærmere omtale av fondene
vises det til omtale under post 51 ovenfor. Midlene foreslås plassert
på fondskonto i Norges Bank inntil det er aktuelt med utbetaling
til investorer.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
75 mill. kroner under kap. 2421 ny post 53.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ønsker å legge til rette for ytterligere ett
såkornfond og viser til merknad under post 51.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 34 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 109 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge: | |
| 53 | (Ny) Risikoavlastning for nye såkornfond, bevilges med
| 109 000 000» |
Innovasjon Norge skal forvalte statens interesser i
den nye såkornfondordningen og skal blant annet forhandle med potensielle
investorer om et utkast til rammeavtale for etablering av nye såkornfond.
Dette medfører økte administrative oppgaver for Innovasjon Norge
på om lag 3 mill. kroner i 2012, og tilsvarende beløp fremover til å
forvalte ordningen.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap.
2421 post 70 økt med 3 mill. kroner, fra 311 til 314 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien
foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til nettverksaktiviteter med
utgangspunkt i det nasjonale treforedlingsmiljøet. Innovasjon Norge
skal som et ledd i arbeidet med nettverket ha en mobiliseringsrolle
for å foredle og få frem gode prosjekter, og en del av bevilgningen
må gå til å dekke kostnader ved å ivareta denne rollen.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
2421 post 71 økt med 5 mill. kroner, fra 380,7 til 385,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv,
næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår
derfor en økt satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring
og foreslår en økning i bevilgningene på 25 mill. kroner. En del
av denne bevilgningen kan etter dette medlems syn
med fordel brukes slik at Norge får en moderne reklamefilm for de
11 millioner turistene som årlig besøker Epcot-senteret i Florida.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres, forhøyes
med | 30 000 000 |
| | fra kr 380 700 000
til kr 410 700 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til generell omtale av behovet for å styrke næringslivets forskningsinnsats,
nærmere omtalt i kap. 920 post 50 over. Som et av flere tiltak i
en slik strategi vil dette medlem bevilge 25 mill.
kroner til å styrke ordningen med offentlige og industrielle forsknings-
og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det
er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette
medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres
slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til
å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til
dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til
utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt
marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter
og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette
medlem vil påpeke at de usikre økonomiske tidene vi går
inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet
opp mot det internasjonale markedet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utvik-lingskontrakter, kan overføres, forhøyes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 285 000 000
til kr 310 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for Norges utvikling som reiselivs- og turistdestinasjon. Disse
medlemmer viser til at de fleste reiselivsbedrifter er små virksomheter
lokalisert rundt om i Norge. Et godt velfungerende reiseliv vil
da være god distriktspolitikk.
Disse medlemmer er av den formening
at det er viktig å sikre norsk reiseliv stabile og forutsigbare
rammevilkår for å kunne ivareta sin konkurranseevne i en stadig
tøffere internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer er av den formening
at det i større grad bør satses på markedsføring av Norge som turistdestinasjon
i det som anses som Norges tradisjonelle turistmarked, nemlig Europa
og Nord-Amerika.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 74 | (Ny) Økt reiselivs-satsing, bevilges
med | 50 000 000» |
Disse medlemmer vil bemerke at
det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering
av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov
for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av
privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme
på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse
medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i
en slik finansiering all den tid dette er et prosjekt rettet inn
mot det å selge inn Norge som et reisemål og ikke minst merkevarebygging Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning
på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norges budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom korrigert oppdragsdokument
til Innovasjon Norge for 2012, sørge for at det avsettes 5 mill.
kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyworld.»
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at regjeringen har adoptert et av mange gode forslag fra
Venstre om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i
pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger under
Innovasjon Norge. Dette ble blant annet foreslått i forbindelse
med behandlingen av «krisepakken» St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles
forslag fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. En slik ordning
er et viktig bidrag i en nødvendig omstilling av norsk næringsliv
i en mer miljøvennlig retning. Dette medlem ønsker
derfor å styrke ordningen ut over forslaget fra regjeringen med
50 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
forslag om å opprette et eget investeringsselskap, Klimatek, som har
som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig
omstilling av eksisterende næringsliv, nærmere omtalt i kap. 2425
nedenfor, for nettopp å styrke en slik helhetlig tankegang om et
miljø- og klimavennlig norsk næringsliv.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 257 000 000
til kr 307 000 000» | |
Som omtalt under post 51 foreslår regjeringen
at det bevilges midler til statlig deltakelse i to nye såkornfond
i 2012. Tidligere har statens bidrag til såkornfond bestått av ansvarlige
lån og tapsfond. I de nye fondene foreslås det at staten bidrar
med egenkapital. For å kunne opprette to nye fond foreslås det en
bevilgning på 425 mill. kroner i 2012. I tillegg kommer midler til risikoavlastning
som foreslås bevilget under post 53. Midlene foreslås plassert på
fondskonto i Norges Bank inntil fondene etableres.
Den foreslåtte bevilgningen på 148,8 mill. kroner
under kap. 2421 post 51 skal dekke eventuelle statlige tap på den
investerte egenkapitalen.
På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning under
kap. 2421 ny post 95 på 425 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til den pågående behandlingen av Meld. St. 22
(2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF,
hvor regjeringen legger opp til en opprettelse av inntil seks nye
såkornfond.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
legges det opp til en opprettelse og oppkapitalisering av to nye
såkornfond. Disse medlemmer stiller seg positiv til
dette, men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes for
virksomheter som befinner seg i «pollenfasen».
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
opprettelsen av to nye såkornfond øremerke ett av fondene for virksomheter
tilknyttet «pollenfasen».»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sitt forslag i denne innstilling om
ytterligere ett såkornfond og viser til merknad under post 51.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 191 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 616 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | (Ny) Egenkapital, såkornfond, bevilges med | 616 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere
og entreprenører og det må bli mind-re regelverk og regulering.
Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet
mellom næringsliv og skole må styrkes. Forsk-ning viser at 20 pst.
av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen
virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å
sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat
og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor
er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk
næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i
Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Det satses spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres
på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2012
blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til
drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 1 | (Ny) Driftsutgifter, bevilges med | 20 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv, omtalt under
post 1 over. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale
såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en
investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500
mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte
effekt over statsbudsjettet i 2012 blir avsetning til tap (25 pst./125
mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 51 | (Ny) Tapsfond, bevilges med | 125 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv, omtalt under
post 1 over. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale
såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en
investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500
mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte
effekt over statsbudsjettet i 2012 blir avsetning til tap (25 pst./125
mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | (Ny) Investeringskapital, bevilges med | 500 000 000» |
Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til SIVA, øremerket
til å opprette en industriinkubator på Herøya. En industriinkubator
knyttes opp mot en stor industribedrift eller en samling av industribedrifter
som er i en omstillingsfase og tilbyr rådgivning og ulike støttetjenester
til miljøet rundt bedriftene. Industriinkubatoren vil være tilknyttet
Herøya Næringspark, og skal bidra til bruk og videreutvikling av
personellressurser og kompetanse i det tradisjonsrike industrimiljøet på
Herøya. Satsingen skal ha en varighet på 3–5 år, og den foreslåtte
bevilgningen skal dekke statens bidrag til finansiering i hele perioden.
For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien
foreslås det å bevilge 10 mill. kroner for å opprette inntil to
inkubatorer med base i lokale treforedlingsmiljøer. Satsingen skal
ha en varighet på 3–5 år, og den foreslåtte bevilgningen skal dekke
statens bidrag til finansiering i hele perioden.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
2426 post 70 økt med 15 mill. kroner, fra 44,5 til 59,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet.
Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner,
fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess
ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får
150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvik-le seg. Siden
oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter
fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles
i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om
lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca.
85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere
evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt
finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle
3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil
også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter.
Siden 2004 har Siva tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene
har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter
og avgifter. Eller sagt på en annen måte: For hver krone som er
brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50
mill. kroner samt en økning av egenkapitalen på 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2426 | | SIVA SF | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres, forhøyes med | 65 000 000 |
| | fra kr 44 500 000
til kr 109 500 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning
på 50 mill. kroner samt en økning av egenkapitalen på 150 mill.
kroner, nærmere omtalt under post 70 over.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2426 | | SIVA SF | |
| 95 | (Ny) Egenkapital, bevilges med | 150 000 000» |
Regjeringen har foreslått å opprette et nytt
statlig selskap for eksportfinansiering, jf. Prop. 102 L (2011–2012).
Det nye selskapet skal på vegne av staten forvalte den statlige
eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering
i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån
på forretningsmessige vilkår. Selskapet skal etter planen være operativt fra
1. juli 2012. Forslag om bevilgninger til dette er omtalt under
postene nedenfor og under inntektskapitlene 5329 og 5629.
Driftsbudsjettet til Eksportkreditt Norge AS
skal dekke alle utgifter forbundet med administrasjon av selskapet
og forvaltningen av utlånsvirksomheten. Selskapet vil ikke ha inntekter
av utlånsvirksomheten. Det er lagt til grunn at Eksportkreditt Norge
skal ha om lag 35 årsverk, og at IKT-drift, utvikling og tilpasninger
av systemer kjøpes eksternt. Lønnsutgifter vil være i tråd med arbeidsmiljølovens
bestemmelser om virksomhetsoverdragelse for de ansatte som blir med
over fra Eksportfinans ASA (29 i alt). Interimsstyret har utarbeidet
et forslag til budsjett for den nye virksomheten for andre halvår
2012.
Det er beregnet at selskapets driftskostnader
i andre halvår 2012 vil utgjøre om lag 68 mill. kroner (inkl. mva).
Den største utgiftsposten vil være styre- og personalkostnader,
som er anslått til 31 mill. kroner. Enkelte av utgiftene vil kunne reduseres
når selskapet kommer i ordinær drift. I tillegg er det anslått at
det vil påløpe om lag 3 mill. kroner i investeringsutgifter i andre
halvår 2012.
Eksportkreditt Norge vil i noen tilfeller være
oppdragsgiver på andres vegne, for eksempel vil selskapet kunne
engasjere eksterne jurister til å bistå i utarbeidelsen av låneavtaler
på vegne av låntaker. Selskapet vil som oppdragsgiver motta faktura
for arbeidet, men vil viderefakturere beløpet.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning under nytt
kap. 2429 post 70 på 71 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Innst. 342 L (2011–2012) om den nye statlige
eksportfinansordningen gjennom Eksportkreditt Norge AS.
Eksportkreditt Norge AS skal forvalte den statlige
eksportfinansieringsordningen på vegne av staten. Selskapet vil
utbetale lån til kundene direkte fra statskassen. I 2012 vil utbetalingsbehovet
følge av nye eksportlån som kommer til utbetaling i andre halvår
2012, og videreføring av hele eller deler av Eksportfinans ASAs
lån som er i tråd med låneordningens formål og hvor marginbinding
utløper i 2012 eller 2013. Slik videreføring kan skje ved at Eksportkreditt
Norge refinansierer Eksportfinans’ lån eller på annen måte overtar
nevnte lån fra Eksportfinans. Overdragelse av lån fra Eksportfinans
skal skje på kommersielle vilkår.
Anslått låneutbetaling i 2012 er 9,5 mrd. kroner, fordelt
med 6,5 mrd. kroner til utbetalinger til låntaker og 3 mrd. kroner
til overtakelse av lån fra Eksportfinans.
I likhet med den tidligere 108-avtalen legges
det også opp til at alle lånesøkere som oppfyller kravene, vil få
tilbud om lån, jf. forslag til romertallsvedtak.
På denne bakgrunn foreslås en bevilgning under nytt
kap. 2429 post 90 på 10 mrd. kroner. Ettersom størrelsen på utbetalingene
er svært usikker og det er behov for en fleksibilitet for at lån
overstiger dette, foreslås det i tillegg en fullmakt til å kunne
overskride bevilgningen, men slik at samlede utlån ikke overstiger
40 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det vises også
til egen bevilgning til lån under overgangsordningen, jf. omtale
under kap. 934 post 90.
Utlånsvirksomheten er organisert slik at staten tar
forretningsmessig risiko for utlånsvirksomheten, herunder all valuta-
og renterisiko. Ved innbetaling av avdrag under ordningen vil disse
veksles til norske kroner etter gjeldende valutakurs. Kursen vil
normalt være enten høyere eller lavere enn på utlånstidspunktet,
og det vil oppstå valutakursgevinst og valutakurstap (agio/disagio)
i norske kroner. Agio/disagio ved tilbakebetalinger budsjetteres
ikke, men det legges opp til at denne blir regnskapsført uten bevilgning
på post 89 under henholdsvis kap. 2429 og 5329, jf. forslag til
romertallvedtak. Dette vil bli håndtert tilsvarende i den midlertidige
ordningen.
Utlånene bokføres i statsregnskapet (kapitalregnskapet)
til historisk kost og i norske kroner. Det gjøres ikke nedskriving/oppskriving
av lånene for urealisert valutatap eller valutagevinst.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Egenkapital er risikokapital og skal være en
buffer for uforutsette hendelser og tap. Regjeringen foreslår i
Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS, at staten
skal bære all risiko knyttet til utlånsvirksomheten til Eksportkreditt
Norge AS. Dette vil redusere egenkapitalbehovet betydelig. Imidlertid
vil selskapet selv bære ansvaret for driften og derigjennom være
eksponert for en viss operasjonell risiko.
På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning
til egenkapital under nytt kap. 2429 post 95 på 5 mill. kroner.
I tillegg foreslås det at eiendeler for inntil 10 mill. kroner innkjøpt
av interimsstyret av midler som foreslås bevilget under kap. 934 post
22, overdras til selskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel
22 Komiteens tilråding.
For den statlige eksportfinansieringsordningen anslås
det gebyrinntekter på 1 mill. kroner fra agentgebyrer hvis Eksportkreditt
Norge AS har rolle som agent i en lånefasilitet, administrasjonsgebyrer
og arrangementsgebyrer.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
på 1 mill. kroner under nytt kap. 5329 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avdragene fra utlånsvirksomheten til staten
under eksportfinansieringsordningen betales direkte fra kunden.
Disse vil følge fastsatte avdragsprofiler som normalt vil være halvårlige avdrag.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
under nytt kap. 5329 post 90 på 1,2 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Renteinntektene fra utlånsvirksomheten under eksportfinansieringsordningen
vil betales direkte fra kundene til statskassen, i likhet med avdragene.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
278 mill. kroner under nytt kap. 5629 post 80.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale
med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet
på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av
verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5
mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til
å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer
Eksportfinans mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av
verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte
egenkapitalen i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget
tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med
et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer
15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst.
S. nr. 308 (2007–2008).
Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert
år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans
av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall
på likviditetsporteføljen pr. utgangen av februar. På den annen
side skal Eksportfinans foreta utbetaling til garantistene dersom
det inntreffer verdistigning på porteføljen.
Per 29. februar 2012 utgjorde den urealiserte verdistigningen
som dekkes av garantiavtalen 107,8 mill. kroner. Statens andel av
dette utgjorde 16,2 mill. kroner.
Eksportfinans ASA utbetalte 16,2 mill. kroner
til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2012, i samsvar med
ovennevnte avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget,
jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2011–2012). På dette grunnlag foreslås
det å bevilge 16,2 mill. kroner under kap. 3950 ny post 87.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp
ved tilsagn om lån, garantier eller tilskudd innen utgangen av et
år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Videre
skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det
tredje året etter at tilsagn er gitt, tilbakeføres. På grunnlag
av regnskapet for 2011 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning
vil det bli tilbakeført 11,6 mill. kroner i 2012. Tilbakeføringen
følger i hovedsak av annullerte eller reduserte tilsagn i 2008.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
5325 post 50 økt med 6,6 mill. kroner, fra 5 til 11,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innovasjon Norge skal betale en låneprovisjon på
0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen som benyttes til å finansiere
utlånene under låneordningene. Provisjonssatsen for statens garantiansvar for
innlånsmassen er også satt til 0,4 pst. p.a. Provisjonene beregnes
og innbetales etter utgangen av året. Låne- og garantiprovisjon
for 2011 som innbetales i 2012, ble på 53,9 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
5325 post 70 redusert med 0,6 mill. kroner, fra 54,5 til 53,9 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Såkornfondene hadde ved utgangen av 2011 tilbakebetalt
totalt 79 mill. kroner til Innovasjon Norge.
Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger
av porteføljeselskaper. Midlene har frem til nå stått på Innovasjon
Norges ikke-rentebærende konto i Norges Bank fra det tidspunkt de
ble tilbakebetalt, slik at rentene på disse midlene har tilfalt
staten. Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene
skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag
på tidligere tidspunkt. De tilbakebetalte avdragene skal tilbakeføres
til statskassen. Det kan forventes flere innbetalinger til Innovasjon Norge
fra såkornfondene som følge av de avtaler som foreligger for fondene.
Disse midlene bør årlig tilbakeføres statskassen.
I tillegg skal lånet til SåkorninVest I AS på
44,2 mill. kroner gjøres opp og tilbakebetales til statskassen,
jf. nærmere omtale av avviklingen av selskapet under kap. 2421 post
51.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 123,2
mill. kroner under kap. 5325 ny post 91.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
SIVA ved SIVA Eiendom Holding AS (SEH) mottok
i november 2010, som forvalter av statens eierinteresser i IT Fornebu
Holding AS (ITFH, senere skiftet navn til IT Fornebu Properties AS)
40,77 mill. kroner i forbindelse med kapitalnedsettelse i ITFH.
Kapitalnedsettelsen ble gjort ved reduksjon av aksjenes pålydende.
Staten eier 32,6 pst. av Fornebu-selskapet gjennom SEH AS. Midler
til statens interesser i IT Fornebu er bevilget særskilt utenom
SIVAs ordinære midler. Midlene som ble utbetalt fra ITFH til SIVA
ble derfor gjennom Stortingets behandling av tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer til statsbudsjettet våren 2011 (Prop. 120 S,
jf. Innst. 420 S) vedtatt tilbakeført til staten.
Alle formalia knyttet til utbetaling fra SIVA
til staten ved Nærings- og handelsdepartementet kunne imidlertid
ikke gjennomføres i 2011. Prosessen er tidkrevende på grunn av at
eierandelen ligger i SIVAs datterselskap SEH AS og innebærer overføring
av midlene til morselskapet, kapitalnedsettelse i foretaksmøte,
kreditorvarsel m.m. Denne prosessen vil bli gjennomført i 2012.
Det foreslås derfor å gjenbevilge tilbakeføringen på 40,8 mill.
kroner for 2012. Renter som har påløpt fra SIVA mottok tilbakeføringsbeløpet
og fram til det tilbakebetales til statskassa, vil også bli innbetalt
og inntektsført i statsregnskapet for 2012 på kap. 5605 post 83.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
40,8 mill. kroner under kap. 5326 ny post 95.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den eldste SUS/Baltikum-ordningen opphørte i 2010.
I forbindelse med RNB 2011 ble det vedtatt en bevilgning på 142
mill. kroner for tilbakeføring til statskassen fra risikoavsetningsfond
for SUS/Baltikum-ordningen. Gjenstående beløp for ordningen er i
dag 2,8 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
2,8 mill. kroner under kap. 5460 ny post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På bakgrunn av reviderte renteanslag for resterende
del av 2012 og faktiske renter på inngåtte lån som har hatt eller
vil få renteforfall så langt i 2012 forventes statens renteinntekter
på lån til Innovasjon Norge å bli betydelig lavere enn bevilgningen
under posten.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
5625 post 80 redusert med 140 mill. kroner, fra 490 til 350 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres
ved innlån fra statskassen, hvor renten følger statspapirer med
tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter
at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen
påfølgende år. Netto rentemargin for 2011 med utbetaling i 2012
ble budsjettert til 3 mill. kroner. På grunn av en betydelig økning
i lånerammer for 2009 og 2010 ble rentemarginen i 2011 langt større
enn ventet.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
5625 post 81 økt med 9,5 mill. kroner, fra 3 til 12,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
SåkorninVest I AS er avviklet. I forbindelse
med avviklingen hadde Innovasjon Norge et tap på renter tilknyttet
fondet på 19,6 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2421
post 51.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
19,6 mill. kroner under kap. 5625 ny post 83.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt
til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige
innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen på 619,8 mill.
kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner.
Administrasjonskostnadene ved ordningen blir dekket over rentemarginen.
I tråd med tidligere praksis ligger det til grunn at en tilstrekkelig
del av ordningens resultat blir holdt tilbake, for å sikre at en
egenkapitalandel på 8 pst. opprettholdes. Årsresultatet for ordningen
ble 63,4 mill. kroner i 2011. Av dette er 47,8 mill. kroner tilbakeholdt
for å sikre en egenkapitalandel på 8 pst. Dette gir grunnlag for
et utbytte for 2011, med utbetaling i 2012, på 15,6 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
5625 post 85 økt med 0,6 mill. kroner, fra 15 til 15,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Årsresultatet for investeringsfondene for Nordvest-Russland
og Øst-Europa ble på henholdsvis 0,3 mill. kroner og et underskudd
på 1,6 mill. kroner. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet
for hvert av fondene. Utbyttet utgjør dermed 234 000 kroner.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
5625 post 86 redusert med 1,8 mill. kroner, fra 2 til 0,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings-
og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås
utbytteanslaget for regnskapsåret 2011, med utbetaling i 2012, redusert
med 877,8 mill. kroner.
For de børsnoterte selskapene DNB ASA og Cermaq
ASA reduseres utbyttene med henholdsvis 1 108 og 31 mill. kroner,
mens utbyttene øker fra Telenor ASA og Yara ASA med henholdsvis 154
og 1 094 mill. kroner. Også fra Aker Kværner Holding AS vil mottatt
utbytte være høyere enn inneliggende anslag.
Utbyttet fra Statkraft SF reduseres med om lag 728
mill. kroner sammenlignet med anslaget i saldert budsjett. Dette
skyldes et lavere utbyttegrunnlag enn tidligere lagt til grunn.
Det er ikke forutsatt utbytte fra Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S ettersom selskapet antas å få et negativt årsresultat
for 2011. For å styrke selskapets kjernekapital vil det heller ikke bli
tatt ut utbytte fra Eksportfinans ASA.
Det er forutsatt mindre økninger i utbyttene
fra Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Electronic Chart Centre AS
og noe lavere utbytte fra Nammo AS og Norsk Eiendomsinformasjon
AS.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5656
post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, fra 13 180,5 til 12 302,7
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012
legges opp til et redusert utbytte fra selskap under NHDs forvaltning med
877,8 mill. kroner.
Disse medlemmer har betenkeligheter
knyttet til regjeringens strategi for utbyttepolitikk overfor selskap
som er statlig eid eller som staten er en betydelig eier av. I forbindelse
med salderingen av statsbudsjettet for 2010, Prop. 24 S (2010–2011)
fikk Statkraft SF tilført ny kapital på nærmere 9,8 mrd. kroner
samtidig som utbyttekravet til selskapet ble redusert med om lag
4,2 mrd. kroner. Dette tilsvarte en styrking av kapitalen i selskapet
med nærmere 14 mrd. kroner. Styrkingen av egenkapitalen i selskapet
var en forutsetning for iverksetting av selskapets langsiktige strategier
for investering og utvikling. I forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 var det opprinnelig lagt opp til et utbytte i Statkraft
SF på om lag 5 mrd. kroner.
Selv om det legges opp til et redusert utbytte
i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett, så er disse
medlemmer av den formening at regjeringen i sitt forslag
legger opp til en svekking av de enkelte selskap med hensyn til egenkapital
samt er med på å undergrave de beslutninger Stortinget har fattet,
spesielt knyttet til Statkraft SF og gjennomføring av selskapets strategier
og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 om en forsiktig
økning til 95 pst. utbytte i Statkraft SF, og foreslår dette også
i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 504 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 373,8 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | |
| 85 | Utbytte, nedsettes
med | 373 800 000 |
| | fra kr 13 180 453 000
til kr 12 806 653 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen foreslår et betydelig økt utbytte, over 6 mrd.
kroner, fra selskaper under NHDs forvaltning. Dette medlem mener
at det er forsvarlig å ta ytterligere utbytte av enkelte selskaper. Dette
medlem foreslår derfor at utbytteprosenten fra Statkraft
økes fra 85 til 90 og at utbytte fra Entra økes fra 2 til 7 pst.
En slik endring vil samlet medføre et økt utbytte på 615,5 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | |
| 85 | Utbytte, nedsettes
med | 262 300 000 |
| | fra kr 13 180 453 000
til kr 12 918 153 000» | |
Skogbruk og trebasert industri har om lag 25 000 sysselsatte
i Norge og er en viktig næring flere steder i landet. Deler av treforedlingsindustrien står
i fare for å bli nedbygd med mindre det kommer fornyelse gjennom
nye lønnsomme produkter og produksjoner. Flere treforedlingsbedrifter er
lagt ned eller har måttet redusere bemanningen og gjennomført permitteringer
det siste året.
På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å
bevilge totalt 100 mill. kroner til ulike tiltak for norsk treforedlingsindustri.
Det foreslås å bevilge 50 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets
budsjett og 50 mill. kroner på Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Bevilgningene skal gå til tiltak for økt bruk av forskning og utvikling
i treforedlingsindustrien og en bedre forsyning av trevirke til
norske bedrifter. På Nærings- og handelsdepartementets budsjett
er tiltakene fordelt på budsjettposter under kap. 920 Norges forskningsråd
post 50, kap. 2421 Innovasjon Norge postene 50 og 71 og kap. 2426
SIVA post 70. På Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås
det å øke bevilgningen til blant annet infrastrukturtiltak i skogbruket
på kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post
71.
Bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås økt
med 20 mill. kroner for å stimulere til iverksetting av nye forskningsprosjekter,
som kan bidra til utvikling av nye produkter, utnyttelse av nye
råstoffer og nye produksjonsmetoder. 10 mill. kroner av midlene
vil benyttes til å styrke det nye forskningsprogrammet BIONÆR og
10 mill. kroner til det bedrifts- og innovasjonsrettede BIA-programmet.
Det foreslås å øke Innovasjon Norges midler
til landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån
med 15 mill. kroner, slik at flere innovasjons- og utviklingsprosjekter
i treforedlingsbedrifter kan realiseres.
Regjeringen forslår å bevilge 10 mill. kroner
til SIVA for å opprette inntil to inkubatorer med base i lokale
treforedlingsmiljøer. Inkubatorene skal stimulere til utvikling
av vekstbedrifter rundt større industribedrifter og kompetansemiljøer.
Inkubatorene tilbyr faglig rådgivning i forretningsutvikling, finan-siering,
kompetanse- og kapitalnettverk og administrative tjenester.
Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner
til Innovasjon Norge til nettverksaktiviteter med utgangspunkt i
det nasjonale treforedlingsmiljøet. Innovasjon Norge skal som en
del av nettverket ha en mobiliseringsrolle i å få fram gode prosjekter
fra næringen.
For å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene
og industriens råstofftilgang foreslås en bevilgningsøkning på 50
mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Bevilgningen
skal blant annet gå til taubaner, utbygging av tømmerkaier og vedlikehold
av etablerte skogsbilveier. De foreslåtte tiltakene skal bidra til
å redusere kostnader og øke leveringssikkerheten til industrien.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2012 har foreslått en
tiltakspakke for treforedlingsindustrien som skal gå til tiltak
for en bedre forsyning av trevirke til norske bedrifter og økt bruk
av forskning og utvikling i treforedlingsindustrien. Flertallet vil
understreke at bruk av skog og skogsprodukter står sentralt i den
såkalte bioøkonomien. Norge har store skogressurser som kan utnyttes
bedre i et verdiskapnings- og flerbruksperspektiv. Det høye kostnadsnivået
i Norge krever imidlertid målrettet satsing på nye skogbaserte produkter
som det er høy betalingsvillighet for. Innenfor enkelte deler av
trekjemien har Norge globale fortrinn som må ivaretas. Dette forutsetter
en tydelig, offentlig strategi med hensyn til forskningsinnsats, flerbruk
og markedsorientering for å sikre at dette internasjonale satsingsområdet
kan videreut-vikle de gode forutsetningene Norge har. Flertallet vil
understreke at hele treforedlingsindustrien – også uavhengig av næringskode
– kan ta del i tiltakspakken, men at det er virkemiddelapparatet
som må foreta en vurdering av hvilke konkrete bedrifter og prosjekter
som er de beste og mest hensiktsmessige å støtte. Flertallet vil
understreke at alle bedrifter i treforedlingsindustrien som deltar
i godkjent energieffektiviseringsprogram, uavhengig av næringskode,
får fritak for elsertifikatplikten som følge av elavgiftsreglene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i revidert nasjonalbudsjett legges opp til en styrking
av trefordelingsindustrien med om lag 100 mill. kroner. Halvparten
av disse midlene kanaliseres til forskning og innovasjon innen treforedlingsindustrien.
Den andre halvparten kanaliseres til investering i taubaner, tømmerkaier,
forskning og innovasjon samt vedlikehold av etab-lerte skogsbilveier.
Disse medlemmer har betenkeligheter
knyttet til støtten til trefordelingsindustrien, da en frykter at
slik støtte kan komme i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.
Direkte støtte til enkelte næringer eller enkeltaktører i næringer har
en konkurransevridende effekt på markedsfunksjonene, noe disse
medlemmer mener må unngås for enhver pris.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at skogbruk og treforedlingsindustrien i Norge gjennom alle år har
vært i det vesentlige en privateid virksomhet som har drevet lønnsomt
innenfor de ordinære rammebetingelser. Disse medlemmer er
enige i at særlig treforedlingsindustrien er i svært krevende markeder
og at omstillingsprosesser i tillegg er nødvendig. Disse
medlemmer støtter de foreslåtte tiltakene i revidert nasjonalbudsjett 2012
for økt forskning, innovasjon og forbedring av råstofftilgang, men
vil understreke at de foreslåtte beløp ikke er av en slik størrelse
at de utgjør noen livredning for næringen. Treforedlingsindustrien
er i en situasjon med et betydelig svekket privat norsk eierskap
hvor det er svært krevende, kanskje umulig å løfte betydelige omstillinger
for norsk eierskap innen denne bransjen. Disse medlemmer viser
i den anledning til at staten hvert år krever inn ca. 7 mrd. kroner
i skatt på aktive investeringer i norske arbeidsplasser gjort av
norske eiere. Dette er ressurser som både i treforedling og annen
industri og næringsvirksomhet ville styrket det norske, private
eierskapets mulighet til ytterligere å investere i innovasjon og
forskning på egen kjøl i eksisterende bedrifter.
Det reviderte kvotedirektivet pålegger EU-kommisjonen
å utarbeide retningslinjer for statsstøtte for kompensasjon av utvalgte
sektorers indirekte kvotekostnader. Formålet med ordningen er å
redusere faren for karbonlekkasje, det vil si at industri nedskalerer
sin aktivitet, legger ned eller lokaliserer seg i et annet land
med svakere klimareguleringer, som følge av økte kraftpriser etter
innføringen av kvotesystemet. Det er ventet at Kommisjonen vil legge
fram slike retningslinjer i løpet av våren. Regjeringen følger saken tett,
og arbeider aktivt overfor Kommisjonen for at retningslinjene skal
ivareta norske hensyn. I innspill til Kommisjonen er det også vist
til at Norge er opptatt av at retningslinjene ikke må utformes slik
at de undergraver prissignalene i kvotesystemet og mulighetene for
å få på plass en global klimaavtale.
Regjeringen vil innenfor rammene av EUs retningslinjer
for statsstøtte etablere en ordning for kompensasjon av indirekte
kvotekostnader i Norge, jf. retningslinjene som er under utarbeidelse
i medhold av EUs reviderte kvotedirektiv artikkel 10a nr. 6. Regjeringen
vil komme tilbake til hvordan en norsk ordning skal avgrenses etter
at innholdet i EUs retningslinjer er avklart. Regjeringen vil som
en del av dette arbeidet blant annet vurdere hvilke type kraftkontrakter
som skal omfattes av den norske ordningen. Regjeringen vil ut fra
en samlet vurdering ta stilling til hvilke avgrensninger som bør
gjøres i forhold til det handlingsrom EUs retningslinjer gir åpning
for.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke betydningen av å unngå såkalt karbonlekkasje
der industriproduksjon flytter til andre deler av verden med mindre
omfattende klimakrav på grunn av særnorske betingelser.
Disse medlemmer viser til at
norsk industri på mange områder er blant de mest miljøvennlige i
verden, og at det vil være svært uheldig for det globale klimaet
dersom norsk industriproduksjon flyttes til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.
Disse medlemmer mener at rammebetingelsene
for norsk industri derfor må være de samme som industrien i EU står
overfor. Disse medlemmer er kjent med at det i EU
arbeides med å åpne for refusjon for industrien som følge av påslag
i kraftprisen på grunn av klimakvotemarkedet. Disse medlemmer understreker
at en slik kompensasjonsordning for påviselig karbonpåslag i kraftprisen
også må gjelde for norske virksomheter.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i proposisjonen varsler at den innenfor rammene av
EUs retningslinjer for statsstøtte vil etablere en ordning for kompensasjon
av indirekte kvotekostnader i Norge, og vil komme tilbake til hvordan
en norsk ordning skal avgrenses etter at innholdet i EUs retningslinjer
er avklart. Disse medlemmer imøteser dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 presentere en ordning innenfor EUs retningslinjer for statsstøtte
for kompensasjon for utvalgte sektorer av indirekte kvotekostnader
i Norge for å unngå karbonlekkasje.»
Komiteens medlem fra Venstre er
skeptisk til å innføre en kompensasjonsordning for industriens indirekte
kvotekostnader. Dette medlem mener som prinsipp at
forurenseren skal betale og er grunnleggende skeptisk til alle ordninger
som direkte eller indirekte subsidierer klimautslipp eller for-urens-ning.
Dette medlem mener videre at
konkurransen i Europa forstyrres hvis noen land gir full klimakompensasjon
til sine bedrifter, mens andre land ikke har råd. Dette medlem mener
det er grunn til å tro at et tiltak som er ment å hindre karbonlekkasje
fra Europa til Kina, vil gi karbonlekkasje internt i Europa – spesielt
med den modell som skisseres fra regjeringen.
Dette medlem peker på at CO2-kompensasjon
gjør at klimaeffekten undergraves gjennom at bedriftene mister incentivet
for å spare strøm. Dette medlem peker på at bedriftene
helt siden 2005, da klimakvotene ble innført, har hatt en indirekte
klimakostnad. Selv om kraftprodusentene til nå har fått kvotene
gratis, har kvotene gitt høyere strømpriser. Dette medlem mener
det er feil at Norge skal bruke av fellesskapets ressurser for å
gi norske bedrifter de laveste klimakostnadene i Europa.
Dette medlem mener på denne bakgrunn
at regjeringen bør vente og se hvor mange andre EU-land som har
råd til, og som faktisk innfører en ordning med CO2-kompensasjon,
før den legger frem en sak for Stortinget om dette.
Styret i Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
(SNSK) vedtok i september 2010 en forretningsplan for kullgruve
i Lunckefjell, og leverte samme måned en søknad om tillatelse til
åpning til Sysselmannen på Svalbard. Selskapet utarbeidet en omfattende
konsekvensutredning som sammen med søknaden ble sendt på høring
vinteren 2010. Miljøverndepartementet bestemte i desember 2010 at
søknaden skulle avgjøres av departementet og ikke av Sysselmannen.
Sysselmannen sendte sin anbefaling om at SNSK får åpne kullgruve
i Lunckefjell til Miljøverndepartementet i april 2011.
Over en periode på flere år har Svea-området vært
gjenstand for en omfattende geologisk kartlegging. Resultatet av
dette arbeidet har ifølge selskapet gitt god kunnskap om kullfeltene i
området. Lunckefjells beliggenhet gjør det til naturlig etterfølger
etter Svea Nord-gruven. Fjellet er nær utslaget av dagens gruve
og muliggjør bruk av eksisterende infrastruktur i Svea. Oppstart
i Lunckefjell er planlagt, slik at det sammenfaller med avslutningen
av Svea Nord-gruven.
Alternativet til åpning av kullgruve i Lunckefjell er
trolig en styrt avvikling av kulldriften på Svalbard i regi av SNSK
innen ca. 2015.
Prosjektet krever ikke at eierne bidrar med
kapital og er i utgangspunktet et investeringsvedtak som det ligger
til styret å beslutte. For å muliggjøre kulldrift i Lunckefjell
har selskapet anslått et investeringsbehov på om lag 1 mrd. kroner. Prosjektet
representerer dermed en betydelig investering som er forbundet med
relativt stor forretningsmessig og finansiell risiko og som får betydning
for blant annet selskapets egenkapitalsituasjon og utbyttekapasitet.
Dette er sentrale eierspørsmål som er bakgrunnen for at prosjektet fra
selskapets side er forelagt Nærings- og handelsdepartementet som
eier. Nærings- og handelsdepartementet varslet blant annet i Meld.
St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap at det i sine vurderinger vil
legge vekt på om prosjektet kan forventes å gi forretningsmessig
avkastning.
Nærings- og handelsdepartementet engasjerte
i juni 2011 Deloitte AS til å foreta en bedriftsøkonomisk vurdering
av forretningsplanen for den nye gruven. Deloitte leverte sin rapport
i november 2011. Rapporten viser positiv forventet avkastning gitt
en risikojustert diskonteringsrente.
Miljøverndepartementet ga i desember 2011 SNSG
tillatelse til åpning av kullgruve i Lunckefjell etter svalbardmiljøloven.
Med bakgrunn i de forretningsmessige vurderingene meddelte Nærings-
og handelsdepartementet samme dag styret i SNSK at departementet
ikke vil motsette seg selskapets planer for åpning av kullgruve
i Lunckefjell.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Et enstemmig styre i Mesta Konsern AS besluttet
i mars 2012 å gå inn for en styrt avvikling av det heleide datterselskapet
Mesta Entreprenør AS. Mesta Entreprenør bygger infrastruktur som
veier, broer, kaier, tunneler og banetraseer. Konsernets omsetning
i 2011 var på 5,1 mrd. kroner, herav om lag 60 pst. fra det heleide
datterselskapet Mesta Drift AS og om lag 25 pst. fra Mesta Entreprenør
AS. Konsernet hadde ved utgangen av 2011 om lag 1 780 ansatte, derav
om lag 1 090 i Mesta Drift og om lag 380 i Mesta Entreprenør.
Styret begrunnet sin beslutning blant annet
med at det over lang tid har vært jobbet med å bedre lønnsomheten
i Mesta Entreprenør, men at utsiktene til at dette datterselskapet
kunne oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i overskuelig framtid var
usikre og at en videreføring av virksomheten ville innebære en stor
finansiell risiko som kunne svekke mulighetene for lønnsomme satsinger
i resten av konsernet. Mesta Konsern gir uttrykk for at selv om
det norske anleggsmarkedet kan forventes å vokse de neste årene, så
vil lønnsomheten generelt fortsatt være under sterkt press.
Nærings- og handelsdepartementet tok styrets beslutning
til orientering. Mesta Konsern må løpende foreta tilpasninger for
å bedre effektiviteten og øke konkurransekraften. Departementet
forutsetter at alle slike prosesser gjennomføres i henhold til avtaleverk
og i samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at staten gjennom Mesta A/S driver ordinær,
kommersiell virksomhet i åpen konkurranse med andre små og store
næringsaktører og viser i den forbindelse til sine merknader om
selskapet i Innst. 392 S (2010–2011) og til sitt forslag samme sted
om å gi regjeringen fullmakt til å avhende det statlige eierskapet
i selskapet.
Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2012 ble det vedtatt å tilføre Investinor AS ytterligere 1,5
mrd. kroner i investeringskapital i 2012. Det legges opp til at
overføring av midlene skal skje gradvis, etter hvert som selskapet
har behov for dem til investeringer og i tråd med aksjelovens bestemmelser.
Dette er i tråd med vanlig bransjepraksis. Nærings- og handelsdepartementet
legger derfor opp til å plassere midlene på en ikke-rentebærende
konto i Norges Bank som forvaltes av Innovasjon Norge. Dette innebærer
at overføringen til Investinor AS også kan finne sted etter 2012.
Komiteen tar omtalen
til orientering.