Bevilgningen på posten er på 148,9 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 800 post
1 økes med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.
821 post 21, jf. nærmere omtale under kap. 821 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en
budsjett-endring på post 1 med 3,2 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
820 | | Integrerings- og mangfolds-direktoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3 200 000 |
| | fra kr 186 554 000
til kr 189 754 000» | |
Bevilgningen på posten er på 49 mill. kroner.
Det ble i 2011 igangsatt et pilotprosjekt med direk-teplassering
av 30 enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Det utbetales
et ekstratilskudd på 62 785 kroner pr. barn til kommunene som deltar
i prosjektet til ekstra utgifter til grunnskoleopplæring. Det er
i saldert budsjett 2012 bevilget om lag 1,1 mill. kroner til pilotprosjektet
over kap. 821 post 62. Det foreslås å flytte 0,8 mill. kroner fra
kap. 821 post 21 til kap. 821 post 62, slik at det er foreslått
bevilget totalt 1,8 mill. kroner til pilotprosjektet i 2012.
Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes
utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. I kartleggingen
av kommunenes utgifter for 2011 skal beregningsutvalget, i tillegg
til den ordinære kartleggingen, se spesielt på utgifter til bosetting
og integrering av enslige mindreårige flyktninger. Den totale kostnaden for
tilleggsoppdraget er 0,5 mill. kroner. Det foreslås å flytte 0,5
mill. kroner fra kap. 821 post 21 til kap. 821 post 70.
Det er behov for å ansette en person i arbeidet med
oppfølging av handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Det foreslås å flytte 0,7 mill. kroner fra kap. 821 post 21 til
kap. 800 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 821 post 21 med om lag 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er på 4 563,2 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgingen på posten reduseres med
50,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet at andelen som
utløser eldretilskudd og skoletilskudd har gått noe ned sammenlignet med
saldert budsjett 2012. Det er også færre som utløser år 2-tilskudd
enn det som lå til grunn for saldert budsjett. Dette skyldes at
prognosene for asylankomster for 2011 var på 11 000 personer i saldert
budsjett 2012, mens faktiske ankomster ble 9 053 personer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en
budsjett-endring på post 60 med 81,2 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes
med | 30 323 000 |
| | fra kr 4 563 218 000
til kr 4 593 541 000» | |
Bevilgningen på posten er på 334,3 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen økes med 26,6 mill. kroner.
Dette skyldes en økning i prognosen for antall enslige mindreårige
flyktninger som utløser tilskudd sammenlignet med prognosen som
lå til grunn for saldert budsjett 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er på 108,5 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 821 post
62 økes med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.
821 post 21, jf. nærmere omtale under kap. 821 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de gode erfaringene med gratis kjernetid i barnehagen. Dette
medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde alle 3-åringer
i Groruddalen og Søndre Nordstrand og utvide ordningene til også andre
bydeler i Oslo. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene
med 25,0 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere | |
| 62 | Kommunale innvandrer-tiltak, forhøyes med | 25 784 000 |
| | fra kr 108 494 000
til kr 134 278 000» | |
Bevilgningen på posten er på 4,1 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 821 post
70 økes med 493 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.
821 post 21, jf. nærmere omtale under kap. 821 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken.
Integreringspolitikken må etter dette medlems syn
i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette
medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til
nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære
seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette
medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette
arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser
til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere
som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette
medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer-
og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret jobber blant
annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På denne
bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge
10 mill. kroner mer enn regjeringen til frivillige organisasjoner
som jobber med integrering, herunder 2 mill. kroner til Mira-senteret.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere | |
| 71 | Tilskudd til innvandrer-organisasjoner og annen frivilli-g virksomhet,
forhøye-s med | 10 000 000 |
| | fra kr 49 462 000
til kr 59 462 000» | |
Bevilgningen på posten er på 82,1 mill. kroner. Visse
innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger
kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes som offisiell
utvik-lingshjelp.
Anslaget for antall overføringsflyktninger som blir
bosatt i 2012 økes sammenlignet med saldert budsjett. Dette skyldes
at 110 av de 250 ekstra overføringsflyktningene som Stortinget gjorde vedtak
om i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, først blir
bosatt i 2012.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3821 post
1 med 8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en
budsjett-endring på post 1 med 34,3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter, nedsettes med | 26 301 000 |
| | fra kr 82 100 000
til kr 55 799 000» | |
Bevilgningen på posten er på 13,1 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner
som følge av en økning i antall enslige mind-reårige flyktninger
som blir bosatt sammenlignet med prognosen som lå til grunn for saldert
budsjett 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er på 1 690,4 mill. kroner.
Anslaget for antall personer som utløser tilskudd for
år 2 reduseres sammenlignet med det som lå til grunn for saldert
budsjett 2012. I tillegg er prognosen for antall nye asylsankomster
i 2012 justert ned fra 11 000 i saldert budsjett til 10 000.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
822 post 60 med 44,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge 61,5 mill. kroner netto til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en
budsjettendring på post 60 med 8,2 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere, nedsettes med | 36 504 000 |
| | fra kr 1 690 352 000
til kr 1 653 848 000» | |
Bevilgningen på posten er på 116,6 mill. kroner. Visse
innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger
kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes som offisiell
utviklingshjelp.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3822
post 1 med 12,9 mill. kroner som følge av en reduksjon i prognosen
for antall nye asylankomster i 2012 fra 11 000 til 10 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er på 5,7 mill. kroner. Det
foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner, mot en økning
på 1 mill. kroner på kap. 843 post 1 og 1 mill. kroner på kap. 846
post 70. Det vises til omtale under kap. 843 post 1 og kap. 846
post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som redegjort for i Prop. 1 S (2011–2012) og Prop.
19 S (2011–2012) er arbeidet med å etablere et landsdekkende tilbud
til voldsutøvere forsinket. Dette skyldes blant annet usikkerhet rundt
etablering av et tilbud i Bergen. Stiftelsen Alternativ til Vold
(ATV) har vært i dialog med Bergen kommune om opprettelse av et
ATV-kontor i Bergen. I denne forbindelse har Bergen kommune henvendt
seg til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med
spørsmål om det statlige tilskuddet er leverandøruavhengig, dvs.
om kommunen vil kunne motta statlig tilskudd uavhengig av hvem den
inngår avtale med.
Etter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
vurdering gir ikke Stortingets budsjettvedtak for 2012 grunnlag
for en leverandøruavhengig tildeling av tilskuddet. Departementet
er derfor innstilt på å videreføre ordningen med at det gis tilskudd
til ATV. Dette innebærer at ATV har ansvar for å framforhandle samarbeidsavtaler
om etablering og drift av ATV-kontorer med kommunene. ATV og Barne-,
ungdoms- og familieetaten/familievernet har samarbeidet om utvikling
av et tilbud til voldsutøvere i Finnmark. Et slikt samarbeid kan være
et godt alternativ i regioner der det viser seg vanskelig å etablere
ATV-kontorer i samarbeid med kommuner.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
vil redegjøre for status og videre planer for etablering av et landsdekkende
tilbud til voldsutøvere i Prop. 1 S (2012–2013) for Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
Forsinkelsen i etablering av ATV-kontor fører isolert
sett til et mindreforbruk på 1 mill. kroner på posten i 2012. Det
foreslås at det innenfor rammen av den vedtatte bevilgningen gis
tilskudd på inntil 1 mill. kroner til krisesenterorganisasjonene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre merker seg at regjeringen har avslått Bergen
kommunes anmodning om å benytte tilskudd til voldsforebyggende tiltak
uavhengig av leverandør, og pålegger kommunen å benytte en bestemt
leverandør. Disse medlemmer mener Stortingets budsjettvedtak
ikke kan oppfordre til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser,
og mener kommunene må stå fritt til å velge hvilke leverandører
de vil benytte i sin virksomhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er et samfunnsansvar å legge til rette
for familien. Familievernet er et av samfunnets viktigste hjelpetilbud
til familiene. Køene er lange, og familievernets arbeid er uvurderlig
for den enkelte familie og for samfunnet. For at familievernet skal
kunne gi sitt gode tilbud om behandling og rådgivning til flere,
foreslår dette medlem derfor å styrke familievernet
med 20 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | | Familievern | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med
| 20 000 000 |
| | fra kr 206 913 000
til kr 226 913 000» | |
Bevilgningen på posten er på 3,4 mill. kroner. Det
er behov for oppdatering av IKT- og arkivsystemer hos sekretariatet
til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN). LDN vil også
ha merutgifter til flytting til nye lokaler i 2012.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 843
post 1 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap.
840 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre velger i
revidert nasjonalbudsjett 2012 å prioritere satsingen på utsatte
barn og unge og mener derfor at behovet for IKT- og arkivsystemer
hos sekretariatet til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN)
bør søkes dekket innenfor den ordinære driftsrammen.
Disse medlemmer vil gå mot regjeringens forslag
om økning på 1 mill. kroner.
Bevilgningen på posten er på 1 223 mill. kroner. Utgiftene
til kontantstøtte foreslås redusert til 1 200 mill. kroner i 2012.
Dette skyldes hovedsakelig at anslått antall barn som mottar kontantstøtte
er nedjustert fra saldert budsjett 2012. Anslått innsparing som
følge av omleggingen av kontantstøtten fra 1. august 2012 er ikke
endret.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
844 post 70 med 23 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at utgiftene til
kontantstøtte i 2012 anslås til å bli 23 mill. kroner lavere enn
forventet, og registrerer at dette kommer i sammenheng med at kontantstøtten
for toåringer faller bort f.o.m. 1. august 2012. Denne endringen
kommer i tråd med Innst. 103 L (2011–2012), og er sanksjonert 6. januar
2012 gjennom Lovvedtak 31 (2011–2012). Disse medlemmer er
kritiske til at lover vedtas med en tilbakevirkende kraft, noe som helt
åpenbart er tilfellet i denne saken. Disse medlemmer er
derfor svært skuffet over å se at regjeringen ikke benytter revidert
nasjonalbudsjett til å rette opp sine feil. Disse medlemmer er
kjent med at den hastige gjennomføringen av loven medfører store
utfordringer for familier som allerede har fått innvilget kontantstøtte
til barna fyller tre år. Regjeringen viser dessverre nok en gang
at barnefamilier ikke ytes den nødvendige rettferdighet, og disse
medlemmer hadde håpet at det skulle ligge inne en overgangsordning
for de familiene som rammes.
Når så ikke er tilfellet, ønsker
derfor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet å
utsette lovendringens ikrafttredelse og etablere en overgangsordning
for alle foreldre som har fått innvilget kontantstøtte under den nåværende
kontantstøtteloven. Dette innebærer at disse medlemmer vil
fjerne økningen på 122 mill. kroner til «kontantstøtteomleggingen» under
kap. 571 post 60. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 112 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslags-bevilgning, forhøyes
med | 112 000 000 |
| | fra kr 1 223 000 000
til kr 1 335 000 000» | |
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener familiene skal ha mulighet
til å velge mellom et godt barnehagetilbud og kontantstøtte. Tusener
av barnefamilier rammes av regjeringens vedtak om å fjerne kontantstøtten
for 2-åringer fra 1. august 2012. Pr. mars 2012 mottok 12 675 toåringer
kontantstøtte, derav 3 990 gradert sats. Regjeringens fjerning av
kontantstøtten for 2-åringer setter mange familier i en knipe. Familier som
forholdt seg til et tidligere vedtak om kontantstøtte til lenge
etter 1. august 2012, og som fikk vedtak om det motsatte etter utløpt
søknadsfrist for barnehageplass, står tilbake med ingenting.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen
med kontantstøtte for 2-åringer videreføres.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Finansdepartementets anslag for økt bruk av kontantstøtte som
følge av justering av foreldrebetaling som omtalt under kap. 571
post 60, tilsvarende en økning i kontantstøtteutbetalingene på 13
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 203 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 180 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte: | |
| 70 | Tilskudd, overslags-bevilgning, forhøyes
med | 180 000 000 |
| | fra kr 1 223 000 000
til kr 1 403 000 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at det bevilges 190 mill. kroner til videreføring
av kontantstøtten for 2-åringer også etter 1. august 2012, og at
ordningen med mulighet for gradering i fem trinn fortsetter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslags-bevilgning, forhøyes
med | 167 000 000 |
| | fra kr 1 223 000 000
til kr 1 390 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget om prisjustering av foreldrebetaling (makspris) i
barnehager under kap. 571 post 60. Dette forslaget vil innebære
en isolert sett økning i etterspørselen i kontantstøtten beregnet
til 3,0 mill. kroner. Dette medlem foreslår imidlertid
også en økt bevilgning tilsvarende 2 000 nye barnehageplasser slik
at barn født etter 1. september også får rett til plass etter fylte
ett år. En slik satsing vil naturlig nok medføre at utbetalingene
til kontantstøtte reduseres tilsvarende 14 mill. kroner. Dette
medlem foreslår således en redusert bevilgning til kontantstøtte på
11 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslags-bevilgning, nedsettes
med | 34 000 000 |
| | fra kr 1 223 000 000
til kr 1 189 000 000» | |
Bevilgningen på posten er på 15 030 mill. kroner.
Utgiftene til barnetrygd foreslås redusert til 14 960 mill. kroner
i 2012. Hovedårsaken til dette er en nedjustering av veksten i antall
barn med barnetrygd sammenlignet med saldert budsjett 2012.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
845 post 70 med 70 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter
til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1. Den ordinære
barnetrygden for 2012 er på 970 kroner pr. måned, med et tillegg
på 320 kroner pr. barn for foreldre som bor i Finnmark eller Svalbard. Dette
medlem viser til at det ikke finnes noe klart uttalt formål
bak disse tilleggene. Dette medlem kan ikke se at
utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finnmark og Svalbard enn
resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold vil kunne
medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan
likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden
i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har
vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms
og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for
næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget
ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne-
og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å
legge til rette for at barnefamilier kan bo der».
Dette medlem mener ikke tillegget
i barnetrygden er egnet for å stimulere til bosetting i disse områdene
og ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner på kap. 845 post 70 ved
å avvikle Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
845 | | Barnetrygd | |
| 70 | Tilskudd, overslags-bevilgning, nedsettes
med | 110 000 000 |
| | fra kr 15 030 000 000
til kr 14 920 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utgiftene til barnetrygd i 2012 anslås til å bli 70 mill.
kroner lavere enn forventet. Disse medlemmer viser
videre til sine merknader under kap. 844 post 70 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012. I sistnevnte fremkommer det
et ønske om å indeksregulere barnetrygden. Disse medlemmer vil
også peke på at vi ikke er i mål med å bekjempe fattigdom i Norge.
For forsørgere kan dette være en ekstra relevant problemstilling,
og disse medlemmer mener det i lys av dette også
er vanskelig å forsvare et standpunkt som går imot å indeksregulere
barnetrygden, et standpunkt som i realiteten vil innebære at forsørgere blir
gradvis fattigere for hvert år som går.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013, fremme forslag om å innføre en årlig indeksregulering
av barnetrygden.»
Bevilgningen på posten er på 28,4 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
846 post 21 med 1,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap.
846, (ny) post 60, jf. nærmere omtale under kap. 846 post 60.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som varslet i regjeringens handlingsplan for likestilling
mellom kjønnene, «Likestilling 2014», utvik-les et program for likestilte
kommuner. Programmet har som formål å øke kompetansen og innsatsen
for integrering av likestillingsperspektivet i kommunal politikk
og tjenester. Som et ledd i programmet vil det bli gitt tilskudd
til ulike tiltak i kommunal sektor. Det foreslås på denne bakgrunn
å opprette en ny 60-post under kap. 846.
Det foreslås bevilget 1,9 mill. kroner på kap. 846,
(Ny) post 60, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 846 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre velger i
revidert nasjonalbudsjett 2012 å prioritere satsingen på utsatte
barn og unge og mener kommunene er i stand til å ta ansvar for likestillingsperspektivet
i kommunal politikk og tjenester innenfor rammene av ordinær drift.
Disse medlemmer vil gå mot regjeringens forslag
om økning på 1,9 mill. kroner.
Bevilgningen på posten er på 14,5 mill. kroner.
Av Prop. 1 S (2011–2012) for Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet framgår det at det vil bli gitt driftstilskudd
til Ressurssenter for menn på 4 mill. kroner i 2012. Beløpet er
feil ettersom det ikke er tatt hensyn til prisomregning. Faktisk
tilskudd i 2012 er på 4,3 mill. kroner.
I forbindelse med 100-årsjubileet for allmenn stemmerett
i Norge i 2013 ønsker regjeringen å gi tilskudd til ulike lokale
aktiviteter. Formålet er å øke lokalt engasjement rundt viktige
fellesverdier vårt demokrati er tuftet på: stemmerett, likestilling,
representasjon og deltakelse.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 846
post 70 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap.
840 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre velger i
revidert nasjonalbudsjett 2012 å prioritere satsingen på utsatte
barn og unge foran regjeringens forslag om tilskudd til ulike lokale
aktiviteter i forbindelse med 100-årsjubileet for allmenn stemmerett
i Norge.
Disse medlemmer vil gå imot regjeringens forslag
om økning på 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positive til en årlig markering
av holocaustdagen og viser til Dokument 8:97 S (2010–2011), hvor
Fremskrittspartiet foreslår å innstifte en nasjonal holocaustdag
den 26. november som er dagen for største enkeltdeportasjon av norske
jøder til ulike konsentrasjonsleirer. Disse medlemmer viser
videre til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
(HL-senteret) nå har kartlagt den norske befolkningens holdninger
til jøder og andre minoriteter. Rapporten bekrefter at en betydelig
andel av befolkningen i Norge har utpregede fordommer mot jøder,
og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiltak
for å bekjempe det utpregede og voksende jødehatet i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen innstifte en nasjonal holocaustdag
den 26. november.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis representantforslag
Dokument 8: 95 S (2010–2011) om å iverksette en handlingsplan mot
jødehat i Norge. Dette medlem viser til at forslaget
innebar en rekke tiltak, herunder årlig markering av holocaustdagen
27. januar på alle norske skoler, sterkere vektlegging av kunnskap
om antisemittisme og holocaust i lærerutdanningen, bedre undervisning
i skolen som kan forebygge antijødiske holdninger, herunder obligatorisk undervisning
om holocaust, bedre læringsmateriell og bedre økonomiske støtteordninger
slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til konsentrasjonsleire,
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever, tiltak med sikte
på bedret dialog mellom jøder og muslimer i Norge, særlig rettet
mot ungdom, støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene
i Norge, bedre kontinuerlig overvåking av nettsteder og ekstreme
miljøer og endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner
på hatkriminalitet, inkludert det som skjer på ulike nettsteder. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ble stående alene om flere av forslagene
og at regjeringspartiene avviste samtlige forslag under henvisning
til et ønske om å få problemene nærmere utredet, til tross for at
representantforslaget dokumenterte et utbredt og voksende jødehat
i Norge. Dette medlem viser til at Senter for studier
av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) nå har kartlagt
den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter.
Rapporten bekrefter at en betydelig andel av befolkningen i Norge
har utpregede fordommer mot jøder samt for øvrig også mot romfolk,
muslimer og kristne. Dette medlem mener det nå er
på høy tid å iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge, og
bevilger derfor 10 mill. kroner til dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | |
| 80 | (Ny) Tiltak mot jødehat, bevilges med | 10 000 000» |
Bevilgingen på posten er på 26,5 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
847 post 21 med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap.
847, (ny) post 72, jf. nærmere omtale under kap. 847 post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilskudd til generelle tiltak for personer med nedsatt
funksjonsevne ble i 2011 postert på kap. 847 post 21. For å sikre
riktig postbruk foreslås det å opprette en ny post 72 under kap.
847.
Det foreslås bevilget 8 mill. kroner på kap.
847, (ny) post 72, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 847 post
21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener foreldre
som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få
like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre, og at adoptivforeldre
bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette
medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk
byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten
økes til 1 G og bevilger 6,7 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
852 | | Adopsjonsstøtte | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning, forhøye-s med | 6 700 000 |
| | fra kr 15 358 000
til kr 22 058 000» | |
Bevilgningen på posten er på 137,5 mill. kroner. Det
har vært en vekst i innkomne saker til fylkesnemndene. Denne saksveksten
har vært håndtert gjennom kostnadsreduserende tiltak og omprioriteringer.
I tillegg ble fylkesnemndene gitt en rammeøkning i budsjettet for
2011, jf. forslag i Prop. 1 S (2010–2011) for Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet. Det har likevel bygd seg opp restanser
i fylkesnemndene, og saksbehandlingstiden er lang. Det foreslås
derfor å opprette engasjementer som nemndsledere i 2012 for å redusere
restansene i de mest utsatte fylkesnemndene.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 853
post 1 med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgingen på posten er på 79 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 854
post 21 med 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post
60, jf. nærmere omtale under post 60.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er i saldert budsjett 2012 bevilget 290,4
mill. kroner på posten. Bevilgningen ble i saldert budsjett økt
med 43,3 mill. kroner for å dekke utgifter til 70 nye stillinger
i det kommunale barnevernet i 2012. Ettersom stillingene kun får budsjetteffekt
i elleve måneder i 2012, foreslås det å bruke 3,6 mill. kroner til
fylkesmennenes veilednings- og rådgivningsarbeid overfor kommunene.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
854 post 60 med 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap.
854 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen vil flytte 3,6 mill. kroner fra kommunalt barnevern
over til fylkesmennenes oppgaver under kap. 854 post 21. Disse
medlemmer vil minne om merknader fra Fremskrittspartiet
under behandlingen av statsbudsjettet for 2012, og ser at partiets
skepsis mot dagens finansiering er berettiget nå som byråkratiet
nok en gang krever millionbevilgning på bekostning av førstelinjen
i barnevernet. Disse medlemmer er kritiske til denne
utviklingen, og ønsker av hensyn til barn og familier å opprettholde
nivået på denne posten. Disse medlemmer går imot
regjeringens forslag.
Det er bevilget 539 mill. kroner på posten.
Bevilgningsbehovet ble anslått med utgangspunkt i en prognose på
993 barn i refusjonsordningen og en gjennomsnittlig utgift på 543 000
kroner pr. barn. Nye prognoser tilsier 1 445 barn i refusjonsordningen
og en gjennomsnittlig utgift pr. barn på 637 000 kroner. Dette gir
et totalt bevilgningsbehov på 920 mill. kroner i 2012.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 854 post
65 økes med 381 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
et behov for bevilgningsøkning på 381 mill. kroner på denne posten. Disse medlemmer mener
at bakgrunnen for denne økningen er en direkte konsekvens av at regjeringen
over lang tid har ført en feilslått innvandringspolitikk, og vil
påpeke at Fremskrittspartiet står for et tydelig alternativ som ville
ha ført til et vesentlig redusert omfang av behovet for barnevernstiltak
for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor posten
er foreslått redusert med 150 mill. kroner.
Bevilgningen på posten er på 50,6 mill. kroner.
I Prop. 1 S (2011–2012) ble det flyttet tilskudd fra
kap. 855 post 21 til kap. 854 post 72. Prisjusteringsmidlene knyttet
til tilskuddet på 1,3 mill. kroner ble imidlertid ikke flyttet i
saldert budsjett.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på posten med 1,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på
kap. 855 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at deltakelse i sosiale
og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og glede
for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og unge ikke
gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig økonomi. Disse
medlemmer mener at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud,
men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive
sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor
de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i
aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet
til å få dekket denne kostnaden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med
8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 73 | (Ny) Støtte til kontingent-betaling til deltakelse i fritids-aktiviteter,
bevilges med » | 8 000 000 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til merknader og forslag om å øke tilskuddet
til frivillige organisasjoner som gjennomfører fritidsaktiviteter
for barn i lavinntektsfamilier med 20 mill. kroner under kap. 621
post 70 i denne innstilling.
Bevilgningen i saldert budsjett 2012 er på 3 433,5
mill. kroner. Det har over tid vært en høy klient- og utgiftsvekst
i det statlige barnevernet. Det har samtidig vært en vridning bort
fra de mest kostnadskrevende tiltakene, og Barne-, ungdoms- og familieetaten
gjennomfører en rekke innsparingstiltak. Vridningen av tiltak er
barnevernfaglig begrunnet. På bakgrunn av utviklingen i antall klienter
og utgifter pr. tiltak hittil i år foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 50 mill. kroner i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen vil øke posten med 50 mill. kroner, samtidig
som den kommunale førstelinjen kuttes med 3,6 mill. kroner. Disse
medlemmer er kritiske til en prioritering hvor byråkratiet
får penger på bekostning av førstelinjetilbudet. Disse medlemmer foreslår
å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 46,4 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett og å overføre 3,6 mill. til kap. 854 post 60.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning av barne-vernet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, forhøyes
med | 46 400 000 |
| | fra kr 3 433 510 000
til kr 3 479 910 000» | |
Disse medlemmer er også kjent
med at det offentlige de siste årene har kuttet til dels dramatisk
i det private barnevernstilbudet. Dette er svært uheldig, da det
fjerner viktig kompetanse og mangfold innen tilbudet, og disse
medlemmer håper regjeringen nå vil ta grep for å igjen bedre
mulighetene for tiltak utenom det offentlige apparatet.
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av at midlene til barnevern kommer barna til gode. Disse
medlemmer merker seg at BUF-etat ikke har oppfylt regjeringens
krav til innsparinger, til tross for at det statlige barnevernsbyråkratiet
har vokst kraftig de siste årene. Disse medlemmer mener
det bør foretas en målrettet nedbygging av det unødvendig store statlige
barnevernsbyråkratiet, for å sikre en effektiv bruk av offentlige
midler til barnevern hvor midlene brukes til å hjelpe barn som trenger det.
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 105 fra Høyre til Finansdepartementet i forbindelse med finanskomiteens
behandling av revidert nasjonalbudsjett. Der er det stilt et konkret spørsmål
om bruken av de økte bevilgningene til statlig forvaltning av barnevernet
vil gå til saksbehandling eller tiltak, og disse medlemmer merker
seg at departementet ikke har svart entydig eller fyllestgjørende
på dette spørsmålet. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til departementets svar på hvordan ekstrabevilgningen
skal benyttes, og merker seg at kun ett av de åtte tiltakene departementet
lister opp for å håndtere budsjettutfordringene handler om kutt
i administrative stillinger. Disse medlemmer merker
seg også at departementet ikke gir finanskomiteen konkret svar på
hvordan midlene skal brukes, samtidig som slik informasjon var å finne
i mediene allerede før revidert nasjonalbudsjett ble forelagt Stortinget.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms-
og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten
(Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport
2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet
har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regio-nale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises til omtale under
kap. 571 post 60.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning av barne-vernet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, nedsettes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 3 433 510 000
til kr 3 383 510 000» | |
Bevilgningen på posten er på 27,1 mill. kroner. Det
foreslås å redusere bevilgningen på kap. 855 post 21 med 1,3 mill.
kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 854 post 72, jf. nærmere
omtale under kap. 854 post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen i saldert budsjett 2012 er på 27,5 mill.
kroner. Posten omfatter i hovedsak refusjoner for utlegg for kommunene
i forbindelse med institusjonsplasseringer. Som følge av at tiltakssammensetningen
blir endret fra institusjon til mer bruk av andre typer tiltak,
forventes det en reduksjon i inntektene på posten.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 3855 post
1 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen i saldert budsjett 2012 er på 899,4 mill.
kroner. Anslaget over inntekter fra kommunale egenandeler ble i
forbindelse med saldert budsjett beregnet på bakgrunn av forventet
tiltakssammensetning i 2011 og 2012. Tiltakssammensetningen i 2011
er nå kjent. Klientveksten i barnevernet har i hovedsak kommet i
tiltak der kommunene betaler lite eller ingen egenandel. Det foreslås
derfor å redusere inntektene fra kommunale egenandeler.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 3855 post 60
reduseres med 27 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Saldert budsjett på posten er 243,2 mill. kroner. Bevilgningen
la til rette for 120 plasser i gjennomsnitt i omsorgssentrene og
forutsatte dermed en betydelig reduksjon av kapasiteten i omsorgssentrene,
fra 162 plasser ved utgangen av 2011 til 114 plasser ved utgangen
av 2012.
Reduksjonen i antall plasser gjennomføres ved at
omsorgssentrene ved Søvik og Eidsvoll legges ned. Kriteriene som
er lagt til grunn for nedleggelsene, er kvalitet i tjenestetilbudet,
hensynet til ansatte, kommunesamarbeid og økonomi. Selv om to omsorgssentre
legges ned i 2012, påløper det driftsutgifter tilsvarende drift
av 162 plasser for store deler av året. Dette skyldes forpliktelser knyttet
til kontraktsforhold med Statsbygg og inngåtte lønns- og arbeidsavtaler
med ansatte ved omsorgssentrene. Forpliktelsene blir gradvis faset
ut.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 856 post
1 økes med 11 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Saldert budsjett 2012 på posten er på 173,2
mill. kroner. Visse innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere
og flyktninger kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes
som offisiell utvik-lingshjelp. Det er lagt til grunn at 74 pst.
av utgiftene pr. utnyttet plass i omsorgssentre kan godkjennes som
utviklingshjelp.
Saldert budsjett 2012 var basert på en forutsetning
om et gjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene på 120 plasser. Oppdaterte
prognoser tilsier et gjennomsnittlig belegg på 80 plasser i 2012.
Det foreslås i tråd med dette å redusere inntektsanslaget på kap.
3856 post 4 med 57,7 mill. kroner. ODA-godkjente utgifter kan kun rapporteres
for faktisk bruk av plasser. Antallet plasser som ligger til grunn
for forslaget om redusert anslag over ODA-godkjente utgifter, er derfor
lavere enn det totale antall plasser som er lagt til grunn for bevilgningsforslaget
på kap. 856 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012, hvor det tas betydelige grep for å styrke frivillig sektor. Disse
medlemmer mener at gode rammevilkår for frivilligheten er
en forutsetning for å kunne tilby effektive tiltak til barn og unge,
og kommer til å fortsette kampen for frivilligheten når statsbudsjettet
for 2013 skal behandles.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det har blitt
7 000 flere fattige barn i perioden 2007–2009, sammenliknet med
perioden 2004–2006. Disse medlemmer understreker
at fattigdom rammer barn spesielt hardt, særlig fordi det ofte fører
til at de ikke kan delta på vanlige aktiviteter sammen med jevnaldrende.
Flere frivillige organisasjoner arrangerer ulike aktivitetstilbud
for barn og unge, som gir mulighet for gode opplevelser til en lav
kostnad.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 5 mill. kroner
til fritidstiltak for barn og i regi av frivillige organisasjoner
over kap. 857 post 21. Støtten skal blant annet bidra til å støtte
frivillige organisasjoners sommerleire for barn og unge, slik at
de kan gi et tilbud til barn av foreldre som ikke kan betale.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøye-s
med | 5 000 000 |
| | fra kr 7 847 000
til kr 12 847 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til merknader og forslag om å øke tilskuddet
til frivillige organisasjoner som gjennomfører fritidsaktiviteter
for barn i lavinntektsfamilier med 20 mill. kroner under kap. 621
post 70 i denne innstilling.
I saldert budsjett 2012 er det bevilget 57,5
mill. kroner på posten. Ordningen Barne- og ungdomstiltak i større
bysamfunn (storbyordningen) skal bidra til å bedre oppvekst- og
levekårene i større bysamfunn. Midlene går til tiltak og prosjekter som
retter seg mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer
samt utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer i 23 bykommuner.
Kulturdepartementet (KUD) og Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet er enige om at KUD bidrar med ytterligere
5 mill. kroner til ordningen i 2012. Midlene skal gå til et program for
kultur i storbyordningen. Formålet er å bidra til at flere utsatte
barn og unge får delta i kultur- og fritidsaktiviteter.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 857
post 60 med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende samlet reduksjon
på kap. 314 Kultur og samfunn, post 79 Ymse kultur og samfunnsformål,
kap. 315 Frivillighetsformål, post 79 Ymse frivillighetsformål og
kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti konstaterer at mange barn venter på fosterhjemsplassering.
Flere enn 1 000 nye barn og unge trenger fosterhjem hvert år, og
behovet for flere fosterhjem øker år for år. Ventelistene for fosterhjemsplassering
er betydelige. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
10 mill. kroner mer til innsatsen for rekruttering av fosterhjem.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, forhøye-s
med | 10 000 000 |
| | fra kr 209 063 000
til kr 219 063 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til representantforslag Dokument 8:88 S
(2011–2012) om kompliserte spareprodukter, klageorgan og Finanstilsynets
rolle, der forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti fremmet forslag
for å bedre forbrukernes rettigheter overfor banker og finansforetak, herunder
å erstatte Finansklagenemnda med et uavhengig offentlig klageorgan. Dette
medlem viser til at mange forbrukere har behov for juridisk
bistand i forbindelse med kjøp av ulike spareprodukter. Dette
medlem viser til at behovet er ekstra stort i lys av at
Finansklagenemnda ikke fungerer som det lavterskeltilbudet det var
ment å være, og at rettsprosesser mot banker og finansforetak er
svært ressurskrevende for forbrukere som kanskje allerede står på
bar bakke etter at spareproduktene de kjøpte har tapt seg i verdi. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner
for at Forbrukerrådet i større grad kan føre rettssaker på vegne av
forbrukere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
860 | | Forbrukerrådet | |
| 50 | Basisbevilgning, forhøye-s med | 10 000 000 |
| | fra kr 102 278 000
til kr 112 278 000» | |
Bevilgningen på posten er på 15 575 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 760,3 mill. kroner. Utgiftene til
foreldrepenger ved fødsel ble om lag 300 mill. kroner høyere i 2011
enn lagt til grunn for saldert budsjett 2012, slik at inngangsnivået
i 2012 nå er høyere. I 2009 og 2011 ble fedrekvoten forlenget med
hhv. fire og to uker og foreldrepengeperioden med hhv. to uker og
en uke. Videre ble arbeidsavklaringspenger ved innføringen i 2010
gyldig opptjeningsgrunnlag for foreldrepenger. Merutgiftene knyttet
til disse utvidelsene ventes samlet å bli om lag 300 mill. kroner
høyere i 2012 enn lagt til grunn for saldert budsjett. Resten av
økningen skyldes vekst i andelen med rett til foreldrepenger samt
at utbetalingsgrunnlaget til foreldrene øker.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2530 post
70 med 760,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har
i brev av 22. mars 2012 til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
orientert om enkeltilskudd gitt av departementet i 2011.
I proposisjonen er en oversikt over tilskuddsmottakere
i 2012 hvor navnet på mottakeren ikke kommer klart frem av budsjettproposisjonen
for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for 2012,
og det vises til denne.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
ønsker på denne måten å informere Stortinget om hvordan disse tilskuddsmidlene planlegges
fordelt i 2012. Tilskuddene går i hovedsak til videreføring av pågående
tiltak og prosjekter.
Enkelte tilskudd utbetales fra andre poster
enn tilskuddsposter. I statsbudsjettet for 2013 vil Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet foreslå å flytte midler slik at postbruken blir
i tråd med regelverket.
Komiteen tar omtalen
til orientering.