Om det finansielle systemet ikkje fungerer godt, kan
heile økonomien li stor skade. Å leggja til rette for finansiell
stabilitet er difor ei viktig oppgåve for styresmaktene. Finansiell
stabilitet føreset at finansinstitusjonane har tilstrekkelege kapitalbufferar
til å handtera tap, og at betalingssystema er forsvarleg sikra.
Finansiell stabilitet inneber òg at det finansielle systemet er
robust nok til å tola forstyrringar i økonomien.
Dette kapitlet handlar om utsiktene for finansiell stabilitet.
Det inneheld oversikter og vurderingar av marknadstilhøve, risikoutviklinga
for finansinstitusjonane og soliditet og resultat i institusjonane.
Det fyrste avsnittet gjev ei kort oversikt over arbeidet med å tryggja
finansiell stabilitet i Noreg.
Mykje av bakgrunnsinformasjonen og talmate-rialet
til dette kapitlet er henta frå Noregs Bank og Finanstilsynet.
Komiteen viser til
at ettervirkningene av finanskrisa fra 2008 og 2009 fremdeles preger
de internasjonale finansmarkedene, og i enda større grad den realøkonomiske
utviklingen i mange land. Statsfinansene er sterkt svekket flere
steder, samtidig som millioner av mennesker er blitt arbeidsledige.
Det er stor usikkerhet om situasjonen fremover.
Komiteen mener at uroen i finansmarkedene
i 2011 har vært en sterk påminnelse om at også norsk økonomi er
sårbar for det som skjer internasjonalt. Markedet for finansiering
er i stor grad internasjonalt, og også norske banker og kredittforetak
henter mye av markedsfinansieringen sin i utlandet og i utenlandsk
valuta. Dette gjelder i første rekke de største bankene, men for
mindre banker er de større bankene viktige finansieringskilder,
og uroen på de internasjonale finansieringsmarkedene kan således
spre seg også til norske banker som er lite direkte avhengige av markedsfinansiering.
Komiteen konstaterer samtidig
at den norske reguleringen av finansmarkedene er grunnleggende god,
og har vist seg å være robust gjennom den internasjonale finanskrisen.
I Norge har vi dratt nytte av lærdommene fra vår egen bankkrise
for 20 år siden. Etter bankkrisen stilte man større krav til bankene,
forbedret finanslovgivningen, styrket tilsynet og moderniserte innskuddsgarantiordningen.
Sammen med orden i statsfinansene bidro blant annet lærdommene fra
den gang til at norsk økonomi ble spart for de verste utslagene
av den internasjonale finanskrisen denne gangen.
Komiteen viser til at Norge så
langt har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn de fleste andre
land. Da krisen inntraff, la norske styresmakter raskt om til en
ekspansiv penge- og finanspolitikk, som igjen ga sterke impulser
til den innenlandske etterspørselen. I tillegg gjorde sterk vekst
i etterspørselen fra petroleumsnæringen at verdiskapingen i fastlandsøkonomien raskt
tok seg opp igjen etter finanskrisa, og BNP har nå vokst i ni kvartaler
på rad. Sysselsettingen øker også, og arbeidsledigheten i Norge
er lav både i internasjonalt og historisk perspektiv. Samtidig er
det nå en klar tendens til en enda tydeligere todeling av norsk
økonomi, der svært god lønnsomhet i petroleumsvirksomheten, inkludert
leverandører, presser opp lønnsnivået og bidrar til en sterk krone.
Det truer lønnsomheten til øvrig konkurranseutsatt næringsliv, noe
som forsterkes av sviktende etterspørsel i Europa. Dette er en hovedutford-ring
i norsk økonomi framover.
Komiteen vil påpeke at robuste
og effektive finansmarkeder og betalingssystemer krever god risikostyring
og soliditet i finansinstitusjonene. Komiteen mener
det er avgjørende for finansiell stabilitet at norske banker har
styrket sin soliditet betydelig etter 2008 – også i 2011 – ved å holde
tilbake deler av resultatet og å hente inn ny kapital på markedet. Komiteen viser
til at resultatutviklingen de siste årene har vært god, og vil bemerke
at utsiktene framover tyder på at bankene også vil ha gode muligheter
til å styrke soliditeten enda mer gjennom å holde tilbake fremtidig
overskudd, og/eller hente ny egenkapital i markedet og fra eiere.
Komiteen registrerer at stadig
flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare
for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene.
Dette medvirker til å øke den finan-sielle risikoen. Selv om boligkjøp
er en langsiktig investering, har rentenivået på kjøpstidspunktet
innvirkning på adferd og avgjørelser. I Norge har verken boligprisene
eller husholdningenes gjeld noen gang vært så høye som nå, og rentenivået
er samtidig svært lavt. Komiteen vil vise til at
kombinasjonen av blant annet lav realrente etter skatt, utsikter
til fortsatt lave renter, høy lønnsvekst og en sterk sentralisert
befolkningsvekst som medvirker til å presse prisnivået opp på boliger
i byene, gjør det svært attraktivt å investere i bolig i byene. Komiteen viser
til at endringer i boligprisene vil kunne ha stor virkning på norsk
økonomi og bankenes kredittrisiko. Skulle boligprisene falle mye,
mister bankene trygghet for utlånene sine. Det kan true den finansielle
stabiliteten i Norge. Komiteen mener dette taler
både for en mer restriktiv utlånspraksis hos bankene, og økte krav
til bankenes egenkapital som setter banken i stand til å bære tap
under den løpende driften, uten at bankens kunder og kreditorer
blir skadelidende. Har banken godt med egenkapital, vil banken kunne opprettholde
normal utlånsvirksomhet selv om den må bære tap, slik at heller
ikke økonomien som helhet blir skadelidende. Komiteen imøteser
her regjeringens varslede vurdering av muligheten for å styrke kapitalkravet
til boliglån innenfor rammen av det internasjonale regelverket,
for eksempel ved et mulig minstekrav til risikovektene for boliglån.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til økende
boligmangel, særlig i sentrale strøk, som sammen med lave renter bidrar
til økte boligpriser. Det skaper problemer, særlig for unge i etableringsfasen. Disse
medlemmer mener Finanstilsynets krav om 15 prosent egenkapital
ved boligkjøp rammer usosialt og har gjort det enda vanskeligere
for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Videre har det flyttet
ansvaret for finansiering av bolig til kommunene som rapporterer
om en sterk økning i antall søknader og innvilgede startlån. Disse medlemmer mener
derfor at det økte kravet til egenkapital må reverseres og erstattes
med andre virkemidler som nødvendige krav til sikkerhet for lån
og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom Boligsparing
for ungdom.
Komiteen er videre
oppmerksom på at de nye EU-reglene for forsikringsselskap (Solvens
II) som skal gjelde fra 2014, vil medføre utfordringer for nors-ke
livsforsikringsselskaper. Den endelige utformingen av reglene er
ennå usikker, men reglene vil trolig innebære at livsforsikringsselskapene
må øke bufferkapitalen for å imøtekomme de nye kravene. Blant annet
skal verdien av forsikringsforpliktelsene vurderes ut ifra markedsrenter,
i stedet for ved en fast beregningsrente. I tillegg øker levealderen
til de forsikrede mer enn det selskapene har lagt til grunn ved
beregning av premiene, noe som øker verdien av selskapenes forpliktelser,
samtidig som lave renter kan gjøre det utfordrende å oppnå en stabil avkastning
som er høyere enn rentegarantien. Komiteen er kjent
med at utfordringene knyttet til dette er særlig store for de selskapene
der fripoliser utgjør en vesentlig del av virksomheten. Komiteen vil
vise til at Banklovkommisjonen for tiden arbeider med utkast til
regler blant annet om nye pensjonsprodukt som vil lette overgangen
til Solvens II-regelverket for livsforsikringsselskapene. Komiteen vil
likevel understreke viktigheten av at livsforsikringsselskapene
forbereder seg på overgangen til nytt regelverk gjennom god risikostyring
og tilfredsstillende bufferkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
situasjonen innen livsforsikringsvirksomhet nødvendiggjør at myndighetene
kommer med avklaringer og gjør de nødvendige endringer i det norske
produktregelverket. Kombinasjonen av økt levealder, årlig rentegaranti,
lavt rentenivå og nye kapitalkrav fra EU (Solvens II) svekker norsk livbransje
og har medført at konkurransen i viktige deler av pensjonsmarkedet
er borte. På sikt vil taperne bli norske bedrifter og lønnsmottagere. Disse
medlemmer konstaterer at finansmarkedsmeldingen er blottet
for nye tiltak. Disse medlemmer vil be regjeringen
om å avklare hvilken tidshorisont livselskapene kan legge til grunn
for å oppreservere kapital og tilpasse seg økt levealder i befolkningen. Disse medlemmer viser
til at denne type forsikringer har lange forpliktelser, gjerne flere
tiår frem i tid. Disse medlemmer konstaterer at Finanstilsynets
holdning om tilpasning over kun to år kan virke svært strengt og
medføre uønskede konsekvenser for norsk forsikringsbransje. Regjeringen
bør derfor på denne bakgrunn komme tilbake til Stortinget med en
vurdering av hvilke tiltak som skal gjelde for å få et velfungerende
og trygt marked.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av Banklovkommisjonens arbeid for å endre produktregelverket,
spesielt for fripoliser. Det er viktig at kommisjonens innstilling
blir fulgt opp så snart som mulig og at det vurderes ytterligere
tiltak for å sikre denne viktige delen av vårt pensjonssystem.