2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven), hvor det foreslås å opprette en ny statlig enhet for eksportfinansiering, som har til oppgave, på vegne av staten, å forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår.

Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 42 S (2011–2012) og Innst. 138 S (2011–2012) hvor komiteen uttrykte følgende:

«Komiteen ser det som viktig at den nye statlige eksportfinansieringsordningen skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår».

Komiteen er på denne bakgrunn opptatt av at en ny statlig eksportfinansieringsordning skal utvikle og tilby konkurransedyktige finanstjenester til norsk eksportindustri.

Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet oppnevnte et interimsstyre som leder arbeidet med å opprette selskapet og at dette interimsstyret på oppdrag fra regjeringen har kommet med en anbefaling om en innretning og organisasjonsform for den nye enheten. Komiteen merker seg at interimsstyrets anbefaling er at den nye enheten etableres som et selvstendig selskap og at rammebetingelsene for selskapet hjemles i særskilt lov. Komiteen har videre merket seg at regjeringen på denne bakgrunn fremmer forslag om at det etableres et nytt statlig aksjeselskap med navn Eksportkreditt Norge AS hvor selskapets ansvar er å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester.

Komiteen slutter seg til at det etableres et eget statlig aksjeselskap i tråd med de forslag som fremkommer i proposisjonen og mener at dette vil være et godt rammeverk for det formål selskapet blir tillagt. Komiteen har videre merket seg at forvaltningen av den statlige eksportfinansieringsordningen skjer ved at selskapet normalt inngår avtaler for statens regning i henhold til de regler som gjelder for offentlig støttede eksportkreditter, eller yter lån på markedsmessige vilkår som et alternativ til disse. Komiteen viser videre til at det er selskapet som skal ivareta hele prosessen knyttet til salg/promotering, søknadsbehandling, tilsagn, utbetaling og oppfølging av lån. Komiteen vil i den forbindelse vektlegge betydningen av at selskapet opptrer slik at det er en attraktiv partner for norsk eksportindustri og at selskapets tjenester fremstår som konkurransedyktige, fleksible og attraktive. Komiteen legger til grunn at regjeringen sikrer at selskapet opptrer i samsvar med dette.

Komiteen er tilfreds med at staten har inngått avtale med Eksportfinans ASA om å tilby de av Eksportfinans ASAs ansatte som arbeider med CIRR-kvalifiserte lån og virksomhet med naturlig tilknytning til dette, ansettelse i den nye, statlige enheten etter overgangsordningens opphør. Komiteen ser dette som viktig for å sikre at den nye enheten vil få nødvendig kompetanse for å kunne videreføre eksportfinansieringstilbudet uten opphold.

Komiteen har merket seg at selskapet vil utbetale lån til kundene direkte fra statskassen, og at alle lånesøkere som oppfyller kravene skal få tilbud om lån. Komiteen mener at dette underbygger en robust ordning som på en god måte vil kunne håndtere og innfri de lånevolum som norsk eksportindustri vil etterspørre i tiden framover.

Komiteen har videre merket seg at staten er finansieringskilde for driften av selskapet gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Komiteen vil i den forbindelse legge til grunn at bevilgningene er av en slik karakter at man gjennom driften av selskapet ikke forringer mulighetene til å være en konkurransedyktig, fleksibel og attraktiv partner for norsk eksportindustri.

Komiteen viser til proposisjonen hvor det slås fast at størrelsen på selskapets egenkapital må fastsettes ut ifra en vurdering av den risiko selskapet er ment å skulle ta, og videre at lånevirksomheten innrettes slik at staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten. Komiteen mener en slik organisering er svært positivt da selskapets egenkapital ikke bør gjenspeiles i utlånsvirksomheten.

Komiteen mener den foreslåtte ordningen for en permanent organisering av eksportfinansieringsordningen på en god måte følger opp de føringer som ble lagt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 42 S (2011–2012) og gjennom Innst. 138 S (2011–2012). Komiteen mener ordningen slik den er presentert i proposisjonen samt de føringer som fremkommer gjennom denne innstillingen, legger et godt grunnlag for en robust, pålitelig og kostnadseffektiv ordning som vil sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår. Komiteen vil videre anføre at det er særskilt behov for å sikre at saksbehandlingstid og fleksibilitet samsvarer med eksportindustriens behov.

Komiteen viser til brev fra statsråden datert 24. mai 2012 hvor følgende fremkommer:

«Rammene for hvilke lån staten kan overta fra Eksportfinans ASAs utlånsportefølje ble fastsatt under Stortingets behandling av Innst. 138 S (2011-2012) jf. Prop. 34 S og Prop. 42 S (2011-2012) om eksportfinansiering.

Stortinget ga under behandlingen regjeringen bl.a. 'fullmakt til å overta i sin helhet CIRR-kvalifiserte lån som kommer til refinansiering ved endt marginbindingsperiode'.

For overtakelse av lån fra når Eksportkreditt Norge er operativt er det lagt inn en verbal omtale i Prop. 111 S (2011-2012) under kap 2429, post 90 Utlån, hvor det står at 'I 2012 vil utbetalingsbehovet følge av nye eksportlån som kommer til utbetaling i andre halvår 2012, og videreføring av hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som er i tråd med låneordningens formål og hvor marginbinding utløper i 2012 eller 2013. Slik videreføring kan skje ved at Eksportkreditt Norge refinansierer Eksportfinans’ lån eller på annen måte overtar nevnte lån fra Eksportfinans'.

Næringskomiteen spør om hvorvidt enkelte lån i Eksportfinans ASAs utlånsportefølje dekkes av beskrivelsen ovenfor. Lånene det gjelder er markedslån, som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserte, men hvor låntaker ikke har sendt søknad før den kommersielle kontrakten ble signert.

Eksportfinans ASA opplyser at de har 13 lån i sin utlånsportefølje som i utgangspunktet var CIRR-kvalifiserte dersom søknad var blitt sendt. Volumet på disse 13 lånene er på 2 578 mill. kroner. Marginbindingsperioden for disse lånene utløper i perioden desember 2012 til november 2014.

For å sikre en sømløs overføring av forvaltningen av eksportfinansieringsordningen anser NHD at fullmakten omfatter eksisterende lån som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserende om søknad hadde foreligget før kontraktinngåelse. For at nye lån skal være CIRR-kvalifiserte må det søkes om CIRR-lån før kontraktsinngåelse»

Komiteen viser til brevet og er tilfreds med at det der slås fast at NHD tolker fullmakten slik at den omfatter eksisterende lån som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserende om søknad hadde foreligget før kontraktinngåelse. En slik tolkning er i overensstemmelse med komiteens syn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter løsningen med et statlig selskap, da Eksportfinans ASA ikke lenger kunne møte de endrede kapitaldekningskravene til denne type institusjoner. Disse medlemmer vil imidlertid nok en gang påpeke at det var manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling i markedet i løpet av 2011. Disse medlemmer viser til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et slik unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet av regjeringen.

Disse medlemmer viser til at følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. Disse medlemmer mener derfor det også i denne innstillingen er grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til at Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Disse medlemmer viser til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene i utgangspunktet valgte det bort. Disse medlemmer viser til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse medlemmer mener derfor det vil være riktig at Eksportkreditt Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og GIEK.

Disse medlemmer viser til at komiteen under sitt arbeid har tatt opp denne problematikken og at statsråden i sitt svarbrev til Stortinget av 24. mai 2012 har bekreftet at det vil bli sikret en sømløs overføring av denne type eksisterende lån.

Disse medlemmer viser imidlertid til at det følger av det samme brev fra statsråden at det i fremtiden ikke vil være mulig for Eksportkreditt Norge A/S å gi lån på markedsmessige vilkår til prosjekter hvor det søkes etter at kontrakt er inngått selv om garantister er på plass. Dette betyr at bedrifter alltid må legge inn søknad om finansiering til Eksportkreditt Norge A/S før de inngår kontrakt, også når de i utgangspunktet ikke trenger det, men at det på grunn av prosjektenes størrelse og kompleksitet kan bli aktuelt senere med eksportfinansiering på markedsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til at dette betyr en unødig byråkratisering av prosessene knyttet til eksportfinansieringen og vil medføre at den nye ordningen er mindre fleksibel når det gjelder eksportfinansiering på markedsmessige vilkår, enn slik det var gjennom Eksportfinans ASA.

Disse medlemmer viser videre til at Eksportkreditt Norge A/S som et statlig selskap er underlagt statstøtteregelverket i EU/EØS når det gjelder renteprisingen på de CIRR-kvalifiserende markedslån, men at dialogen mellom regjeringen og ESA ikke er avsluttet rundt et prissystem som kan sikre godkjenning i ESA samtidig som det gir konkurransedyktige betingelser for låntakerne. Disse medlemmer viser til Prop. 34 S (2011–2012) som understreket nettopp disse forutsetningene og vil uttrykke sin bekymring for at man fortsatt ikke er kommet i mål med ESA-godkjenningen for et system som skal være operativt for norsk eksportindustri fra 1. juli 2012.

Disse medlemmer viser til at alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler som skal fastsettes nærmere. Disse medlemmer forutsetter at både uten-landske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske banker vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte banks størrelse.

Disse medlemmer viser til at det vil kunne påløpe en god del meromkostninger i forbindelse med at lån som opprinnelig er gitt av Eksportfinans ASA, blir overtatt av Eksportkreditt Norge AS og at låneavtaler mv. dermed vil måtte omarbeides. Disse medlemmer mener man i disse tilfelle bør vurdere å fravike de ordinære regler om at låntaker skal betale slike meromkostninger, siden låntaker i disse tilfellene ufrivillig pålegges et skifte av kreditor.