Stortinget behandlet 14. desember 2011 Innst. 138
S (2011–2012), jf. Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering og
Prop. 42 S (2011–2012) Endringer i Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering.
I proposisjonene foreslo regjeringen at forvaltningen av offentlig
støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi først gjennom
en overgangsordning og deretter gjennom en ny, statlig enhet for
eksportfinansiering som skulle opprettes innen 1. juli 2012. Stortinget
ga Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å inngå en avtale
med Eksportfinans ASA om forvaltning av overgangsordningen frem
til den statlige enheten blir operativ.
Den statlige enheten opprettes for å sikre videreføring
av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv.
Ordningen med subsi-dierte CIRR-lån videreføres. I tillegg vil enheten
videreføre tilbudet av CIRR-kvalifiserte lån til markedsrente. Det
opprettes således ikke en ny ordning for eksportfinansiering, men en
ny statlig enhet til å videreføre den gjeldende ordningen.
Nærings- og handelsdepartementet har oppnevnt et
interimsstyre som har ansvar for å lede arbeidet med etableringen
av den nye enheten. Interimsstyret har foreslått at den nye enheten opprettes
som et selvstendig selskap og at virksomheten til selskapet hjemles
i lov. Departementet deler denne vurderingen og foreslår at den
nye enheten etableres som et statsaksjeselskap. Det foreslås at
selskapet gis navnet Eksportkreditt Norge AS.
Det nye selskapet skal på vegne av staten forvalte
den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering
i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån
på forretningsmessige vilkår. CIRR-lån er lån som gis til låntakere
for finansiering av eksportprosjekter med vilkår iht. OECDs avtale «Arrangement
on Officially Supported Export Credits». Rentesatsen fastsettes
ved tidspunktet for kontraktinngåelse, mens lånekontrakten gjerne
signeres noe senere. Låntaker kan, før det trekkes på lånet, velge
å benytte seg av den allerede fastsatte CIRR-renten eller gjeldende markedsrente.
Lån til markedsrente betegnes som CIRR-kvalifiserte markedslån.
Ved å etablere den nye statlige enheten som
et aksjeselskap vil det følge av selskapsformen at det juridiske
ansvaret for selskapets virksomhet i utgangspunktet skal ligge hos
selskapet og ikke hos staten som eier. Departementet foreslår imidlertid
at staten skal være ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar
seg i forbindelse med selve utlånsvirksomheten og som ikke knytter seg
til driften av selskapet. For øvrig vil staten ikke være ansvarlig
for selskapets forpliktelser ut over innskutt egenkapital.
Ved organisering i et eget aksjeselskap vil statsråden
som forvalter av eierskapet kun ha instruksjonsmyndighet gjennom
generalforsamlingen. Instruksjonsmyndigheten vil ikke benyttes til
å instruere selskapet i saker knyttet til konkrete utlån.
Etter departementets mening bør formålet med etableringen
av selskapet, samt nærmere regler om selskapets virksomhet, gis
ved lov, eventuelt supplert med forskrift gitt i medhold av lov.
Det fremmes derfor forslag til en egen lov om Eksportkreditt Norge
AS. En lovfesting av selskapets virksomhet vil også være nødvendig
av hensyn til reglene om offentlige anskaffelser, se nærmere lovforslaget
§ 3 og merknadene til denne paragrafen. Med dette som utgangspunkt er
det departementets syn at det vil være mest hensiktsmessig at loven
også, med ett unntak, inneholder de unntak fra annen lovgivning
som skal gjelde for selskapet.
Aksjeloven får fullt ut anvendelse på selskapet, noe
som er presisert i lovforslaget § 6. Det kan reises spørsmål om
selskapet må anses som offentlig virksomhet, og dermed omfattes
av lover som regulerer slik virksomhet. For å unngå tvil om dette,
foreslår departementet at det i loven fastslås at en rekke offentligrettslige
lover som regulerer offentlig virksomhet, ikke skal gjelde for selskapets
virksomhet. Dette gjelder forvaltningsloven, tjenestemannsloven,
tjenestetvistloven og arkivloven, jf. lovforslaget § 8 og merknadene
til denne paragrafen. Departementet foreslår videre at heller ikke
offentleglova skal gjelde for selskapet, fordi selskapets virksomhet i
stor grad vil knytte seg til forretningsvirksomhet. Regjeringen
vil fremme en endringsforskrift til forskrift om offentleglova som
fastsetter at offentleglova ikke gjelder for selskapet, og dette
unntaket reguleres således ikke i lov om Eksportkreditt Norge AS.
Ettersom det er staten som skal finansiere utlånene
og ha lånene på sin balanse, er departementet videre av den oppfatning
at finansieringsvirksomhetsloven ikke bør gjelde for selskapets
virksomhet. Lånevirksomheten organiseres slik at staten tar all
risiko knyttet til utlånsvirksomheten, og selskapets egenkapital skal
således ikke reflektere størrelsen på utlånsvirksomheten som selskapet
forvalter. Selskapet vil imidlertid inngå forpliktende avtaler knyttet til
driften og derigjennom være eksponert for en viss risiko. Eksportkreditt
Norge AS skal forvalte det statlige eksportfinansieringstilbudet
på en måte som sikrer at det ikke utdeles statlig støtte i strid
med EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte. For å etablere
rettslig sikkerhet for dette vil selskapets tilbud om markedslån
bli notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Det har av tidsmessige årsaker ikke vært praktisk gjennomførbart
å sende lovforslaget på alminnelig høring, men synspunkter har blitt
innhentet fra berørte på annen måte. Interimsstyret har bl.a. hatt
løpende dialog med berørte parter i næringslivet, og departementet
har gjennomført flere høringsmøter med organisasjoner fra næringslivet.
Opprettelsen og driften av selskapet vil kreve bevilgninger
fra Stortinget, både midler til aksjekapital og til drift av selskapet.
I tillegg kommer behov for bevilgninger til utlånsvirksomheten.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende
selskapets driftskostnader, størrelsen på egenkapitalinnskuddet
og bevilgninger knyttet til utlånsvirksomheten i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2012 og deretter i årlige budsjettproposisjoner.