Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Hovudbodskapen i meldinga

Dette er første gongen det blir lagt fram ei melding til Stortinget om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit i norsk arbeidsliv. Meldinga inviterer til ei drøfting av grunnleggjande forhold og utfordringar i det norske arbeidslivet. Meldinga drøftar også ei rekkje aktuelle arbeidslivsspørsmål og korleis dei kan følgjast opp.

Meldinga understreker kor viktig det er med eit godt og anstendig arbeidsliv for samfunnsutviklinga i brei forstand.

Det er ein føresetnad for den norske velferdsmodellen at vi har eit arbeidsliv prega av samarbeid, respekt, medbestemming, utjamning og anstendige arbeidsvilkår.

Eit viktig formål med meldinga har vore å vidareutvikle det faktabaserte og analytiske grunnlaget for arbeidsmiljøpolitikken og leggje dette fram for drøfting i Stortinget.

Tilstandsbeskrivelsen i meldinga, som er utarbeidd i dialog med partane i arbeidslivet, viser at arbeidsforholda i Noreg er gode for det store fleirtalet. Arbeidsforholda er jamt over betre enn i andre land, og dei seinare åra har også svært mange opplevd ei ytterlegare forbetring av arbeidsmiljøet og arbeidsvilkåra.

Arbeidstakarane sine rettar er vidareførte eller styrkte under den raud-grøne regjeringa. Til dømes er det gjennomført ei likestilling av arbeidstida for dei som arbeider skift og turnus.

Tilstandsrapporten identifiserer likevel utfordringar som er viktige både for enkeltmenneske og for samfunnet:

  • Enkelte bransjar, til dømes reinhaldsbransjen og restaurantbransjen, er prega av mange useriøse verksemder og sosial dumping.

  • Delar av arbeidslivet er prega av høgt langtidssjukefråvær og utstøyting, til dømes innanfor helse- og omsorgssektoren og transportsektoren.

I tillegg kjem faren framover for at useriøsitet og sosial dumping skal breie om seg i det norske arbeidslivet og slik svekkje den utjamnande arbeidslivsmodellen vår og grunnlaget for eit effektivt næringsliv. Dette problemet må ein sjå i lys av at vi kan vente at den norske arbeidsmarknaden blir ein stadig meir integrert del av ein langt større europeisk arbeidsmarknad, der det er store forskjellar i lønns- og arbeidsvilkår frå land til land.

Regjeringa vil ta tak i desse utfordringane, og samtidig sikre den norske arbeidslivsmodellen, ved å følgje opp mellom anna desse politiske retningslinjene:

  • Forsterka medverknad og partssamarbeid

  • Bransjeretting av innsatsen

  • Ei aktiv gjennomføring av IA-avtalen

  • Større ansvar, særleg for store og mellomstore arbeidsgivarar, til å bidra til eit seriøst arbeidsliv

  • Sterkare offentlege tilsyn

  • Meir kunnskap om arbeidslivsspørsmål

  • Framleis stor merksemd mot sosial dumping

  • Arbeid med særskilte HMS-utfordringar, til dømes nattarbeid og kjemikaliar.

Det er eit mål å redusere ufrivillig deltid, og at dei som ønskjer det får arbeide heiltid. Det er nødvendig med eit krafttak mot ufrivillig deltid og for meir heiltid.

Ein ser ikkje for seg ei utvikling med stadig strengare lovreguleringar av arbeidslivet. Dagens lovverk er i hovudsak godt nok for å verne arbeidstakarane og sikre dei nødvendige samfunnsmessige omsyna. Ei utvikling med meir lovregulering kan også gjere næringslivet mindre fleksibelt og konkurransedyktig. Den store utfordringa er å sørgje for at intensjonane i lovverket og i IA-avtalen blir følgde opp i praksis på den enkelte arbeidsplassen.

Ansvaret for eit godt og anstendig arbeidsliv er felles. Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakarane, arbeidsgivarane og styresmaktene om arbeidslivsspørsmål fungerer stort sett godt. Den norske modellen krev ansvarlege og sterke organisasjonar i arbeidslivet. Når det gjeld oppfølging av den nye IA-avtalen, er samarbeidet styrkt.

Arbeidsdepartementet har initiert ei uavhengig evaluering av dei to handlingsplanane mot sosial dumping, som er klar om kort tid. Ein vil gå igjennom denne evalueringa saman med partane i arbeidslivet og vurdere eventuelle konsekvensar for verkemiddelbruken på dette området. Arbeidsgivarorganisasjonane er ein viktig part i arbeidet mot sosial dumping, og regjeringa vil leggje vekt på å trekkje desse organisasjonane godt med i det vidare arbeidet.

Ein ser ikkje behovet for å liberalisere føresegnene i arbeidsmiljølova om arbeidstid. Reglane gir tiltrekkeleg høve til å etablere ulike typar arbeidstidsordningar. Men systemet er samansett og kan opplevast som vanskeleg tilgjengeleg for mange arbeidsgivarar. Det vises til kapittel 23 i meldinga som inneheld ein gjennomgang av arbeidstidsføresegnene. Regjeringa vil møte utfordringar knytte til arbeidstid for såkalla særleg uavhengige arbeidstakarar med kontroll og tilsyn, og ikkje følgje opp det lovendringssporet som har vore utgreidd.

Meldinga vurderer utgreiinga frå Medverknads- og medbestemmingsutvalet og er spesielt oppteken av å sikre større utbreiing og betre utnytting av dei gjeldande medverknads- og medbestemmingsordningane gjennom betre informasjon og kunnskap om ordningane.

Meldinga følgjer opp Stortinget sin føresetnad om regelmessige meldingar om HMS i petroleumssektoren. HMS-tilstanden i petroleumssektoren er forbetra sedd i eit tiårsperspektiv og er i hovudsak god, mellom anna som følgje av eit særleg utvikla trepartssamarbeid. Enkelte alvorlege hendingar den seinare tida og visse utviklingstrekk gir likevel grunn til særleg merksemd. Petroleumstilsynet har bede næringa om å utarbeide ein strategi for å snu den negative utviklinga. Det vil bli sett i gang eit arbeid med sikte på ein brei gjennomgang av tilsynsstrategi og regelverk for HMS i petroleumssektoren. I arbeidet med sikkerheita på sokkelen blir det også trekt vekslar på erfaringar frå den alvorlege hendinga i Mexicogolfen i april 2010.

Blant andre tiltak og signal i meldinga kan ein nemne:

  • Departementet vil setje i gang ei brei og heilskapleg utgreiing av handhevinga av alvorlege brot på arbeidsmiljøregelverket.

  • Departementet vil sende på høyring eit forslag der ein vurderer å innføre lovbrotsgebyr for brot på arbeidsmiljøregelverket.

  • Departementet vil sende på høyring eit forslag om å gi Arbeidstilsynet tilsynskompetanse etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (ILO 94).

  • Det blir vurdert å gi tilsynsorgana ei meir formalisert rolle i kartlegginga av om det er grunnlag for allmenngjering av lønnsvilkåra i ein bransje.

  • Departementet vil utarbeide eit høyringsnotat der det blir vurdert å innføre eit «utvida HMS-ansvar» i konsern- og franchiseforhold, jf. at arbeidsmiljølovgivinga må vere tilpassa den strukturelle utviklinga i næringslivet. Det blir ikkje foreslått noka generell utviding av arbeidsgivaromgrepet i arbeidsmiljølova.

  • Det blir sett i verk ei rekkje tiltak for å forbetre registrering og statistikk for arbeidsulykker, arbeidsskadedødsfall og yrkessjukdommar, der den situasjonen vi har i dag, er klart utilfredsstillande.

  • Saman med partane i arbeidslivet vil departementet foreslå å gjennomføre eit informasjons- og opplæringsarbeid innanfor arbeidsmiljøområdet.

  • Det blir teke initiativ til eit tettare og meir aktivt samarbeid for å forbetre HMS-opplæringa i skulen.

  • Det er etter regjeringa sitt syn ikkje grunn til å lovregulere permitteringsreglane.

  • Regjeringa viser også til oppfølginga av fleire tiltak mot ufrivillig deltid omtalt i kapittel 22 i meldinga.

Regjeringa vil også framover ha ei aktiv haldning til arbeidslivsområdet og vil løpande vurdere om det er behov for nye tiltak, under dette tiltak som ikkje er tekne opp i denne meldinga. Til dømes er det nedsett ei partssamansett gruppe for å sjå på tiltak mot use-riø-sitet og sosial dumping i tilknyting til offentleg sektor i etterkant av Adecco-saka, som vil bli følgde opp. Det er vidare aktuelt å foreslå tiltak for å sikre ein meir seriøs bemanningsbransje, som delvis kan sjåast i samanheng med vurderingane som no blir gjennomførte når det gjeld vikarbyrådirektivet.

Det er arbeidet som er grunnlaget for velferda vår. Eit arbeidsliv med plass til alle er eit hovudmål. Ein viktig føresetnad for å nå dette målet er at arbeidsforhold og arbeidsmiljø medverkar til god helse og arbeidsevne for den enkelte gjennom heile yrkeslivet. Det er viktig å leggje forholda til rette slik at flest mogleg får høve til og er motiverte til å bli verande i arbeid, at dei som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet, blir trekte inn att, og at dei som ikkje er i arbeid, får seg jobb. Gode arbeidsvilkår og eit godt arbeidsmiljø er viktige verktøy for å oppnå målet om at flest mogleg skal delta i arbeidslivet.

Rettane til arbeidstakarane vil bli sikra og styrkja og det vil bli ført ein ambisiøs politikk for eit godt arbeidsmiljø i både privat og offentleg sektor. For den enkelte er arbeidet ei kjelde til inntekt, økonomisk tryggleik, sosial inkludering og sjølvutvikling. For innvandrarar som kjem til Noreg, er arbeidslivet den viktigaste arenaen for integrering. Det er 2,6 millionar menneske som går på jobb i Noreg. Korleis den enkelte har det på jobben og balansen mellom arbeid og fritid har mykje å seie for livskvaliteten. Alle skal oppleve si deltaking i arbeidslivet som god og meiningsfull.

Å leggje til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er eit viktig verkemiddel for eit inkluderande arbeidsliv. Eit godt arbeidsliv er viktig for å sikre at folk ikkje blir sjuke av jobben og fell ut av arbeidslivet. Det er også ein føresetnad for at personar med nedsett arbeidsevne skal kunne delta og møte krava i arbeidslivet. Samarbeidet med partane i arbeidslivet om oppfølging av IA-avtalen står sentralt i satsinga på å auke deltakinga i arbeidslivet. Avtalen byggjer på det partane veit verkar: tett oppfølging av den sjukmelde frå arbeidsgivaren, sjukmeldaren og Arbeids- og velferdsetaten og betre tilrettelegging for nærvær. I tillegg understrekar avtalen i større grad verdien av førebyggjande innsats og systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid i verksemdene.

Arbeidslivet har vore prega av store endringar dei siste tiåra. Desse endringane påverker korleis folk har det på jobb, og forholdet mellom jobb og privatliv. Endringar i næringsstrukturen og i samansetjinga av yrkesbefolkninga, utvikling av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi, større konkurranse, omstillingar og utvikling av eit meir fleksibelt arbeidsliv er faktorar som har innverknad på arbeidsforhold, arbeidsmiljø, trivsel og helse. Samtidig er det mange yrke som blir verande ved det same, eller endringa går sakte. Mange held seg til tradisjonelle organisasjonsstrukturar også i dagens arbeidsliv.

Fleire og fleire arbeidstakarar får større fleksibilitet i arbeidskvardagen, og det verkar som om dette skjer innanfor rammene av dei tradisjonelle strukturane. 2 av 3 sysselsette har ei normalarbeidstid mellom klokka 06.00 og 18.00, og 2 av 3 sysselsette har ikkje fleksitid. Eit fleirtal av dei sysselsette er fagorganiserte og får lønns- og arbeidsvilkåra sine fastsette gjennom tariffavtale. Dei fleste er fast tilsette, prosentdelen mellombels tilsette er stabil, og blant dei med fast tilsetjing seier 95 pst. at dei har ein skriftleg tilsetjingskontrakt med arbeidsgivaren sin. Omfanget av trepartsrelasjonar (innleige av arbeidskraft etc.) er estimert til om lag 6 pst. av dei sysselsette.

Det er servicemedarbeidarane som i størst grad held seg til dei tradisjonelle organisasjonsstrukturane. Arbeidstakarar i yrke som krev høgre utdanning, utgjer gjerne det andre ytterpunktet. Dei er meir involverte i prosjektarbeid og samarbeid ut over bedriftsgrensene, har oftare fleksitid og arbeider i liten grad utanfor normalarbeidsdagen. Men sjølv om mange arbeider innanfor dei tradisjonelle strukturane, blir dei påverka av det nye arbeidslivet til dømes gjennom ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Norsk arbeidsliv er mangfaldig og variert. Utford-ringane knytte til arbeidsmiljø og arbeidsforhold, blir opplevde og er forskjellige i ulike delar av arbeidslivet, i ulike bransjar og yrke, i små og store verksemder. Den viktigaste erfaringa og kompetansen om arbeidsmiljøet og arbeidsforholda finst først og fremst på den enkelte arbeidsplassen. Arbeidsmiljøreguleringane legg til rette for at arbeidsmiljøproblem kan løysast på lokalt nivå, tilpassa storleiken på verksemda, risikobiletet og kompleksiteten.

Petroleumsnæringa er ei sentral næring for Noreg, både økonomisk og som ei utviklingsdriven høgteknologisk næring som bidreg til utvikling av sterke nasjonale kompetansemiljø. Den rolla næringa har som føregangsnæring, inneber òg at det er svært viktig at ho kan vise til gode HMS-resultat.

Tiltaksområda i meldinga er dels retta inn mot å styrkje det systematiske HMS-arbeidet i den enkelte verksemda, inklusive petroleumsverksemda, og dels skreddarsydd mot bransjar og yrkesgrupper som slit med særlege utfordringar og/eller useriøse aktørar. Meldinga ser nærmare på verkemiddel for å styrkje trepartssamarbeidet, tilsyna, medverknadsinstituttet, HMS-arbeidet i verksemdene og ansvarsområdet til arbeidsgivarar. Praktiseringa av HMS-regelverket blir gjennomgått særskilt. Meldinga gir også ei særskild beskriving av arbeidsforholda til arbeidsinnvandrarar og andre innvandrarar, og dessutan status for arbeidet mot sosial dumping. Meldinga drøftar i tillegg kunnskapsgrunnlaget på arbeidsmiljøområdet og behovet for å styrkje dokumentasjonsgrunnlaget og forskingsinnsatsen.

Ein del tema på arbeidsmiljøområdet blir ikkje drøfta i denne meldinga, mellom anna stillingsvernreglane, reglane om verksemdsoverdraging, regelverket knytt til regulering av konkurranse-, kunde- og ikkje-rekrutteringsklausular, regelverksendringar som følgje av IA-avtalen og konsekvensar av EUs «vikarbyrådirektiv» (2008/104/EC eller andre EØS-reguleringar. Meldinga beskriv omfanget av arbeidsinnvandring frå EØS-området og arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrarar. I tillegg vert funn frå den einaste arbeidsmiljøundersøkinga som samanliknar arbeidsmiljøforholda i Noreg og EU-presenterte.

Arbeidsdepartementet har gjennomført ei høyring om forslag til regulering av konkurranse-, kunde- og ikkje-rekrutteringsklausular i arbeidsmiljølova, høyring av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og ei høyring om vikarbyrådirektivet. Regulering av konkurranse-, kunde- og ikkje-rekrutteringsklausular vil bli behandla i ein eigen lovproposisjon. Regjeringa fremja våren 2011 ein lovproposisjon om endringar i arbeidsmiljølova og folketrygdlova, som ledd i oppfølginga av IA-avtalen og protokollen mellom partane i arbeidslivet og styresmaktene om felles innsats for å førebyggje og redusere sjukefråværet og styrkje inkluderinga til denne avtalen, jf. Prop. 89 L (2010–2011) om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) og Innst. 394 L (2010–2011). Lovendringane blei sette i verk 1. juli 2011.

Ei arbeidsgruppe med aktuelle partar og styresmakter har i rapporten «Pengehåndtering i kollektivtransporten – tiltak for å redusere risiko for ran og vold» drøfta tiltak knytta til dette.

Reglane om verksemdsoverdraging blei grundig vurderte i samband med ny arbeidsmiljølov i 2005. Regjeringa meiner likevel at det er grunn til å sjå nærmare på enkelte spørsmål og vil eventuelt ta initiativ til ein ny gjennomgang av dette regelverket. Arbeidsdepartementet har også sett i gang ei kartlegging av kontroll og overvaking i arbeidslivet for å vurdere eventuelle behov for regelendringar.

Det blei i 2011 fremja ein proposisjon om ny arbeidstvistlov, jf. Prop. 134 L (2010–2011), Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m. og Innst. 91 L (2011–2012).

Sjøfart er ikkje omfatta av arbeidsmiljølova og blir derfor ikkje drøfta i denne meldinga.

Det blir gjennomført ei evaluering av handlingsplanene mot sosial dumping. Evalueringa er ferdig om kort tid.

Meldinga drøftar ikkje lønnsdanninga og partane si rolle i den.

Meldinga legg fram omfattande dokumentasjon om arbeidsforholda og arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv. Tilstandsbeskrivinga i del II i meldinga viser at dei aller fleste arbeider under gode og forsvarlege arbeidsforhold i Noreg. Ni av ti yrkesaktive seier at dei er tilfredse med jobben. Dei fleste har fast arbeidskontrakt og kjenner seg trygge for jobben. Arbeidstakarane rapporterer at arbeidstida er godt tilpassa familielivet og sosiale plikter, og dei fleste opplever at dei i høg grad kan påverke sin eigen arbeidskvardag. Noreg er blant dei landa der flest sysselsette seier at dei har høve til betalt fagleg utvikling. Ein mindre del av arbeidstakarane er utsette for negative arbeidsmiljøbelastningar i dag enn for 20 år sidan.

Likevel står vi overfor utfordringar for å sikre gode arbeidsforhold og eit godt arbeidsmiljø for alle. Dei to viktigaste utfordringane er:

  • Enkelte bransjar, til dømes reinhaldsbransjen og restaurantbransjen, er prega av mange useriøse verksemder og sosial dumping.

  • Delar av arbeidslivet er prega av høgt langtidssjukefråvær og utstøyting.

Desse utfordringane er ikkje nye, men dei representerer ein situasjon vi ikkje kan slå oss til ro med. I tillegg kjem faren for at useriøsitet og sosial dumping skal breie om seg i det norske arbeidslivet, noko som må møtast med aktive tiltak og ei føre-var-haldning.

Enkelte yrkesgrupper opplever ei vesentleg høgre arbeidsmiljøbelastning enn den yrkesaktive befolkninga elles, og enkelte bransjar er prega av uakseptable arbeidsforhold og sosial dumping. Sjølv om dette er unntaka i norsk arbeidsliv, er det alvorleg for dei det gjeld, og alvorleg for samfunnet. Høge arbeidsmiljøbelastningar kan føre til helseskadar, sjukefråvær og lågare produktivitet. Kvar den enkelte arbeider, og kva han eller ho arbeider med, har mykje å seie for kor lenge vedkomande står i arbeid. Dårlege arbeidsvilkår kan også undergrave konkurransevilkåra til verksemder som etterlever den etablerte norske arbeidslivsstandarden, og svekkje Noregs omdømme som ein attraktiv arbeidsmarknad for utanlandsk arbeidskraft. Gode arbeidsvilkår, eit godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplassar er ein føresetnad for å realisere målet om eit inkluderande arbeidsliv.

Vinteren 2011 blei det avdekt grove brot på arbeidsmiljølova hos enkelte leverandørar av sjukeheimstenester i fleire kommunar. Arbeidsmiljøkriminalitet er alvorleg for den enkelte arbeidstakaren som blir ramma, og er med på å undergrave arbeidstakarrettar og viktige velferdstenester i samfunnet vårt. Samarbeid mellom det offentlege og private om velferdstenester skal ikkje gå på kostnad av lønns- og arbeidsvilkåra til dei tilsette. Det er viktig å sikre at tilsette i tenesteleverandørverksemder og tilsette i bemanningsverksemder får gode og trygge arbeidsvilkår. Som ei oppfølging av avsløringane er det etab-lert ei partssamansett arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak mot sosial dumping og andre regelbrot i tilknyting til offentleg sektor.

Regjeringa vil vidareføre sentrale element i arbeidsmiljøpolitikken som har gjort sitt til at tilstanden i det norske arbeidslivet er svært god for dei fleste.

Ansvaret for eit forsvarleg arbeidsmiljø ligg hos den enkelte arbeidsgivaren. Eit systematisk HMS-arbeid føreset at arbeidsgivaren går igjennom alle sider ved verksemda og har eit vake auge for kva som kan gå gale, og det handlar om å innarbeide gode rutinar og vanar.

Det er viktig å framheve at det gode arbeidsmiljø- og sikkerheitsarbeidet som går føre seg på mange arbeidsplassar, må halde fram og vidareutviklast av verksemdene, av organisasjonane og frå styresmaktene si side. Dette dreiar seg om kontinuerleg arbeid, og for dei aller fleste verksemder er det både eit forbetringspotensial og ein klar gevinst ved å gjere betre arbeid. Ei aktiv og engasjert leiing og medverknad frå dei tilsette er dei viktigaste føresetnadene for å skape eit godt arbeidsmiljø.

Det er likevel behov for ein forsterka og fornya innsats for å møte hovudutfordringane som er nemnde ovanfor.

Ein viser til kapittel 12 i meldinga der dette er nærmare drøfta.

Ein sterk offentleg sektor, universelle velferdsordningar og eit godt samarbeid mellom styresmaktene, arbeidsgivarane og fagrørsla er viktige kjenneteikn for den norske arbeids- og velferdsmodellen. Modellen har vore med på å gi ein stadig høgre levestandard, høg produktivitet, jamne levekår, høg sysselsetjing, låg arbeidsløyse og betre likestilling mellom kjønna.

Høg yrkesdeltaking er ein føresetnad for betre velferdsfordeling, og for å kunne finansiere den framtidige auken i pensjonsutgifter. Ei av dei grunnleggjande utfordringane er å få fleire i arbeid og færre på stønader. Arbeidslinja i velferdspolitikken byggjer på ei oppfatning om at det er ein fordel for den enkelte å halde oppe ei tilknyting til arbeidslivet. Arbeid aukar livskvaliteten og førebyggjer fattigdom.

Arbeidsmiljøpolitikken er eit viktig verkemiddel for å oppnå høg deltaking i arbeidslivet, dels ved å leggje til rette for gode arbeidsvilkår som fremjar god arbeidshelse, og dels ved å leggje til rette for ein velfungerande arbeidsmarknad med god omstillingsevne og god tilgang på arbeidskraft.

Det systematiske HMS-arbeidet i verksemdene er ein føresetnad for å realisere målet om eit inkluderande og helsefremjande arbeidsliv. Samtidig er enkelte bransjar prega av så alvorlege utfordringar at det er nødvendig med eit sterkare samarbeid mellom arbeidslivet og styresmaktene for å forbetre arbeidsforholda, både av omsyn til arbeidstakarane som blir ramma, og av omsyn til konkurransevilkåra for verksemdene som driv seriøst og lovleg. Dei alvorlege forholda omfattar dårlege lønns- og arbeidsvilkår, fråverande eller uforsvarleg risikostyring på HMS-området og svart arbeid. Det er viktig å hindre at useriøsitet og sosial dumping får fotfeste og breier om seg innanfor den norske arbeidsmarknaden.

I europeisk perspektiv er det sterke og tillitsbaserte samarbeidet mellom arbeidstakar- og arbeidsgivarsida i nordisk og norsk arbeidsliv unikt. Det er viktig at dette samarbeidet og tilliten mellom partane ikkje forvitrar, men består og blir vidareutvikla i åra framover. Regjeringa vil synleggjere og lyfte fram verdien av partssamarbeidet, både på lokalt og nasjonalt nivå. Regjeringa vil byggje vidare på prinsippet om at partane lokalt er dei viktigaste aktørane for å fremje gode arbeidsforhold og eit godt arbeidsmiljø på eigen arbeidsplass. Godt samarbeid mellom partane i arbeidslivet og offentlege styresmakter legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsliv. I nokre samanhengar blir det hevda at arbeidstakarane i kunnskapssamfunnet ikkje er opptekne av fagorganisering og medverknadsordningar. Studiar viser likevel at arbeidstakarar med høgre utdanning oftare enn andre er medlem av ein arbeidstakarorganisasjon. Arbeidstakarane i kunnskapssamfunnet sluttar med andre ord godt opp om det organiserte arbeidslivet.

Regjeringa er oppteken av at dei ulike medverknadsordningane er tilpassa utviklinga i samfunnet og arbeidslivet.

Samanhengen mellom arbeid, sjukdom og helse er kompleks og samansett. For å kunne arbeide effektivt med å redusere og førebyggje helseskadar i arbeidslivet er det behov for eit solid dokumentasjonssystem og eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal gi styresmakter, dei sentrale aktørane i arbeidslivet og andre informasjon om omfanget, kva sektorar, yrke eller grupper som er særleg utsette, og grunnlaget for prioritering av førebyggingsinnsats. Derfor er styrking av dokumentasjonsgrunnlaget og forskinga eit viktig tiltak på arbeidsmiljøområdet.

Å ta tak i dei arbeidslivsutfordringane regjeringa har identifisert i denne meldinga, vil også bidra til å sikre og vidareutvikle den norske samfunnsmodellen i åra framover.

Som ledd i komiteens arbeid med innstillingen ble det 6. februar 2012 avholdt høring i saken. Følgende deltok på høringa:

  • KS

  • NHO

  • Abelia

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Norsk Industri

  • LO

  • Fellesforbundet

  • Handel og Kontor i Norge

  • Industri Energi

  • NTL

  • EL og IT Forbundet

  • Fellesorganisasjonen FO

  • Norsk Transportarbeiderforbund

  • Forbundet for Ledelse og Teknikk

  • UNIO

  • YS

  • Akademikerne

  • Norsk Sykepleierforbund

  • NITO

  • Lederne

  • Den norske jordmorforening

  • Norges Bondelag

  • Juss-Buss

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til oversendelsen av Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at for den rød-grønne regjeringen er arbeid til alle den viktigste målsettingen. Slik bygges velferden, bekjempes fattigdom, skapes likestilling og integrering. Flertallet peker på at når flere er i arbeid, skaper vi mer og kan satse mer på helse, skole og eldre. Samtidig er arbeid for den enkelte en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og reelt inkluderende arbeidsliv, og utgjør sammen med sterke faglige rettigheter og arbeidsmiljølovgivning en grunnplanke i den norske modellen, forutsetninger for en bærekraftig velferdsstat og et livskraftig næringsliv. Folk yter etter flertallets mening best under skikkelige arbeidsforhold.

Flertallet peker på at arbeidsforholdene i Norge er gode, både kvalitativt og kvantitativt. Flere går på jobb i Norge enn i noe annet land, og den jobben vi går til er stort sett trygg og god og preget av trivsel for de fleste.

Flertallet understreker at til tross for at det overordnede bildet er godt, har vi likevel store utford-ringer. I deler av arbeidslivet er det stort sykefravær og utstøting, det forekommer sosial dumping og useriøsitet og press mot bestemmelser som skal verne arbeidstakere og som skaper ufrivillighet. Dette er bekymringsfullt fordi det rammer den enkelte og hemmer kvalitet og produktivitet i arbeidslivet.

Utstøting fra arbeidslivet gjennom sykefravær og til uførhet som kunne vært forebygget, er etter flertallets mening sløsing med menneskelige ressurser. Med bedre og tidligere oppfølging og forebygging kan flere få og beholde arbeidet. Derfor er forebygging viktig, og også tiltak for og mer oppmerksomhet på arbeidsnærvær fremfor fravær.

Mange opplever å være ufrivillig deltids eller midlertidig ansatt, noe som ofte fører til økonomisk ufrihet og manglende rettigheter.

Flertallet peker på den arbeidskraftressursen disse menneskene utgjør, og prioriterer derfor arbeidet mot ufrivillige tilknytningsformer i arbeidslivet.

Useriøsitet gjennom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er en økende utfordring i enkelte bransjer. Sosial dumping er utnytting av den enkelte arbeidstaker, det truer det anstendige arbeidslivet, de seriøse virksomhetene og hele velferdsmodellen vår. Derfor er kampen mot sosial dumping og for at også utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge skal ha skikkelig lønn, kontrakter og arbeidsforhold en prioritert oppgave for flertallet.

Flertallet peker på viktigheten av at regjeringen gjennom å føre en aktiv politikk har holdt ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utford-ringer i den internasjonale økonomien. Flertallet peker på at i det store bildet vil Norge på sikt oppleve et stort arbeidskraftbehov. Flertallet mener vi må få flere hender og hoder i bruk ved å gjøre arbeidslivet inkluderende nok til at flere kan få bidra med det de kan yte. Mange mennesker med nedsatt arbeids- og funksjonsevne ønsker og kan jobbe, men får ikke. Flertallet peker derfor på at regjeringen fornyer og forsterker arbeidslinjen for å gjøre den mer inkluderende slik at vi kan få flere med. NAV-reformen, pensjonsreformen, uførereformen, IA-arbeidet og Jobbstrategien er alle eksempler på arbeid for å få flere som kan og vil, inn i arbeidslivet. Flertallet vektlegger at dette arbeidet skal fortsette, slik at arbeidslinjen blir mer inkluderende og flere kommer i arbeid og aktivitet.

Flertallet vektlegger at forvaltningen og ordningene skal bidra til å nå målet om flere i arbeid.

Flertallet understreker at det ikke er tilfeldig at tilstandsrapporten i meldingen viser at vi overordnet har et svært godt arbeidsliv i Norge, ei heller at det skal forbli slik i framtiden. Hva slags arbeidsliv vi skal ha, er etter flertallets mening et resultat av politiske valg. Flertallet viser til at regjeringen vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen viser at svært mye er bra i norsk arbeidsliv. Dette er også i tråd med andre undersøkelser, som for eksempel YS’ arbeidslivsbarometer. Samtidig har norsk arbeidsliv noen utford-ringer. Mange arbeidstakere savner noe større fleksibilitet som gjør det lettere å finne balansen mellom arbeid og privatliv. Disse medlemmer mener derfor vi bør ha et livsfasetilpasset arbeidsliv slik at familieliv og omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer kan kombineres med arbeid. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at man har en lav terskel inn i arbeidslivet for grupper som tradisjonelt har hatt vanskeligheter med å komme seg inn i arbeidsmarkedet, som for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne, utviklingshemmede, innvandrere og unge med lav utdannelse. Den økonomiske krisen gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større. Med eldrebølgen får vi betydelige bemanningsutfordringer særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et godt og velfungerende trepartssamarbeid. At norsk arbeidsliv er preget av et godt og konstruktivt forhold mellom myndighetene og ansvarlige organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, er et viktig konkurranseforttrinn internasjonalt. Disse medlemmer peker på at et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle berørte parter, både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, blir hørt. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over de signaler som er kommet fra arbeidsgiversiden og deler av arbeidstakersiden om at dette ikke alltid er tilfellet.

Disse medlemmer viser til at man i enkelte deler av norsk arbeidsliv, som i deler av renholdsbransjen og bygg- og anleggsbransjen, har sett eksempler på sosial dumping. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har støttet eller delvis støttet det store flertallet av forslagene regjeringen har fremmet mot sosial dumping, og at de har fremmet forslag om alternativer til de tiltakene de ikke har støttet.

Disse medlemmer mener den norske modellen hviler på vår felles arbeidsinnsats. For å sikre velferden også i fremtiden er vi ikke bare avhengige av å opprettholde en høy sysselsetting, men å mobilisere mer arbeidskraft. Arbeidslivspolitikken må derfor innrettes slik at lovverket er oversiktlig og så enkelt som mulig å følge, samtidig som det sikrer at arbeidstakerne beskyttes mot uforholdsmessig høy arbeidstid, usikkerhet og, i verste fall, rent misbruk. Disse medlemmer ønsker derfor å bevare arbeidsmiljøloven samtidig som det foreslås forsiktige oppmykninger.

Disse medlemmer mener det er viktig at norske arbeidstakere kjenner til reglene for organisering i arbeidslivet, slik at de kan ta en informert beslutning om hvorvidt de ønsker å organisere seg eller ikke.

Disse medlemmer mener arbeidstidsrammene for individuelle avtaler og avtaler med lokale tillitsvalgte bør justeres noe opp, men slik at det fortsatt er et skille mellom disse to. Disse medlemmer ønsker også et mer fleksibelt regelverk for gjennomsnittsberegning.

Disse medlemmer ser svært positivt på forsøk med såkalt alternativ turnus eller ønsketurnus som har hatt gode resultater både for brukere og ansatte flere steder i landet. Forsøk med alternativ turnus har gitt brukerne en mer forutsigbar hverdag, samtidig som de ansatte har fått lengre friperioder. Mye kan også tyde på at slike turnusordninger bidrar til bedre ressursutnyttelse, lavere sykefravær og færre deltidsstillinger. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre Arbeidstilsynets generelle adgang til å dispensere fra lovens krav om daglig og ukentlig arbeidstid dersom det er lokal enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstilsynets adgang til å dispensere fra lovens krav vil da være på linje med den muligheten fagforeninger med innstillingsrett har. Ved å åpne en ny vei til alternativ turnus ved siden av dagens praksis vil alternativ turnus kunne brukes i større utstrekning enn i dag. Disse medlemmer mener det er svært viktig at alternativ turnus planlegges sammen med de ansatte. Disse medlemmer ønsker at godkjenningsperioden for alternativ turnus skal være på inntil fire år.

Disse medlemmer viser til at overtidsarbeidet i dag ikke må overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Dette kan utvides ved samarbeid med lokale tillitsvalgte til 300 timer per år og noe mer intensitet, og utvides ytterligere etter søknad til Arbeidstilsynet, som ved særlige tilfeller kan gi adgang til 200 timer i løpet av et halvt år. Disse medlemmer mener det er viktig å forene hensynet til fleksibiliteten som kan være avgjørende i både det private og det offentlige, med klare og tydelige regler som sikrer arbeidstakerne. Disse medlemmer vil også påpeke at både arbeidsmiljøloven og avtalene i arbeidslivet sikrer arbeidstakerne lønnskompensasjon ved overtid. Disse medlemmer mener det er viktig å ha grenser for hvor mye overtidsarbeid som kan pålegges arbeidstakerne. Regler for uttak av overtid bør gjøres noe mer flek-sible.

Disse medlemmer mener faste ansettelser er og fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. I dag er det en forskjell mellom tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven hva gjelder anledningen til midlertidig ansettelse av personer som «bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag». Disse medlemmer ser ingen grunn til at staten skal ha større fleksibilitet enn andre virksomheter i så måte, og ønsker derfor å åpne for midlertidige ansettelser i det private i samme grad som det tjenestemannsloven åpner for i det offentlige. Samtidig vil disse medlemmer understreke at faste behov skal dekkes gjennom faste ansettelser i alle deler av arbeidslivet, og at Arbeidstilsynet bør påse at disse reglene følges. Disse medlemmer mener det er viktig at terskelen inn i arbeidslivet er lav, ikke minst for grupper som kan ha problemer med å komme inn i arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at enhver åpning for økt bruk av midlertidig ansettelse må kombineres med et sterkt og klart vern som sikrer at arbeidstakere ikke blir gående som midlertidig ansatte på ubestemt tid. Dette bør sikres ved at loven har tydelige rammer for når en ansatt har rett til fast stilling, og ved at loven presiserer at midlertidig ansettelse som hovedregel skal brukes for å fylle midlertidige behov.

Disse medlemmer konstaterer at en stor andel arbeidstakere i såkalt særlig uavhengig stilling, er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Regjeringen Bondevik II endret dette slik at også disse arbeidstakerne i utgangspunktet ble inkludert i lovens bestemmelser, men denne endringen ble senere reversert av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen bekrefter i meldingen at arbeidsforholdene i Norge er svært gode. Ni av ti arbeidstakere er fornøyde med jobben sin. Arbeidsforholdene er stort sett bedre enn i andre land, og de senere årene har også svært mange opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Disse medlemmer er tilfreds med at meldingen dokumenterer at arbeidsforholdene for det store flertall av ansatte i Norge er gode.

Disse medlemmer vil påpeke at meldingen ikke, på en tilfredsstillende måte, berører sentrale utviklingstrekk som for eksempel:

  • Overgangen fra et industrisamfunn til et tjenestesamfunn og konsekvensene av dette.

  • Yngre arbeidstakeres forventning til karriere og et fleksibelt arbeidsliv er ikke drøftet.

  • Utviklingen i retning av langt flere seniorer/eldre i deler av arbeidslivet vil utfordre organisering og regulering av arbeidslivet.

  • Et globalt utdannings- og arbeidsmarked for stadig flere gir et mangfold av muligheter og utford-ringer ut over problemstillinger som sosial dumping.

Disse medlemmer vil videre vise til at Norge trenger mer arbeidskraft i tiden fremover. I nasjonalbudsjettet for 2012 understreker regjeringen at aldringen av befolkningen innebærer at arbeidsinnsatsen per innbygger må øke betydelig fremover, dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn.

Disse medlemmer viser til tall fra Spekter og EUROSTAT hvor det fremgår at at norske menn jobber i snitt 37,2 timer i uka, mens norske kvinner jobber 30,5 timer i uka. Til sammen jobber nordmenn i snitt 33,8 timer i uka. Det inkluderer overtid. Sammenliknet med Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia jobber nordmenn nest minst. Danskene jobber litt mindre enn oss, med sine 33,5 timer. Franskmennene jobber mest med 38 timer i uka. Tyskerne jobber 35,7 timer i uka, mens britene jobber 36,4 timer i uka. Svenskene jobber 4,4 timer mer enn oss i uka og 210 timer mer enn oss i året. Hadde en lagt svenskenes arbeidsinnsats til grunn, ville nasjonen Norge fått en ekstrainntekt på flere tusen milliarder.

Disse medlemmer mener dette underbygger det faktum at Norge har et enormt behov for å utløse mer arbeidskraft i fremtiden, og måten man kan få det til på, er blant annet ved å redusere sykefraværet, få flere funksjonshemmede i arbeid og ved å få flere av dem som jobber deltid til å jobbe heltid.

Disse medlemmer vil også peke på at nye arbeidsoppgaver, endringer i familieliv, teknologiske hjelpemidler og en stadig utvikling av nye tjenester bidrar til at mange ser annerledes på arbeidslivets krav og forventninger. Mange av reguleringene i norsk arbeidsliv er basert på industrisamfunnets organisering, mens det faktiske arbeidsliv er i større og større grad gått i retning av å være basert på tjenesteyting i privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer konstaterer at det norske arbeidslivet er i stadig forandring, men arbeidstidsbestemmelsene er de samme.

Disse medlemmer mener det er arbeid som bærer velferdssamfunnet og at det er nasjonens evne til å mobilisere arbeidskraft som vil være suksesskriterium nummer én.

Derfor mener disse medlemmer at tiden er inne for at man nedsetter en arbeidstidskommisjon som får i oppgave å se på praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene. En slik helhetlig og faglig gjennomgang har ikke vært gjennomført tidligere.

Disse medlemmer mener videre at målet med en slik kommisjon må være å finne løsninger som kan

  • utløse arbeidskraft på kort og lang sikt

  • øke andelen heltidsstillinger

  • sikre at virksomhetenes behov for drift ivaretas, samtidig som arbeidstiden bedre kan tilpasses den enkelte arbeidstaker

Disse medlemmer er videre opptatt av å skape et trygt og fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Fortsatt er det alt or mange personer mellom 16–67 år som ufrivillig faller utenfor arbeidslivet. I statsbudsjettet for 2012 er tallet anslått til ca. 600 000 personer. Å overføre unge mennesker til en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra folketrygden som livsgrunnlag, er en fallitterklæring. For alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – må det utvik-les bedre prosesser for oppfølging, kvalifisering og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til deltakelse i det ordinære arbeidslivet.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 15 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om en egen jobbstrategi med fokus på å skape et arbeidsliv for de med nedsatt arbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske modellen har mange kjennetegn. Norge er et lite land med en internasjonalisert økonomi, et stabilt folkestyre og en rettsstat som sikrer innbyggerne. Det preges av stor sosial tillit og sterk vilje til å hjelpe de som trenger en håndsrekning. Norge er et land hvor folk flest har det godt. Disse medlemmer vil understreke at velferden alle nyter godt av, ikke bare skyldes politiske vedtak. Velferd må skapes før den kan deles. Norges velferd sikres først og fremst av alle de som hver dag går på jobb. Arbeid er bærebjelken til det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer mener de aller fleste nordmenn er villige til å betale skatt for å sikre gode, trygge ordninger for dem som faller utenfor og ikke kan jobbe. Samfunnsmodellen forutsetter samtidig at de som kan jobbe, jobber, og at de som kan jobbe litt, jobber litt. Disse medlemmer mener derfor det er svært viktig at nordmenn flest i det store og hele trives på jobben. Det bekreftes både av Meld. St. 29 (2010–2011) og av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds faste undersøkelser om norsk arbeidsliv.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et godt og velfungerende trepartssamarbeid. At norsk arbeidsliv er preget av et godt og konstruktivt forhold mellom myndighetene og ansvarlige organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er et viktig konkurranseforttrinn internasjonalt og en bærebjelke i vårt velferdssamfunn.

Disse medlemmer vil påpeke at alle organisasjonene i arbeidslivet, både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, må bli hørt. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på de signaler som kommer fra flere arbeidsgiverorganisasjoner om at regjeringens manglende vilje til å lytte langt ifra styrker trepartssamarbeidet. Det vises blant annet til svar fra Virke i komiteens høring om tiltakspakken for Vikarbyrådirektivet 13. april 2012. Disse medlemmer viser også til uttalelser som lederen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund kom med i Klassekampen 6. mars, der han gir uttrykk for at man opplever en urimelig forskjell mellom hvordan regjeringen forholder seg til LO sammenliknet med hvordan man forholder seg til andre.

Disse medlemmer mener allikevel at norsk arbeidsliv står overfor noen store utfordringer:

  • 1. Verdensøkonomien er i ulage, og selv om Norge foreløpig har klart seg godt, vil utfordringene dette skaper også påvirke oss. Land som opplever sviktende vekst vil satse sterkt på å bedre sin konkurransekraft, noe som igjen vil påvirke oss. Slike endringer kan komme brått. Samtidig vet man at Norge har et høyt kostnadsnivå og at man er avhengige av å jobbe smartere og mer effektivt for å sikre arbeidsplassene. Derfor er det viktig at arbeidslivet har den nødvendige fleksibilitet til å gjøre raske omstillinger, bedre konkurranseevnen og sikre norske arbeidsplasser.

  • 2. Eldrebølgen gir flere eldre og pleietrengende, noe som igjen vil øke ressursbehovet i offentlig sektor. Både av hensyn til de eldre og av hensynet til arbeidsplasser i privat sektor krever dette løftet ikke bare flere ressurser, men større fleksibilitet både for arbeidstaker og arbeidsgiver når det gjelder å ta i bruk arbeidskraften – menneskene – best mulig.

  • 3. Hverdagen for norske familier har endret seg de siste tiårene. Det skyldes blant annet at langt flere kvinner er kommet i jobb, at samlivsformene endres og at nye næringer og nye arbeidsplasser har andre behov enn de tradisjonelle industriarbeidsplassene. Fleksibilitet er et gode for mange arbeidstakere fordi det gir større mulighet til å kombinere arbeid og fritid på en god måte, og dermed kunne ivareta både familieliv og arbeid.

  • 4. Respekt for loven er grunnleggende, og omfattende brudd på arbeidsmiljøloven er dokumentert i både offentlige og private virksomheter. Norsk lov skal selvfølgelig følges, men samtidig kan det store antallet lovbrudd både i offentlig og privat sektor indikere at loven ikke er godt nok tilpasset virkelighetens verden.

  • 5. Arbeidsinnvandring kan være et gode og det er avgjørende at arbeidsinnvandrere har de samme rettigheter og plikter som andre. Samtidig har arbeidsinnvandringen etter 2004 skutt fart, og det meldes i deler av arbeidslivet om uverdige forhold og useriøse aktører. Disse medlemmer ønsker et fritt arbeidsmarked, men ikke sosial dumping gjennom uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer mener et godt utgangspunkt for diskusjonen om et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv er statsminister Jens Stoltenbergs innlegg i Dagens Næringsliv 21. mai 2011 hvor han skrev om at arbeidsmiljøloven, sitat:

«[h]eller ikke denne loven er hugget i stein. Vi skal modernisere loven i takt med utviklingen i arbeidslivet.»

Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringen Stoltenberg I satte ned Arbeidslivslovutvalget som skulle gjennomgå og se på modernisering av reglene i arbeidslivet, og viser til Dagens Næringsliv 5. juni 2001 hvor statsminister Stoltenbergs daværende arbeidsminister, Jørgen Kosmo, blant annet uttaler følgende, sitat:

«Våre behov og muligheter når vi er 20 og 65 år, er ulike. Vi ønsker å se på muligheter for å se arbeidslivsløpet mer under ett. Vi ønsker større grad av fleksibilitet, både for arbeidstagere og arbeidsgivere»

og

«Bestemmelsen om maksimalt 300 timer overtid i året sier også noe om hvor mye man kan ta ut per uke og måned. Det er et spørsmål om dette er litt for firkantet. Vi må for eksempel se på om det skal bli anledning til å jobbe mer overtid et år, for så å jobbe mindre et annet.»

Disse medlemmer er enige i at dagens lov i noen tilfeller er for lite fleksibel, men vil samtidig understreke at arbeidsmiljøloven må gi grunnleggende beskyttelse til alle arbeidstakere, herunder inkludert beskyttelse fra et urimelig stort arbeidspress. Et slikt arbeidspress vil kunne resultere i en større avgang til helserelaterte ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det vil være ødeleggende både for individene som blir rammet av det og for vår samfunnsmodells økonomiske bærekraft, og er derfor en situasjon som disse medlemmer vil unngå. Disse medlemmer konstaterer at de rød-grønne partiene har unntatt store grupper av arbeidstakere fra vernet i arbeidsmiljøloven og mener dette er en problemstilling som må vurderes nøye.

Disse medlemmer vil legge vekt på det følgende i sitt arbeid med arbeidslivspolitikken:

  • 1. Arbeidsmiljølovens vern av arbeidstakerne som en grunnplanke i norsk arbeidsliv skal sikres. Samtidig er det viktig å understreke at dagens lov også gir et betydelig rom for fleksibilitet dersom ansatte og arbeidsgivere blir enige.

  • 2. Det er ønskelig med moderate endringer som gir både arbeidstakere og arbeidsgivere mer fleksibilitet. I større grad enn i dag bør beslutninger desentraliseres og avgjøres på den enkelte arbeidsplass.

  • 3. Det er avgjørende med et sterkt og effektivt arbeidstilsyn som kan kontrollere at loven etterleves i praksis. Arbeidstilsynet må styrkes som faglig organ og som kontrollorgan.

  • 4. Et godt og bredt organisert arbeidsliv er et gode. Derfor bør arbeidsmiljøloven fortsatt oppmuntre til et organisert arbeidsliv både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, herunder fordelen ved tariffavtaler og god dialog med de ansatte.

Dette innebærer at disse medlemmer blant annet ønsker klare grenser for hvor mye overtidsarbeid som er tillatt, sikring av de tillitsvalgtes medvirkning, fortsatt lovfesting av overtidsbetaling og sterke garantier mot usaklig oppsigelse. Moderate endringer av arbeidsmiljøloven skal bygge videre på den norske modellen, ikke bryte med den.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at det i store hovedtrekk står bra til med norsk arbeidsliv, og merker seg at det er stor tilslutning til dette blant høringsinstansene. Dette medlem mener at det er særdeles viktig å ha et arbeidsliv som er konkurransedyktig på det internasjonale markedet, og høy kompetanse i arbeidsmarkedet er avgjørende for å få dette til. Fokus på utdanning og forskning er viktig for at Norge skal være i verdenstoppen.

Dette medlem vil ha et arbeidsliv der alle som har mulighet til å arbeide, kan delta, og hvor det føres en aktiv innsats for å inkludere alle, og for-hindre utstøting. Myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne må samarbeide aktivt for å nå dette målet. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at ordningene skal ivareta hensyn til arbeidsgiver med tanke på utvikling, lønnsomhet, bærekraft og innovasjon, samt at arbeidstakervernet blir ivaretatt. Velferdsordningene må utformes slik at det lønner seg å arbeide, samtidig må personer som ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid, sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt.

Dette medlem påpeker at et godt arbeidsmiljø forutsetter et godt samarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiver og arbeidstaker. Det bør derfor jobbes aktivt for at trepartssamarbeidet opprettholdes og utvikles på en god måte. Det er viktig at det er en god balanse i forholdet, slik at man kan få et bærekraftig arbeidsliv som gagner både det enkelte individ og samfunnet.

Dette medlem vil også bemerke at arbeid er viktig for menneskets egenverdi og selvfølelse. Mennesket er skapt med ulike egenskaper, og ved å få bruke disse får mennesket en følelse av verdi og nytte.Tilrettelegging for at mennesker får bidra med sine evner og anlegg, er menneskeverd. På arbeidsplassen møter man ulike mennesker og får tilgang til et sosialt nettverk, noe som er helsebringende. Arbeid motvirker fattigdom, noe som er svært viktig for den enkeltes utvikling og selvrespekt, og det gir den enkelte frihet og mulighet til å være en del av samfunnslivet og på den måten få lov til å være med og påvirke.

Familien er grunncellen i samfunnet og dermed en stor ressurs for fellesskapet. Dette medlem mener at det er viktig at myndighetene legger til rette for gode vilkår for familien, hvilket er av stor betydning for samfunnet. Ulike faser i livet krever mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstider og arbeidsmengde. Dette medlem mener det derfor må være et livsfasetilpasset arbeidsliv, så sant arbeidets art tillater det, slik at familieliv kan kombineres med arbeid, det være seg omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer.

Dette medlem vil også påpeke at mange innretter seg slik at den ene av foreldrene er hjemme eller har redusert stilling når barna er små. Hvis denne forelderen blir syk eller skadet, medfører dette ofte store problemer i hverdagen. Dette medlem vil derfor bedre ordningene for rett til å være hjemme med små barn ved sykdom til også å omfatte den andre forelderens sykdom utover egenmeldingsdagene.

Dette medlem deler situasjonsbeskrivelsen som legger til grunn at en har en vei å gå for at arbeidslivet skal være helt tilfredsstillende på alle områder. Dette medlem er enig i at Norge har utfordringer knyttet til blant annet sosial dumping, helseproblemer, utstøting og ufrivillig deltid i norsk arbeidsliv. Dette medlem vil i tillegg påpeke at det foreligger store problemer knyttet til innpass i arbeidslivet for de som har nedsatt arbeidsevne og funksjonsevne, samt for de med fremmedkulturell bakgrunn. I tillegg vil dette medlem påpeke at det foreligger utfordringer knyttet til gode ordninger for familier, seniorer og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener at disse gruppene innehar verdifull kompetanse som man ikke har råd til å gå glipp av, og det bør derfor foreligge gode ordninger for å inkludere alle i arbeidslivet.

Levealderen i Norge øker, samtidig som mange personer i pensjonsalder har gode forutsetninger for å være i arbeidslivet. Dette medlem mener derfor at det bør legges mye bedre til rette for at disse gruppene står i arbeid og får innpass i arbeidslivet etter å ha falt utenfor. Norge vil på sikt trenge mange nye arbeidstakere, og alle som ønsker og kan være i arbeid bør derfor få muligheten til dette. Dette medlem mener at samfunnet ikke har råd til å gå glipp av den kompetansen som seniorene besitter.

Det har i den senere tid vært ulike undersøkelser som viser at det er store utfordringer knyttet til minoritetsspråkliges mulighet til å få innpass i arbeidslivet. Med tanke på befolkningsveksten som blant annet vil komme på grunn av økt innvandring, mener dette medlem at det derfor er viktig å iverksette ulike tiltak som kan utjevne forskjellene med tanke på tilgang til arbeidslivet. På den måten kan man da også hindre sosial dumping.

I tillegg vil dette medlem legge til grunn at det er viktig å ha gode ordninger som styrker rettighetene til selvstendig næringsdrivende. Dette er viktig for å skape flere bedrifter og arbeidsplasser og også for å sikre innovasjon. Dette medlem har tidligere kommet med ulike forslag som skal bidra til å likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere. Dette er særdeles viktig for å sikre norsk konkurransekraft og opprettholde et godt velferdssamfunn og bidra til økt levestandard i resten av verden.

Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått å gi selvstendig næringsdrivende rett til 100 pst. dekning av sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger fra første dag, når fraværet har bakgrunn i graviditet/fødsel.

Dette medlem viser til at arbeidsviljen er stor blant mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likevel møter de store hindringer på veien. Manglende kunnskap om hvilke hjelpemidler og tiltak som finnes for å inkludere dem i arbeidslivet, foreligger både hos de med nedsatt funksjonsevne og arbeidsgivere. Det offentlige må være en større pådriver for å hjelpe flere i jobb, og skal ikke sette en stopper for mennesker som ønsker å være en del av arbeidslivet.

Dette medlem viser til at en del mennesker opplever at arbeidsevnen til tider kan være nedsatt på grunn av sykdom eller annet. Det er foruroligende at andelen med nedsatt arbeidsevne øker, og for å hind-re at disse menneskene blir stående utenfor arbeidslivet er det svært viktig å få dem inn på tiltak som er tilpasset det enkelte menneskets behov og anlegg. Arbeidsavklaring er derfor noe som bør satses mer på, for å sikre at man ikke faller helt ut og blir gående uten kontakt med andre mennesker. Arbeid kan i mange tilfeller være helsebringende, og det er mange gode eksempler på at man har fått til velfungerende løsninger ved å knytte sammen det offentlige og det private næringsliv. Dette medlem mener at man må benytte seg av disse erfaringene, og på den måten være med og bidra til at det enkelte mennesket får brukt sine evner.

Dette medlem viser til at det er store problemer knyttet til sosial dumping, og at det bør tas flere grep når det gjelder useriøse bransjer. Det foreligger fremdeles alvorlige utfordringer knyttet til oppsigelser uten grunn, lønn under tariff, for lange arbeidsdager og uforsvarlige boforhold. Arbeidsinnvandringen er svært høy, og behovet for å gjøre noe med det er presserende.

Dette medlem viser til at mange mennesker opplever ufrivillig deltid, og at flesteparten av disse er kvinner. En del arbeidsplasser spekulerer i å ansette mennesker i deltidsstillinger for å redusere overtidsbruken. Det er svært viktig at det finnes gode regler som ivaretar arbeidstakeren, som opplever at arbeidsgivere bevisst ansetter folk på deltid for å omgå regelverket. Dette medlem mener at ufrivillig deltid er noe som må tas på alvor, for å sikre at arbeidsføre mennesker skal få utnytte sin kapasitet.

Dette medlem merker seg også at mange overføres fra ledighetsstatistikken til trygdestatistikken. Det betyr at selv om ledigheten er tilsynelatende lav, er det mange som står utenfor arbeidslivet. De som ikke har mulighet til å jobbe skal sikres gode ordninger, men de som ønsker og kan være i arbeid skal få tilrettelagt dette på en god måte. Myndighetene skal ikke være et hinder på veien for de som ønsker å være i arbeid. Det er derfor viktig å tilrettelegge for at flest mulig som ønsker og kan være i arbeid, skal kunne arbeide.

Neste kapittel