Det blir her gjort greie for sentrale utviklingstrekk
i arbeidslivet og næringslivet, mellom anna når det gjeld yrkesdeltaking,
arbeidsløyse, demografi, utdanningsnivå i arbeidsstyrken, omfang
av sjukefråvær, uførepensjon, næringsstruktur, bedriftsstruktur,
omfang av utleige av arbeidskraft, omfang av omorganiseringar i
norsk arbeidsliv, omfang av arbeidsinnvandring og arbeidsmarknadstilknyting
blant innvandrarar.
Deltakinga i arbeidslivet er høg. Sysselsetjinga
i Noreg er høg og arbeidsløysa er låg både i historisk perspektiv
og samanlikna med andre land. Etter EU/EØS-utvidinga i 2004 auka
arbeidsinnvandringa kraftig. Nettoinnvandringa gjekk markert ned
i 2009, men har auka i 2010. Polakkar utgjer den største gruppa
av arbeidsinnvandrarar. Innvandrarar kjem godt ut på den norske arbeidsmarknaden
når det gjeld sysselsetjingsgrad samanlikna med innvandrarar i mange
andre land, men her er det store variasjonar når det gjeld landbakgrunn.
Mange blir råka av omstillingar i arbeidslivet. Generelt
ser det ut til å vere størst omorganiseringsgrad innanfor yrkesgrupper
med høgre utdanning og i bransjar som helse- og sosialtenester og
i undervisningssektoren. Også tilsette i prosessindustrien rapporterer
om høg førekomst av omorganiseringar.
Sjølv om yrkesdeltakinga er høg, er likevel
enkelte næringar prega av høgt sjukefråvær og stor uføretilgang.
Det har gjennom mange år vore ein sterk vekst i talet på mottakarar
av helserelaterte ytingar. Det er ein kvart million fleire som får
utbetalt uføretrygd, arbeidsavklaringspengar eller sjukepengar i
dag enn for 15 år sidan.
Det blir her gjort greie for omfanget av arbeidstidsordningar,
også ufrivillig deltid og undersysselsetjing, omfanget av ulike
typar tilsetjingsforhold og omfanget av kontroll, overvaking og
varsling.
I 2010 arbeidde to av tre yrkesaktive mellom
kl. 0600 og 1800. Prosentdelen personar som arbeider utanom alminneleg
arbeidstid, har vore relativt stabil dei ti siste åra. I 2010 var
det 67 000 deltidstilsette, som tilsvarer om lag 10 pst. av dei
deltidstilsette som ønskte og hadde prøvd å få lengre arbeidstid.
Deltidstilsette som ønskjer å få lengre arbeidstid, uavhengig av
andre føresetnadar, utgjer om lag 19 pst. av dei deltidstilsette.
Om lag 8 pst. av heiltidstilsette kvinner ønskjer kortare arbeidstid
(gjennomsnitt for årene 2006–2007). Det er stor gjennomstrøyming
i gruppa av undersysselsette, og det er forholdsvis få som blir
verande undersysselsette over lengre tid. Den forventa tidslengda
som undersysselsett er om lag to kvartal.
I motsetning til i mange andre land er prosentdelen
mellombels tilsette i Noreg blitt redusert sidan midten av 1990-talet
og har vore relativt stabil det siste tiåret. I underkant av ti
pst. av norske arbeidstakarar er mellombels tilsette. Fleirtalet
av dei mellombels tilsette vil ende opp med fast tilsetjing i løpet
av ein toårsperiode.
Dei siste åra har det vore ein auke i prosentdelen bedrifter
som nyttar innleigd arbeidskraft. Næringa utleige av arbeidskraft
utgjer likevel ein relativt liten del av arbeidsmarknaden, i underkant
av 2 pst. av dei sysselsette totalt.
Dei fleste arbeidstakarar i Noreg har skriftleg tilsetjingskontrakt.
Om lag 6 pst. var utan skriftleg tilsetjingskontrakt i 2009.
Dei mest vanlege formene for kontroll og overvaking
i norsk arbeidsliv er bruk av tilgangskontroll/tilgangskort. I ein
studie frå 2007 svarte nærmare éin av to at det var slik kontroll
på arbeidsplassen, medan det i 2001 var éin av fem som svarte det
same. Dei fleste oppgir at dei kjenner seg tryggare med tilgangskontroll
og kameraovervaking. Ein liten prosentdel meiner at direkte overvaking
av arbeidsplassen i form av tilgangskontroll og kameraovervaking
verkar krenkjande. I 2005 var det 5 pst. som opplevde tilgangskontroll
som krenkjande. I 2007 svarte 4 pst. at dei opplevde tilgangskontroll
som krenkjande. I underkant av éin av fem svarer at telefon, e-post
eller nettsidebruk blir kontrollert. Samtidig er det relativt mange
som svarer «veit ikkje» på desse spørsmåla.
Ein studie viser at 34 pst. av eit utval på
6 000 arbeidstakarar oppgir at dei i løpet av dei siste 12 månadene
har vore vitne til, har avdekt eller har opplevd kritikkverdige
forhold på arbeidsplassen som burde ha vore stoppa. I overkant av halvparten
av desse arbeidstakarane varsla om forholda. Brot på HMS-instruksar
blir oftast oppgitt. Nesten 50 pst. svarer at forholdet blir løyst eller
forbetra ved varslinga. 13 pst. seier at dei har fått negative eller
blanda reaksjonar.
Arbeidsmiljøtilstanden i Noreg blir her samanlikna
med tilstanden i andre europeiske land. Noreg kjem godt ut i den
einaste arbeidsmiljøundersøkinga som samanliknar arbeidsmiljøforhold
i Noreg og EU. Samtidig kjem det fram at ein har nokre utfordringar.
Noreg er blant dei landa som skårar høgst på jobbintensitet. Noreg
er òg blant dei landa der flest arbeidstakarar seier at arbeidstempoet
er styrt av direkte krav frå kundar, klientar eller liknande. Ein
noko større prosentdel opplever også at dei blir utsette for vald
frå pasientar, klientar eller liknande. Nærmare éin av fire arbeidstakarar
i dei nordiske landa seier at arbeidet påverkar helsa negativt, samtidig
som desse landa rapporterer lågt på risikofaktorar i arbeidet generelt.
Undersøkinga viser òg at Noreg, saman med dei andre nordiske landa,
er blant dei landa der det i størst grad blir rapportert om helserelatert
fråvær.
Det blir her gjer greie for arbeidsmiljøtilstanden i
Noreg, og samanhengen mellom arbeid, sjukdom og helse blir drøfta.
Den generelle trenden dei siste 20 åra er at ein stadig mindre prosentdel av
arbeidstakarane er utsette for negative arbeidsmiljøfaktorar. Kapitlet
ser nærmare på psykososiale, organisatoriske, fysiske, kjemiske
og biologiske risikofaktorar i arbeidsmiljøet.
Det blir her gjer greie for arbeidsforhold,
arbeidsmiljø og helse i desse næringane og bransjane: industrien,
bergverksdrift og utvinning, bygg og anlegg, overnatting og servering,
reinhaldsbransjen, helse- og sosialtenester, transportnæringane,
primærnæringane og bemanningsbransjen. Fleire av desse næringane
er prega av høgt sjukefråvær og/eller høg uføretilgang.
Det blir her gjort greie for arbeidsvilkår og
arbeidsmiljøforhold for arbeidsinnvandrarar, mellom anna omfanget
av sosial dumping og arbeidsmiljøforhold for innvandrarar frå Aust-Europa utanom
EU og frå Asia (inklusive Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika
og Oseania utanom Australia og New Zealand.
Kunnskapen om arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrarar
er mangelfull og vanskeleg å kartleggje. Fleire studiar viser at
det har vore ei svak positiv utvikling frå 2006 til 2010 når det
gjeld lønnsnivået til polske bygningsarbeidarar og omfanget av normal
arbeidstid for denne gruppa. Det er også ein vesentleg auke frå
2006 til 2010 når det gjeld prosentdelen bedrifter som rapporterer
om fast tilsetjing som tilknytingsform for austeuropeisk arbeidskraft.
Innvandrarar rapporterer oftare enn den yrkesaktive
befolkninga elles at dei er utsette for belastningar og ulykker
i arbeidslivet. 11 pst. av innvandrarane rapporterer at dei har
vore utsette for så alvorlege ulykker at det førte til fråvær frå arbeidsplassen
utover sjukedagen. Tilsvarande tal for alle sysselsette er 4 pst.
60 pst. av dei sysselsette innvandrarane arbeider i dei seks næringane
som har høgst uføretilgang.
Her blir det gitt ei statusbeskriving av storulykkesrisikoen
i petroleumsverksemda. Faktorar som bidreg vesentleg til storulykkerisiko
er hydrokarbonlekkasjar, brønnkontrollhendingar og skip på kollisjonskurs.
Måling av risiko relatert til storulykker har dei fem siste åra
generelt sett vist ei positiv utvikling når ein studerer risiko
på eit overordna nivå, men vi kan spore ei svakt negativ utvikling
i 2010. Den negative utviklinga som kan sporast, kjem særleg av
ein auke i talet på hydrokarbonlekkasjar og brønnkontrollhendingar.
Det blir her gjort greie for omfanget av organisering
og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv. Litt over halvparten
av norske arbeidstakarar er organiserte i ein lønnstakarorganisasjon.
Organisasjonsgraden nådde ein topp i 1989 og heldt seg ganske stabil
fram til 1995. Deretter har organisasjonsgraden i hovudsak gått
litt ned kvart år. Frå 2008 til 2009 steig likevel organisasjonsgraden
frå 51 til 52 pst. Også i tidlegare periodar med sysselsetjingsnedgang
har organisasjonsgraden gått opp. Tariffavtaledekninga er etter berekningsmetoden
som er brukt, i overkant av 50 prosent, noko som gir rundt 70 pst.
for alle arbeidstakarar når ein reknar med at offentleg sektor er
fullt dekt av tariffavtalar.
Det blir her gjort greie for kor god kjennskap verksemdene
har til HMS-krava, korleis det systematiske HMS-arbeidet blir gjennomført
i praksis, og erfaringar med internkontrollsystemet. Det har vore
ei positiv utvikling når det gjeld kjennskapen til internkontrollforskrifta
og innføring av internkontroll i perioden frå 1999 til 2009. Ei
undersøking viser likevel at det er eit godt stykke att før alle
oppfyller krava i internkontrollforskrifta. 70 pst. av verksemdene har
formulert ei målsetjing for HMS-arbeidet, 73 pst. har gjennomført
HMS-kartleggingar i 2009, 71 pst. har utarbeidd ein handlingsplan
for HMS-arbeidet, og 85 pst. har utarbeidd og dokumentert ein skriftleg
HMS-plan. Det systematiske HMS-arbeidet blir styrkt dersom verksemdene har
verneleiar, verneombod, bedriftshelseteneste og er IA-bedrift. Dette
er forhold som er viktigare for å forklare høg grad av systematikk
i HMS-arbeidet enn talet på tilsette, bransje og geografisk tilhøyrsel.
Berre halvparten av norske arbeidstakarar svarer at dei har fått
opplæring i HMS.
Ei undersøking blant bedriftsleiarar i byggjebransjen
og delar av industrien viser at tre av fire i stor eller til ein
viss grad meiner at allmenngjeringsforskrifta blir etterlevd av
bedriftene i deira bransje. Men det er ein forskjell mellom byggjenæringa
og industrien. Høvesvis 38 og 49 pst. seier at vedtaket i stor grad
blir etterlevd i deira bransje. I begge bransjane meiner rundt éin
av fire at forskrifta i liten eller ingen grad blir etterlevd i
deira bransje.
Det blir her gjort greie for utbreiinga av dei
ulike medbestemmingsordningane i norsk arbeidsliv. Ordningane har
stor oppslutning både hos leiinga og dei tilsette i arbeidslivet,
men kunnskapen om ordningane er svak. Ein studie viser at åtte av ti
tilsette i verksemder med 10 tilsette og fleire rapporterer å ha
etablert ordninga med verneombod. Etter lova skal alle verksemder
ha verneombod. To av tre tilsette i verksemder med 50 tilsette og
fleire svarer at arbeidsmiljøutval er etablert. Det er ein relativt
stor prosentdel som ifølgje lova skal ha arbeidsmiljøutval, men
som ikkje har det.