Gjennomgangen i meldingens kapittel 2 viser
at foretaksmodellen har fungert godt i lys av reformens mål om økt
skattemessig likebehandling. Innføringen av foretaksmodellen, aksjonærmodellen
og deltakermodellen har bidratt til mer lik beskatning av lønnstakere
og næringsdrivende som enten driver gjennom selskap eller enkeltpersonforetak.
Primærnæringene skiller seg imidlertid ut ved særskilt gunstige
skatteregler.
Departementet legger vekt på at det skal være
attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge, uavhengig
av om virksomheten drives som enkeltpersonforetak eller selskap.
Skattereglene bør ikke stå i veien for å organisere virksomheten
på den måten som er mest hensiktsmessig fra et forretningsmessig
ståsted. Departementet har derfor vurdert grundig helheten og de
enkelte elementene i foretaksmodellen, og sett på dette i sammenheng
med de øvrige beskatningsmodellene.
I tillegg har departementet vurdert en avsetningsordning
for enkeltpersonforetak. Forslag om avsetningsordning har blant
annet blitt fremmet som Dokument 8-forslag i Stortinget. Forslaget har
vært begrunnet med at selskapseiere kan utsette utbytteskatten,
mens selvstendig næringsdrivende har en ulempe fordi de ekstrabeskattes løpende
gjennom trygdeavgift og eventuell toppskatt.
Departementet har kommet til følgende:
Foretaksmodellen
fungerer godt og bør i hovedsak videreføres i dagens form. Blant
annet bør skjermingsrenten og skjermingsfradraget for enkeltpersonforetak
fastsettes som i dag, jf. meldingens avsnitt 8.3.1 og 8.3.2.
Lønnsfradraget har ingen god begrunnelse
i skjermingsmetoden og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel
som tilsvarende virksomhet organisert som selskap, ikke har, jf.
avsnitt 8.3.3 i meldingen.
For selvstendig næringsdrivende er det
ikke et tilsvarende skille mellom virksomhetsøkonomien og privatøkonomien
som for næringsvirksomhet organisert som selskap. Det er bakgrunnen
for at enkeltpersonforetak ekstrabeskattes løpende og ikke ved uttak.
Til tross for ulike regler er det ikke vesentlige forskjeller i den
samlede skattebelastningen for enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Ulikheter i skattereglene går noen ganger i favør av enkeltpersonforetak,
andre ganger i favør av aksjonærer. Skattesystemet er utformet slik
at forskjell i tidspunkt for betaling av skatten mellom enkeltpersonforetak
og aksjonærer ikke skal gi ulik skattebelastning.
Løpende beskatning reduserer likviditeten
for enkeltpersonforetak sammenlignet med aksjeselskaper, som kan
utsette skatten. En avsetningsordning er imidlertid et svært lite
målrettet tiltak for å avhjelpe en presset likviditetssituasjon
i enkelttilfeller. Dårlig likviditet vil ofte skyldes mer enn skatt.
De virksomhetene som trolig er mest presset på likviditet, vil i
begrenset grad fanges opp av en avsetningsordning siden de i mange
tilfeller vil ha lite eller ingen beregnet personinntekt å avsette.
En avsetningsordning vil dessuten være kostbar og komplisert, og
vil skape behov for tett oppfølging gjennom regnskap, revisjon og
økt ligningsmessig kontroll med skjulte utdelinger. En avsetningsordning ville
også medføre forskjellsbehandling til fordel for enkeltpersonforetak.
I lys av dette og de dårlige erfaringene med ulike avsetningsordninger før
1992-reformen vil departementet ikke gå inn for en avsetningsordning,
jf. avsnitt 8.4. i meldingen.
Når det ses bort fra særskilt gunstige
regler for beskatning av gevinst ved salg av tomteareal i landbruksvirksomhet
og av hele eller deler av jord- og skogbruksnæringen, er den skattemessige
behandlingen av gevinster og tap i tråd med skjermingsmetodens beskatningsprinsipp.
Det er stor grad av likebehandling mellom enkeltpersonforetak og
aksjonærer også på dette området. Departementet går ikke inn for
endringer i disse reglene.
Foretaksmodellen er nærmere omtalt i kapittel
8 i meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det meste av næringsvirksomheten i Norge utøves gjennom
enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller deltakerlignet selskap.
Forskjellene mellom disse foretaksformene gjør at man ikke kan få helt
like skatteregler av praktiske grunner. Det har vært et hovedmål
at reformen skulle føre til en større grad av likebehandling av
virksomhetsformene og mellom enkeltpersonsforetak og lønnstakere. Flertallet er
fornøyd med at evalueringen nå viser at reformen synes å ha lyktes med
dette. Det er nå en større grad av likebehandling på tvers av virksomhetsformer.
Flertallet har merket seg funnene
i evalueringen som viser at selv om det er forskjell på uttaksbeskatning
for selskap og løpende beskatning for enkeltpersonforetak, skal
enkeltpersonsforetak over tid ikke ha høyere beskatning.
Flertallet viser til at reformen
hadde det prinsipielle utgangspunktet å skjerme den risikofrie avkastningen
av investert kapital. Vurderingene som er gjort i evalueringene
på dette, støttes av flertallet, selv om man da har
påvist at nåverdien av ubenyttet skjermingsfradrag vil reduseres
over tid. Flertallet er enig med departementet at
det vil føre til en for stor administrativ ulempe både for skatteyter
og for skatteetaten å endre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at selvstendig
næringsdrivende innenfor foretaksmodellen har ubegrenset risiko
knyttet til sin næringsvirksomhet. Dette skulle tilsi at det ble
åpnet for en mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra full
personbeskatning for å kunne møte framtidig investeringsbehov. Disse
medlemmer har merket seg at landbruksorganisasjonene har
et spesielt fokus på dette, fordi de ikke har samme mulighet til
å velge andre organisasjonsformer.
Disse medlemmer vil vise til
Innst. nr. 232 (2003–2004) der disse medlemmer argumenterte for
et risikotillegg i skjermingsrenten for virksomheter innen foretaksmodellen
og synes ikke regjeringens argumenter for det motsatte er overbevisende. Disse
medlemmer mener at et risikotillegg i skjermingsrenten er
naturlig all den tid virksomhetsformen innebærer ubegrenset risiko
for eier.
Disse medlemmer merket seg at
skogbruksorganisasjonene framfører sterke argumenter for at skattereformen
i 2006 slo spesielt sterkt ut for skogbruket. Næringen er preget
av svært mange små eiendommer og eiere. Nesten samtlige har annen
inntekt som hovedinntektskilde, og overskuddet fra skogsdrift vil
dermed komme som tillegg til ordinær lønn. Det samme gjelder gevinst
ved salg av eiendommen utenom familie. Disse medlemmer mener
at utfordringene næringen står overfor, bør vies spesiell oppmerksomhet.
Norge har svært lav ressursutnyttelse i skogbruket, og verdiskapings-
og sysselsettingspotensialet fra økt aktivitet i primærleddet er
stort når en ser på potensialet for hele verdikjeden. Disse
medlemmer har merket seg at skogorganisasjonene var samstemte
i at skattebelastningen hemmer aktivitet og strukturendringer i
næringen. Dette bør vies oppmerksomhet, fordi skog er en lønnsom
næring som er viktig i mange næringssvake områder av landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader om investeringsfond i denne innstillingens avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til sine merknader i denne innstillingens avsnitt 1.2.