Artikkel 10 (1) slår fast at før det fattes
et returvedtak overfor en enslig mindreårig, skal det gis bistand
fra kompetente organer, som ikke er de myndigheter som skal iverksette
returen, og det skal i denne forbindelse tas hensyn til barnets beste.
Artikkel 10 (2) foreskriver i hvilke tilfeller
uttransportering av mindreårige kan gjennomføres. Medlemsstaten
skal ha forvisset seg om at den enslige mindreårige vil bli returnert
til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et tilfredsstillende
mottaksapparat.
Departementet anser det som nødvendig å nedfelle
i lovs form den rett enslige mindreårige har i medhold av direktivet
artikkel 10 (2). På denne måten vil vernet mot retur uten forsvarlig
omsorg være sikret i loven og ikke være overlatt til norsk forvaltningspraksis.
Den foreslåtte bestemmelse i utlendingsloven § 90 sjette ledd vil
sette en absolutt skranke for retur av mindreårige til andre enn
familiemedlemmer, utnevnt verge eller forsvarlig omsorgstilbud.
Bestemmelsen gjelder tvungen utsendelse og omfatter således ikke
frivillig hjemreise.
Departementet vil presisere at når man tar inn
en slik verneregel for enslige mindreårige i loven, betyr ikke det
at myndighetene skal returnere en enslig mindreårig uten beskyttelsesbehov
fordi det finnes familiemedlemmer, utnevnt verge eller et forsvarlig
omsorgstilbud i opprinnelseslandet. Det avgjørende i denne sammenheng
vil være myndighetenes til enhver tid gjeldende praksis, herunder
vurdering av barnets beste. Skjønnsvurderingen i forhold til utlendingsloven § 38
annet ledd bokstav a opprettholdes, men i de tilfellene man kommer
til at en enslig mindreårig skal returneres, gir den nye bestemmelsen i
§ 90 sjette ledd en ekstra rettssikkerhetsgaranti for denne persongruppen.
Den nye bestemmelsen tjener to formål. For det første
er det viktig av informasjonshensyn at det oppstilles en klar skranke
for retur av enslige mindre-årige. For det andre vil det være en
viktig rettssikkerhetsgaranti for denne persongruppen. Den nye bestemmelsen
i § 90 sjette ledd forholder seg således til § 38 som en rettssikkerhetsgaranti.
For øvrig foreslår departementet at Kongen kan gi
nærmere regler i forskrift. Begrepene familiemedlem, utnevnt verge
eller forsvarlig omsorgstilbud kan således defineres nærmere i forskrift ved
behov.
Komiteen viser til
at enslige mindreårige asylsøkere er blant de mest sårbare. Komiteen støtter
regjeringens ønske om en styrket rettsgaranti for denne gruppen
ved en lovfesting av at tvungen retur bare kan skje til et familiemedlem, utnevnt
verge eller et tilfredsstillende mottaksapparat. Selv om de foreslåtte
bestemmelsene kun gjelder tvungen retur, vil komiteen understreke
at norske myndigheter må forsikre seg om at frivillig retur også
skjer på en forsvarlig måte.