Et viktig element i direktivet er å sørge for
at medlemslandene faktisk uttransporterer tredjelandsborgere som
oppholder seg ulovlig på deres territorium. Schengen-landene har
i varierende grad prioritert en effektiv returpolitikk.
Direktivet artikkel 8 (1) er bestemmelsen som skal
bidra til at landene uttransporterer tredjelandsborgere som oppholder
seg ulovlig i Schengen-området. Bestemmelsen legger en føring på medlemsstatene
om å prioritere returer av tredjelandsborgere. Direktivet oppstiller
et mål som medlemsstatene skal søke å overholde. Den nærmere praktiseringen
i medlemslandene er imidlertid overlatt til hver enkelt stat. Bestemmelsens
ordlyd er i så måte relativt vag og det norske regelverket må anses
å være i samsvar med bestemmelsen.
Når det gjelder artikkel 8 (2) som innskrenker muligheten
til å uttransportere mens utlendingen har en periode for frivillig
retur, følger det allerede av utlendingsloven § 90 sjette ledd at politiets
generelle adgang til å uttransportere en utlending er begrenset.
Utreisefristen må være utløpt eller det må være en sannsynlighetsovervekt
for at vedkommende ikke vil forlate riket innen fristen.
Departementet mener bestemmelsen er i samsvar
med direktivet artikkel 8 (2).
Direktivets artikkel 8 (4) omtaler maktbruk
i forbindelse med uttransporteringen. Det oppstilles krav om proporsjonalitet
og rimelighet ved utøvelse av makt. I tillegg skal maktmidler kun
benyttes som en siste utvei. Bruk av makt skal utføres i samsvar
med nasjonal lovgivning, i tråd med fundamentale rettigheter og
med respekt for tredjelandsborgerens verdighet og fysiske integritet.
Politiets bruk av makt er godt regulert i norsk rett.
I både direktivet og politiloven § 6 reguleres kun prinsipper for
selve maktutøvelsen. De regulerer ikke grunnlaget for eller danner
et hjemmelsgrunnlag for maktbruk. Det er departementets vurdering
at politiloven § 6 er i samsvar med direktivet artikkel 8 (4), og
at det ikke kreves noen endring av norsk rett på bakgrunn av denne
bestemmelsen.
Direktivet artikkel 8 (5) viser til felles retningslinjer
om sikkerhet i forbindelse med felles flygninger, jf. tillegg til
Rådsbeslutning 2004/573/EC.
Bestemmelsen må anses å skulle bevisstgjøre medlemsstatene
om allerede eksisterende regelverk. Departementet ser av den grunn
ikke behov for endring av norsk regelverk på bakgrunn av artikkel
8 (5).
Artikkel 8 (6) i direktivet stiller krav om
at statene skal ha et effektivt kontrollsystem for tvangsreturer,
et såkalt «monitoring system». Selve ordlyden i direktivet er hentet
fra Europarådets 20 retningslinjer for tvungen retur.
I forbindelse med gjennomføringen av direktivet,
ønsker departementet å sikre at en eventuell fremtidig endring av
det norske system er gitt en lovmessig forankring.
Departementet foreslår derfor at det i utlendingsloven
§ 90 niende ledd inntas «Kongen kan gi nærmere regler i forskrift
om innføring av et system for kontroll av tvangsreturer». Departementet
vil komme tilbake til eventuell utforming av systemet på et senere
tidspunkt.
Direktivet artikkel 9 gjelder de tilfeller hvor
en stat må iverksette vedtak som følge av at utlendingen ikke har
reist frivillig. Medlemslandene skal utsette iverksettingen av et
vedtak når det vil være i strid med vernet mot retur (non-refoulement)
eller hvor oppsettende virkning er gitt i medhold av direktivet
artikkel 13 (2). Medlemslandene kan utsette iverksettingen i særlige
tilfeller. Det skal i disse tilfellene tas hensyn til tredjelandsborgerens
fysiske og psykiske tilstand, samt «tekniske» årsaker, som transportkapasitet
og identifiseringsproblemer.
Dersom en uttransport er utsatt, kan tiltakene
i artikkel 7 (3) (meldeplikt, depositum, bestemt oppholdssted, innlevering
av dokumenter) benyttes for å redusere unndragelsesfaren.
Direktivet regulerer ikke nærmere hvordan en eventuell
utsettelse skal utformes.
Skal-regelen i artikkel 9 (1) må anses å være
ivaretatt gjennom reglene om beskyttelse og vern i utlendingsloven
kapittel 4 og 9, samt utlendingsloven § 90. Hva angår direktivbestemmelsens kan-regel,
anser departementet det som uhensiktsmessig å endre norsk lov i
denne sammenheng.
Det vises også til den adgangen som forslaget
til ny utlendingslov § 90 sjette ledd åpner for. Her kan det gis
en lengre periode for frivillig retur, når det er nødvendig.
Komiteen tar til orientering
at norsk lovgiving anses å være i samsvar med artikkel 8 om uttransportering.
Likevel foreslås en bestemmelse om kontrollsystemer knyttet til
tvangsreturer for å sikre at en eventuell fremtidig endring av det norske
systemet gis en lovmessig forankring. Komiteen støtter
regjeringens syn på at det er ønskelig å skille klart mellom lovlig
og ulovlig opphold, men har merket seg behovet for unntak fra tvungen
retur, som anses dekket i eksisterende lovgivning.