Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den historiske satsingen på kultur som har vært siden 2005. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet gjennomfører den rød-grønne regjeringen det den har lovet velgerne.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som en gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet vil understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Flertallet mener at det offentlige har et spe-sielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører.

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovi-suelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift, og at ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Disse medlemmer mener derfor at frivillig sektor bør få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. Med dette menes det rommet som forener folk. Disse medlemmer vil fremheve at kunstneriske uttrykk er meningsløse uten en arena, og kun ved en utvidelse kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide sine horisonter og innlemme flere uttrykk for å sikre økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens øker bruken av skattebetalernes penger betydelig, men minner om at dette ikke automatisk fører til noen rikere kultur for folk flest. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene, og disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er skeptiske til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger etter eget forgodtbefinnende på vegne av fellesskapet. Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, som igjen vil gi et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Disse medlemmer synes det derfor er vesentlig at offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt. Disse medlemmer vil også fremheve tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter.

Disse medlemmer er svært bevisste på det faktum at politikere ikke vet best hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer mener dette er høyst subjektive vurderinger, og det er derfor viktig å la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer heller ikke et sterkt subsidiert kulturliv, siden kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, slik at det blir mulig å nå flest mulig med mest mulig kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn hva offentlig subsidiert kultur kan tilby, og nettopp derfor er disse medlemmer stolte av å kunne legge frem et budsjettforslag der det er nettopp folks egne valg og oppfatninger som får sikre bredden.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, tar utgangspunkt i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet til, kunnskap om, og deltagelse i kulturlivet er viktige nøkler for det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt, skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer.

Disse medlemmer mener dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.

Disse medlemmer mener det i lys av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å trappe opp bevilgningene til kultur slik Høyre også signaliserte i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen «Kulturpolitikk frem mot 2014» (St.meld. 48. 2002–2003) i 2003. Høyre har i tråd med dette støttet de økte bevilgningene til kulturlivet de siste 7 årene, og har, sett bort fra produksjonstilskuddet til avisene, hatt større bevilgninger til kultur enn regjeringen. Høyres utgangspunkt er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av kulturlivet, men legger til grunn at markedet også har sine begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskspråklige. Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.

Disse medlemmer mener imidlertid at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering, slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er derfor svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler, sist i forbindelse med nedleggingen av ABM – utvikling der museums- og arkivfeltet nå også blir lagt til Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur- og næringslivsorganisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse medlemmer mener at organisasjonen «Forum for kultur og næringsliv» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der «Forum for kultur og næringsliv» styrkes med 3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker en maktspredende politikk der flere fagmiljøer tillegges vekt, eksempelvis ønsker disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i kultulivet. Skatteincentiver, stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler på dette.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet. Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen på scenekunstfeltet.

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordnigen til musikkensemblene økes med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for bestillingsverk med 2,5 mill. kroner, tilskuddsordningen i Norsk kulturråd til basisfinansiering av fri scenekunst i Norsk kulturråd med 9 mill. kroner samt flere enkeltbevilgninger under 78-postene. Disse medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt uten genremessige føringer.

Disse medlemmer noterer seg at regjeringspartiene i betydelig grad går tilbake på føringen om at tilskudd over Norsk kulturråd ikke skal gis til virksomheter med fast post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dette er positivt, men kan ikke se hvorfor ikke denne føringen like gjerne kunne fjernes helt.

Disse medlemmer mener Norge, som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands kulturtradisjoner, kfr. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert fra regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet prioritere folkekulturområdet, og disse medlemmer vil foreslå økninger til Rådet for folkemusikk og folkedans (Noregs ungdomslags folkedanssatsing), Folkemusikkorganisasjonen og Ole Bull-akademiet. I tillegg vil disse medlemmer peke på den alvorlige situa-sjonen som er i forhold til arkivene i vårt land og foreslå en økning til landslaget for lokalarkiv på 1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener også det er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner.

Disse medlemmer mener også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black Theater og Cosmopolite som begge er tilgodesett med økninger i Høyres alternative kulturbudsjett.

Disse medlemmer vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå tar fatt i dette og har avsatt midler til å styrke moms-kompensasjonen til frivilligheten. Disse medlemmer mener imidlertid det er en svakhet ved regjeringens opplegg at det er beløpsbegrenset og at innfasingstiden er for lang. Disse medlemmer vil derfor bidra til en kortere innfasingstid, særlig med tanke på utbygging av idrettsarenaer, gjennom en økt bevilgning på 50 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formålet.

Disse medlemmer viser også til at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og eierskapsloven ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer har notert seg at et regjeringsoppnevnt utvalg, Slettholmutvalget, om kort tid vil fremlegge en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på endringer. Disse medlemmer mener det haster med den videre behandlingen av dette.

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer.

Disse medlemmer mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramming i forhold til NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer enn én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.

Disse medlemmer har notert seg at regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse medlemmer mener dette arbeidet haster og er bekymret for den fremdrift regjeringen har lagt til grunn for utvalgenes arbeid.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som en stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 7 mill. kroner til kor, korps og barne- og ungdomsorkestre.

Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan etableres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener flest mulig barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Øremerkede midler er nødvendig for å få dette til. Dette medlem ser med bekymring på at ulikhetene i kulturskoletilbudet øker. Dramatiske budsjettkutt, som følge av dårlig kommuneøkonomi, rammer mange kulturskoler svært hardt. Dette medlem mener det er avgjørende at det tas grep slik at denne negative utviklingen ikke får fortsette.

Dette medlem viser til at selv om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner sliter med å gi skolene gode og helt nødvendige rammevilkår. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene gjennom klarere instruks på enkelte områder. Dette medlem mener det er problematisk at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det og at et offentlig åpent tilbud dermed virker diskriminerende slik ventelistene gjør i dag. For at loven skal ha noen funksjon mot brukerne, må det etter dette medlems mening utarbeides en forskrift som slår fast minimumskrav for hvor lenge søkere kan stå på venteliste. Videre må forskriften tydeliggjøre kulturskolens formål, innhold og utforming. Det sentrale må være å sikre at kulturskolen gir et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi. Tilbudet skal være frivillig, som et supp-lement til den obligatoriske grunnskolen.

Videre mener dette medlem det er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet.

Dette medlem støtter regjeringens innføring av stimuleringstilskudd til kulturskolene, og dette medlem forutsetter at dette tilskuddet økes ut fra en årlig opptrappingsplan i årene som kommer, men dette medlem mener i lys av utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, at et stimuleringstilskudd alene ikke er tilstrekkelig og at ordningen med øremerkede tilskudd bør gjeninnføres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene.»

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme 16.

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 7 314 766 000 kroner under rammeområde 3, som er 25 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.