Komiteen er spent
på den interne gjennomgangen av familievernstjenesten som skal ferdigstilles
høsten 2010. Komiteen er tilfreds med at det arbeides
med å bedre familievernstjenesten med tanke på tjenesteutforming,
organisering, kompetanse og ressurser.
Komiteen ser positivt på at arbeidet
med å sikre en god faglig meklingspraksis holder frem i 2011. Komiteen ser
behovet for å styrke forholdet mellom familievernskontorene og domstolene
i meklingssaker og vil understreke betydningen av at slikt arbeid
videreføres. Komiteen merker seg arbeidet med evalueringen av
meklingsordningen og hvordan barns rett til å bli hørt ivaretas
gjennom SINTEF Helse og Senter for barneforskning.
Komiteen ser positivt på utviklingen
av nettsiden familienettet.no for foreldre med barn med nedsatt
funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at departementet har foreslått kutt i kap. 858 post
1 knyttet til administrative utgifter i tilknytning til kursene
«Godt Samliv!» og «Hva med oss?». Flertallet forutsetter
at «Hva med oss?»-kursene ses i sammenheng med de generelle virkemidlene
for personer med nedsatt funksjonsevne som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
nå har overtatt fra Helsedirektoratet, i alt 213,6 mill. kroner. Flertallet viser
for øvrig til at det ligger midler til familievernets oppgaver knyttet
til «Hva med oss?» under kap. 842 postene 1 og 70. Flertallet forutsetter
derfor at tilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne
ikke vil bli dårligere i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringens kutt i støtten til samlivstiltakene «Godt samliv»
og «Hva med oss?» og frykter konsekvensene dette kuttet vil ha for
disse to viktige tilbudene. Forebygging og god ivaretakelse av foreldre
er viktige tiltak for å forhindre konflikter og for å legge til
rette for gode samliv. Dette er viktig for familien og for barna. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og legger
inn 6 mill. kroner til dette formål.
Komiteen viser til
at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv
er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning
å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Komiteen viser
til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter
i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom
foreldre og barn etter et samlivsbrudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner.
Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som utgjør et godt
fundament for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på. Disse
medlemmer mener at enhver økning på dette kapittel må gå
til Kirkens familieverntjeneste, og ikke til et tungrodd og byråkratisk
offentlig apparat, og er derfor av den oppfatning at posten må justeres
noe ned i forhold til 2010-nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at familievernet
er under press, og mange familievernskontorer opplever at de ikke har
rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet. Disse
medlemmer viser til at det ifølge budsjettproposisjonen
for tiden er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra
familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten
er sprengt. Disse medlemmer vil videre peke på at
statistikken viser at flere klienter må vente mer enn tre uker på
meklingstime eller mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning.
Kravet til ventetid blir nådd i 76 pst. av sakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og styrker denne posten med 6 mill.
kroner for å opprettholde samlivstiltakene «Godt samliv» og «Hva
med oss?».
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner til forebyggende arbeid
og økt klientbehandling i familievernet.
Komiteen viser til
at post 21 dekker utgifter til forskning, utviklingsarbeid og kompetanseheving
i familievernet, deriblant kompetanse på vold i nære relasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å satse ytterligere 5 mill. kroner på kompetanseheving
i familievernet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til finansinnstillingen der Kirkens Familievern får 2 mill.
kroner mer til administrasjon. Flertallet viser til
merknaden i finansinnstillingen:
«Flertallet vil bidra til at Kirkens familieverntjeneste
opprettholder sin aktivitet og kan utvikle sin administrasjon og
foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet. Flertallet
viser samtidig til at Kirkens Familievern som en ideell aktør er en
non-profit aktør i familievernet, og at partnerskapet og samhandlingen
mellom Kirkens Familievern og staten har vært fruktbart for familieverntjenesten.»
Flertallet vil understreke at
dette er et engangstilskudd.
Flertallet foreslår å bevilge
129,954 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 2,0 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et forpliktende
foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter
samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse
medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må
få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for
å ivareta særpreget til de diakonale familievernskontorene.
Disse medlemmer viser til at
familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet,
samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange
familievernskontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere
det forebyggende familiearbeidet.
Disse medlemmer viser til svar
fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren på spm. 139
fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 19. okt 2010
vedr. mål for 2011 innen familievernet, der departementet skriver
at
«Det er for øvrig ikke riktig at det er en reduksjon
i bevilgningen på kap. 842, post 70. Formuleringen 'Posten er føreslått
redusert med 0,59 mill. kroner til andre tiltak på BLDs område' skyldes
en trykkfeil. Beløpet i tabellen er korrekt, og viser en økning
fra 124,107 til 127,954 mill. kroner på denne posten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til styrking
av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet ved kirkelige familievernskontor.