Komiteen viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 vil få evaluert den organisatoriske reformen i barnevernet som skjedde i 2004.

Komiteen vil understreke at det var tverrpolitisk semje om denne reforma då ho vart vedteken, men seinare har det kome fram kritikk som mellom anna peiker på svikt i samarbeidet mellom kommunalt og statleg barnevern.

Komiteen vil vise til at det våren 2010 blei tatt i bruk nye standarkontraktar for statlege familie- og beredskapsheimar. Komiteen merkar seg at standarkontraktane gjev oppdragstakarane gode og føreseielege rammevilkår, mellom anna rett til tenestepensjon etter lov om pensjonsordning for oppdragstakarar i statlege beredskaps- eller familieheimar, rett til refusjon av utgifter til yrkesskadeforsikring, rett til fri under og mellom plasseringar, opplæring og rettleiing, beredskap i akuttinstitusjonar, og vern mot oppseiing av kontrakten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har etablert Program 2010 der målet med programmet er todelt: Budsjettbalanse i 2010 og i årene framover, samt økt faglig måloppnåelse gjennom et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern med enhetlig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene er et sentralt arbeidsområde i programmet.

Flertallet ser positivt på at direktoratet og etaten legger ned en stor innsats for å realisere målene i programmet og at dette igjen fører til en positiv økonomisk utvikling. Flertallet mener det er av stor betydning at Program 2010 fortsetter også etter årsskiftet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, merkar seg at ein i 2011 ventar ein auke i talet på opphaldsdagar i det statlege barnevernet. Fleirtalet støttar at løyvingane til det statlege barnevernet blir styrkt som følge av dette.

Fleirtalet støttar regjeringa sitt forslag om å auke løyvingane til det statlege barnevernet med 120 mill. kroner til å dekkje utgiftene knytt til kontraktane i 2011.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss, er økonomisk dyrt og tungrodd. Disse medlemmer mener økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 854 post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet ut over regjeringens satsing.

Disse medlemmer reduserer bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barne-verns-tiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008.

Disse medlemmer mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private, ideelle og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil støtte den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale barnevernet, og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere ytterligere 160 mill. kroner av bevilgningene fra det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp fra det statlige barnevernet i året som kommer, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse, og det er viktig for barns beste at det offentlige sørger for å satse på et mest mulig kompetent barnevern. Disse medlemmer mener det er et overgrep fra det offentlige når barn mister sin plass i en velfungerende privat institusjon, og en ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud gjør ikke overgrepet mindre. Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at det står barn i kø som trenger hjelp, samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet.

Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Disse medlemmer mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private tiltak ved anskaffelser av plasseringer ved statlige omsorgovertakelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens målsetting om å redusere bruken av særlig de private institusjonene. Disse medlemmer mener dette er uheldig for det totale barnevernstilbudet og for mangfoldet i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene til innkjøp av private barnevernstjenester med 140 mill. kroner for 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010) side 38 der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):

«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp disse som var starten på mange av de velferdstjenestene Norge har i dag. Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas i betraktning. Flertallet viser til at offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor, og ideelle og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet. For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.

Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.

Flertallet mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle barnevernet.

Flertallet mener samfunnet trenger de velferdstjenestene som de ideelle aktørene leverer. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Flertallet mener det er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem i en situasjon der en mangler fosterhjem.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at barne- og likestillingsministeren har initiert et slikt samarbeid gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Dette flertallet vil vise til at direktoratet allerede har gode erfaringer med å samarbeide med Frelsesarmeen om rekruttering av fosterhjem i en av regionene.

Dette flertallet er tilfreds med at direktoratet planlegger en anskaffelse av spesielle fosterhjem fra ideelle organisasjoner. Denne anskaffelsen vil være klar i 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:136 S (2009–2010) Representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester. Dette medlem viser til at helse-, omsorgs- og barnevernssektorene ikke er et marked, men en del av den statlige myndighetsutøvelsen. Disse sektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet og kortsiktighet i stedet for langsiktighet. Dette medlem mener det må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, non-profitt-aktører. Det er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi de har ulike forutsetninger. Dette medlem vil understreke at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. Dette medlem mener de ideelle aktørene må møtes med respekt og sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare.

Dette medlem viser videre til Dokument 8:39 S (2010–2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at ideelle aktørers bidrag til fosterhjemsrekruttering og ‑drift må brukes, og at det bør legges til rette for at dette kan skje uten anbudskonkurranser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er helt uakseptabelt at tilgjengelige plasser og ledig kapasitet i gode og passende fosterhjem ikke tas i bruk fordi direktoratet ikke finner det ønskelig. Disse medlemmer vil peke på at ideelle aktører driver virksomheter som ikke har profitt som mål, der overskudd ikke tas ut av virksomheten, de har ikke stor egenkapital i ryggen, de følger offentlige tariffer og gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler. Disse medlemmer mener at det er uforståelig at barn som kunne fått hjelp faktisk ikke får det, og at de bidragene som ideelle organisasjoner tilbyr, ikke er ønsket. Disse medlemmer tar til etterretning at dette er realiteten, uavhengig av om det er et ønske fra dagens politiske flertall eller ikke. Dersom det er et politisk ønske å sikre at ideelle aktører får bidra med sine tjenester, forutsetter disse medlemmer at de ansvarlige bidrar med politisk styring for å sikre at ideelle aktører overlever. Disse medlemmer understreker at dagens situasjon med mangel på velvilje og med konkurranseregime er uholdbar for de ideelle aktørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at med mangelen på velvilje og med dagens konkurranseregime er det også uholdbart for alle de privateide aktørene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 60 Tilskudd til kommunene

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 61 Tilskudd til barnevernsbarn med tiltak i bedrift (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeid og utdanning er to av de viktigste arenaene for å utvikle og forme oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for å ta del i denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og bevilger 20 mill. kroner til dette formål.