2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen merkar seg at det har vore ein jamn auke i talet på nye meldingar til barnevernet. Vidare har det òg skjedd ei kompetanseutvikling innan barnevernsfeltet. Både innan statleg og kommunalt barnevern har talet på tilsette auka, men særleg innan det kommunale barnevernet har ikkje auken av tilsette møtt auken i nye saker. Komiteen vil vise til at barnevernet over heile landet skal kunne gi rett hjelp til barn og unge tidleg, og at dette er eit viktig mål for regjeringa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statsbudsjettet for 2011 har den største satsinga på barnevernet på tjue år. Dette vil spesielt gje eit løft for det kommunale barnevernet.

Fleirtalet vil vise til regjeringa sitt mål for barnevernstenesta, at alle barn og unge skal sikrast ein god og trygg oppvekst. Dette skal vere uavhengig om dei veks opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utanfor heimen, i dei høve der foreldra ikkje maktar å gje den omsorga og utviklingsmoglegheiten som er naudsynt.

Fleirtalet er difor særs nøgd med at regjeringa i 2011 vil øyremerke 240 mill. kroner til ei styrking av det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen i barnevernet. Det meldes om ventelister for fosterhjemsplass og institusjoner, rundt 11 pst. har fortsatt ikke tilsynsfører, mange saker blir henlagt og barnevernet selv melder om en økning i både antall saker og kostnader. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og vi har alle et ansvar for å ivareta omsorgen for barna rundt oss. Disse medlemmer imøteser regjeringens varslede stortingsmelding om fremtidens barnevern og evalueringen av barnevernet, men er ikke tilfreds med tidsaspektet som legges til grunn. En stortingsmelding som legges frem høsten 2012, betyr at nye tiltak og endringer vil bli iverksatt først i 2013/2014. Dette er for sent for de barna som lider i dag, og disse medlemmer er kritiske til at ikke regjeringen varsler flere nye tiltak for barnevernet på et tidligere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen øremerker 240 mill. kroner til kommunalt barnevern, og har tidligere vist til viktigheten av å øremerke midler til dette formålet for å sikre ressurstilgangen. Disse medlemmer er imidlertid ikke imponerte over en «innsats» som tilsvarer om lag én stilling per kommune, og mener det er nødvendig med en kraftig økning i det øremerkede tilskuddet for at det skal ha en reell effekt. Disse medlemmer er også bekymret for at det legges opp til et system hvor all tildeling skal gå via søknad til fylkesmannen. Dette er etter disse medlemmers oppfatning et byråkratisk og tungrodd system, og disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å sørge for et system for tildeling som ivaretar hensynet til tidlig hjelp for familier og støtte i hjemmet.

Disse medlemmer vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Trondheim kommune fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde høy kompetanse på barnevern. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske styringssignaler, men ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og når det gjelder muligheten til å velge riktige tiltak og kunne gi gode tilbud og behandling lokalt. Forsøk fra Trondheim viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, ble resultatene bedre. Disse medlemmer vil derfor ha flere slike pilotprosjekt for å bedre ivareta barnas beste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at barnevernet står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter, og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet må være godt rustet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de har krav på.»

Familieråd

Komiteen viser til at familieråd kan brukes i ulike type barnevernssaker, for barn i alle aldersgrupper. Målet med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre barnets livssituasjon. Komiteen er kjent med at familieråd er et prosjekt som BUFDIR har ansvar for, og som flere kommuner er engasjerte i. Komiteenmener dette prosjektet har fokus på barns beste og ber regjeringen sørge for at flere kommuner rundt om i landet tar i bruk familieråd.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.

Post 50 Forskning

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen vil vise til at løyvinga skal dekkje særskilt tilskot til kommunane for å styrkje det kommunale barnevernet. Komiteen vil vidare vise til at fordelinga av løyvingane vert gjort av fylkesmennene etter søknad frå kommunane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil framheve at hovuddelen av løyvinga skal gå til nye stillingar, men at det òg vil vere mogleg å søkje om midlar til andre enkelttiltak, som til dømes kompetansetiltak, som styrkjer barnevernet lokalt.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Disse medlemmer er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Disse medlemmer savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå målet om full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Disse medlemmer frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Disse medlemmer viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon, samt at det vil ta for lang tid før midlene når fram til kommunenes barnevernstjenester. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten, at midlene når fram så raskt som mulig, og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet styrker denne posten med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke satsingen på førstelinjetjenesten med ytterligere 160 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at kommunene selv bør få disponere disse midlene mest mulig fritt for å kunne støtte alle gode tiltak i barnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteen merkar seg at løyvinga skal dekkje statsrefusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak. Komiteen vil vise til at det frå 2011 ikkje lenger skal førast utgifter for barn i statlege tiltak. Komiteen er samd i at målet med statsrefusjonen er for å oppnå raskare busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktingar, samt å sikre gode bu- og omsorgstiltak. Komiteen vil understreke at mange bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige er kommunale tiltak som i samband med busetjing blir drifta av kommunane. Vidare vil komiteen vise til at det er Bufetat som har rettleiingsansvaret til kommunane ved val av butiltak med meir for einslege mindreårige under 15 år. Komiteen har merka seg at dersom utgiftene til bu- og omsorgstiltak med stønad og oppfølging er høgare enn den kommunale eigendelen, skal staten refundere utgiftene. Vidare vil komiteen vise til at det er Bufetat som har ansvaret for å administrere refusjonsordninga. Komiteen vil vise til at alle kommunar som set i verk barnevernstiltak for einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktningar vil bli omfatta av ordninga.

Komiteen støttar at Bufetat etter fullmakt frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet betalar ut refusjon til kommunane.

Komiteen viser til regjeringa sitt budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ser for seg en reduksjon i antall asylsøkere for 2011, og mener av den grunn at det ikke er grunnlag for å gjøre noen påplusninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å løyve 25,737 mill. kroner på posten. Dette er ei auke på 2,0 mill. kroner sammenligna med regjeringas framlegg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

Post 72 Atferdssenteret

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 81 Støtteordning for betaling av kontingent

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere en ny tilskuddsordning for barn fra særlig ressurssvake hjem eller bosatt i fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter. For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie eller familielignende institusjon har særlig behov for et sterkt nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket opphører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 20 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.

Forrige kapittel
Neste kapittel