Finansdepartementet gav i brev 17. desember 2009
Finanstilsynet i oppdrag å vurdere fleire tilhøve ved det norske
regelverket for bankar, inkludert om ein i forkant av venta tilrådingar
og nye reglar internasjonalt burde gjere endringar i det norske
regelverket på nokre sentrale område, mellom anna på likviditet
og kapitalkrav, jf. nedanfor.
I kjølvatnet av finanskrisa er det no stor endringsvilje
internasjonalt, og føresetnadene ser ut til å vere gode for å få
på plass nye og betre reguleringar for finansmarknadene. Generelt
ser det ut til å vere brei semje om at for stor risikotaking hos
viktige aktørar, og mangelfulle og dels fråverande reguleringar
i sentrale enkeltland, er viktige årsaker til finanskrisa. Kva som er
passande krav til kapital i bankar, og korleis ein skal regulere
samspelet mellom enkeltinstitusjonar og det finansielle systemet
som heilskap, vert sentrale spørsmål framover.
Mange land, institusjonar og organisasjonar
arbeider med forslag til nye reglar og med endringar av gjeldande
regelverk. Det er sett i verk omfattande prosessar i mellom anna
G20, IMF, OECD, Baselkomiteen for banktilsyn, Financial Stability
Board (FSB) og EU. Regjeringa jobbar for at Noreg tek del i det
arbeidet som går føre seg på dette området, gjennom eigna kanalar.
Dei internasjonale prosessane vil fyrst og fremst ha
innverknad for Noreg ved at endringar i gjeldande EU-regelverk på
finansmarknadsområdet vert tekne inn i EØS-avtalen. EU-kommisjonen
arbeider for tida med, eller har allereie utarbeidd, ei rekkje forslag
til ny regulering i lys av erfaringane frå finanskrisa, mellom anna
følgjande:
Kvantitative minstekrav
til likviditet som eit supplement til kvalitative reglar om likviditetsstyring.
Endringar i kapitaldekningsreglane for
bankar, medrekna strengare krav til kvaliteten på ansvarleg kapital,
strengare krav til verdipapirisering og nye krav til godtgjeringsordningar.
Nye reglar for motsykliske kapitalbufferar
og dynamiske reglar for tapsavsetnader i bankar.
Eit nytt europeisk tilsynssystem og etablering
av tilsynskollegium («supervisory colleges»), som skal sikre tilsynssamarbeid
og styrkje utviklinga av einsarta tilsynspraksis mellom land.
Endringar i direktivet om innskotsgarantiordningar,
med ei harmonisering av dekningsnivået til 100 000 euro innan utgangen
av 2010.
Nye reglar for kredittvurderingar som skal
redusere interessekonfliktar mellom kredittvurderingsbyrå og dei
føretaka som vert vurderte, og betre kvaliteten på vurderingane.
Ny regulering av forvaltning av alternative
fond, inkludert spesialfond («hedgefond»), «private equity», eigedomsfond,
varefond, infrastrukturfond o.a.
I kapittel 3 i meldinga vert nokre av dei mest
sentrale forslaga frå i hovudsak EU og Baselkomiteen omtala, saman
med korte merknader om norsk oppfølging.
Komiteen viser til
at det i kjølvannet av finanskrisen er bred enighet om at det må
innføres nye og bedre reguleringer av finansmarkedene internasjonalt,
og at det er igangsatt omfattende prosesser for å få dette på plass
blant annet i G20, IMF, OECD og EU. Komiteen poengterer
viktigheten av at Norge følger, og i så stor utstrekning som mulig,
tar del i dette arbeidet.
Komiteen merker seg at det på
europeisk nivå er vedtatt nye regler for innskuddsgarantiordninger. Komiteen understreker
imidlertid at innskuddsgarantiordningen slik vi har den i Norge
i dag er en god ordning, som både sikrer innskyterne og gir bankene
stabilitet. Komiteen gir sin klare tilslutning til
regjeringens arbeid med å sikre at den norske innskuddsgarantiordningen
kan beholdes som i dag. Videre vil komiteen vise
til at Finanskriseutvalget som regjeringen har nedsatt for blant
annet å se på den norske finansmarkedsreguleringen, skal levere
deres utredning 31. desember 2010.
Komiteen tar for øvrig redegjørelsen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen har lagt fram lovforslag vedrørende shortsalg av
verdipapirer som etter vedtak og ikrafttredelse medfører at Finanstilsynet
kan legge ned midlertidige forbud mot shortsalg under markedsforhold
som tilsier at slikt salg kan medvirke negativt på finansiell stabilitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
gjøre oppmerksom på at det internasjonalt er en debatt og et åpent
spørsmål om shortsalg virker stabiliserende eller destabiliserende
på markedene. Kunnskapen om shortsalg og dets virkninger er lav
i Norge og uten en bred, kunnskapsbasert gjennomgang av temaet,
er det enkelt å tillegge shorthandel skylden for utslag i markedene
som har helt andre årsaker. Disse medlemmer noterer
seg at det er ingen tall eller gjennomgang som sier noe om omfang
og størrelsesorden på shortsalg i Norge i dag eller ved inngangen
til finanskrisen. Disse medlemmer slutter seg til at
oppgjørssikkerhet og risiko er betydelige utfordringer ved shortsalg,
men ønsker en bredere gjennomgang av temaet for å være sikker på
at tiltak som iverksettes er effektive og målrettet uten å skade
markedets effektivitet. Disse medlemmer er av den
oppfatning av at man kan ta seg tid til en grundig og forskningsbasert gjennomgang
av erfaringene før man presenterer lovendringer. Et plutselig forbud
mot shortsalg kan føre til en innlåsningseffekt over lengre tid for
aktørene, og derigjennom skape unormale markedsmekanismer. At myndighetene
gis slike hjemler kan også svekke tilliten til at markedet skal
fortsette å fungere. Disse medlemmer mener en felles
tilnærming er fornuftig og viser til diskusjonene som foregår i
EU og USA om begrensninger i shortsalg. Disse medlemmer mener
det ikke er klokt å innføre et særnorsk regelverk knyttet til dette. Disse
medlemmer er av den oppfatning at vi bør avvente konklusjonene
i EU og USA, og at Norge deretter bør følge konsensus. Dette vil
skape like rammebetingelser for alle.