9.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

9.4.1.1 Sammendrag

For å sikre funksjonshemmede et godt og organisert fritidstilbud før og etter skoletid har regjeringen fremmet forslag om å innføre rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordning i skoleåret, jf. Prop. 95 L (2009–2010). Det foreslås at retten blir innført fra 1. august 2010.

For å dekke merutgiftene for kommunene og fylkeskommunene i 2010 foreslår Kunnskapsdepartementet at det bevilges 10,8 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene, hvorav 7,3 mill. kroner til over kap. 571 post 60 og 3,5 mill. kroner over kap. 572 post 60. Helårsvirkningen av forslaget vil i 2011 utgjøre 26 mill. kroner.

9.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringens i statsbudsjettet 2010 fikk gjennomslag for å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester med tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer konstaterer at denne svekkelsen gjør det vanskeligere for kommunene å gi et tilfredsstillende tilbud denne gruppen. Disse medlemmer mener derfor at dette var en svært dårlig endring som dessverre vil ramme mottakerne av ressurskrevende tjenester på en uheldig måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2011 igjen øke prosentsatsen fra 80 pst. til 85 pst. og redusere innslagspunktet til 800 000 kroner for ressurskrevende tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene.

Disse medlemmer prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 351 L (2009–2010) som ifølge Finansdepartementet vil gi kommunene en besparelse på 93 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 43 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 35,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen denne høsten vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette medlem vil i stedet for 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp prioritere 32 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.

Dette medlem mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette medlem mener det ikke finnes dokumentasjon på at mer skole gir flinkere elever. Dette medlem mener vi trenger flere lærere og enda bedre lærere, ikke flere timer. Dette medlem vil derfor i stede øke lærertettheten med 1 000 flere lærere gjennom å omprioritere 280 mill. kroner til dette i stedet for å øke timetallet i skolen.

Dette medlem vil reversere tidligere vedtak om timetallsøkning på 6 ekstra timer i småskoletrinnet samt 2 timer gratis SFO pr. uke i 1.–4. klassetrinn. De ressurser som dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å øke lærertettheten, samt til ulike utviklingstiltak blant annet i ungdomsskolen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at de midler som i 2010 er tenkt benyttet til 6 flere uketimer og 8 timer gratis SFO, kan omprioriteres til økt lærertetthet og tiltak til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.»

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Dette medlem viser til at regjeringen økte innslagspunktet fra 835 000 kroner til 865 000 kroner, og reduserte kompensasjonsgraden fra 85 til 80 pst., for ressurskrevende tjenester i 2010. Dette rammet en svært sårbar gruppe. Dette medlem viser til at regjeringen ikke varslet innstramming i ordningen i kommuneproposisjonen for 2010, og at KS heller ikke var blitt varslet om dette i sine konsultasjonsmøter med departementet. Endringen betydde en ekstraregning til kommunene på om lag 300 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2010 beholdt ordningen med en kompensasjonsgrad på 85 pst. og innslagspunkt på 835 000 kroner. Dette medlem mener at dette er nødvendig for å ivareta hensyn til forutsigbarhet for kommunene, og for å ivareta behovene til de innbyggerne som har behov for ressurskrevende tjenester. Dette medlem viser til for øvrig til merknader i Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2011 (Prop. 124 S (2009–2010)).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier, for vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må på sikt tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en forpliktende opptrappingsplan for å øke og standardisere sosialhjelpssatsene og foreslår i første omgang en økning på 20 pst. på alle veiledende satser og at disse gjøres om til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 325 mill. kroner til en slik ordning.

Dette medlem mener videre at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem registrerer at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler rapporterer om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen.

Dette medlem mener at man heller burde prioritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere i tiden som kommer enn å innføre en frukt- og grøntordning som i beste fall er halvveis. Dette medlem viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 86 (2008–2009) hvor ordningen ble foreslått avviklet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å avvikle dagens ordning med frukt og grønt f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. forslag og merknader under kap. 5521 post 70. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av leksehjelpstiltak og timetallsutvidelse i grunnskolen under kap. 228 post 70, hvor dette medlem foreslår å reversere bevilgninger på hhv. 173,7 mill. kroner og 308 mill. kroner over kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: