6.5.1 Post 1 Driftsutgifter

6.5.1.1 Sammendrag

I skoleåret 2009–2010 har det vært en økning i antall elever som tar Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og en økning i antall oppmeldte til eksamen. Dette har ført til en økning i utgiftene til blant annet trykking av eksamensoppgaver og avlønning av sensorer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7,397 mill. kroner.

6.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.5.2 (NY) Post 51 Tilskudd til samarbeidstiltak skole/barnevern

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så gode levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem vil i første omgang bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

6.5.3 Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere

6.5.3.1 Sammendrag

Bevilgningen beregnes på bakgrunn av antall barn i grunnskolepliktig alder i mottak og omsorgssentre, og behovet for grunnopplæring til asylsøkere i aldersgruppen 16 til 18 år. I tidligere beregninger, inkludert de som lå til grunn for saldert budsjett, har det vært lagt til grunn at alle 16–18-åringer i mottak får slik opplæring. Rapporteringer fra fylkesmannsembetene for skoleåret 2009/2010 viser imidlertid at kun om lag 20 pst. av denne gruppen mottar grunnskoleopplæring. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 102,259 mill. kroner.

6.5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.5.4 Post 71 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige utdanningen, og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

6.5.5 Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram

6.5.5.1 Sammendrag

Midlene på posten skal dekke bidrag til EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæringen (Cedefop), en nasjonal ekspert ved Cedefop og tilskudd til deltakelse i Det europeiske ungdomsparlamentet. Posten ble ikke justert for pris- og valutakursendringer i saldert budsjett for 2010. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,72 mill. kroner.

6.5.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.5.6 Post 79 (NY) Kompetanseheving lærere

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at nasjonale og internasjonale skoleundersøkelser har avdekket at norske elever på viktige fagområder ligger etter sine jevnaldrende i land det er naturlig å sammenligne oss med. Forskning på virkningen av ulike innsatsfaktorer i utdanningen viser entydig at lærerne er den viktigste faktoren for å løfte elevenes læringsutbytte. Disse medlemmer vil understreke at Kunnskapsløftet ikke blir et kunnskapsløft uten at vi løfter kunnskapen til de lærerne som er i skolen i dag.

Disse medlemmer viser til at den nye lærerutdanning fra høsten 2010 innebærer en spesialisering av lærere mot barnetrinn og mellomtrinn/ungdomstrinn og større faglig fordypning for å gjøre lærerne mer kompetente i møte med elevene uansett årstrinn. Søkertallene til lærerutdanningen har utviklet seg positivt etter at det ble satt nedre karaktergrense ved opptak og sammen med bedre lønn, kan dette tyde på en nødvendig statusheving for læreryrket. Men sett i forhold til det antall lærere som snart skal gå av med pensjon og ønsket om flere timer i skolen, er det nødvendig å trappe opp antall studieplasser og utdanne flere lærere i tiden fremover. Årlig tilvekst av nye lærere er om lag 3 pst. For realfagene er situasjonen særlig kritisk der ca. 25 pst. av realfagslærerne i videregående opplæring vil forlate skolen i løpet av de neste fem årene samtidig som elevkullene øker, og uten at det foreligger konkrete planer for rekruttering til å møte denne utfordringen.

Disse medlemmer har merket seg målsettingene for kompetanseheving av lærere innen viktige fag («Kompetanse for kvalitet 2010-2013») ikke følges opp av regjeringen. Et stort antall skreddersydde studieplasser for videreutdanning innen språkfag, matematikk og naturfag blir stående tomme fordi studietilbudet oppleves som for lite fleksibelt og for kostbart for mange kommuner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det ble foreslått å doble innsatsen på etter- og videreutdanning til 800 mill. kroner årlig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader og bevilgningsforslag i forbindelse med læreres kompetanseheving under kap. 226 post 21 og 22.