6.25 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
- 6.25.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
- 6.25.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- 6.25.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- 6.25.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
- 6.25.5 Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning
- 6.25.6 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
- 6.25.7 Post 74 Tap på utlån
- 6.25.8 Post 76 Startstipend til kvotestudenter
- 6.25.9 Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
Det vises til omtale av Lånekassens moderniseringsarbeid i Prop. 1 S (2009–2010), der det ble orientert om en forsinkelse i den første av i alt tre hovedfaser i prosjektet LØFT-Modulis (nytt IKT-system i Lånekassen). Første hovedfase ble levert i oktober 2009, med en forsinkelse på om lag åtte måneder. Det er ikke rapportert om avvik i kvaliteten i leveransen, og første hovedfase ble gjennomført innenfor den styringsrammen som var avsatt til denne delen av prosjektet.
Det er gjennomført grundige analyser av første hovedfase. Det er på bakgrunn av dette erfaringsgrunnlaget utarbeidet en revidert fremdriftsplan og reviderte kostnadsestimater for de to gjenstående hovedfasene i LØFT-Modulis. Kostnadsestimatene for de to gjenstående fasene i prosjektet øker, samtidig som programmets sluttidspunkt, som opprinnelig var utgangen av 2011, forskyves til medio 2013. Kunnskapsdepartementet har besluttet å tildele moderniseringsprogrammet 87 mill. kroner av usikkerhetsavsetningen innenfor vedtatt kostnadsramme. Dette innebærer at usikkerhetsavsetningen i LØFT-programmet reduseres fra 125 mill. kroner til 38 mill. kroner. Den økte tildelingen til Lånekassen på 87 mill. kroner vil fordeles over de enkelte budsjettår i den gjenstående perioden. Kostnadsrammen for moderniseringsprogrammet, som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), holdes uendret.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
I forhold til saldert budsjett 2010 øker bevilgningsbehovet på posten grunnet flere mottakere av konverteringslån i undervisningsåret 2009–2010. Samtidig trekker forventninger om økt rekonvertering gjennom ligningskontrollen i motsatt retning. Samlet bidrar nevnte forhold til økte utgifter på 110,661 mill. kroner.
Videre medfører gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF at Norge får økte forpliktelser for utdanningsstøtte til EØS-borgere og deres familiemedlemmer. For å følge opp EU-direktivet foreslås det en bevilgningsøkning på 6,278 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 116,939 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studenter mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Dette medlem viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder, og at dette endog var et løfte fra regjeringspartiene i forkant av fjorårets stortingsvalg. Dette medlem ønsker å innfase en slik utvidelse fra og med høsten 2010.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2010.»
I forhold til saldert budsjett 2010 reduseres utgiftene med 5 mill. kroner som følge av endringer i antall mottakere av ulike utdanningsstipender. Videre gir gjennomføringen av direktiv 2004/38/EF, jf. nærmere omtale under kap. 2410 post 50, et merbehov på om lag 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgningsreduksjon på 4,48 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Norge vil trenge arbeidskraft og studenter med internasjonal erfaring. Utenlandsstudier har en verdi for den enkelte student og for det norske samfunnet som helhet.
Disse medlemmer viser til praksisen som gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til det første året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen er at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år av høyere utdanning i Norge. Dette gjør det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet Kina, Japan og Russland til tross for at både Stortinget og Regjeringen lenge har hatt en uttalt målsetting om større geografisk spredning av utenlandsstudentene. Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Disse medlemmer vil videre påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det første studieåret av den fireårige bachelor-graden, det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært synkende i så godt som samtlige år etter 1985 og at muligheten til å utdanne seg i USA bare er reell for studenter med sterk økonomisk bakgrunn. Etter disse medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringens gjentatte henvisninger til bruk av studieplasser i utlandet som en del av løsningen for å kunne håndtere de økende studentkullene de kommende årene. Disse medlemmer synes det er underlig at regjeringen heller ikke i revidert budsjett har tatt konsekvensen av dette.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,68 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, øremerket norske førsteårsstudenter ved utenlandske studiesteder.
Komiteens medlemmer Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 1 680 000 | |
fra kr 2 733 815 000 til kr 2 732 135 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale vedrørende behovsprøvd stipend under kap. 572 post 60.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 2 280 000 | |
fra kr 2 733 815 000 til kr 2 731 535 000» |
Det foreslås å øke bevilgningen med 71,024 mill. kroner som følge av økt anslag for antall studenter og elever i utlandet, samt økt gjennomsnittlig skolepengebeløp i utlandet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Et lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn reduserer bevilgningsbehovet med 101,7 mill. kroner, mens gjennomføringen av direktiv 2004/38/EF, jf. nærmere omtale under kap. 2410 post 50, gir et merbehov på om lag 0,512 mill. kroner. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 101,188 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Utgifter til å dekke rentefritak for kunder i tilbakebetalingsfasen ligger an til å bli høyere enn anslått i saldert budsjett 2010, mens Finnmarksavskrivningene ligger an til å bli lavere enn tidligere anslått. I tillegg fører bortfall av midlertidig uføretrygd til at flere får permanent uføretrygd og dermed kan få avskrevet hele eller deler av utdanningslånet. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 33,08 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avskriving av grovt eller vedvarende misligholdte utdanningslån, i all hovedsak saker som overføres permanent til Statens innkrevingssentral (SI). Det har oppstått et etterslep i permanent overføring av saker til SI og det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 ble det vedtatt å opprette en ordning med startstipend for nyankomne kvotestudenter i påvente av at disse skal få norsk personnummer. Det påpekes at antall nye kvotestudenter varierer fra år til år. For å sikre en fleksibel håndtering av ordningen bes det om at Stortinget samtykker i at posten tilføres stikkordet «overslagsbevilgning», jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Sammenlignet med saldert budsjett 2010 oppjusteres anslaget for nye utlån grunnet flere studenter i høyere utdanning og flere elever i videregående skole. Videre viser oppdaterte renteforutsetninger en rentereduksjon i forhold til det som lå til grunn for 2010-budsjettet. Anslagsendringene medfører et merbehov på 558,524 mill. kroner. Bevilgningsbehovet øker med ytterligere 18,213 mill. kroner som følge av gjennomføringen av direktiv 2004/38/EF, jf. omtale under kap. 2410 post 50. Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på 576,737 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.