4.31.1 Sammendrag

CO2-avgifta på mineralske produkt blei innført i 1991 og blei i 1999 skild ut i eit eige avgiftsvedtak. Formålet med avgifta er å medverke til at utslepp av klimagassen CO2 blir redusert på den billegaste måten. Slike avgifter fører til at utsleppa av klimagassar står overfor ein pris.

I samband med budsjettet for 2007 blei det vedteke CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg frå 1. juli 2007. Avgifta blei vedteken som ei generell avgift på gass med fritak for gass som blir brukt til andre formål. EFTAs overvakingsorgan (ESA) konkluderte med at fritaket ikkje var i tråd med regelverket for offentleg støtte. ESA uttalte samtidig at fritaket vil vere i tråd med regelverket dersom alle betaler ei avgift som er over minstesatsane i EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF).

I samband med budsjettet for 2010 blei CO2-avgifta på gass til oppvarming vedteken på nytt, men samtidig blei det vedteke ei energiavgift på gass i samsvar med det departementet oppfatta var meldinga frå ESA. Seinare signal frå ESA har tydd på at det er lite sannsynleg at dei vedtekne avgiftene ville bli godkjende. Avgifta blei derfor ikkje sett i kraft frå 1. april.

Departementet legg no fram eit justert forslag til ei generell CO2-avgift for gass til oppvarming av bygg mv. og landbasert transport, og med låg sats for industrien. I praksis er derfor skilnaden mellom dette forslaget og vedtaket i budsjettet for 2010 at landbasert transport såleis får den generelle CO2-avgifta. Forslaget inneheld inga energiavgift. Det er lagt avgjerande vekt på å leggje fram eit forslag som er i tråd med regelverket for offentleg støtte. Avgifta blir innført frå 1. juli 2010.

Departementet tilrår at den generelle avgifta på LPG og naturgass blir sett til same nivå som for mineralolje, rekna som kroner pr. tonn CO2. For 2010 svarer det til avgiftssatsar på 0,43 kroner pr. Sm3 naturgass og 0,65 kroner pr. kg LPG, det vil seie 218 og 217 kroner pr. tonn CO2. På bakgrunn av innspel frå bransjen har departementet vore i kontakt med Statistisk sentralbyrå, som i samråd med Klima- og forureiningsdirektoratet har sett ned utsleppsfaktoren på innanlands bruk av naturgass. Avgifta er derfor sett ned frå 0,51 kroner pr. Sm3 til 0,43 kroner pr. Sm3. Avgifta er den same rekna i utslepp pr. tonn CO2.

Departementet legg fram forslag om at industrien – på same måte som i el-avgifta – skal ha låg sats. Store delar av industrien er omfatta av klimakvotelova, og kvotesystemet blir utvida frå 2013. Gass til bruk i kvotepliktige verksemder bør i prinsippet ikkje ha avgift. For at ESA ikkje skal ha innvendingar tilrår departementet at gass som blir levert til industrien og til verksemder med kvotepliktige utslepp, får ein låg sats i tråd med minstesatsen i energiskattedirektivet. Denne satsen er 0 kroner for LPG og 0,05 kroner pr. Sm3 for naturgass. Gass som blir nytta til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske eller mineralogiske prosessar, får fullt fritak. Det same gjeld gass som blir nytta som råstoff som ikkje gir utslepp av CO2. Dette er i tråd med energiskattedirektivet.

Departementet tilrår vidare at fiske og fangst i nære og fjerne farvatn og veksthusverksemda får fritak for avgift då desse næringane ikkje er omfatta av EØS-avtala.

Ein tek også sikte på at gass til bruk i innanriks skipsfart blir friteken for avgifta. Fritaket for innanriks skipsfart er likevel avhengig av at ESA ikkje har innvendingar. Det er enno ikkje avklart om regelverket for offentleg støtte tillet eit slikt fritak og om det i så fall skal meldast eller notifiserast. Departementet vil innføre fritak for gods- og passasjertransport til sjøs så snart desse spørsmåla er avklarte. Departementet viser til forslag til avgiftsvedtak der departementet blir gitt fullmakt til å avgjere når fritaket skal tre i kraft. Dersom fritaket først trer i kraft etter 1. juli 2010, tek departementet sikte på å refundere innbetalt avgift dersom EØS-regelverket tillet det.

Hytan er ei blanding av metan/naturgass og hydrogen, som kan nyttast i kjøretøy. I Noreg blir blandinga kalla naturalhy, og ho inneheld 92 pst. naturgass og 8 pst. hydrogen. Departementet legg til grunn at naturalhy er avgiftspliktig som naturgass.

Biogass er ikkje omfatta av avgiftsplikta, og del av biogass som blir blanda inn i naturgass og LPG, blir friteke for avgift.

Avgiftsreduksjonar og -fritak skal vanlegvis notifiserast og godkjennast av ESA før dei kan tre i kraft. Etter forordning 800/2008/EF (alminneleg gruppeunntaksforordning) er det tilstrekkeleg at støtta blir meldt til ESA. Vilkåret er at den som får redusert avgift, minst betaler den avgiftssatsen som er fastsett i energiskattedirektivet (direktiv 2003/96/EF). Redusert avgift på gass til område som er utanfor EØS-avtala, trengs verken å notifiserast eller å meldast. Noreg er ansvarleg for at vilkåra for å gi støtte er oppfylde. Dersom det viser seg at vilkåra ikkje er oppfylde, kan støtta måtte betalast tilbake. Departementet har i samråd med Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet vurdert dei reduserte satsane og avgiftsfritaka til å vere i tråd med gruppeunntaksforordninga.

Framlegget inneber endringar i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkt. Avgiftssatsane er fastsette i vedtaket § 1, mens fritak for avgift på gass er fastsett i § 5. Stortingets vedtak om energiavgift på naturgass og LPG kan opphevast. Dei nærare reglane om berekning av avgifta vil bli fastsette i særavgiftsforskrifta.

Departementet viser til forslaget i budsjettet for 2010 der det blei lagt opp til at selskap som har inngått statlege og fylkeskommunale avtaler om kjøp av transporttenester, vil bli kompenserte for avgiftsauken. Det er noko uvisst om innanriks skipsfart blir friteken frå CO2-avgifta. Departementet vil i nysalderinga av 2010-budsjettet kome tilbake med dei budsjettmessige konsekvensane knytte til fylkes- og riksvegferjer av endringane i avgiftene på gass.

Forslaget inneber færre satsar enn vedtaket i nasjonalbudsjettet 2010. Kostnadene ved å administrere avgifta, spesielt for næringslivet, blir dermed mindre.

Samanlikna med nasjonalbudsjettet 2010 er forslaget rekna å gi eit provenytap på om lag 15 mill. kroner. På årsbasis er det rekna med at avgifta vil auke inntektene til staten med om lag 55 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

4.31.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXI og XXII under kapittel 23 Komiteens tilråding, og viser for øvrig til merknader under kap. 5543 post 70 nedenfor.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om å innføre CO2-avgift på gass for oppvarming av bygg og landbasert transport. Dette flertallet viser til at gass til bruk i industrien og til virksomheter med kvotepliktige utslipp, får redusert avgift. Dette flertallet støtter at gass til bruk i innenriks skipsfart får avgiftsfritak, og viser til svar fra Sigbjørn Johnsen på skriftlig spørsmål fra Stortinget (Dokument nr. 15:1338 (2009–2010), der det framgår at det nå er avklart av ESA at dette er i samsvar med EØS-avtalen. Dette flertallet viser videre til at ikrafttredelsesdatoen for avgiften kan være praktisk krevende, jamfør innspill i komiteens høringsrunde. Dette flertallet støtter derfor at ikrafttredelsesdato settes til 1. september i stedet for 1. juli.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. september 2010 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 2009 om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. september 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) Mineralolje: kr 0,58 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,86 pr. liter.

• c) Naturgass: kr 0,43 pr. Sm3.

• d) LPG: kr 0,65 pr. kg.

Det skal betales avgift med kr 0,05 pr. Sm3 naturgass og kr 0 pr. kg LPG for naturgass og LPG som leveres til

• 1. industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

• 2. bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 5 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på naturgass og LPG til

• a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• b) veksthusnæringen,

• c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• d) skip i utenriks fart,

• e) fly i utenriks fart,

• f) fiske og fangst i fjerne farvann,

• g) fiske og fangst i nære farvann,

• h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.

Gjeldende § 5 blir § 6. Andre ledd skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 – 5 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

Gjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.

II oppheves.»

Dette flertallet viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig å innføre CO2-avgift på gass, da det etter disse medlemmers syn heller burde stimuleres til økt gassbruk. Disse medlemmer mener avgiften er nok et eksempel på uforutsigbarhet fra Arbeiderpartiet i energi- og miljøpolitikken. Satsing på naturgass er en langsiktig investering, og Arbeiderpartiet har tidligere krevd et langsiktig avgiftsfritak for naturgass. Da Stortinget i 2003 behandlet regjeringen Bondevik IIs St.meld. nr. 9 (2002–2003) Naturgassmeldingen, lovet Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet minst 10 års avgiftsfritak for naturgass:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at avgiftsfritak for innenlands bruk av naturgass må gis et langsiktig perspektiv på minimum 10 år»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har snudd i sin støtte til både biodrivstoff og til småkraftverk, og er skuffet over at Arbeiderpartiet også i denne saken nå faller fra.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hevder at de ønsker økt bruk av alternative drivstoff, og at en CO2-avgift på gass vil virke i motsatt retning. Det er etter disse medlemmers syn inkonsekvent å innføre en avgift og samtidig innføre en rekke unntak fra avgiften.

Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å fjerne avgiften på naturgass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 26. november 2009 CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) for budsjetterminen 2010 gjøres følgende endringer:

Avsnitt II, herunder bokstav A, B og C oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Høyre deler fullt ut regjeringens målsetting om at gass brukt som drivstoff på skip skal være unntatt CO2-avgift. Naturgass er svært miljøvennlig for skipsfarten og et avgiftsfritak sikrer konkurransedyktighet mot tungolje og marin diesel. Disse medlemmer viser til at gass som energikilde på skip gjør at NOx reduseres med 80–90 pst. og CO2-utslippene reduseres med 20–30 pst. pr. skip. I tillegg vil man unngå oljeutslipp ved eventuelle forlis. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen jobber aktivt overfor ESA for å sikre dette fritaket. Dersom regjeringen mot formodning ikke skulle få dette til, må Stortinget få saken til behandling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 5536 post 77 om endring i drivstoffavgiftene for å gjøre biodiesel mer konkurransedyktig slik man har gjort i Sverige.

Dette medlem viser også til at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr. liter utover prisjustering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2010 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 2009 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 3,02 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,93 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,30 pr. liter. »

Dette medlem viser til finanskomiteens høring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hvor mange sentrale aktører ga uttrykk for at det var nødvendig å utsette innføringen av CO2-avgiften på gass noe. Dette medlem mener at det er viktig å lytte til synspunktene fra berørte bedrifter, og vil foreslå at innføringen av CO2-avgift på gass utsettes til 1. september 2010.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. september 2010 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 2009 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:

I

§ 1 skal lyde:

Fra 1. september 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2 -avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) Mineralolje: kr 3,02 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,93 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,86 pr. liter.

• c) Naturgass: kr 0,43 pr. Sm3.

• d) LPG: kr 0,65 pr. kg.

Det skal betales avgift med kr 0,05 pr. Sm3 naturgass og kr 0 pr. kg LPG for naturgass og LPG som leveres til

• 1. industri og bergverk og som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

• 2. bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 5 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på naturgass og LPG.

• a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• b) veksthusnæringen,

• c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• d) skip i utenriks fart,

• e) fly i utenriks fart,

• f) fiske og fangst i fjerne farvann,

• g) fiske og fangst i nære farvann.

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.

Gjeldende § 5 blir § 6. Andre ledd skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 – 5 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

Gjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.

II blir oppheva.

II

Frå den tid departementet fastset gjer ein følgjande endringar i Stortingets vedtak 26. november 2009 om CO2-avgift på mineralske produkt for budsjetterminen 2010:

§ 5 første ledd ny bokstav h skal lyde:

• h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.»

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5543 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ca. 10 pst. på mineralske produkter og å ilegge naturgass og LPG samme sats som øvrige anvendelser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2010 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak 26. november 2009 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) Mineralolje: kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,78 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,40 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,96 pr. liter.

Fra 1. juli 2010 gjøres videre følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 2009 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

• a) Naturgass: kr 0,58 pr. standardkubikkmeter.

• b) LPG: kr 0,75 pr. kg.

§ 5 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på gass til

• a) annen bruk enn oppvarming av bygg mv.,

• b) veksthusnæringen.

Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir ny §§ 6, 7 og 8.»

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5543 post 70.