21.10 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
- 21.10.1 Sammendrag
- 21.10.2 Komiteens merknader
- 21.10.3 Post 89 Oppgjør etter garanterklæring
- 21.10.4 Post 90 Lån til Norpipe Oil AS
Anslaget for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 1 000 mill. kroner, fra 23 000 til 24 000 mill. kroner. Økningen knytter seg hovedsakelig til høyere borekostnader, blant annet for Troll Olje.
Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt fra 1 400 til 1 500 mill. kroner for 2010. Videre foreslås bevilgningen økt med 94 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2009. Samlet innebærer ovennevnte en økning på 194 mill. kroner.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 17 200 mill. kroner, fra 140 500 til 157 700 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte prisforutsetninger og høyere anslag på salgsvolum. Oljeprisanslaget for 2010 er oppjustert til 475 kroner pr. fat sammenliknet med 425 kroner pr. fat i saldert budsjett 2010.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 3 300 mill. kroner, fra 33 000 til 36 300 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte kostnader på 2 200 mill. kroner for kjøp av gass for videresalg. Dette reflekteres også i økte driftsinntekter under kap. 5440, underpost 24.1.
Tabell 2.3 i proposisjonen viser endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Anslaget under kap. 5440, underpost 23.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 500 mill. kroner, fra 2 000 til 2 500 mill. kroner. Positive resultater fra leteaktivitet i 2009 har ført til høyere anslag på aktiviteten i 2010 sammenlignet med saldert budsjett.
Anslaget under kap. 5440, underpost 23.4 Avskrivninger er redusert med 6 800 mill. kroner, fra 20 800 til 14 000 mill. kroner. Størst reduksjon i avskrivninger er det på Troll, hvor Troll Olje og Troll Gass framover vil behandles samlet. Investeringene på Troll Olje vil dermed bli avskrevet over en betydelig lengre periode. Videre skyldes endringen reduserte investeringer i 2009 og dermed lavere bokførte verdier for en rekke felt.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er økt med 200 mill. kroner, fra 6 800 til 7 000 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk rente uten kontantstrømseffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat er økt med 20 000 mill. kroner, fra 77 900 til 97 900 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 81 100 til 94 181 mill. kroner, en økning på 13 081 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2010.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Staten ved Olje- og energidepartementet tok ut stevning mot Statoil ASA ved Stavanger tingrett i april 2008. Stortinget ble senest orientert om saksanlegget i Prop. 44 S (2009–2010), hvor det ble bedt om tilleggsbevilgning knyttet til økte utgifter i forbindelse med rettssak mot Statoil ASA.
Saken gjaldt spørsmålet om oppgjør til staten etter en garanti avgitt av Statoil i 1999 i tilknytning til bygging av terminalanlegg på Kårstø, som ledd i utbyggingen av Åsgard. Anleggene ble bygget i perioden 1997–2000. Saken var tuftet på et rent kommersielt forhold i tilknytning til statens direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten). Statoil var forvalter av SDØE i den aktuelle perioden.
Stavanger tingrett avsa dom i saken den 15. januar 2010. Statoil ble dømt til å betale staten et oppgjør på om lag 694 mill. kroner inkludert renter. Ankefristen utløp 5. mars 2010. Samme dag inngikk staten v/Olje- og energidepartementet og Statoil forlik i saken. Forliket innebærer at Statoil har betalt 875 mill. kroner inkludert renter til staten. Denne betalingen representerer et fullt og endelig oppgjør for alle statens krav mot Statoil som ble fremmet i søksmålet for Stavanger tingrett. Begge parter har samtidig forpliktet seg til ikke å anke dommen fra Stavanger tingrett.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 875 mill. kroner for 2010.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 pst. av aksjene i Norpipe Oil AS. Med bakgrunn i fjerningsforpliktelser og investeringer knyttet til systemintegritet var det i 2009 fare for et udekket kapitalbehov i Norpipe Oil AS. Det ble lagt opp til at aksjonærene skulle kunne gi lån på inntil 500 mill. kroner til selskapet. Gjennom den etablerte aksjonæravtalen fra 1995 fremgår det en finansieringsplikt for aksjonærene der aksjonæravtalen spesifikt adresserer pro rata fordeling av nødvendig lånekapital for å sikre «maintenance, replacement, extension or sound operation of the facilities».
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (2008–2009) ble det på denne bakgrunn bevilget 25 mill. kroner til Norpipe Oil AS for 2009 for å dekke statens eventuelle låneandel, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009).
Det ble ikke inngått låneavtale i 2009 fordi kapitalbehovet ble dekket ved lån fra tredjepart. Det har imidlertid vist seg at det nå er behov for å inngå en slik låneavtale i 2010 som et reservearrangement. Andre finansieringskilder vil bli benyttet før Norpipe Oil AS trekker på lånerammen fra aksjonærene. Det er pr. i dag ikke avklart når det kan bli aktuelt å benytte denne lånefasiliteten. Det tilrås derfor at Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2010 ved behov kan utbetale inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til romertallsvedtak. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under Kapittel 23 Komiteens tilråding.