13.20 Andre saker
- 13.20.1 Tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører
- 13.20.2 Internasjonalt arbeid
- 13.20.3 Statlig eierskap
- 13.20.4 Garantiordning ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri
- 13.20.5 Nærmere om rammebetingelsene for FoU om annen generasjons biodrivstoff
I budsjettinnstillingen fra næringskomiteen – Innst. 8 S (2009–2010) – framgår det bl.a. at flertallet er bekymret over situasjonen man ser innen maritim sektor med en svært lav ordreinngang, og regjeringen bes om å vurdere situasjonen nøye og iverksette tiltak dersom det blir nødvendig. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse av saken.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært positive til regjeringens foreslåtte tiltakspakke for verft og maritime utstyrleverandører. Denne bransjen er for tiden inne i en særlig krevende markedssituasjon som følge av etterdønningene av den internasjonale finanskrisen. Styrking av kronen og lavere etterspørsel og priser i markedene har bidratt til sviktende ordreinngang, redusert inntjening og vanskeligere tilgang på finansiering. Resultatet kan fort bli omfattende permitteringer og oppsigelser. Flertallet mener imidlertid at den omfattende tiltakspakken som nå er lansert, er egnet til å lette situasjonen. Flertallet mener dette er en nødvendig tiltakspakke, som vil bidra i utviklingen av en konkurransedyktig næring. Tiltakene er viktige for å stimulere og realisere lønnsomme prosjekter, legge til rette for omstilling, samt sikre og videreutvikle kritisk kompetanse i næringene.
Flertallet er også fornøyd med at tiltakspakken gis en klar miljøprofil, blant annet gjennom endring av reglene for GIEK, ved å sette av midler til miljøprosjekter i maritime næringer og gjennom satsing på gassferger. Flertallet mener videre at de lanserte tiltakene vil bidra til at næringene også finner nye forretningsområder hvor de kan utnytte sine fortrinn, og er således fornøyd med at en betydelig del av pakken går til forskning og innovasjon. I en situasjon med sviktende marked er det viktig å satse på nyskaping. Fornybar energi, og særlig offshore vindkraft, er for eksempel et marked med store muligheter for de maritime næringene. Flertallet ser derfor med interesse blant annet på forslaget om å etablere 5 industriinkubatorer. Disse kan bli et viktig element i arbeidet med å gi bransjen flere ben å stå på, herunder nye markeder innenfor grønn teknologi.
Arbeidet for å bedre eksportstøtteordninger for fornybar energi - Offentlig støttede eksportkreditter og eksportkredittgarantier - med løpetider over to år reguleres av OECD-avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits» (Arrangement). Avtalen er en såkalt «gentleman´s agreement» mellom USA, EU, Japan, Korea, Sveits, Australia, Canada, New Zealand og Norge og regulerer løpetider, rentesatser og garantipremier i forbindelse med finansiering av kapitalvareeksport. Avtalen er fra 1978, og Norge har vært medlem siden starten. Formålet med avtalen er å gi et rammeverk for eksportkreditter og oppmuntre til konkurranse mellom land basert på pris og kvalitet, og ikke den offentlige støtten som gis prosjektene. Avtalen er konsensusbasert, dvs. at alle land må gi sin tilslutning for at avtalen skal gjelde.
Arrangement har fire underavtaler, såkalte sektoravtaler, bl.a. en for fornybar energi. Det pågår nå en gjennomgang av denne sektoravtalen. Norge har sammen med de andre medlemslandene arbeidet for tilpassede finansieringsordninger for støtte til fornybar energi. Det foreligger allerede en gjeldende ny avtale vedtatt sommeren 2009, som har gitt bedre betingelser for eksportkreditter til fornybar energi, herunder lenger løpetid, økt avdragsfri periode og mer fleksible tilbakebetalingsmuligheter. I tillegg er renten for 108-lån gjort mer markedsnær ved høyere påslag for lengre løpetider. Det gjenstår å bli enige om omfanget av avtalen, herunder f.eks. om karbonfangst og lagring skal inkluderes, samt å diskutere noen få andre utestående punkter. Det tas sikte på å ferdigforhandle avtalen i løpet av 2010.
På møtet i OECDs arbeidsgruppe for skipsbygging (Working Party 6) i april 2010, hvor også Kina og andre skipsbyggingsland utenfor OECD deltok, oppnådde man prinsipiell enighet om å gjenoppta forhandlinger om en internasjonal skipsbyggingsavtale. Forhandlingene har vært suspendert siden september 2005. OECD-sekretariatet starter nå arbeidet med formell beslutning av OECDs ministerråd og de praktiske forberedelsene til forhandlinger, som ventes å starte mot slutten av 2010. Beslutningen om å gjenoppta forhandlinger vurderes som meget positiv for å sikre like konkurransevilkår og avverge et subsidiekappløp i internasjonal skipsbyggingsindustri. Det understrekes imidlertid at man kan vente kompliserte og krevende forhandlinger. Norge er pådriver for en slik avtale, og arbeidet ledes av Norges OECD-ambassadør.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Stortinget bevilget i årene 2003–2005 til sammen 993,6 mill. kroner som restruktureringsmidler til Mesta AS. Stortinget har bedt Nærings- og handelsdepartementet avgi en sluttrapport når de bevilgede midlene er brukt opp.
Med bistand fra revisjonsfirmaet Ernst & Young har Mesta utarbeidet en rapport om bruken av restruktureringsmidlene, som ble framlagt for departementet våren 2010.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003) ble det lagt til grunn restruktureringskostnader i forbindelse med etableringen av Mesta AS på 1 468 mill. kroner. Restruktureringskostnadene skulle omfatte følgende tiltak:
Tidligpensjonering (911 mill. kroner).
Opprettholdelse av særaldersgrense (85 mill. kroner).
Merkostnad medlemskap SPK (395 mill. kroner).
Diverse kostnader (77 mill. kroner).
Beløpet skulle finansieres over statsbudsjettet. Mesta fikk bevilget tilskudd over statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005 på henholdsvis 357, 356,5 og 280,1 mill. kroner, totalt 993,6 mill. kroner. Dette er blitt utbetalt til selskapet. I Statsbudsjettet 2007 vedtok Stortinget at Mesta ikke skulle få bevilget ytterligere tilskudd.
Tabell 2.1 i proposisjonen viser Mestas regnskapsførte restruktureringskostnader i årene 2003–2009, framtidige forpliktelse på inngåtte kontrakter og mottatte restruktureringsmidler.
Mesta hadde ved utgangen av 2009 brukt de 993,6 mill. kronene det hadde mottatt fra staten. Selskapet rapporterte til Nærings- og handelsdepartementet for siste gang på generalforsamlingen for 2009 om bruken av midlene. Selskapet har nå overlevert en revisorgodkjent rapport om bruken av midlene. Selskapets revisor bekrefter med bakgrunn i rapporten at selskapets oppstilling gir uttrykk for selskapets anvendelse av restruktureringsmidlene i samsvar med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003).
De samlede kostnadene til restrukturering, inkludert kostnader som forventes å påløpe etter 2009, ventes nå å bli 1 116 mill. kroner. Dette er lavere enn det opprinnelige anslaget som var på 1 468 mill. 2003-kroner. Det går fram av rapporten at innsparingen har kommet på alle poster med unntak av diverse-posten. Kostnader utover Stortingets bevilgninger dekkes av selskapet over driften.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
Stortinget vedtok gjennom budsjettbehandlingen i fjor høst at det skal etableres en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp. Ordningen skal forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), og det er stilt til disposisjon en ramme på 20 mrd. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010.
Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge. Det er regjeringens intensjon at ordningen innrettes på en måte som imøtekommer industriens behov for finansiering av langsiktige kraftavtaler. Regjeringen arbeider for å få på plass garantiordningen så snart som mulig ut fra den rammen som presenteres i Prop. 1 S (2009–2010). Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 vedtok at det skal etableres en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp. Ordningen skal forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), og det er stilt til disposisjon en ramme på 20 mrd. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010. Disse medlemmer støttet dette vedtaket.
Disse medlemmer viser til at formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler, og disse medlemmer har merket seg at regjeringen mener at dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sin virksomhet i Norge.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringen understreker at garantiordningen skal være på ordinære forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer er enig i dette, men peker samtidig på at dette var noe helt annet enn hva dagens regjeringspartier lovte i stortingsvalgkampen 2005. Den gang lovte de å sikre den kraftintensive industrien kraftkontrakter til bedre vilkår enn de kunne oppnå gjennom kommersielle avtaler i markedet. Disse medlemmer viser her blant annet til at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005 uttalte at «En ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft til under markedspris. En to-pris ordning på kraft med en spesialpris til industrien og en markedspris til vanlige husholdninger er mulig å etablere i Norge med godkjennelse fra de europeiske kontrollorganene i EØS og ESA». Disse medlemmer har merket seg at dette løftet ikke er blitt innfridd.
Disse medlemmer mener at det er viktig å få på plass garantiordningen raskt. En statlig lånegarantiordning gir industrien mulighet til å forhåndsbetale kraft i langsiktige avtaler. Dette gjør at bedriftene kan bidra med kapital til nyinvesteringer og nyetableringer i kraftmarkedet, samtidig som det skapes et marked for de langsiktige kraftkontraktene som industrien trenger for å få forutsigbarhet for sine investeringer. På bakgrunn av regjeringspartienes tidligere brutte valgløfter om et industrikraftregime, samt at regjeringen ennå ikke har fått på plass viktige brikker i garantiordningen, er det imidlertid fortsatt stor usikkerhet i bedriftene knyttet til garantiordningen.
Disse medlemmer har merket seg at det er regjeringens intensjon at den langsiktige kraftavtalen som inngås skal kunne stilles som sikkerhet for garantien. Dette er en viktig brikke i garantiordningen. Dette krever imidlertid en lovendring for å gi hjemmel for at en kraftkontrakt kan stilles som sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen sier at den arbeider med grunnlaget for hjemmel for pantsettelse av kraftavtaler, men peker samtidig på at den ennå ikke har fremlagt noen lovproposisjon om dette.
Disse medlemmer peker videre på at garantiordningen i henhold til EØS-avtalen må notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Disse medlemmer har merket seg at regjeringen skriver at den har god kontakt med ESA om notifisering av ordningen, men har samtidig merket seg at ordningen ennå ikke er notifisert.
Disse medlemmer vil derfor bemerke at til tross for at det har gått om lag et år fra garantiordningen for første gang ble lansert av regjeringen, har den ennå ikke fått på plass viktige brikker som må på plass før ordningen kan tre i kraft. Disse medlemmer mener at dersom regjeringen mener alvor med å imøtekomme industriens behov for finansiering av langsiktige kraftavtaler, så må lovhjemmelen og ESA-notifikasjonen snart på plass. Disse medlemmer peker på at mange virksomheter innen kraftintensiv industri står uten langsiktige kraftkontrakter fra 2011, og frykter at dersom det ikke blir noen avklaring med hensyn til garantiordningen snart vil det kunne få konsekvenser i form av nedstengninger.
I Innst. 2 S (2009–2010) anmodet flertallet om at regjeringen i forbindelse med RNB 2010 foretok en gjennomgang av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av annen generasjons biodrivstoff. I proposisjonen gis det en gjennomgang av igangværende prosesser, virkemiddelapparatets tilbud og noen av de internasjonale mulighetene som er åpne for norske foretak og institutter. Det eksisterer et bredt tilbud, som norske foretak og andre aktører har tatt i bruk. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det foreslås å etablere et nytt program for miljøteknologi som skal løpe fra 2011 til 2013, med et samlet omfang på 500 mill. kroner. Det nye programmet skal supplere eksisterende virkemidler. Flertallet viser også til at regjeringen i statsbudsjettet for 2010 foreslo å øremerke 100 mill. kroner for å opprette en ny ordning til fremme av investeringer innen miljøteknologi. Stortinget vedtok å øke beløpet til ordningen med 40 mill. kroner, samt øremerke 100 mill. kroner til støtte av prosjekter som fremmer annen generasjons biodrivstoff. Flertallet mener denne satsningen på miljøteknologi er positiv.
Flertallet viser videre til at regjeringen har varslet at den vil redegjøre nærmere for organiseringen av det nye programmet i budsjettfremlegget for 2011. Flertallet vil vise til at den nye ordningen har blitt positivt mottatt av høringsinstansene, men at det samtidig pekes på et behov for å se på innretningen av de ulike ordningene, slik at de også treffer de større bedriftene i norsk næringsliv. Flertallet vil be om at departementet legger opp til at midlene i størst mulig grad kan rettes inn mot utvikling av prototyper, fullskalatesting og videre som investeringsstøtte til utvikling og bygging av kommersielle anlegg med ny, umoden miljøteknologi i Norge. Flertallet vil imidlertid understreke at ordningen ikke må legges opp på en måte som gjør notifisering eller melding til ESA problematisk og forsinker prosessen med å ta ordningen i bruk. Flertallet vil til slutt be om at regjeringen gjør en samlet vurdering av innretningen på de ulike ordningene som retter seg mot utviklingen av miljøteknologi i budsjettfremlegget 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en viktig del av løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner.
Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen av Statens pensjonsfond utland.
Disse medlemmer peker på at stabile rammebetingelser vil være en viktig rammebetingelse for å utløse investeringer i miljøteknologi. Disse medlemmer mener at regjeringens reduksjon, og varslede fjerning fra 2011, av avgiftsfritaket for biodiesel i statsbudsjettet for 2010 er uheldig. Disse medlemmer erkjenner at en del typer biodrivstoff har uheldige virkninger i form av at produksjon av disse går på bekostning av produksjon av mat, og dermed driver internasjonale matvarepriser opp, noe som særlig rammer de fattigste i verden. Disse medlemmer erkjenner også at ikke alle former for biodrivstoff har en entydig og klart positiv klimaeffekt. Disse medlemmer mener at det ikke nødvendigvis er slik at dagens biodrivstoff (1. generasjons biodrivstoff) er den endelige løsningen på utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker likevel på at det er denne typen drivstoff som nå er i markedet, som er distribusjonsklar og kan brukes nå. Disse medlemmer peker videre på at et omsetningspåbud, slik regjeringen går inn for, ikke påvirker de uheldige sidene ved biodrivstoff i forhold til et avgiftsfritak.
Disse medlemmer peker videre på at selv om dagens former for biodrivstoff kan ha svakheter, så vil bruk av disse danne vei for 2. generasjons biodrivstoff med færre uheldige effekter. Disse medlemmer peker blant annet på at den formen for biodiesel som det er planer om å produsere på Follum er 2. generasjons biodiesel basert på avfall fra skogen.
Disse medlemmer peker på at til tross for at biodiesel kan gi et betydelig bidrag for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, så er den med dagens oljepris noe dyrere å produsere enn konvensjonell diesel, og CO2-avgiften på diesel er for lav til å dekke hele denne forskjellen. Dersom ikke forskjellen mellom konvensjonell diesel og CO2-nøytral diesel dekkes opp gjennom CO2-avgiften, vil det være nødvendig med andre virkemidler, slik som fritak for autodieselavgift, dersom biodiesel skal være konkurransedyktig i forhold til konvensjonell diesel, og dermed redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Uten fritaket fra autodieselavgiften eller en økning i CO2-avgiften for fossil diesel vil ikke biodiesel ha noen muligheter i dagens norske drivstoffmarked.
Disse medlemmer merket seg at i valgkampen høsten 2009 var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og daværende næringsminister Sylvia Brustad på Follum og lanserte der regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner til satsing på miljøteknologi i Norge. Disse medlemmer finner det derfor merkelig at kun noen få uker senere presenterte den samme regjeringen i statsbudsjettet et forslag som sparker bena under det norske hjemmemarkedet for produktet som Norske Skog skulle produsere på Follum. Disse medlemmer peker på at dette er en mangel på stabile rammebetingelser som gjør det mindre attraktivt å investere i miljøteknologi i Norge. Biodieselsaken skaper usikkerhet rundt rammebetingelsene også for andre former for klimanøytrale eller utslippsreduserende drivstoff.
Disse medlemmer mener at det på bakgrunn av biodieselsaken er behov for en gjennomgang av avgiftssystemet for drivstoff for å skape forutsigbare og stabile rammebetingelser som kan sikre fremtiden for klimavennlige drivstoff. Dersom det er innført midlertidige fritak for ikke-klimarelaterte avgifter for nye drivstoff i en introduksjonsfase, må det tidlig tilkjennegis for hvor lang tid avgiftsfritaket vil gjelde slik at produsenter og forbrukere kan tilpasse seg dette. Det må etableres forutsigbare kriterier for hvilke avgifter man vil innføre og hvilke avgifter man vil unnta for nye klimavennlige drivstoff, og hvor lenge eventuelle midlertidige avgiftsfritak vil vare.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:84 (2009–2010) «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Nikolai Astrup, Trond Helleland og Siri A. Meling om opprettelse av et fond og et virkemiddelapparat for utvikling av klimavennlig teknologi» der det er foreslått et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter.
Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett ble bevilget 5 mrd. kroner i fondskapital til et slikt fond, og følger opp med en tilsvarende bevilgning i revidert nasjonalbudsjett. Dette er nærmere omtalt i kapittel 17 i denne innstilling.
Disse medlemmer viser til at Høyre i statsbudsjettet for 2010 foreslo å bevilge 100 mill. kroner utover regjeringens forslag til Innovasjon Norges satsing på miljøteknologi.
Disse medlemmer peker på at transportsektoren står for om lag en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Tiltak i denne sektoren er derfor nødvendig dersom Norge skal nå våre utslippsmålsettinger. Disse medlemmer mener at satsing på ny teknologi innen denne sektoren vil være viktig for å få ned klimagassutslippene. Det innebærer både teknologi for lavere utslipp fra motorer og alternative drivstoff.
Disse medlemmer peker på at det tiltaket som raskest kan få ned klimagassutslippene fra transportsektoren er en overgang fra fossilt brennstoff til biodrivstoff. Disse medlemmer mener derfor at utvikling av 2. generasjons biodrivstoff derfor må utgjøre en viktig del av den økte satsingen på klimateknologi som disse medlemmer foreslår.
Disse medlemmer peker videre på at et avgiftsfritak på høyinnblandet biodrivstoff mellom B30 og B100 (fra 30 pst. til 100 pst. innblanding) vil være helt nødvendig for å øke volumene og bygge infrastruktur for biodrivstoff i Norge og dermed sikre en raskere overgang til 2. generasjons biodrivstoffproduksjon i Norge. Et slikt avgiftsfritak vil gi drivstoffprodusenter, leverandører og transportbedrifter mulighet til å bygge ut leveringsanlegg nasjonalt som kan stå klar for 2. generasjons biodrivstoff når dette er utviklet og distribueres i markedet.
Disse medlemmer viser til Dokument 8:81 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jan Tore Sanner, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om avgiftsfritak for autodieselavgift for høyinnblandet biodrivstoff, der det ble foreslått å gjeninnføre fritaket for autodieselavgift for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst 30 pst. av dieselblandingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010.
Disse medlemmer viser til forslag til endrede avgiftsbestemmelser i kapittel 4 og bevilgningsforslag i kapittel 19.
Disse medlemmer viser til Dokument 8:31 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Arve Kambe om en gjennomgang av avgiftene på drivstoff der det ble foreslått en slik gjennomgang.