10.3.1 Post 1 Driftsutgifter

10.3.1.1 Sammendrag

Utredning av forholdet mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter

Nav-reformen innebærer en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Etableringen av Nav-kontor er nå på det nærmeste gjennomført.

I St.prp. nr. 46 (2004–2005) framgår det at disse kontorene skal gi «en dør» til arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester, og at de skal oppleves av brukerne som en samlet enhet. En rekke funksjoner som ikke krever brukernærhet skal samtidig kunne ivaretas gjennom regional spesialisering eller i landsdekkende enheter for å sikre rask behandling og god kvalitet, og for å frigjøre ressurser til brukeroppfølging i førstelinjen.

Formålet med å opprette forvaltningsenheter, slik det omtales i St.prp. nr. 1 (2006–2007), var å:

• Sikre bedre kvalitet i vedtak og tjenesteyting som følge av kortere saksbehandlingstid, høyere kvalitet i vedtak/informasjon og likebehandling.

• Frigjøre personalressurser som kan nyttes til økt oppfølging og veiledning overfor brukere med omfattende bistandsbehov.

• Sikre at Nav-kontoret kan konsentrere seg om veilednings- og oppfølgingstjenester som krever direkte møte med brukerne.

Etableringen av forvaltningsenhetene var følgelig et resultat av en avveining mellom hensynet til brukernærhet på den ene siden og hensynet til kvalitet, likebehandling og effektivitet i ytelsesforvaltningen på den annen side. Forutsetningen for etableringen av forvaltningsenheter var at tjenestene skulle fremstå som helhetlige for brukerne og at det ikke etableres en arbeidsdeling mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene som skaper utfordringer for brukerne.

På bakgrunn av blant annet Riksrevisjonens rapport om revisjon av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008 (jf. Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010)), høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen 15. januar 2010 og komiteens innstilling (Innst. 143 S (2009–2010)), har regjeringen nedsatt en ekspertgruppe for å se nærmere på arbeidsdelingen og samhandlingen mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene. Det vises til proposisjonen for nærmer omtale.

Om situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten – restansesituasjonen, internkontroll og IKT

I St.prp. nr. 51 (2008–2009) ble det gitt en redegjørelse for situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det ble bl.a. redegjort for utfordringer knyttet til ytelsesbehandlingen, herunder restansesituasjonen, og det ble påpekt at det var mangler knyttet til internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i perioden etter framleggelsen av St.prp. nr. 51 (2008–2009), arbeidet målrettet og langsiktig med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Siden april 2009 har antall restanser gått ned innenfor de fleste ytelsesområdene. For å bedre internkontrollen i ytelsesbehandlingen, er det utarbeidet en kontrollstrategi for perioden 2009–2015 og en handlingsplan for internkontroll 2010–2011. I oktober 2009 innførte Arbeids- og velferdsetaten obligatoriske krav til kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller, for fem sentrale stønadsområder. Nøkkelkontrollene skal gradvis utvides til andre stønadsområder, basert på vurderinger av risiko og vesentlighet. Arbeidet med å bedre internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten er et langsiktig arbeid som vil måtte gjennomføres i faser, hvor også utvikling av nye IKT-løsninger er en viktig faktor. Modernisering av IKT-systemene i etaten vil være et tidkrevende prosjekt, og det vil ta tid før gevinster fra moderniseringen vil kunne realiseres i form av bl.a. bedre kvalitet og kontroll i ytelsesforvaltningen.

Erfaringer så langt tyder på at implementeringen av arbeidsavklaringspenger, herunder innføring av nye meldekortrutiner, fungerer tilfredsstillende. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet sender de aller fleste brukerne (over 98 pst.) inn meldekortene som forutsatt.

Arbeids- og velferdsetaten innførte i desember 2008 et nytt IKT-system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner (Pesys). IKT-prosjektet er meget omfattende. Parallelt med innføring av systemløsningen, har etaten etablert ny organisering og nye arbeidsprosesser på pensjonsområdet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det i perioden etter innføring av det nye IKT-systemet har blitt identifisert feil i systemet som har ført til feil i beregningen av pensjoner for enkelte grupper. Det har også forekommet saksbehandlingsfeil i enkeltsaker som ikke er fanget opp av etatens systemer for internkontroll. Etaten opplyser at de systemtekniske årsakene til feilberegningen er i ferd med å rettes opp.

Arbeidsdepartementet vil ha en tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetatens videre arbeid med kvalitet og internkontroll både på pensjonsområdet og for andre ytelser.

Overføring av ansvaret for forvaltningen av frikort for enkeltpersoner fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) overtar ansvaret for forvaltningen av frikort for enkeltpersoner fra Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juni 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010). Som følge av oppgaveoverføringen, foreslås det å overføre 24 mill. kroner fra kap. 605 post 1 til kap. 720 post 1.

Utvikling av tiltak i ny IA-avtale av 24. februar 2010

Forsøk med utdanningsvikariater/utdanningspermisjon, som var et IA-tiltak, ble avsluttet ved utgangen av 2009. Som følge av dette er det frigjort 20 mill. kroner på kap. 634 post 76 i 2010, som foreslås benyttet til andre formål.

I protokoll og ny IA-avtale av 24. februar 2010 er det foreslått å utvikle en rekke nye tiltak rettet mot sykmelder. Dette omfatter:

• Faglig støtte/veiledning for sykmeldingsarbeidet.

• System for regelmessige tilbakemeldinger til sykmelder om egen sykmeldingspraksis, sammenlignet med andre.

• Krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.

I forbindelse med dette utviklingsarbeidet er det nødvendig å gjennomføre et omfattende kartleggingsarbeid, hvor det blant annet vil være behov for midler til frikjøp av leger. Det er også behov for å øke driftsbevilgningen for 2010 til Arbeids- og velferdsetaten for å sikre god framdrift for utviklingsarbeider i forbindelse de nye IA-tiltakene.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 605 post 1 med 20 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 634 post 76.

Reduksjon som følge av endrede vilkår knyttet til lovendring om utvidet rett til fedrekvote

Ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010) ble kap. 605 post 1 økt med 3,5 mill. kroner til administrative utgifter knyttet forslaget om rett til fedrekvote for fedre hvor mor har opparbeidet rett til foreldrepenger i en stillingsandel på mindre enn 50 pst. Prop. 80 L (2009–2010) ble lagt fram 5. mars 2010 og endringen trer i kraft 1. juli 2010. I forbindelse med utarbeidelsen av lovproposisjonen kom det fram opplysninger om at forslaget likevel ikke har administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 3,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 7,5 mill. kroner.

10.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, tar redegjørelsen til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ifølge Norsk Kundebarometer har Nav i 2010 en kundetilfredshet på 51,2 prosent, mot 57,7 prosent i 2007.

Disse medlemmer mener at man ikke kan legge avgjørende vekt på disse tallene, men det er likevel en indikator på at mange brukere er misfornøyde med Nav.

Disse medlemmer mener at arbeidet med å nedbygge restanser må forseres ytterligere, dog uten at det finner sted noen kvalitetsreduksjon i saksbehandlingen. Vedtak må være kvalitetssikret på en betryggende måte, noe som betinger at også internkontrollen prioriteres høyt.

Disse medlemmer har videre merket seg at Riksrevisjonen i Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010) har påpekt manglende kvalitet i oppfølgingstjenester og ytelsesforvaltning. Dette synes kanskje særlig å gjøre seg gjeldende i Navs utenlandsforvaltning.

Disse medlemmer mener at det bør skje en betydelig styrking av innsatsen for å unngå feilutbetalinger til medlemmer av folketrygden, slik at man sikrer at brukerne får rett ytelse til rett tid.

Disse medlemmer viser til at Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2008–2009) hvor det fremgikk at regjeringen skulle foreta en ny gjennomgang vedrørende hvilke oppgaver som skulle ligge hos 1. linjetjenesten (Nav lokalt), og hva som skulle være hos forvaltningsenheten.

For å sikre raskere og mer presis saksbehandling mener disse medlemmer det vil være avgjørende at man tilbakefører oppgaver fra Nav-forvaltning til Nav-lokalt.

Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt til orde for dette, og etterlyser nå en gjennomgang fra regjeringen på hvordan man konkret har fulgt opp St.prp. nr. 51 (2008–2009).

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i sin Soria Moria II-erklæring har uttalt at man vil vurdere å innføre en ordning med velferdsombud. Disse medlemmer hadde derfor forventet at regjeringen la frem en egen sak om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader under kap. 605, jf. Innst. 15 S (2009–2010).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den nye IA-avtalen og viktigheten av det arbeidet som gjøres for å få flere personer raskere tilbake i arbeid. Det er i den sammenheng viktig at Nav kan bruke ulike virkemidler i dette arbeidet. Raskere tilbake er et av de tiltakene som gir god og rask effekt. Sykmeldte kan få raskere avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering gjennom Nav. For at flere skal få del i tilbudet foreslår dette medlem å øke bevilgningen på post 1 med 24,8 mill. kroner og post 70 med 17,5 mill. kroner. Dette vil gi rom for at 1 000 flere personer kan få hjelp gjennom Nav til å komme raskere tilbake i arbeid.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale og forslag om å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 3 000 som følge av at utviklingen i arbeidsmarkedet er langt lysere enn det som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2010 og av Venstres samlede opplegg i forbindelse med revidert budsjett som vil medføre at flere går fra dagpenger til arbeid. En konsekvens av dette er at de administrative kostnadene i Nav reduseres med 18 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

10.3.2 Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kap. 605 post 1, og øker bevilgningen under post 70 med 17,5 mill. kroner for å styrke ordningen «Raskere tilbake».

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: