10.26 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Det er først og fremst antallet konkurser på landsbasis, antallet ansatte og lønnsnivået for disse som påvirker den samlede utbetaling. Økonomien i det enkelte konkursbo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende.
Utviklingen i antall konkurser og antall nye saker/boer innrapportert gjennom 2009 viser en avtagende vekst i forhold til 2008. Det er en svak nedadgående trend i antall konkurser og antall nye saker innrapportert til lønnsgarantienheten på slutten av 2009.
Utviklingen i antall konkurser og inngangen av nye saker til lønnsgarantienheten i 2010 er svært usikker. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår på grunn av utviklingen i antall konkurser på landsbasis i 2009, og prognoser fra bl.a. SSB, en viss stabilisering av antall nyåpnede konkurser på landsbasis i 2010. Dette er antatt også å bidra til at antall nye konkurser til lønnsgarantienheten fremover vil stabilisere seg på et litt lavere nivå enn i 2009.
Høy saksinngang har vært en medvirkende årsak til at antall saker i restanse økte gjennom 2009. Det legges opp til en gradvis nedbygging av antallet restansesaker i løpet av 2010, og dette vil isolert sett bidra til økte utgifter i 2010.
De samlede utbetalingene i lønnsgarantiordningen i 2010 anslås å øke med om lag 100 mill. kroner sammenliknet med anslaget som ligger til grunn for saldert budsjett, til om lag 950 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om forenklinger i lønnsgarantiregelverket i Innst. 351 L (2009–2010).
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 90 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | ||
70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, forhøyes med | 90 000 000 | |
fra kr 850 000 000 til kr 940 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen, gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette, bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 200 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted, er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene ville derfor være om lag 100 mill. kroner dersom virkningsidspunktet ble satt til 1. januar 2010.
Dette medlem mener at disse forenklingene både er logiske og fornuftige.
Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 351 L (2009–2010).
Dette vil anslagsvis innebære en innsparing på 100 mill. kroner, hvilket er samme beløp som regjeringen foreslår at posten økes med.
Dette medlem slutter seg således ikke til regjeringens forslag.