10.15.1 Post 21 Forsøk, utviklingstiltak m.v.

10.15.1.1 Sammendrag

Arbeids- og utdanningsreiser

I statsbudsjettet for 2010 er det avsatt 18,6 mill. kroner til forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser, jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 5 S (2009–2010). Arbeids- og utdanningsreiser er ikke en rettighetsbasert ordning. Innvilgelse av nye søknader forutsetter derfor at det er ledige midler.

For å dekke utgiftene knyttet til brukere som kom inn i ordningen mot slutten av 2009, og for å kunne ta inn noen nye brukere, foreslås det å øke bevilgningen knyttet til arbeids- og utdanningsreiser med 3,8 mill. kroner.

I Innst. 15 S (2009–2010) ba flertallet i arbeids- og sosialkomiteen om en evaluering av forsøksordningen. Ordningen gjennomgås nå med sikte på en nærmere omtale i Prop. 1 S (2010–2011).

Bevilgningen på kap. 634 post 21 foreslås økt med 3,8 mill. kroner.

10.15.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2010 er avsatt 18,6 mill. kroner til forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser, og at dette beløpet er foreslått økt i revidert nasjonalbudsjett med 3,8 mill. kroner.

Komiteen er av den oppfatning at muligheten til deltagelse i arbeidslivet eller utdanning er av stor verdi for den enkelte og for samfunnet, og mener det er viktig å legge til rette for at mange får muligheten til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker på denne bakgrunn ytterligere å styrke forsøksordningen med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser, og foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,8 mill. kroner i forhold til tidligere budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har foreslått 3,8 mill. kroner til Arbeids- og utdanningsreiser. Av dette skal 2,5 mill. kroner brukes til å dekke Nav sitt underskudd, da ordningen i 2010 ble videreført for brukere som fikk innvilget søknaden i 2009. Restsummen på 1,3 mill. kroner er beregnet å dekke 50 søknadene som allerede er innsendt til Nav. Disse medlemmer konstaterer at det dermed ikke vil være penger igjen til nye søkere i 2010, utover dette, noe som vil få store konsekvenser for blant annet de nye studentene som skal begynne studiene i august.

Disse medlemmer viser til anslag fra blant annet Blindeforbundet, som viser at det vil være behov for minimum 2,5 mill. kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett, for at alle som trenger det, skal få Arbeids- og utdanningsreiser i 2010. I dette ligger det at det vil komme ca. 50 nye søknader umiddelbart, da mange har ventet med å søke. I tillegg vil det etter all sannsynlighet komme mellom 50 og 60 nye søknader resten av året. Dette både på grunn av studentinntaket i august og at det generelt er et jevnt tilsig av nye søknader gjennom et år.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med midler til arbeids- og utdanningsreiser til personer med funksjonsnedsettelse er et godt og nødvendig tiltak for alle dem som kan og vil være i jobb men som har problemer med å forflytte seg ved hjelp av vanlige transportmidler.

Disse medlemmer oppfatter at det er bred politisk enighet om å sørge for at flere personer med nedsatt funksjonsevne kan få anledning til å være yrkesaktive for å øke sin egen livskvalitet og trivsel, men også for å redusere samfunnets utgifter til passive ytelser.

Fra de flere av de funksjonshemmedes organisasjoner har disse medlemmer mottatt informasjon om at det er mange søkere som ikke har fått innvilget transport og at stadig flere ønsker å kunne benytte seg av dette tiltaket. Disse medlemmer anser at regjeringens forslag til økning av posten med 3,8 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig til å dekke behovet og forslår å øke post 21 med ytterligere 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

10.15.2 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere

10.15.2.1 Sammendrag

Bevilgningsbehov og tiltaksnivå

I Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet framkommer det at bevilgningen under kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere under visse forutsetninger om tiltakenes priser og sammensetning, vil gi rom for å gjennomføre et gjennomsnittlig nivå på om lag 78 200 tiltaksplasser i 2010. Innsatsen er rettet inn mot ledige med moderat bistandsbehov, herunder utsatte grupper som ungdom, langtidsledige og innvandrere, og personer med nedsatt arbeidsevne. Det ble videre lagt til grunn at tiltakene skulle baseres på den enkelte arbeidssøkers forutsetninger og behov på grunnlag av systematiske behovs- og arbeidsevnevurderinger.

Grunnet en regnefeil ga saldert budsjett kun rom for om lag 75 000 plasser, gitt de forutsetninger om tiltakssammensetning og priser som lå til grunn for Prop. 1 S (2009–2010). I brev til Stortinget av 6. november 2009 gjorde Arbeids- og inkluderingsdepartementet oppmerksom på feilen. Samtidig opplyste departementet om at Arbeids- og velferdsetaten ville bli bedt om å gjennomføre om lag 78 200 plasser i gjennomsnitt første halvår 2010, og at man ville komme tilbake med en ny vurdering av behovet for tiltaksplasser og en eventuell bevilgningsendring for 2010 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010. Dersom en nå skulle legge opp til 78 200 plasser i gjennomsnitt i 2010, gitt de forutsetninger om tiltakssammensetning og priser som lå til grunn for Prop. 1 S (2009–2010), så ville dette isolert sett medføre et økt bevilgningsbehov på 177 mill. kroner, og 143 mill. kroner i økt tilsagnsfullmakt, samlet sett et økt ressursbehov på 320 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Situasjonen på arbeidsmarkedet har, sammen med behovet for bistand til personer med nedsatt arbeidsevne, en sentral rolle i vurderingen av nivået for arbeidsmarkedstiltak. Etter en periode med en viss nedgang i sysselsettingen og økt arbeidsledighet, er det nå tegn til en mer stabil utvikling. Arbeidsledigheten i 2010, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) anslås nå til om lag 3 1/2 pst. av arbeidsstyrken. Dette er 1/4 prosentpoeng lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2010. Bruk av arbeidsevnevurderinger viser likevel at det fortsatt er grupper med stort behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid.

I statsbudsjettet for 2009 ble utdanning som arbeidsmarkedstiltak overført fra en overslagsbevilgning under folketrygden til den rammestyrte tiltaksbevilgningen på kap. 634 post 76. Den faktiske tiltaksgjennomføringen i 2009 og hittil i 2010 har vist at behovet for dette tiltaket er lavere enn forventet. Det er i større grad behov for å gjennomføre andre typer tiltak som anses mer hensiktsmessige og bedre tilpasset brukernes behov, men som er dyrere. En slik vridning av tiltakssammensetningen vil føre til høyere gjennomsnittlig pris for tiltak enn det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2009–2010).

For å legge til rette for endringer i tiltakssammensetning, foreslår regjeringen en betydelig økning av ressursene til arbeidsmarkedstiltak i 2010, i forhold til saldert budsjett.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 267 mill. kroner for å rette opp regnefeilen fra Prop. 1 S (2009–2010) samt ta hensyn til endret tiltakssammensetning. I tillegg kommer 75 mill. kroner av de overførte midlene på posten fra 2009 til 2010, som kan benyttes til gjennomføring av tiltaksplasser i 2010. 20 mill. kroner foreslås omdisponert til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett, jf. nærmere omtale nedenfor, slik at forslag til netto bevilgningsøkning på kap. 634 post 76 blir 247 mill. kroner. Forslaget til bevilgningsøkning medfører i tillegg et økt samlet behov for tilsagnsfullmakter på 110 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Med forslaget til bevilgning og tilsagnsfullmakt anslås den totale rammen under kap. 634 post 76 å gi rom for om lag 75 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2010. Dette er noe lavere enn lagt opp til i nasjonalbudsjettet 2010, og må ses i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet og at tiltakene i større grad er tilpasset brukernes behov. Antallet tiltaksplasser som kan realiseres med den gitte bevilgningen er noe usikkert, bl.a. som følge av endringer i tiltakssammensetning og tiltakspriser.

Omdisponering til kap. 605 post 1

Det foreslås at det omdisponeres 20 mill. kroner fra kap. 634 post 76 til Arbeids- og velferdsetatens driftskapittel, kap. 605 post 1. Omdisponeringen har sammenheng med at forsøket med utdanningsvikariater og utdanningspermisjoner, som var et tiltak innenfor IA-samarbeidet, ble avsluttet ved utgangen av 2009, og at 20 mill. kroner i 2010 kan nyttes til andre formål. Midlene vil bli benyttet til utviklingsarbeid knyttet til tiltak i ny IA-avtale av 24. februar 2010.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634 post 76 til kap. 605 post 1

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010) ble det gitt samtykke til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2010 kan omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter. Fullmakten ble opprinnelig gitt i forbindelse med at det i 2002 ble igangsatt et forsøk for å sikre raskere avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere. Regjeringen foreslår å presisere kriteriene for bruk av omdisponeringsfullmakten for å knytte bruk av fullmakten tydeligere opp mot dens opprinnelige formål.

Det legges til grunn at omdisponeringsfullmakten kan tas i bruk når følgende forutsetninger er oppfylt:

• Hvis det er rom for å omdisponere midler fra kap. 634 post 76, det vil si at det ligger an til et underforbruk for året som helhet, og at underforbruket følger av manglende avklaringsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten.

• Hvis det samtidig er behov for ekstra midler i Arbeids- og velferdsetatens arbeid til avklaring, slik at ventetider kan reduseres og tiltaksbruken økes innenfor det planlagte tiltaksnivået for det gjeldende året.

Det foreslås ingen endringer i ordlyden i selve omdisponeringsfullmakten.

Salg av statens aksjer i tre arbeidsmarkedsbedrifter

Arbeidsdepartementet har solgt sine aksjer i arbeidsmarkedsbedriftene Itas amb AS (tidl. Industritjeneste AS), AS Rehabil og Adaptor AS (tidl. Blindes Produkter AS). I Itas amb AS har også Justisdepartementet inngått på eiersiden, og nå solgt seg ut.

Stortinget ga sin tilslutning til salg av statens aksjer i de nevnte bedriftene gjennom behandling av St.prp. nr. 20 (2005–2006), jf. Innst.S. nr.47 (2005–2006) fra arbeids- og sosialkomiteen. Salgene ble avsluttet i ultimo 2009 og primo 2010.

Oppsummering

Bevilgningen på kap. 634 post 76 foreslås til sammen økt med 247,0 mill. kroner.

10.15.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett styrker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med netto 247 mill. kroner. Flertallet er positive til økningen, og anser satsningen på arbeidsmarkedstiltakene som svært viktig for å kunne gi arbeidsrettet bistand til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Særlig i perioder med konjunkturnedgang, lik den vi opplever nå, er det avgjørende at arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å forebygge langvarig ledighet og passive stønadsperioder for den enkelte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har samtidig merket seg innspillene fra HSH fremkommet under finanskomiteens høring, vedrørende problemstillinger knyttet til finansiering av tiltak under ordningen «Raskere tilbake». Dette flertallet merker seg at selv om bevilgningen til ordningen «Raskere tilbake» i 2010 er på samme nivå som i 2009, var de disponible rammene i Arbeids- og velferdsetaten i 2009 betydelig høyere enn i 2010, som følge av overførte midler fra 2008. Dette medfører at aktiviteten i 2010 til «Raskere tilbake» i Arbeids- og velferdsetaten vil kunne reduseres sammenlignet med aktiviteten i 2009.

Dette flertallet vil imidlertid peke på at de tiltakene som er forbeholdt sykmeldte gjennom raskere tilbake ordningen, kan tilbys også andre – som del av den ordinære bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Økte midler til arbeidsmarkedstiltak legger til rette for endringer i tiltakssammensetningen, slik at tiltakene bedre kan tilpasses brukernes behov, herunder økt bruk av eksempelvis arbeidsrettet rehabilitering.

Dette flertallet vil likevel peke på at reduksjonen i aktivitet i ordningen «Raskere tilbake» fra 2009 til 2010 kan skape en vanskelig situasjon for leverandørenes muligheter til å opprettholde et godt tilbud på området. Dette flertallet ber derfor regjeringen sikre at informasjonen og kommunikasjonen med leverandørene bedre ivaretar deres behov for forutsigbarhet i tiden framover.

Dette flertallet viser også til at det nettopp er offentliggjort en evaluering av effekten av ordningen «Raskere tilbake» fra Samfunns- og næringslivforskning AS. På denne bakgrunn vil komiteen be regjeringen gi en vurdering av raskere tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

Dette flertallet viser til slutt til at personer som har midlertidig eller varig nedsatt arbeidsevne er mer utsatt for å havne utenfor arbeidsmarkedet enn friske personer. Dette flertallet vil understreke viktigheten av ordninger som gir disse større arbeidserfaring og som supplerer arbeidsmarkedstiltaksordninger. Mulighet til deltagelse i arbeidslivet er av stor verdi for den enkelte og for samfunnet. Ett eksempel på en slik ordning er etter tidsbegrenset lønnstilskudd, hvor staten bidrar med midler for å sikre sysselsetting av personer med nedsatt arbeidsevne. Dette flertallet mener dette er en god og viktig ordning som styrker disse personers tilknytning til arbeidslivet og som også må inngå i en vurdering av formålstjenlige tiltak for både å få folk raskere tilbake i arbeidslivet samt sikre at de forblir der. På denne bakgrunn foreslår dette flertallet å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 245 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 komme tilbake med en opptrappingsplan for Arbeidsrettet rehabilitering.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som positivt at tiltakene blir bedre tilpasset brukernes behov og registrerer at dette fører til økte utgifter. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen som ble foretatt under behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010) ikke var tilstrekkelige til å dekke behovet for tiltaksplasser og viser til sine merknader i Innst. 15 S (2009–2010) der disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen med 200 mill. kroner og 2 200 plasser til personer med behov for langvarige løp. Fremskrittspartiets medlemmer hadde følgende merknad:

«Disse medlemmer er kjent med at 36 000 personer venter på tiltaksplass, og er bekymret over at Regjeringen ikke øker innsatsen i tilstrekkelig grad.»

For å bedre mulighetene for at flere kan få tilpassede tiltak vil disse medlemmer øke bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner til 1 100 tiltaksplasser, basert på halvårsbehovet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 347 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til ordningen «Raskere tilbake», som ble etablert gjennom Sykefraværsutvalget høsten 2006. I forbindelse med statsbudsjett for 2007 ble seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften avviklet, med et proveny på 699 mill. kroner, for at dette skulle brukes på «Raskere tilbake». «Raskere tilbake» består av tre virkemidler: Oppfølging (av den sykmeldte), Avklaring (av arbeidsevne og bistandsbehov), og Arbeidsrettet rehabilitering (heretter ARR).

Disse medlemmer viser til at ARR er blant de attføringsvirkemidler som tilbys overfor sykmeldte i sykepengeperioden. Tiltaket er intensivt og forholdsvis kortvarig, men med meget gode resultater der hvor det er utbygget, med en tilbakeføringsandel på opp mot 80 pst. Tiltaket har fått bred tilslutning fra Stortinget, fordi det kombinerer ordinær rehabilitering med fokus på livsmestring og muligheter for aktivitet. ARR ble innført som et landsdekkende tiltak i 2008, og består av både dagtilbud og døgntilbud.

Disse medlemmer viser videre til at det i 2010 har skjedd en reell nedprioritering av ARR. Der hvor det tidligere år har vært overførte midler på grunn av underkapasitet året i forveien, er det i 2010 anslagsvis 150 mill. kroner mindre som benyttes til ARR enn det som burde ligget til grunn for å opprettholde en kapasitet som i desember 2010. Disse medlemmer har registrert tjenestetilbyderes bekymringsmeldinger om at kapasiteten i løpet av første halvår 2010 er bygget ned, med det resultat at brukere som har behov for ARR, har møtt stengte dører. Det er merkverdig at dette kan skje omtrent samtidig som regjeringen sitter i forhandlinger med partene i arbeidslivet om nye tiltak for å redusere sykefraværet. Disse medlemmer mener det også er kritikkverdig at dette kan skje mindre enn et halvt år etter at Nav har inngått kontrakter med nye tilbydere, som etter kontraktsinngåelse i enkelte tilfeller har gått til anskaffelse av nye lokaler, nytt utstyr og i tillegg bygget ut kapasiteten for å kunne tilby et kvalitetssikkert tilbud.

Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at ARR styrkes i andre halvår av 2010, slik at kapasiteten i desember 2010 kan ligge på om lag samme nivå som i desember 2009. Deretter er det disse medlemmers hensikt å fortsette opptrappingen av tiltaket, da dette har vist seg å ha meget god effekt i sykefraværsarbeidet.

Disse medlemmer foreslår derfor å målrette 200 mill. kroner av bevilgningen under kap. 634 post 76, til tiltaket Arbeidsrettet rehabilitering.

Den internasjonale finanskrisen har i Norge særlig rammet konkurranseutsatt industri, og disse medlemmer mener det er viktig at en i arbeidsmarkedspolitikken særlig sørger for at de som står i fare for å bli arbeidsledige eller permitterte, opprettholder arbeidsnærværet. I den anledning vises det til Høyres alternative opplegg i revidert nasjonalbudsjett, hvor 50 mill. kroner under kap. 634 post 76, målrettes bedriftsintern opplæring.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag til økte midler til arbeidsmarkedstiltak, og foreslår i stedet at disse omprioriteres til tilskudd til «Raskere tilbake» og Bedriftsintern opplæring.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 250 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av arbeidsmarkedstiltak som et virkemiddel til å få flere i arbeid, og foreslår å øke bevilgningen med 45,6 mill. kroner for å opprette 1 000 flere tiltaksplasser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i vårt alternative opplegg for revidert nasjonalbudsjett 2010 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2010 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Dette medlem viser også til en positiv utvikling i arbeidsmarkedet siden rammene for statsbudsjettet for 2010 ble vedtatt. Dette medlem foreslår likevel å videreføre det samme antall tiltaksplasser som i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.

Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være rekordhøyt – og på samme nivå som etter revidert nasjonalbudsjett 2009, ca. 75 000 plasser – og den samlede bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak vil også i Venstres opplegg være høyere enn det regjeringen la til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: