Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve
Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
viser til at Norges utenrikspolitiske interesser er tjent med et
forpliktende samarbeid innenfor FN. FN er fortsatt den viktigste
arenaen verdenssamfunnet har for å finne felles løsninger på de
felles utfordringer man står overfor.
Komiteen mener at FN, til tross
for et omfattende og langsiktig fokus på reformarbeid, synes å ha
utfordringer i å etablere et effektivt byråkrati. Komiteen mener
at det er viktig og riktig å reformere FN, og viser til at Norge
har hatt et langvarig engasjement i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at FN, til tross for et omfattende og langsiktig fokus på reformarbeid,
fremdeles synes å være preget av fragmentering og et tungrodd og
ineffektivt byråkrati som fungerer som bremseklosser for tiltrengte
omstillinger i organisasjonen. Det er flertallets mening
at dette skyldes medlemslandenes politiske prioriteringer, men også
manglende vilje og evne til omstilling i organisasjonen internt.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at arbeidet med revideringen av mandater i FN intensiveres,
og at gamle og utdaterte mandater kanselleres.
Komiteen har merket seg at det
vil bli etablert en ny likestillingsenhet i FN, og er således tilfreds
med at dette skjer samtidig som fire andre organisasjoner vil bli
avviklet.
Komiteen merker seg at sentrale
vestlige aktører henger etter i tenkningen rundt humanitære spørsmål
og i stor grad ser på seg selv som eiere av og premissleverandører
for internasjonalt humanitært arbeid. Disse aktørene identifiseres ikke
i meldingen.
Komiteen merker seg at de arabiske
landene i sin helhet sluttet opp om konklusjonene i den såkalte
Goldstone-rapporten om påstander om brudd på menneskerettighetene
og humanitærretten under krigen i Gaza, til tross for at rapporten
inneholdt svakheter. Komiteen er kjent med at Norge
fremmet et kompromissforslag som den palestinske delegasjonen var
positiv til, men som ble nedstemt i den arabiske gruppen, og at
Norge avsto fra å stemme over den endelige rapporten som til slutt
ble vedtatt.
Komiteen viser til at arbeidet
med nedrustning og sikkerhet i 1. komité viste en positiv utvikling i
forhold til tidligere år, men at behovet for reformer knyttet til
sesjonens organisering og hvilke resolusjoner som behandles, er
presserende. Komiteen finner også grunn til å bemerke
at Norge og andre vestlige land ikke har fått gjennomslag for å
begrense antallet resolusjoner, og vil understreke viktigheten av
at dette arbeidet intensiveres, blant annet gjennom aktiv alliansebygging
med andre land.
Komiteen viser til at FN-konferansen
om finanskrisen og utvikling ble avholdt i juni 2009, og at konferansen
synliggjorde at det eksisterer store interessemotsetninger mellom
utviklingslandene og innad i G–77. Komiteen er av
den oppfatning at dette representerer både utfordringer og nye muligheter
for fremme av norske interesser gjennom FN-systemet.
Komiteen er kjent med at FNs
menneskerettighetskommisjon, som fungerte som FNs primære organ
for fremme av og beskyttelse av menneskerettighetene i perioden
fra 1946 til 2006, ble kritisert for å være politisert og for å
la autoritære stater unndra seg kritikk og ensidig kritisere Israel. Komiteen viser
til at tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, i 2005 uttalte at
Menneskerettighetskommisjonen bidro til å undergrave FNs kredibilitet
og hadde kastet en skygge over hele FN-systemet. Komiteen viser videre
til at FNs menneskerettighetskommisjon ble erstattet av FNs menneskerettighetsråd
i 2006, og at Norge ble valgt inn som medlem av Rådet 12. mai 2009
for perioden 2009 til 2012.
Komiteen viser til at 14 nye
medlemmer ble valgt inn som medlem av Menneskerettighetsrådet 13. mai
2010, og vil i denne sammenheng uttrykke skuffelse over at Libya
ble valgt inn som fast medlem uten konkurranse fra andre land. Det
er komiteens mening at blant annet fraværet av medlemskapskriterier
til det nye rådet bidrar til at autoritære regimer fremdeles kan underminere
FNs arbeid for fremme av menneskerettigheter. Komiteen ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av Norges
innsats i Menneskerettighetsrådet så langt, som også inkluderer
en vurdering av om det nye rådet utgjør en forbedring av FNs menneskerettighetsarbeid
i forhold til den tidligere kommisjonen.
Komiteen har merket seg at det
regulære budsjettet for FN for perioden 2010–2011 som ble vedtatt
23. desember 2009, er på om lag 5,16 mrd. USD, og at budsjettet
ble vedtatt ved konsensus. Komiteen har videre merket
seg at Sverige, på vegne av EU, ytret bekymring over budsjettveksten
i FN under behandlingen i Generalforsamlingen hvor det ble hevdet
at budsjettforslaget ikke representerte de reelle utgiftene i løpet
av sesjonen, og at disse sannsynligvis ville være nærmere 5,3 mrd
til 5,4 mrd. USD.
Det er etter komiteens syn svært
viktig at FNs tilsyns- og kontrollorgan, OIOS (Office of Internal
Oversight Services) sikres tilstrekkelig finansiering og mandat
til å kunne utøve kontroll og tilsyn over FNs omfattende virksomhet. Komiteen understreker
derfor at Norge må arbeide aktivt for å få på plass nye formuleringer for
mandatet som sikrer OIOS’ integritet og tilfredsstillende retningslinjer
for offentliggjøring av organets rapporter.