Jeg viser til representantforslag Dokument 8:117 S
(2009-2010) fra representantene Rigmor Andersen Eide, Line Henriette
Hjemdal og Hans Olav Syversen om at Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket og de næringsrettede
virkemidlene for å bedre rammebetingelsene for bedrifter som driver
miljøvennlig virksomhet ved gjenbruk og reparasjon.
Representantene viser til at ifølge klima- og
forurensningsdirektoratet har avfallsmengdene økt mer enn den økonomiske
veksten de siste årene, samtidig som utslippene av klimagasser fortsetter
å øke. For å bidra til å snu denne utviklingen, ønsker forslagstillerne
å gjøre det mer lønnsomt å drive med gjenbruk og reparasjon.
Jeg forstår representantene Andersen Eide, Hjemdal
og Syversen slik at de hovedsakelig ønsker en gjennomgang for å
undersøke om merverdiavgiftsregelverket kan bidra til bedre rammebetingelser
for bedrifter som driver med gjenbruk og reparasjon.
Før jeg gir mitt syn på hensiktsmessigheten
av en slik gjennomgang vil jeg innledningsvis peke på at forslag
med budsjettvirkninger, herunder endringer i skatte- og avgiftssystemet,
hører hjemme i den ordinære budsjettbehandlingen.
Når det gjelder merverdiavgiften er dette en
generell forbruksavgift som har som formål å skaffe inntekter til
staten. Merverdiavgiften skal som hovedregel beregnes med 25 pst.
ved omsetning av alle varer og tjenester. Med dette som utgangspunkt
er merverdiavgiftssystemet nøytralt og meget effektivt. For å lette
byrdene for næringslivet og avgiftsmyndighetene bør merverdiavgiftssystemet
tilstrebes å gjøres mest mulig generelt. Særordninger i form av
unntak og fritak kompliserer regelverket. Av denne grunn bør flest
mulig varer og tjenester omfattes.
Det finnes i utgangspunktet ingen særskilte
regler for varer og tjenester knyttet til reparasjon og gjenbruk.
Det skal derfor beregnes merverdiavgift med standard sats på 25
pst.
Når det gjelder brukte varer kan nevnes at merverdiavgiftsloven
har enkelte særskilte regler som skal sørge for at nøytraliteten
i systemet ivaretas. Kjøp av brukte varer fra privatpersoner for
videresalg skaper utfordringer ettersom det ikke vil være noen inngående
merverdiavgift for den næringsdrivende å trekke fra. For å hindre
at avgiftspliktige videreforhandlere ikke må beregne merverdiavgift
på den merverdiavgift privatpersonen allerede har betalt for varen (kumulasjon),
skal det derfor ikke beregnes merverdiavgift på salgsverdien av
brukte varer, men kun fortjenesten (avansemetoden).
Prinsippet om at merverdiavgiftsreglene bør
utformes mest mulig nøytralt gjelder også for området gjenbruk og
reparasjon av varer. Det vil etter mitt syn derfor være lite hensiktsmessig med
gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for å undersøke om dette kan
bidra til bedre rammebetingelser for bedrifter som driver innenfor denne
bransjen. Som nevnt er merverdiavgiften er en avgift på forbruk.
Avgiften bidrar dermed til å begrense forbruket generelt.
Jeg vil ellers vise til at vi har mer målrettede virkemidler
enn merverdiavgiften for å redusere avfallsmengdene og øke gjenvinningen.
På avfallsområdet finnes det i dag flere virkemidler som bl.a. produsentansvarsordninger
for elektriske og elektroniske produkter i tillegg til reguleringer
som bl.a. forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall.
I tillegg har vi særavgifter på sluttbehandling av avfall. Avgift på
sluttbehandling av avfall vil gi motiv til å redusere avfallsmengdene
og stimulere til gjenvinning og gjenbruk. Det vise til at det etter Stortingets
avgiftsvedtak § 4 bokstav b er fritak for avgift på avfall som innleveres
til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
Regjeringen har for øvrig som ett av sine miljøpolitiske
mål at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn
den økonomiske veksten, se Prop. 1 S (2009–2010) s. 106 flg. fra
Miljøverndepartementet. Forslagsstillerne viser til at det ikke
er fokus på gjenbruk og reparasjon i Klimakur 2020. Klimakur er
nå ute på offentlig høring. Regjeringen vil i det videre arbeidet
med den nasjonale klimapolitikken også vurdere tiltak og virkemidler
som ikke er nevnt i Klimakur, der dette er relevant.