Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og leiaren Per Sandberg, frå Høgre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, frå Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og frå Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at rettferdsvederlagsordninga er Stortingets eiga ordning. Ordninga kan søkjast av einskildpersonar for å få eit skjønnsmessig vederlag av staten om dei har kome uheldig ut eller er påført skade eller ulempe. Vederlagsordninga er basert på sedvane og skal kome til bruk når dette ikkje er dekka av alminnelege erstatningsreglar eller trygde-, forsikrings- eller erstatningsordningar.

Komiteen er tilfreds med at aktiviteten har vore stor i 2009, sjølv om talet på nye saker har vore mindre enn rekordåra 2007 og 2008.

Komiteen registrerer at det gjennom heile 2009 har vore tre utval i arbeid med rettferdsvederlagsordningane. Komiteen er vidare glad for at det er etablert eit godt samarbeid mellom utvala og dei førebuande instansane for dermed å sikre ein einsarta praksis. Komiteen er vidare tilfreds med den ambisiøse målsettinga når det gjeld sakshandsamingstid av sakene og viser til at Statens sivilrettsforvaltning i det store fleirtalet av saker i 2009 har nådd dei fastsette måla når det gjeld sakshandsamingstid. Komiteen føreset òg at faginstansane i sitt førebuande arbeid arbeider aktivt for å nå måla om 12 månaders sakshandsamingstid.

Komiteen viser til at utvala, etter den ordinære rettferdsvederlagsordninga, har ei fullmakt til å godkjenne rettferdsvederlag med inntil kr 200 000 i den enkelte saka. Komiteen konstaterer at det i 2009 berre var to saker som Stortinget blei bedt om å løyve vederlag utover den fullmaktsramma som utvalet er gjeven. Komiteen viser elles til at fullmakta på kr 200 000 blei fastsett ved Stortingets vedtak den 12. desember 1996. På bakgrunn av prisutviklinga vil komiteen nå tilrå at fullmaktsgrensa i den ordinære rettferdsvederlagsordninga blir auka frå kr 200 000 til kr 250 000.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 vurdere å auke fullmaktsgrensa i den ordinære rettferdsvederlagsordninga frå kr 200 000 til kr 250 000.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det er usemje i rettferdsvederlagsutvala når det gjeld tolking av praktiseringa av rettferdsvederlagsordninga etter St.meld. nr. 24 (2004–2005). Utvala I og II har i sin praksis lagt til grunn at ordninga berre gjeld barn ved dei institusjonane som var omfatta av Befringutvalets (NOU 2004:23) mandat og utgreiing. Etter at utval III kom i funksjon i 2008, kom det fram usemja om denne praksisen. Enkelte utvalsmedlemmer meinte at ei slik avgrensing ikkje var i samsvar med Stortingets innstilling og vedtak. Fleirtalet viser til at denne usemja blei lagt fram for Stortingets presidentskap ved brev 11. juni 2009 og seinare ved eit møte mellom Stortingets president og medlemene av utvala der denne usemja blei belyst.

Fleirtalet viser også til Stortingets behandling av Innst. 63 S (2009–2010) der Stortinget blei invitert til å ta stilling til å tolke mandatet for rettferdsvederlagsutvala når det gjeld kva slags grupper som er omfatta av den nye bevisbyrda og behandlingsforma som blei innført etter Stortingets behandling av St. meld. nr 24 (2004–2005). Stortinget fann ikkje å kunne ta stilling til desse tolkingsspørsmåla før det var gjort ein prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordninga slik Stortingets presidentskap hadde bedt om.

Av omsyn til mellom anna personane som vedkjem denne tolkingsusemja, meiner fleirtalet at ei slik utgreiing må bli gjennomført så snart som råd. Fleirtalet registrerer at det er fleire fagdepartement som har ulike grupper som kjem inn under rettferdsvederlagsordninga. Derfor er det viktig at dei forskjellige departement så fort som råd gjer ein gjennomgang og vurdering av eigne grupper/ansvarsområde slik at Stortinget får ei samla framstilling å ta stilling til.

Fleirtalet ser fram til at regjeringa legg fram ei sak for Stortinget så fort som råd i tråd med fleirtalet sine merknader i Innst. 63 S (2009 –2010), medrekna kva slags grupper som bør omfattast av eksisterande særordningar og om det bør opprettast særordningar for nye grupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det ved behandlingen av årsrapport for 2008 fra Stortingets billighetserstatningsutvalg ble vist til brev av 3. februar 2009 fra daværende stortingspresident Thorbjørn Jagland til Justis- og politidepartementet der presidentskapet mente at det er behov for en prinsipiell gjennomgang av billighetserstatningsordningen, og at det ville være mest naturlig at regjeringen tok initiativ til en slik utredning. Disse medlemmer stiller igjen spørsmål ved om det er noen saklig grunn til forskjellig behandlingsmåte for de nevnte grupper. For disse medlemmer fremstår det fortsatt som litt tilfeldig at spesialskoler for «evneveike» ikke ble nevnt i St.meld. nr. 24 (2004–2005), og at de som har en fortid der, således ikke har blitt nevnt som kategori i den tilpassede ordningen. Videre fremstår det for disse medlemmer som tilfeldig hvem som i sin tid ble plassert i spesialskoler for elever med atferdsvansker og hvem som ble plassert i spesialskoler for «evneveike». Dette kan tilsi at sakene til de impliserte ikke bør behandles forskjellig.

Disse medlemmer viser igjen til at det i brevet til Stortingets presidentskap også etterspørres en avklaring på om barn plassert i fosterhjem av det offentlige skal omfattes av den tilpassede ordning. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 217 (2004–2005) side 9 og siste merknad under overskriften «Avgrensning». En enstemmig komité tok i klartekst til orde for at de som er plassert i fosterhjem av det offentlige, skal behandles under den tilpassede ordningen.

Disse medlemmer viser til at lederen for det ene rettferdsvederlagsutvalget ved behandlingen av fjorårets årsmelding ba om avklaringer av hvordan utvalgene skal forholde seg fremover og den gang stoppet behandlingen av en del saker grunnet dette. Disse medlemmer viser igjen til brev av 3. februar 2009 fra daværende stortingspresident Thorbjørn Jagland vedrørende behovet for en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. Disse medlemmer vil ikke ta endelig stilling til tolkningen av regelverket før slik utredning foreligger, men registrerer dessverre at slik utredning ikke har blitt fremlagt Stortinget. Disse medlemmer understreker at utredningen må fremlegges snarest mulig.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting ønsker en gjennomgang av utvalgenes arbeid. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer igjen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremlegge en utredning som belyser konsekvensene av en utvidelse av utvalgenes mandat, slik det fremkommer av årsrapporten fra utvalgene og brevet fra Trond Dolva til Stortingets presidentskap av 11. juni 2009.»

Disse medlemmer vil understreke at utvalgenes behandling av sakene ikke bør overstige 12 måneder. Dette medfører at offentlige organer som bidrar til gjennomføringen av utvalgets arbeid, eksempelvis med innhenting av dokumentasjon eller uttalelser om sakenes faktum og historikk, må levere sine bidrag innen tidsfrister som gjør dette mulig. For søkerne av rettferdsvederlag vil det føles som en tung ekstra belastning å måtte kjempe i lang tid for å få avgjort sine søknader.