I henhold til St.prp. nr. 12 (2008–2009) og
Innst. S. nr. 107 (2008–2009) skal Utvalgene for rettferdsvederlag
gi Stortinget orientering om sitt arbeid gjennom en årsrapport.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 12 (2008–2009) har
Stortinget vedtatt at ordningen med billighetserstatning skal endre
navn til rettferdsvederlagsordning, idet dette gir et mer dekkende
uttrykk for hva ordningen står for. Betegnelsen rettferdsvederlag
har derfor fra 1. januar 2009 avløst begrepet billighetserstatning.
Billighetserstatningsutvalgene heter fra årsskiftet Utvalgene for
rettferdsvederlag.
Justissekretariatene, som ivaretar sekretariatsfunksjonen
for utvalgene, har fra 1. januar 2009 endret navn til Statens sivilrettsforvaltning.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning.
Etter den kan enkeltpersoner søke om et skjønnsmessig vederlag av
staten for forhold der personen er kommet særlig uheldig ut og er påført
skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatningsregler
eller gjennom trygde-, forsikrings- eller erstatningsordninger. Ordningen
er basert på sedvane. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg for
rettferdsvederlag.
Stortinget har vedtatt særordninger av rettferdsvederlagsordningen
for flere grupper.
Det har også i 2009 vært stor aktivitet og høy produksjon.
De tre utvalgene har til sammen holdt 31 møter og avgjort 1 673
saker i ordningen. Det er om lag 24 pst. lavere enn rekordårene 2008
og 2007. Når man legger til saker som er avvist fra realitetsbehandling
og saker som er avsluttet som følge av at søker er død, er antallet ferdigbehandlede
saker 1 820 for året 2009. Inngangen av nye søknader var 1 076,
som er en nedgang på 15 pst. fra 2008.
Det har gjennom hele 2009 vært tre utvalg i
arbeid med rettferdsvederlagsordningen. Dette innebærer en stor
utfordring når det gjelder å sikre ensartet praksis. Det har derfor
vært særlig fokus rettet mot likebehandling. I den forbindelse har det
vært holdt flere samordningsmøter.
Det er i 2009 mottatt 1 076 søknader om rettferdsvederlag.
Inngangen av nye saker er redusert med 15 pst. i forhold til 2008.
Tendensen med fallende søknadsmengde har vedvart de siste to årene,
og utvalgene betrakter nedgangen som en naturlig følge av den markante
økning i saksvolumet årene forut. Søknader som gjelder den alminnelige
rettferdsvederlagsordningen øker vesentlig, mens det er en reduksjon
i antallet søknader etter særordningene, både for særordningen for
tidligere barne- og skolehjemsbarn, samer/kvener og for romani/tatere.
Det er i 2009 behandlet 1 673 saker i utvalgene og
125 søknader er avvist fra realitetsbehandling. De typiske grunnlag
for avvisning er at forholdet omfattes av andre offentlige erstatningsordninger,
forholdet ikke er rettslig foreldet eller forholdet gjelder trygdeytelser,
der det er vedtatt eget regelverk for klagebehandling. Saksbehandlingen
er i 22 saker avsluttet før vedtak er truffet, som følge av at søker
er død.
Utvalgene har innvilget rettferdsvederlag i
1 287 saker, som utgjør 77 pst. av totalen. Søknaden ble avslått
i 386 saker (23 pst.). I året 2008 ble 87 pst. av søknadene innvilget.
Nedgangen i innvilgelsesprosenten ses i sammenheng med at andelen
av saker etter særordninger er redusert i 2009. For særordningene
gjelder lempede beviskrav, som medfører høyere innvilgelsesandel.
Det er i 2009 utbetalt 203,2 mill. kroner i rettferdsvederlag.
Dette er en nedgang på 11 pst. fra 2008, da det ble utbetalt 227,
2 mill. kroner. Nedgangen er et resultat av at antallet innvilgede saker
i 2009 er 1 287, mens det i 2008 ble innvilget vederlag i 1 915
saker.
Det følger av den særordning som gjelder for
romani/tatere, at det etter nærmere vilkår i saker som omhandler
flere grunnlag, kan tilkjennes rettferdsvederlag som i sum overskrider
de beløpsgrenser som gjelder etter hver enkelt ordning. Det har
i 2009 vært truffet vedtak i 11 slike saker.
Det er ingen restanser i utvalget eller Statens
sivilrettsforvaltning. Det er imidlertid fortsatt restanser i faginstansene,
og ved årets utløp er 1 985 forhold under forberedende saksbehandling
der. Det samlede antallet saker som disse forholdene representerer,
kan være lavere, ettersom en enkelt sak ofte kan omfatte forhold
som er til utredning hos flere faginstanser. Ved utløpet av 2009
er 352 saker ferdig utredet og i prosess for behandling i utvalget.
Saksmengden er ikke større enn hva som anses hensiktsmessig for å
opprettholde god flyt i utvalgenes arbeid.
Utvalget for rettferdsvederlag har i 2009 i
to saker besluttet å legge saken frem for Stortinget for avgjørelse
med tilrådning om å innvilge vederlag utover den fullmakt utvalget
er gitt. Justisdepartementet har følgelig lagt sakene frem for Stortinget
i Prop. 63 S (2009–2010). Ved Stortingets behandling i mars 2010
ble det truffet vedtak i samsvar med innstillingene.
Stortinget vedtok 10. juni 2005 en utvidet og
tilpasset rettferdsvederlagsordning for «dei tidlegare barneheims-
og spesialskuleelevane». Vedtaket ble fattet på grunnlag av NOU
2004:23 («Befringrapporten»), St.meld. nr. 24 (2004–2005) og Innst.
S. nr. 217 (2004–2005). Utvalgene I og II har i sin praksis lagt
til grunn at ordningen kun omfatter barn ved de institusjonene som
var omfattet av Befringutvalgets mandat og utredning. Etter at utvalg
III kom i funksjon i 2008, fremkom det imidlertid uenighet om riktigheten
av denne praksis.
For å få en avklaring av det spørsmål som uenigheten
knytter seg til, ble spørsmålet forelagt Stortinget ved brev 11. juni
2009. I brevet ble det redegjort for uenighet om praksis når det
gjelder fosterhjemsbarn. Det ble avholdt et møte mellom medlemmene
av utvalgene og Stortingets president der uenigheten ble belyst.
Behandlingen av saker som ble berørt av uenigheten, ble stilt i bero
i påvente av avklaringen. Under henvisning til behovet for nærmere
utredning fant Stortinget ikke å kunne ta stilling til tolkingsspørsmålet,
og viste til den prinsipielle gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen
som presidentskapet har bedt regjeringen foreta. Det ble samtidig uttalt
at utvalgene kunne fortsette sin praksis, men slik at sakene måtte
behandles på ny dersom Stortinget senere fastslår en annen forståelse
av regelverket. Utvalgene forholder seg til dette.
Forholdet mellom Stortingets rettferdsvederlagsordning
og særlige erstatningsordninger slik som Norsk Pasientskadeerstatning
har vært forelagt Stortinget en rekke ganger. Det har der vært vist
til at det har vært ansett lite hensiktsmessig å la rettferdsvederlagsordningen
supplere ordninger hvor myndighetene positivt har vurdert det offentliges
erstatningsansvar, slik at søkerens rettsstilling har vært ansett
uttømmende regulert av disse ordningene. I den forbindelse er det
presisert at dette gjelder også der søkeren ikke har fått medhold
i sitt krav etter ordningene eller hvor forholdet er foreldet i
forhold til dem. Det vises til dokumentet for nærmere drøftelse
av problemstillinger knyttet til dette spørsmålet.
Statens sivilrettsforvaltning arbeider med å
innføre elektronisk saksbehandlingssystem i 2011. Systemet vil kunne
gi mer detaljert statistikk over saksfeltet. Inntil systemet er
implementert, vil Statens sivilrettsforvaltning utvide det manuelle
registreringssystemet, slik at det for 2010 også kan gis statistiske
opplysninger om de enkelte søkegrunnlag etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.
Det vil videre innføres manuell registrering av de enkelte grunnlagene
for avvisning av søknader.
Etter den ordinære rettferdsvederlagsordningen har
utvalgene fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil kr 200 000
i den enkelte sak. Dersom et utvalg finner at en søker bør innvilges
rettferdsvederlag med et høyere beløp, forelegges saken for Stortinget
med innstilling. Saksgangen i slike tilfeller er at saken går via Justisdepartementet
som utarbeider proposisjon. Det har hittil vært få slike saker.
På bakgrunn av prisutviklingen (beregnet på grunnlag
av konsumprisindeksen) som har medført at kr 200 000 i desember
1996 tilsvarer kr 263 825 i desember 2009 (prisstigning 31,9 pst.),
er det etter utvalgenes syn grunn til å vurdere om fullmaktsgrensen
i den ordinære rettferdsvederlagsordningen bør justeres. Det vil være
flere faktorer som kommer inn når en eventuell forhøyelse av fullmaktsgrensen
fastsettes – og særlig hvis også andre beløpsgrenser vurderes samtidig.
Utvalgene antar at fullmaktsgrensen i hvert fall bør forhøyes til
kr 250 000.
Som oppfølging av anmodning i brev 3. februar 2009
fra Stortingets president til Justisdepartementet har regjeringen
varslet en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen.