1. Samandrag
I henhold til St.prp. nr. 12 (2008–2009) og Innst. S. nr. 107 (2008–2009) skal Utvalgene for rettferdsvederlag gi Stortinget orientering om sitt arbeid gjennom en årsrapport.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 12 (2008–2009) har Stortinget vedtatt at ordningen med billighetserstatning skal endre navn til rettferdsvederlagsordning, idet dette gir et mer dekkende uttrykk for hva ordningen står for. Betegnelsen rettferdsvederlag har derfor fra 1. januar 2009 avløst begrepet billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgene heter fra årsskiftet Utvalgene for rettferdsvederlag.
Justissekretariatene, som ivaretar sekretariatsfunksjonen for utvalgene, har fra 1. januar 2009 endret navn til Statens sivilrettsforvaltning.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning. Etter den kan enkeltpersoner søke om et skjønnsmessig vederlag av staten for forhold der personen er kommet særlig uheldig ut og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatningsregler eller gjennom trygde-, forsikrings- eller erstatningsordninger. Ordningen er basert på sedvane. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag.
Stortinget har vedtatt særordninger av rettferdsvederlagsordningen for flere grupper.
Det har også i 2009 vært stor aktivitet og høy produksjon. De tre utvalgene har til sammen holdt 31 møter og avgjort 1 673 saker i ordningen. Det er om lag 24 pst. lavere enn rekordårene 2008 og 2007. Når man legger til saker som er avvist fra realitetsbehandling og saker som er avsluttet som følge av at søker er død, er antallet ferdigbehandlede saker 1 820 for året 2009. Inngangen av nye søknader var 1 076, som er en nedgang på 15 pst. fra 2008.
Det har gjennom hele 2009 vært tre utvalg i arbeid med rettferdsvederlagsordningen. Dette innebærer en stor utfordring når det gjelder å sikre ensartet praksis. Det har derfor vært særlig fokus rettet mot likebehandling. I den forbindelse har det vært holdt flere samordningsmøter.
Det er i 2009 mottatt 1 076 søknader om rettferdsvederlag. Inngangen av nye saker er redusert med 15 pst. i forhold til 2008. Tendensen med fallende søknadsmengde har vedvart de siste to årene, og utvalgene betrakter nedgangen som en naturlig følge av den markante økning i saksvolumet årene forut. Søknader som gjelder den alminnelige rettferdsvederlagsordningen øker vesentlig, mens det er en reduksjon i antallet søknader etter særordningene, både for særordningen for tidligere barne- og skolehjemsbarn, samer/kvener og for romani/tatere.
Det er i 2009 behandlet 1 673 saker i utvalgene og 125 søknader er avvist fra realitetsbehandling. De typiske grunnlag for avvisning er at forholdet omfattes av andre offentlige erstatningsordninger, forholdet ikke er rettslig foreldet eller forholdet gjelder trygdeytelser, der det er vedtatt eget regelverk for klagebehandling. Saksbehandlingen er i 22 saker avsluttet før vedtak er truffet, som følge av at søker er død.
Utvalgene har innvilget rettferdsvederlag i 1 287 saker, som utgjør 77 pst. av totalen. Søknaden ble avslått i 386 saker (23 pst.). I året 2008 ble 87 pst. av søknadene innvilget. Nedgangen i innvilgelsesprosenten ses i sammenheng med at andelen av saker etter særordninger er redusert i 2009. For særordningene gjelder lempede beviskrav, som medfører høyere innvilgelsesandel.
Det er i 2009 utbetalt 203,2 mill. kroner i rettferdsvederlag. Dette er en nedgang på 11 pst. fra 2008, da det ble utbetalt 227, 2 mill. kroner. Nedgangen er et resultat av at antallet innvilgede saker i 2009 er 1 287, mens det i 2008 ble innvilget vederlag i 1 915 saker.
Det følger av den særordning som gjelder for romani/tatere, at det etter nærmere vilkår i saker som omhandler flere grunnlag, kan tilkjennes rettferdsvederlag som i sum overskrider de beløpsgrenser som gjelder etter hver enkelt ordning. Det har i 2009 vært truffet vedtak i 11 slike saker.
Det er ingen restanser i utvalget eller Statens sivilrettsforvaltning. Det er imidlertid fortsatt restanser i faginstansene, og ved årets utløp er 1 985 forhold under forberedende saksbehandling der. Det samlede antallet saker som disse forholdene representerer, kan være lavere, ettersom en enkelt sak ofte kan omfatte forhold som er til utredning hos flere faginstanser. Ved utløpet av 2009 er 352 saker ferdig utredet og i prosess for behandling i utvalget. Saksmengden er ikke større enn hva som anses hensiktsmessig for å opprettholde god flyt i utvalgenes arbeid.
Utvalget for rettferdsvederlag har i 2009 i to saker besluttet å legge saken frem for Stortinget for avgjørelse med tilrådning om å innvilge vederlag utover den fullmakt utvalget er gitt. Justisdepartementet har følgelig lagt sakene frem for Stortinget i Prop. 63 S (2009–2010). Ved Stortingets behandling i mars 2010 ble det truffet vedtak i samsvar med innstillingene.
Stortinget vedtok 10. juni 2005 en utvidet og tilpasset rettferdsvederlagsordning for «dei tidlegare barneheims- og spesialskuleelevane». Vedtaket ble fattet på grunnlag av NOU 2004:23 («Befringrapporten»), St.meld. nr. 24 (2004–2005) og Innst. S. nr. 217 (2004–2005). Utvalgene I og II har i sin praksis lagt til grunn at ordningen kun omfatter barn ved de institusjonene som var omfattet av Befringutvalgets mandat og utredning. Etter at utvalg III kom i funksjon i 2008, fremkom det imidlertid uenighet om riktigheten av denne praksis.
For å få en avklaring av det spørsmål som uenigheten knytter seg til, ble spørsmålet forelagt Stortinget ved brev 11. juni 2009. I brevet ble det redegjort for uenighet om praksis når det gjelder fosterhjemsbarn. Det ble avholdt et møte mellom medlemmene av utvalgene og Stortingets president der uenigheten ble belyst. Behandlingen av saker som ble berørt av uenigheten, ble stilt i bero i påvente av avklaringen. Under henvisning til behovet for nærmere utredning fant Stortinget ikke å kunne ta stilling til tolkingsspørsmålet, og viste til den prinsipielle gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen som presidentskapet har bedt regjeringen foreta. Det ble samtidig uttalt at utvalgene kunne fortsette sin praksis, men slik at sakene måtte behandles på ny dersom Stortinget senere fastslår en annen forståelse av regelverket. Utvalgene forholder seg til dette.
Forholdet mellom Stortingets rettferdsvederlagsordning og særlige erstatningsordninger slik som Norsk Pasientskadeerstatning har vært forelagt Stortinget en rekke ganger. Det har der vært vist til at det har vært ansett lite hensiktsmessig å la rettferdsvederlagsordningen supplere ordninger hvor myndighetene positivt har vurdert det offentliges erstatningsansvar, slik at søkerens rettsstilling har vært ansett uttømmende regulert av disse ordningene. I den forbindelse er det presisert at dette gjelder også der søkeren ikke har fått medhold i sitt krav etter ordningene eller hvor forholdet er foreldet i forhold til dem. Det vises til dokumentet for nærmere drøftelse av problemstillinger knyttet til dette spørsmålet.
Statens sivilrettsforvaltning arbeider med å innføre elektronisk saksbehandlingssystem i 2011. Systemet vil kunne gi mer detaljert statistikk over saksfeltet. Inntil systemet er implementert, vil Statens sivilrettsforvaltning utvide det manuelle registreringssystemet, slik at det for 2010 også kan gis statistiske opplysninger om de enkelte søkegrunnlag etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen. Det vil videre innføres manuell registrering av de enkelte grunnlagene for avvisning av søknader.
Etter den ordinære rettferdsvederlagsordningen har utvalgene fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil kr 200 000 i den enkelte sak. Dersom et utvalg finner at en søker bør innvilges rettferdsvederlag med et høyere beløp, forelegges saken for Stortinget med innstilling. Saksgangen i slike tilfeller er at saken går via Justisdepartementet som utarbeider proposisjon. Det har hittil vært få slike saker.
På bakgrunn av prisutviklingen (beregnet på grunnlag av konsumprisindeksen) som har medført at kr 200 000 i desember 1996 tilsvarer kr 263 825 i desember 2009 (prisstigning 31,9 pst.), er det etter utvalgenes syn grunn til å vurdere om fullmaktsgrensen i den ordinære rettferdsvederlagsordningen bør justeres. Det vil være flere faktorer som kommer inn når en eventuell forhøyelse av fullmaktsgrensen fastsettes – og særlig hvis også andre beløpsgrenser vurderes samtidig. Utvalgene antar at fullmaktsgrensen i hvert fall bør forhøyes til kr 250 000.
Som oppfølging av anmodning i brev 3. februar 2009 fra Stortingets president til Justisdepartementet har regjeringen varslet en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen.