Utvalget har i 2009 gjennomført seks inspeksjoner
i Den sentrale enhet (DSE). Det er videre gjennomført inspeksjon
av PST-enhetene i politidistriktene Romerike, Telemark og Troms,
samt av PST-funksjoner hos Sysselmannen på Svalbard.
Utvalget har i 2009 mottatt 16 klager fra enkeltpersoner
rettet mot PST, mot 13 klager i 2008. Alle klager utvalget har behandlet
er undersøkt sentralt i DSE og i lokale ledd der utvalget har funnet
grunn til det. Fem av klagene har også rettet seg mot en eller flere
av de andre EOS-tjenestene.
Utvalget har på nytt henvendt seg til Justis-
og politidepartementet med spørsmål om muligheten for å gi innsyn
i opplysninger som er flere tiår gamle. Utvalget har også fulgt
opp spørsmålet om i hvilken grad PST etter regelverket bør avgradere
informasjon om at personer ikke har vært registrert i tjenestens
arkiver og registre.
Utvalget kontrollerer at PST kun behandler opplysninger
som er nødvendige og relevante for å utføre tjenestens oppgaver,
og at opplysninger slettes når vilkårene for behandling av dem ikke lenger
er til stede. Utvalget foretar stikkprøver og søk fra arbeidsregisteret
i DSE etter at sekretariatet har forberedt inspeksjonene. Stikkprøvekontrollene
i 2009 har ved flere anledninger vært fulgt opp med skriftlige spørsmål til
PST. De har særlig handlet om grunnlaget for registreringene og
om tjenesten har fulgt reglene om individuell behandling, om skriftlig
begrunnelse for registrering og om sletting.
Utvalget har i 2009 merket seg at tjenesten
nå stort sett følger kravet om formulering av konkrete arbeidshypoteser
ved førstegangsregistreringer i PSTs arbeidsregister. Dette kravet
vil utvalget være opptatt av også i 2010 slik at en kan vurdere
om tjenesten har hatt et tilstrekkelig grunnlag for å registrere
og følge opp opplysninger om enkeltpersoner.
Utvalget har også i 2009 gjennomført regelmessige
stikkprøvekontroller av registreringer som ikke er tilført nye opplysninger
de siste fem årene. Ifølge retningslinjene skal registreringene da
slettes, dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet.
Ut fra denne femårsregelen gjennomgikk PST registreringer
på et større antall personer for å vurdere om de skulle opprettholdes
eller slettes. Utvalgets stikkprøvekontroll viste at denne gjennomgangen
ikke var basert på individuelle vurderinger, noe PST selv erkjente
da registreringene skulle fremlegges for utvalget. Tjenestens nye
gjennomgang førte til at 80 prosent av registreringene som først
var videreført, ble slettet.
Saken illustrerer at det er av stor betydning
at PST vurderer individuelt hver arbeidsregistrering som forlenges
– og at EOS-utvalget regelmessig og tett kontrollerer at tjenesten
følger femårsregelen ved forlenget registrering.
I PST-instruksen § 15 står det:
«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun
på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale
bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold.»
Under behandlingen av fjorårets årsmelding understreket
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at dette fortsatt måtte
være et viktig kontrollområde.
Utvalget har bedt PST om en skriftlig redegjørelse
for tjenestens praksis i tilknytning til forbudet i PST-instruksen
§ 15. Hvilke kriterier eller faktorer må foreligge for at tjenesten
kan behandle opplysninger om en persons politiske, religiøse eller
filosofiske overbevisning? Utvalget har videre bedt om at tjenesten
belyser i hvilken grad en persons tilknytning til voldelige organisasjoner
eller miljøer kan danne grunnlag for at informasjon om vedkommende
innhentes og behandles. Dessuten om deltakelse i demonstrasjoner
kan være tilstrekkelig for arbeidsregistreringer.
Saken er fortsatt til behandling og vil bli
fulgt opp i årsmeldingen for 2010.
I PSTs retningslinjer for utlevering av opplysninger
heter det blant annet:
«Opplysninger kan utleveres til utenlandske samarbeidende
politimyndigheter og sikkerhets- eller etterretningstjenester for
å avverge eller forebygge straffbare handlinger eller dersom det er
nødvendig for å verifisere opplysninger. Videre er det fastsatt
i fjerde ledd at uverifiserte opplysninger bare kan utleveres dersom
det i tillegg foreligger 'vesentlige sikkerhetsmessige hensyn'.»
PST skal i slike tilfeller også legge vekt på
opplysningenes «kvalitet og viktighet» og «hvem som er omhandlet
og hvem som er mottaker». Dersom opplysningene er uverifiserte,
skal tjenesten også gjøre mottaker av opplysningene oppmerksom på
dette.
Utvalget kontrollerer at tjenesten ikke utleverer opplysninger
i strid med disse retningslinjene eller med Norges internasjonale
menneskerettighetsforpliktelser. Utvalget er blant annet opptatt
av at tjenesten er tilbakeholden med å utlevere opplysninger til
stater som ikke respekterer menneskerettighetene.
Kontrollrutinene er slik: DSE legger til hver
inspeksjon fram en oversikt over hvilke opplysninger som er overlevert
siden forrige inspeksjon. Fra denne oversikten velger utvalget ut
stikkprøver med grunnlagsdokumentasjon som kan belyse bakgrunnen
for utleveringen. Utvalget har i tillegg tatt stikkprøver ved søk blant
utleverte opplysninger som er journalført i tjenestens elektroniske
journalføringssystem.
Kontrollen med PSTs utlevering av personopplysninger
til utenlandske samarbeidende tjenester har i 2009 ikke gitt grunnlag
for å rette kritikk mot tjenesten.
Tjenesten har adgang til å benytte seg av de samme
skjulte tvangsmidlene som det øvrige politiet har ved ordinær etterforskning,
herunder kommunikasjonskontroll, romavlytting og hemmelig ransaking.
Siden 2005 har PST også hatt hjemmel til å benytte seg av skjulte
tvangsmidler både for å forebygge og for å avverge straffbare handlinger.
Bruk av tvangsmidler i forebyggende hensikt er det utelukkende PST
som har lov til. Den samlede bruken av tvangsmidler har vært omtrent
like stor i 2009 som i 2008.
Utvalget har kontrollert om det er samsvar mellom
PSTs informasjonsgrunnlag i enkeltsaker og innholdet i tjenestens
begjæringer til retten om bruk av tvangsmidler. Et annet sentralt
kontrollpunkt er om tvangsmidlene benyttes utover den tidsrammen
retten har bestemt. Utvalget kontrollerer også at overvåkingstiltaket
avvikles dersom mistanken eller undersøkelsesgrunnlaget blir avkreftet.
Det har videre vært viktig å kontrollere at tjenesten følger opp
Stortingets forutsetning om at skjulte tvangsmidler i forebyggende øyemed
er en sikkerhetsventil som skal brukes med stor forsiktighet. Ut
fra dette har utvalget kontrollert at tjenesten kun benytter skjulte tvangsmidler
for å forebygge de mest alvorlige straffbare handlingene.
Kontrollen av PSTs tvangsmiddelbruk i enkeltsaker
i 2009 har ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot tjenesten.
Betydningen av at utvalget fører en grundig kontroll med tvangsmiddelbruken
ble understreket av Stortinget da hjemlene ble utvidet i 2005. Utvalget
vil følge opp denne forutsetningen også i 2010.
Samarbeidet mellom PST og utlendingsmyndighetene
er i dag relativt omfattende. Det gjelder blant annet informasjonsutveksling
i utlendingssaker, herunder visum-, asyl- og utvisningssaker. I
meldingen for 2008 orienterte utvalget om at det de siste årene
hadde lagt stor vekt på kunnskap om samarbeidsrelasjonene mellom
EOS-tjenestene og andre offentlige myndigheter. Siden utvalgets
kontrollområde er funksjonelt avgrenset, kan utvalget også ha et direkte
kontrollansvar overfor myndigheter som samarbeider med og utveksler
informasjon med EOS-tjenestene.
PST og Utlendingsdirektoratet (UDI) har over lengre
tid arbeidet med retningslinjer for hvordan samarbeidet mellom PST
og utlendingsmyndighetene skal gjennomføres på ulike nivåer. UDI
sendte i september retningslinjene for dette samarbeidet til utvalget.
Retningslinjene skal «tilrettelegge og sikre en kvalitativ god og
ensartet informasjonsutveksling mellom UDI/UNE og PST i de saker
der slik informasjonsutveksling er nødvendig». Retningslinjene omfatter UDIs
og UNEs kontakt med PST i alle enkeltsaker etter utlendingsloven
og statsborgerloven. Retningslinjene gjelder blant annet gradering
av opplysninger som behandles av UDI/UNE, regler om partsinnsyn
og bestemmelser om kontaktrutiner mellom PST og utlendingsmyndighetene,
både sentralt og mellom PSTs lokale enheter og UDIs regionkontorer
og mottak.
Det har etter utvalgets syn vært et åpenbart
behov for å få klarere retningslinjer for samarbeidet mellom tjenesten
og utlendingsmyndighetene. Utvalget vil gjennom inspeksjonene av
PST i 2010 føre kontroll med at bestemmelsene i de nye retningslinjene
etterleves. Utvalget vil i 2010 også ha et møte med UDI, der direktoratets
samarbeid med PST blir et sentralt tema.
I meldingen for 2008 orienterte utvalget om
at det ville undersøke nærmere PSTs bruk av en kilde/informant som
kunne ha gjort seg skyldig i krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene.
Saken hadde sin bakgrunn i et presseoppslag fra november 2008 om
at PST skal ha samarbeidet med en afghansk general med opphold i
Norge for å få informasjon om situasjonen i Afghanistan. Det ble
hevdet i pressen at Oslo statsadvokatembete etter anbefaling fra
PST besluttet å ikke iverksette etterforsking av vedkommende. Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité ba ved sin behandling av årsmeldingen
for 2008 om å bli holdt orientert om saken.
Utvalget har undersøkt saksdokumenter for å avklare
om de opplysningene PST har gitt statsadvokaten, bygger på den informasjonen tjenesten
har om generalen. I tillegg har utvalget undersøkt om PST har inngått
en avtale om at de vil la være å etterforske ham, mot at han samarbeider
med tjenesten – eller om tjenestens anbefaling til statsadvokaten
var begrunnet i at en etterforsking vil begrense tjenestens mulighet for
å få informasjon fra ham. De undersøkelsene som ble gjort, ga ikke
tilstrekkelig grunnlag for å gå videre med saken.
Saken har imidlertid reist prinsipielle spørsmål om
PSTs bruk av kilder/informanter som kan ha vært involvert i alvorlige
straffbare handlinger, eksempelvis brudd på menneskerettighetene. Slike
tilfeller vil ofte kreve vanskelige avveininger når det gjelder
samarbeidets innhold og omfang og eventuelle motytelser. Situasjonen kan
være at vedkommende har informasjon som er av stor betydning for
PSTs mulighet til å forebygge, avverge eller etterforske lovbrudd
mot rikets sikkerhet. På den annen side kan det stride mot den alminnelige
rettsfølelsen å innlede et nært samarbeid med vedkommende. Utvalget
vil ha oppmerksomheten rettet mot denne problematikken fremover.
Da utvalget undersøkte en klage mot PST om ulovlig
overvåking, ble det avdekket at PST hadde oppbevart opplysninger
om vedkommende utover det som var nødvendig ut fra formålet med
registreringen, et forhold den opprinnelige klagen ikke gjaldt.
PST ble bedt om å vurdere utvalgets anmodning om at klageren burde
bli informert om dette, eventuelt forelegge saken for Justis- og
politidepartementet dersom tjenesten ikke fant å kunne gi klageren
informasjon om utvalgets funn og kritikk.
PST svarte at de ikke kunne «se at det foreligger noe
grunnlag for å gi A medhold i klagen og kan derfor heller ikke se
at det foreligger grunn for å informere ham om det betydelig mindre
alvorlige forholdet som er blitt avdekket gjennom utvalgets arbeid».
PST viste her til at utvalgets kritikk var knyttet til at tjenesten
hadde oppbevart opplysninger om vedkommende i altfor lang tid på
grunn av en teknisk systemsvikt.
PST oversendte på denne bakgrunn saken til Justis-
og politidepartementet for vurdering.
I sitt svar til PST skrev departementet blant
annet at det i all hovedsak var enig i utvalgets vurderinger, blant
annet at karakteren av PSTs virksomhet innebærer at enkeltpersoner
ikke har grunnlag for å vite hva slags overvåkingsmessig virksomhet
de eventuelt er blitt utsatt for:
«Det synes derfor ikke rimelig å forvente at klager
må ha rettet sin henvendelse mot de forhold utvalget finner kritikkverdig
for å kunne bli orientert om utfallet av utvalgets saksbehandling. Det
er de forhold som avdekkes gjennom utvalgets undersøkelser som kan
gjøres til gjenstand for kritikk … Departementet forutsetter at tjenestens
opplysninger om A nå er slettet … og vi tar til etterretning at
den tekniske feilen/sperren nå er rettet.»
Etter departementets vurdering mottok utvalget et
forslag fra PST til utfyllende begrunnelse overfor klageren. Der
heter det blant annet:
«Bakgrunnen for at opplysningene ble oppbevart for
lenge var en feil i systemet som skal finne opplysninger som skal
vurderes slettet. PST har med dette ikke behandlet opplysninger
i samsvar med de interne retningslinjene for behandling av opplysninger.
Denne beklagelige feilen er nå rettet.»
Utvalget anså forslaget fra tjenesten som tilstrekkelig
til å klargjøre utvalgets kritikk i klagesaken, noe som ble meddelt
i et brev til PST. Saken har gitt viktige prinsipielle avklaringer
av klageres rett til å få informasjon om utvalgets kritikk i klagesaker.
Kontrollen med PSTs arkiver og registre
har utgjort kjernen i utvalgets løpende inspeksjon også i 2009. Komiteen har
merket seg at utvalget fant grunn til å rette kritikk mot en klagesak
fordi tjenesten hadde oppbevart informasjon om klageren i arbeidsregisteret
lenger enn regelverket tilsier. Komiteen har videre
merket seg at PST har registrert opplysninger i arbeidsregisteret
SMART som først ble slettet etter at utvalget tok opp spørsmålet
om grunnlaget for registreringen. Tilsvarende gjelder opplysninger
hvor registreringen var videreført i strid med den såkalte femårsregelen.
Etter komiteens syn er det viktig
at PST følger kravet om individuell vurdering med konkrete arbeidshypoteser
før det er grunnlag for å registrere opplysninger om en person i
arbeidsregisteret, og at tidligere registreringer slettes hvis det ikke
er tilført nye opplysninger de siste fem år, forutsatt at de ikke
lenger er nødvendig for formålet. Dette gjelder også for PSTs forebyggende
arbeid innen fagfeltet kontraekstremisme. Det forutsettes at slike
registreringer avgjøres etter en konkret og individuell vurdering
avhengig av det til enhver tid gjeldende trusselbilde.
Komiteen er tilfreds med at EOS-utvalget
ikke har funnet grunnlag for kritikk i måten PST behandler utleveringer
av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester på,
og heller ikke kritikk av bruken av skjulte tvangsmidler.
Når det gjelder eldre arkivmateriale, avventer komiteen en
nærmere redegjørelse når de juridiske og praktiske spørsmålene er
avklart. Tilsvarende gjelder spørsmål vedrørende begjæringer om
avgraderinger og innsyn, samt slettingsrutiner.
Komiteen er i likhet med EOS-utvalget
tilfreds med at retningslinjer for samarbeid mellom utlendingsmyndighetene
og PST er på plass, og at forholdene er lagt til rette for en klar
fremgangsmåte for informasjonsutveksling. Komiteen ser
positivt på dette og forutsetter at retningslinjene gjør det enklere
å føre kontroll med informasjonsutvekslingen mellom tjenestene.
Komiteen er enig med EOS-utvalget
i at det må ses på som en omgåelse av regelverket for behandling
av opplysninger i PST dersom tjenesten på et generelt grunnlag tar
utskrift av store deler av arbeidsregisteret SMART for å lagre disse
på en forebyggende sak, med den konsekvens at disse opplysningene
ikke blir gjenstand for revurdering etter femårsregelen. Derimot
må det være anledning til å benytte relevante opplysninger fra arbeidsregisteret
og lagre disse på saken. Dette gjelder uavhengig av omfanget av
opplysninger.
Komiteen viser til at flere har
tatt til orde for å vurdere å åpne for innsyn på mer permanent basis
i eldre opplysninger. Komiteen viser i den forbindelse
til EOS-utvalgets årsmelding for 2008 hvor de blant annet skriver
følgende:
”Etter utvalgets oppfatning er det mye som taler for
at det kan være på tide å vurdere om det på mer permanent basis
bør gis rett til innsyn i eldre opplysninger tjenesten har behandlet.
Slike ordninger er etter det utvalget kjenner til etablert i f eks
Nederland, Sveits og Sverige. En mulighet kan være å gi større muligheter
for innsyn i opplysninger som er 30 år og eldre, jf den nevnte hovedregelen
ovenfor om varigheten av en sikkerhetsgradering. Dette ville i så
fall også være aktuelt når det gjelder opplysningen om at en person
ikke har vært gjenstand for "overvåkingsvirksomhet".”
Komiteen mener derfor at spørsmålet
om en permanent innsynsrett bør vurderes. I denne forbindelsen bør
det høstes erfaringer med den midlertidige innsynsloven som kom
i etterkant av Lund-kommisjonens gransking av ulovlig overvåkning.